Quantcast
Channel: Høyskolen Kristiania
Viewing all 826 articles
Browse latest View live

Woman2Woman på Victoria

$
0
0

 

Det blir trangt om plassen, både på scenen og i salen, 10. desember. Her fra forestillingen 18. Juni.

Det blir trangt om plassen, både på scenen og i salen, 10. desember. Her fra forestillingen 18. Juni.

«Woman2Woman: A Pussycal!» skal spilles for andre gang på Victoria Teater den 10. desember, under ledelse av regissør Johan Hveem Maurud (Tekst og skribent 3 på Westerdals) og produsentene Johanne Scheen Jahnsen (også Tekst og skribent 3 på Westerdals) og Johanna Scheie Orellana (mmm … går dessverre ikke på Westerdals).

I musikalen ankommer karakteren Sharia Twain «The Venusberg», et postapokalyptisk samfunn hvor kvinnene lever mutters alene – ja, det fins ikke en fatter å se! Noe mer enn det er nesten umulig å si uten å ødelegge – annet enn at det blir slager på slager i snaue halvannen time fra startskudd til teppefall.

Det er ikke annet enn reinspikka kødd, leik og moro – men det er bra! – og det skjer!

Bilde 3: Tarjei Sandvik Moe spiller en Lommemannen-sympatisør i Woman2Woamn.

Tarjei Sandvik Moe spiller en Lommemannen-sympatisør i Woman2Woamn.

På scenen vil du få se blant andre Ulrikke Falch (kjent fra ulike samfunnsdebatter), Ina Svenningdal (kjent fra Linus i svingen) og Tarjei Sandvik Moe (ikke kjent), i tillegg til et snes andre sangere og musikere fra revy- og teatermiljøet i Oslo. Forestillingen er produsert av En gjeng med idioter.

«Woman2Woman» er oppfølgeren til den manns-show-inistiske «Man2Man: A Cock Opera», som spilte to stappfulle forestillinger på Blå i 2016. Neste år er det planlagt at trilogien skal kulminere i «Man2Woman».

Ina Svenningdal spiller en vandrende vulva i Woman2Woman.

Ina Svenningdal spiller en vandrende vulva i Woman2Woman.

Første gang ble den utsolgt, men denne gangen kan du stadig knabbe noen billetter om du er rask på labben!

Vi sees der!

Mike

Tekst: Mike Torsvik Johansen

Innlegget Woman2Woman på Victoria dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Slik overlever du eksamenstiden

$
0
0

Nå er det eksamenstid. Her er tipsene det kan være lurt å huske på – midt i alt stresset. Lykke til!

1. Få i deg nok vann. Bare gjør det, husk å fylle opp vannflaska hele tiden. Det hjelper mot SÅ mye.

2. Lag en plan frem mot eksamen. Når du faktisk ser at du rekker det du har hengende over deg, kan det godt hende skuldrene senkes kraftig…

3. Prioriter riktig. La venner og familie vite at du har eksamen snart, og kjenn etter når du blir bedt med på fest. Er du i rute kan det være godt med et avbrekk, hvis ikke vil det kanskje være lurere å bli hjemme?

4. Glem Netflix! Bare akkurat til eksamen er over… Plutselig roter du deg inn i sesong fire av en serie du egentlig har sett før. Så ser du den ene episoden etter den andre!

5. Omgivelsene. Omgi deg med ting som inspirerer, motiverer og gir deg god energi. Det kan være alt fra pensumbøker og friske blomster – til en plakat av et drømmereisemål eller en skål med frisk frukt.

6. Reis vekk en helg. Rett før eksamen, når du trenger å lese pensum, eller gjøre noen siste oppgaver. Reis til et sted hvor du vet du får jobbet. Hytta, et hotell, besteforeldre, eller en studievenn.

7. Én dag til vasking. Ikke smårydd litt hver dag. Sett av én dag til å rydde, vaske og støvsuge leiligheten. Da slipper du å stresse fordi du vet du skal få det gjort. Og når det er gjort kan du endelig slappe av i rene omgivelser.

8. Ta en pause fra mobilen. Jepp, jeg vet det er vondt, men det må til. Prøv å venn deg av med den. Sjekk Snapchat mindre, slett gjerne Facebook. Til slutt prøver du å bare sjekke sosiale medier to ganger om dagen, morgen og kveld for eksempel. Et tips er å lage en mappe på mobilen. I denne kan du putte de mest brukte appene dine. Slå av notifikasjoner, og så er tidstyvene «ute av syne».

9. Lag en sunn handleliste. Det gir deg masse energi, noe vi trenger i eksamensperioden.  I tillegg kan du prøve å planlegge handlingen din. Hva med å handle alt du trenger for fire uker – på en og samme dag? Her sparer du tid, og penger!

10. Legg inn noen godsaker. Det kan være greit å planlegge noen dager hvor noe hyggelig skal skje. En fest du gleder deg til, en kinotur eller en middag ute. Det er godt å koble av med studiefri før eksamen, så lenge det ikke skjer hver dag, da.

11. Se relevante dokumentarer om du trenger å se noe på TV. Prøv å finne dokumentarer eller filmer innenfor temaet du skal ha eksamen i!

12. Gled deg. What? Glede seg til eksamen? Ja, jeg mener det. Prøv å finne noe som gjør at du kan glede deg… Er du spent på hva du får om? Gleder du deg til å jobbe med faget? Eller: Gleder du deg til du er ferdig og skal levere?

Selv har jeg hjemmeeksamen og synes det er litt koselig!

13. Merk ekstra viktige partier i boka med postit-lapper. Da er det lettere å bla igjennom boka og finne hva som er relevant å pugge.

14. Avtal noe hyggelig rett etter eksamen. Dagen etter, for eksempel. Da har du noe å jobbe for og glede deg til!

15. Husk at du er flink. Uansett hvordan det går, så går det alltid bra til slutt. Kanskje får du A, kanskje får du C. Kanskje må du ta den på nytt… Det å godta alle utfall gjør at du slapper mer av, og stresser mindre. Noe som faktisk kan hjelpe deg til å gjøre det bedre på eksamen.

Dette klarer vi, folkens!

– Silje 

Innlegget Slik overlever du eksamenstiden dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Øvingsrom

GratisGaveGuiden 2017

$
0
0
Lesestoff for hele familien: utgåtte og uaktuelle bokgaver for enhver smak.

Lesestoff for hele familien: utgåtte og uaktuelle bokgaver for enhver smak.

I anledning FNs menneskerettighetsdag 10. desember (eller bare fordi det ikke er plass i hyllene lengre), er det satt fram en juletralle med gratis bøker på Westerdals bibliotek.

Jeg har snoket i utvalget – her er mine beste julegavetips!

Til pappa: «Lesningens vitenskap»

Det er mye som skjer i julestria, og mange sliter med å sette av tid til å skaffe julegavene. Mitt første stalltips for å spare tid når man ser etter bokgaver er derfor: always judge a book by its cover. Denne boka har en illustrasjon av det som kunne vært en hvilken som helst far på forsiden. Dermed går den til pappa. Easy peasy.

 

Til mamma: «Cyberspace»

Boka kombinerer spiritisme, science fiction og feminisme på en ny og spenstig måte. Den kan funke som erstatning for Åndenes makt hvis man er på en hytte uten strøm og ikke har Dplay i umiddelbar nærhet. Med andre ord er dette den perfekte mammagaven – så lenge moren din heter Lilli Bendriss.

 

Til bestefar: «Istider i Norge»

Om du har en bestefar, helst av typen som mener “alt var bedre før”, kan jeg anbefale å gå for denne boka. Den er et endelig bevis på at ordtaket ikke stemmer! Nei, bestefar – alt var kaldere før. Om du har en annen type bestefar, kan du likevel gi ham denne boka, så får han en mulighet til å slå an en vits om at han er så gammel at han har opplevd de fleste istidene. Så blir dét den virkelige gaven.

 

Til bestemor: «Being Digital»

Å lære opp bestemor til å bruke nettbanken kan være tidenes tålmodighetsprøve – men fra nå av kan du satse på at boka Being Digital tar seg av denne typen oppgaver. Innen neste jul kan kanskje bestemor lære deg noe om HTML-koding.

 

Til søster eller bror: «Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse»

Endelig en mulighet til å hevne deg på søsknene dine; alle kloremerkene, alle gangene du ble sladret på og alle skjellsord de har utsatt deg for opp gjennom årene.

Mening. Materialitet. Makt. Boka ser så lite innbydende ut at jeg heller ville ønsket meg nye kloremerker til jul…

 

Til den som har alt: «Overdrive»

Alle har vel en i familien som “har alt” (sånne folk burde skjerpe seg på generelt grunnlag). Bill Gates står oppført med en formue på 90 millioner dollar… Så kanskje denne boka, om ham, kan sette ting litt i perspektiv? Man har faktisk ikke “alt” før man har 90 millioner dollar på konto!

Slutt å overdrive.

Tekst og foto: Jakob Skjelbred

Psst: Løp til biblioteket

 

Innlegget GratisGaveGuiden 2017 dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Du vet du er student når …

$
0
0

Vi studenter er ikke kjent for å ha god råd, selv om det selvfølgelig er flere av oss som jobber ved siden av. Men med høy leie, regninger og andre utgifter blir det ofte lite til overs uansett. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av disse situasjonene?

1. Flaskepant:
«Ehm, skal du kaste den flaska? Jeg tar den jeg!»

2. Spontan-kino:
«Om jeg kan bli med på kino i dag? To sekunder, må sjekke saldoen..»

3. Gratis mat:
«Åja, er det konferanse der imorgen? Hmm.. har de gratis mat der eller?»

4. Hamstre salt, pepper og ketchup på Mc-ern:
«To sek, skal bare ta med meg noen ekstra..»

5. Flaskeinnsamling = penger:
«Jeg kan godt ta vorspielet jeg, altså! Null stress!»

6. Aldri «fri»:
«Joo, jeg har ikke skole i helga, men.. Må lese!»

7. Middagstider på avveie:
«Har klokka blitt 23:00? Ja, da er det kanskje på tide å spise middag..?»

8. Skippertak:
«Det er den 1. imorgen ja.. Kanskje på tide og se på den oppgaven jeg skulle begynt på for fem uker siden. Wupsi..»

9. Hører ordet eksamen 24/7:
«Eksen din? Åja, trodde du sa eksamen. Hehe. He..»

10. Lykkefølelsen etter levert eksamen <3
«Livet er godt dere. Eller hva???»

#studentlife ?

Innlegget Du vet du er student når … dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hvorfor ligger det gaver under treet i glassgaleriet?

$
0
0

Jeg, Tina, tok turen til julegrantenningen i glassgaleriet på Høyskolen Kristiania. Og det var ikke bare tenningen av treet som var fint ved arrangementet.

Under julegrana kan vi studenter nemlig legge gaver til barn som trenger det.

Jeg mener at julen skal være en tid for glede, varme og omtanke, men for noen gir det økonomiske presset knyttet til julegaver en vond klump i magen. Hva gjør man når kontoen er tom og ingenting på barnas ønskeliste er strøket over?

Treet på HK er derfor ikke bare et vanlig juletre, for gavene som skal legges under det har en helt spesiell betydning. På til-og-fra lappene står det: Fra studenter og ansatte ved skolen, til barn fra familier som har tatt kontakt med Fattighuset.

Dermed kan vi studenter være med å gjøre julen litt bedre for noen som virkelig trenger det. Det synes jeg er veldig fint!

Jeg fikk muligheten til å snakke med Marthe Jørgensen, i avdelingen for studentoppfølging, om dette fine julesamarbeidet:

Hvordan ble dette arrangementet til?

– Vi i avdelingen kom fram til at julen er en fin tid for de fleste, men at den også er en tid der mange føler seg ensomme. I høytiden kan man bli sterkere påminnet de ressursene man ikke har, som for eksempel at man ikke har råd til gaver – spesielt når det er et så stort fokus på det materialistiske. Vi ønsket derfor å gjøre noe for å sette fokus på dem som ikke har så mye. I tillegg tror vi også at dette arrangementet kan gi et lite avbrekk i eksamensperioden for studentene, hvor vi gjør noe hyggelig sammen.  

Har det blitt gitt noen julegaver allerede?  

– Ja, det er en del studenter som har lagt gaver under treet allerede. Det vil være mulig å levere gaver frem til 15. desember, det er da vi overlever alle gavene til Fattighuset. Det er kjempepositivt at så mange er med å gi!  

Bildetekst: Avdeling for studentoppfølging ønsker å sette fokus på dem som ikke har så mye: f.v.: Sofie Perlis, Marianne Sundby, Linda Bakken, Stine Karlsen, Janne E. Braathen, Marthe Jørgensen.

Avdeling for studentoppfølging ønsker å rette søkelyset mot dem som ikke har så mye: (fra venstre) Sofie Perlis, Marianne Sundby, Linda Bakken, Stine Karlsen, Janne E. Braathen og Marthe Jørgensen.

Mens jeg var på julegrantenningen ble det samlet inn både store og små pakker fra gavmilde studenter. Folk satt rundt bordene og planla hva de skulle gi. Idéer som tegneblokk og fargestifter, fotball, dukker, småbiler, klær og godteri ble delt over gløgg og pepperkaker.

Studentene diskuterer hva de ska legge under julegrana på HK!

En av de studentene som var til stede under julegrantenningen var journalistikkstudent Ole Johannes Ferkingstad. 

Hva synes du om arrangementet?

– Jeg synes det er veldig viktig å gi noe tilbake til samfunnet. Vi har ofte et stort fokus på oss selv og vårt eget forbruk, og i blant kan det nesten virke som om det er en konkurranse i å gi de dyreste gavene. Da er det viktig å bli minnet på at det finnes folk som ikke får julegaver, og heller gi noe til de virkelig som trenger en julegave.

Ole Johannes Ferkingstad studerer journalistikk på Høyskolen Kristiania. Han fikk med seg julegrantenning.

Skal du gi en gave?

– Ja, det er planen. Jeg tenker det er kjekt å gi noe fint å leke med fra butikken. Jeg tenker kanskje jeg skal gi en bamse, for den kan lekes med og også symbolisere en venn i vanskelige tider. Hvis ikke kan også bøker være en fin ting, da kan man finne noe til ulike aldre.

Ønsker du også å glede noen som trenger det denne julen? Ta en tur til julegrana på HK innen 15. desember!

Tekst og foto: Tina Veronika Odberg Markeseth

 

Innlegget Hvorfor ligger det gaver under treet i glassgaleriet? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Gjør en god julegjerning på Høyskolen Kristiania

$
0
0

Fin stemning under julegrantenningen på Høyskolen Kristiania.

Julegrana i glassatriet på Høyskolen Kristiania er tent. Under grana ligger det gaver med en helt spesiell til-og-fra lapp: Fra studenter og ansatte ved skolen, til barn fra familier som har tatt kontakt med Fattighuset.

Julen skal være en tid for glede, varme og omtanke, men for noen gir det økonomiske presset knyttet til julegaver en vond klump i magen. Hva gjør man når kontoen er tom og ingenting på barnas ønskeliste er strøket over?

Avdeling for studentoppfølging er ansvarlig for samarbeidet mellom Høyskolen Kristiania og Fattighuset, hvor det vil være mulig å levere inn julegaver frem til 15. desember.

For å høre litt om bakgrunnen til samarbeidet med fattighuset snakker vi med Marthe Jørgensen, i Avdeling for studentoppfølging:

Hvordan ble dette arrangementet til?

– Vi i avdelingen kom fram til at julen er en fin tid for de fleste, men også en tid der mange føler seg ensomme. Man kan bli sterkere påminnet de ressursene man ikke har, som for eksempel at man ikke har råd til gaver – spesielt når det er et så stort fokus på det materialistiske. Vi ønsket derfor å gjøre noe for å sette fokus på dem som ikke har så mye. Vi tenkte også at dette arrangementet kunne gi et lite avbrekk i eksamensperioden for elevene, hvor vi gjør noe hyggelig sammen.

Har det blitt gitt noen gaver allerede? 

– Ja, det er en del studenter som har lagt gaver under treet allerede. Det vil være mulig å levere gaver frem til 15. desember, det er da vi overlever alle gavene til Fattighuset. Det er kjempepositivt at så mange er med å gi.

Avdeling for studentoppfølging ønsker å rette søkelyset mot dem som ikke har så mye: f.v.: Sofie Perlis, Marianne Sundby, Linda Bakken, Stine Karlsen, Janne E. Braathen, Marthe Jørgensen.

Avdeling for studentoppfølging ønsker å rette søkelyset mot dem som ikke har så mye: (fra venstre) Sofie Perlis, Marianne Sundby, Linda Bakken, Stine Karlsen, Janne E. Braathen og Marthe Jørgensen.

Det virker som at studentene på Høyskolen Kristiania også liker ideen om å legge julegaver under treet i kantina, i hvert fall i følge journalistikkstudent Ole Johannes Ferkingstad:

Hva synes du om arrangementet?

– Jeg synes det er veldig viktig å gi noe tilbake til samfunnet. Vi har ofte et stort fokus på oss selv og vårt eget forbruk, og i blant kan det nesten virke som om det er en konkurranse i å gi de dyreste gavene. Da er det viktig å bli minnet på at det finnes folk som ikke får julegaver, og heller gi noe til de virkelig som trenger en julegave.

Vet du hva du skal gi?

– Jeg tenker det er kjekt å gi noe fint å leke med fra butikken. Jeg tenker kanskje jeg skal gi en bamse, for den kan lekes med og også symbolisere en venn i vanskelige tider. Hvis ikke kan også bøker være en fin ting, da kan man finne noe til ulike aldre.

Det er viktig å gi noe tilbake til samfunnet, sier Ole Johannes Ferkingstad. Han ønsker å gi en gave til noen som trenger det.

Under julegranen har det samlet seg både store og små pakker fra gavmilde studenter. Andre sitter rundt bordene og planlegger hva de skal gi. Idéer som tegneblokk og fargestifter, fotball, dukker, småbiler, klær og godteri deles over gløgg og pepperkaker.

Ønsker du å glede noen som trenger det denne julen? Lever gaver til avdeling for studentoppfølging innen 15. desember.

Tekst og foto: Tina Veronika Odberg Markeseth

Innlegget Gjør en god julegjerning på Høyskolen Kristiania dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Studenter imponerer med nytenkende design

$
0
0
Arctic Paper - bildde av Vinnerne Mads Pretorius og Annette Holst

To av de tre vinnerne: Mads Pretorius og Annette Holst beskriver oppgaven som lærerik og morsom.

For ni måneder siden presenterte Anja Bratt, Annette Holst og Mads Pretorius konseptet «Illuminate» for oppdragsgiver Arctic Paper. De hadde fått to dager til å forberede konseptet, og spurte seg selv:

Hva er tid? Tid er måneder, uker, timer, minutter og sekunder. Tid er årstider. Årstider er lys. Lyset er en guide gjennom tid.

Med dette konseptet vant gruppen oppgaven om å designe neste års agenda for Arctic Paper. Ni måneder senere er resultatet klart – Munken Agenda 2018 med inspirasjon fra de nordiske årstidene, som har imponert designbyråer over hele Europa.

Forrige uke var det lansering av Illuminate – Munken Agenda 2018 på Grafill sine lokaler i Oslo. Vi tok en prat med to av de tre designerne bak agendaen, Annette Holst og Mads Pretorius.

Arctic Paper - illustrasjoner

Mye arbeid: Mads forteller at han utarbeidet rundt 80 illustrasjoner.

Hvor mye arbeid ligger bak?

Mads Pretorius: – Vi har fordelt arbeidet jevnt mellom oss i gruppen, men det har uten tvil vært mye arbeid. Jeg har laget illustrasjonene til agendaen, og selv om det endte med 12 illustrasjoner, har jeg utviklet rundt 80. Det er mye prøving og feiling for å få det riktige uttrykket, og i mitt tilfelle var det å skape en kontinuerlig loop i illustrasjonene fra måned til måned som harmonerte med både lys og følelser. Tidsmessig har vi jobbet kontinuerlig med prosjektet fra mars til det gikk i trykken i september/oktober.

Annette: – Det som er greia med grafisk design er at man ikke vet hvorvidt det vil fungere eller ikke før man har prøvd det. Grafisk design er mye mer tidkrevende enn det veldig mange er klar over. Men det har vært utrolig gøy og lærerikt. Som studenter visste vi ikke helt hva vi skulle forvente, så vi fikk jo en liten ”reality check” på hvordan det fungerer i bransjen vi er på vei ut i.

Hvordan kom dere frem til konseptet?

Annette: – Der skal Anja Bratt få mye av æren. Det vi tenkte på var at vi skulle ha en agenda, og spurte oss selv: hvordan knytter man et konsept til en agenda? Hva er denne boken? I stedet for å tenke stort prøvde vi å bryte det ned.

Mads: – Ja, vi brøt det ned til det helt enkle, tok det derfra og bygde det opp igjen.

Hva har vært det mest utfordrende med oppgaven?

Annette: – Det trykktekniske og den tekniske fremstillingen av det ferdige grafiske arbeidet. Selv om man har blitt fortalt teorien rundt det på skolen tidligere er det noe helt annet å gjøre det. Når noe skal trykkes og skjæres jobber man med veldig små marginer før noe kan bli skjevt. Inntrykket av størrelsesforholdet varierer også fra skjerm til ferdig produkt, det samme med fargene. Det var veldig spennende å få være med på trykkeriet og se hvordan det fungerte.

Mads: – Det har vært veldig fint å ha kontakt med Erik Bakkelund fra Arctic Paper underveis. Han har vært veldig hjelpsom og fortalt oss hva som fungerer og ikke. Det har gjort prosessen veldig mye enklere.

Arctic Paper - bilde av agendaen

Det endelige resultatet: Agendaen fagskolestudenter i grafisk design utviklet i samarbeid med Arctic Papers.

Hvordan har dere opplevd det å jobbe med et reelt arbeid for bransjen?

Mads: – Det er én ting å bli fortalt hvordan det er på skolen, og en annen ting å faktisk gjøre dette her.

Annette: – Selv om vi går på en fagskole – som er veldig praktisk rettet – og man føler man har en bransjenærhet allerede, så får man likevel en oppvekker. Det har vært en utrolig gøy utfordring som gir meg enda mer lyst til å komme ut i arbeidslivet. Jeg fikk bekreftet at det er dette jeg vil jobbe med.

Mads: – Jeg vil helt klart også fortsette å jobbe med dette. Det har vært kjempegøy!

Heidi Bach, hovedlærer på Grafisk design og Erik Bakkelund, rådgiver hos Arctic Paper og jurymedlem, har latt seg imponere av studentenes arbeid med oppgaven og det endelige resultatet.

Arctic Paper - bilde av Hovedlærer på Grafisk design, Heidi Bach og Erik Bakkelund fra Arctic Paper.

Lar seg imponere: Hovedlærer på Grafisk design, Heidi Bach og Erik Bakkelund fra Arctic Paper.

Kan dere fortelle litt om samarbeidet?

Heidi Bach: – Vi har hatt et samarbeid med Arctic Paper gjennom flere år, hvor de har papirskole for våre studenter på grafisk design. De to siste årene har vi også hatt dette samarbeidet, hvor studentene våre står for utformingen av Arctic Papers årlige agenda. I fjor arbeidet hele klassen på agendaen, som ble distribuert til designbyråer i Norden. I år gikk én gruppe av med seieren om designsamarbeidet, og agendaen vil distribueres til byråer rundt om i hele Europa.

Erik Bakkelund: – Dette er en agenda som går til designbyråer for å promotere papiret til Arctic Paper. Gjennom dette samarbeidet får Arctic Paper promotering, skolen får promotering og studentene får noe som er produsert i større mengder å legge i mappen sin. Det er en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Hva var egentlig oppgaven?

Erik: Oppgaven startet med at jeg ga dem en kort brief: Det skal være en agenda i papirform, og den skal kunne brukes. Vi holdt briefen så åpen som mulig slik at studentenes idéer ikke ble begrenset. Jeg forbeholdt meg retten til å velge papir og holde igjen hvis vi overskrider budsjett. Bortsett fra dette, er det opp til studentene. Byråene var sjokkerte over at vi hadde en så løs brief, men det var en del av poenget. De fikk briefen utdelt mandag morgen, og hadde presentasjon av et ferdigstilt konsept onsdag morgen for meg og ledere fra ulike byråer. Det var ganske heavy, men det er slik det er i bransjen.

Arctic Paper - bilde av workshop

Workshop: Under lanseringen var det mulig for gjestene å selv prøve seg på fargerike illustrasjoner.

Hva gjorde at dere valgte Halst, Bratt og Pretorius’ konsept?

Erik: Konseptet støttet seg på et veldig sterkt og tydelig budskap med en god idé. I tillegg fremstod de veldig profesjonelle i presentasjonen.

Heidi: Studentene har vært kjempeflinke. De har virkelig jobbet hardt med dette prosjektet, også utenom skoletid og i ferier. De begynte på dette prosjektet da de gikk første året, og vi er veldig imponerte over det visuelle de har klart å skape.

Var det noen utfordringer underveis?

Erik: Konsernet ble innblandet i prosjektet, noe som førte til mange meninger gruppen ble nødt til å ta hensyn til. Dette førte til en del ekstrarunder med arbeid for studentene. De har virkelig jobbet mye med dette.

Arctic Paper - illustrasjoner

Konsept: Gradientene symboliserer de ulike årstidenes lys.

Hva vil dere si om resultatet?

Erik: Dette er muligens den aller beste agendaen vi har levert. De har vært veldig dyktige, og vi får mange tilbakemeldinger på det gode designet fra designbyråer rundt om i Europa.

Heidi: Den er veldig fin, masse kvalitet som følge av godt arbeid. Jeg håper vi kan sende den inn til konkurranser som Visuelt og Gullkalven. Og så er det selvsagt kjempegøy for studentene våre å få være med på noe slikt.

Se konseptfilmen til prosjektet under.


Tekst og foto: Tina Veronika Odberg Markeseth

Innlegget Studenter imponerer med nytenkende design dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Internasjonale samarbeidspartnere

$
0
0

Norden og Baltikum

Innen Norden og Baltikum samarbeider vi med mange av de fremste utdanningsinstitusjonene innen design, musikk og teknologi.

Se våre samarbeidspartnere innen:

Belgia

Danmark

Estland

Finland

Frankrike

Island

Latvia

Litauen

Nederland

Portugal

Spania

Storbritannia

Sverige

Sveits

Sør-Korea

Tyrkia

Tyskland

USA

Østerrike

Innlegget Internasjonale samarbeidspartnere dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Lån bøker – ikke penger

$
0
0

Hvorfor er da summen man må betale for pensum alt annet enn pen?

La lommeboka hvile - ta turen innom skolebiblioteket til Westerdals i eksamenstida.

La lommeboka hvile – ta turen innom skolebiblioteket til Westerdals i eksamenstida.

Når man lever på studentbudsjett støter man fort på dilemmaet: hva skal jeg prioritere?

Pensumbøker, som kanskje brukes én gang i forbindelse med eksamen, blir gjerne en dyr utgiftspost.

I høst satset jeg høyt, og droppet å kjøpe en eneste pensumbok. Går det egentlig bra? 

Tenk (u)fornuftig!

Selv om en femtimers skoleeksamen i musikkproduksjon fortsatt gjenstår, så har vi hatt en del eksamener i løpet av høsten. 

Men siden jeg ikke er ferdig med alle ennå, så skal jeg ikke konkludere alt for bastant her…

Uansett, for en ukes tid siden var jeg innom biblioteket på Westerdals for å lete etter potensielle pensumbøker. Der fant jeg begge pensumbøkene jeg trengte til min siste eksamen. Selv om vi er en klasse på over 30 studenter – som trenger de samme to bøkene.

Penger spart

Om man kjøper begge pensumbøkene våre, må man punge ut med minst en tusenlapp. I teorien har jeg tusen kroner til gode, som kan brukes på noe ufornuftig etter eksamen!

Jeg vurderer sterkt å gå bananas i godterihyllene. Kjøpe julemarsipan for alle penga, i ufornuftighetens navn.

Når eksamen er overstått kan man feire med å låne spill!

Hjemmebibliotek

Tidligere denne høsten hadde vi innleveringseksamen. Vi valgte tema for oppgaven vår selv.

Da var jeg enda grådigere, og lånte intet mindre enn 14 bøker fra skolebiblioteket. Jeg skal ikke påstå at jeg fikk bruk for alle, men jeg sørget i alle fall for å hamstre inn nok bøker til å kunne lage meg et privat, midlertidig bibliotek hjemme.

Samtidig fikk jeg trent ryggmusklene. Bøker er blytunge!

Tips

Mitt tips til blakke studenter, som vil bestå eksamen, er altså: ikke forhast deg med å kjøpe inn pensum, se heller an faget! Prøv å finne ut om du kommer til å få bruk for pensumbøkene i ettertid, sjekk ut om pensum finnes på bibliotek. Let på nettsiden til skolebibliotek og andre bibliotek.

Kanskje du har flaks!

Følg gjerne huskeregelen: “Lån bøker – ikke penger.”

Betjeningen ved biblioteket på Høyskolen Kristiania er kanskje ikke så livlige av seg, men de hjelper mer enn gjerne til med å finne relevant pensumlitteratur.

 

PS: Hvis jeg rundt eksamenstider, våren 2018, ikke finner pensumbøkene jeg trenger på skolebiblioteket – fordi de har blitt utlånt, trekker jeg tilbake alle tips fra dette blogginnlegget med umiddelbar virkning!!!

 

Tekst og foto: Jakob Skjelbred

Innlegget Lån bøker – ikke penger dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

HAPPY HOLIDAYS

$
0
0

Se filmen – litt lengre ned i innlegget!

Nå gjenstår det et par eksamener mellom julepynting, julemusikk og klementiner. Blir spesielt mye av klementinene på meg i jula, noen som kjenner seg igjen? Det lukter klementiner av håret mitt (liksom), men det er helt okei.

Uansett! For å ikke gro fast i bøkene tok jeg med meg Tien og filmkameraet ut på tokt.

Det koker av eksamens-vibber på både HK og Westerdals nå i tolvte måned, og det er superrart å gå i gangene. 

Skolene er stappfulle, men likevel veldig stille. Og om du hører nøye etter kan det ljome fortvilelse i veggene… Derfor var det et viktig oppdrag å samle noen konkrete overlevelsestips – som dere kan dra nytte av mellom slagene: 


Lykke til! Dere klarer det 🙂 

Video: Tien Hoa
Tekst/reporter: Vida Emilie Larsson

Innlegget HAPPY HOLIDAYS dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Trondheimsstudenter illustrerer ny helsefagarbeiderapp

$
0
0
Andreårsstudenter fra illustrasjon i Trondheim rundt et bord.

Andreårsstudentene har jobbet i fire uker med å illustrere den nye appen Drops for Dynamisk Helse.

Fredag 8. desember kom trondheimsbedriften Dynamisk Helse på sitt tredje og siste kundebesøk til Høyskolen Kristianias illustrasjonsstudenter. Studentene Zarina Saidova og Sunniva Tønne forklarer at klassen har fått utdelt flere case. Studentene kunne selv velge hva de ville illustrere.

– Casene handler jo om hva man skal gjøre i forskjellige typer situasjoner. For eksempel er en av dem hvordan man kan håndtere en pasient som er redd for å dø. Det kan også være helt hverdagslige ting, som hvordan å stelle med de eldre, forteller Sunniva. – Vi har valgt et lite utvalg selv, og hvis Dynamisk Helse liker det vi har gjort, så åpner det for videre samarbeid i fremtiden.

Illustrasjon for liten skjerm

– Dette er veldig annerledes fra hva vi har gjort tidligere, siden det både er innen helsefag og også til en app. Vi må jo tenke helt annerledes når det er til en liten skjerm enn når det for eksempel skal til print.

Zarina forteller videre at noen av utfordringene ved oppgaven har vært den store målgruppen.

– Det er jo for alle helsefagarbeidere, så det er viktig å tenke på at bildene skal fungere for alle. Og så omhandler det jo ganske sensitive ting, som stell og pleie av pasienter, så det er viktig å vise respekt gjennom illustrasjonene. Det har vært mye å tenke på, men det har også vært utrolig gøy! Jeg har begynt å se på helsefagarbeid på en helt annen måte etter dette oppdraget.

Terje Mikaelsen og Elisabeth Buhaug Moum fra Dynamisk Helse

Terje Mikaelsen og Elisabeth Buhaug Moum fra Dynamisk Helse

Klare for nye tanker

Elisabeth Buhaug Moum og Terje Mikalsen fra Dynamisk Helse forteller at det har vært inspirerende og interessant med alle de nye tankene, og også studentenes individuelle stiler.

– Vi er jo på utkikk etter et illustrativt uttrykk til Drops. Vi har prøvd litt forskjellig tidligere, og tenkte det kunne være interessant å få noen helt nye som kanskje tenker i helt nye baner, forklarer Mikaelsen.

Moum forteller at det var naturlig å se til Høyskolen Kristiania for samarbeid, fordi det er spennende å jobbe med de som er på vei ut i bransjen.
– Her er det veldig mange hoder som tenker veldig mye bra. Og potensielt så kan det jo også hende at noen her har lyst til å jobbe med oss også?

Illustrasjon-studentene og Terje og Elisabeth fra Dynamisk Helse.

Illustrasjon-studentene og Terje og Elisabeth fra Dynamisk Helse.

– Samarbeidet har vært veldig artig! Hvis det er noen andre der ute som er på utkikk etter like samarbeid så kan vi anbefale dette på det varmeste, ler Mikaelsen. – Her er det virkelig noe for enhver smak, og det er gøy å se hvor forskjellig strekene er!

Studentene poengterer at de også er veldig fornøyde med oppfølgningen fra Dynamisk Helse. Dette er bedriftens tredje besøk, noe som har gitt studentene en uvurderlig mulighet til å få tilbakemeldinger.

– Det er veldig fint når man kan få veiledning fra kunden underveis. I tillegg til at man skjønner at de bryr seg, så er det veldig fint med tilbakemeldinger på arbeidet man gjør!

Tekst og foto: Journalistikkstudent Vilde Jacobsen

 

Innlegget Trondheimsstudenter illustrerer ny helsefagarbeiderapp dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Utstilling: DU

$
0
0

Utstillingen står på Mercursenteret i midtbyen til over jul, og viser hvor mye talent og mangfold det er i Trondheim. Blant utstillerne finner vi Thora Storm VGS, Ugla, og selvsagt Høyskolen Kristiania – med andreklasse Illustrasjon i toppen.

Initiativ fra Illustrasjon

Det er faglærer og serviceansvarlig Jørn Adde som har satt i gang prosjektet, og med hjelp av studentene Sunniva Tønne, Zarina Saidova og Ingrid Blix Dyrseth har de samlet inn nok illustrasjoner til å dekke en hel vegg inne på kjøpesenteret.

Bildene er tatt fra åpningen av utstillingen, der flere av kunstnerne også var tilstede.

Utsnitt av arbeider fra utstillingen DU på Mercursenteret i Trondheim.

 

Barn fra Fjæraskogen barnehage, Steinerskolen 5. trinn, Ugla Ungdomsskole 9. trinn, VG3 formgiving, Ladesletta helse- og velferdssenter, samt våre studenter fra illustrasjon deltok med egne bilder på utstillingen.

Tekst og foto: Journalistikkstudent Vilde Jacobsen

Innlegget Utstilling: DU dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Pensumlister Westerdals våren 2018

$
0
0

Nytt semester, ny start. Finn ditt studieprogram i listen under for å få tilgang til din pensumliste. Ved eventuelle spørsmål vedrørende pensum, henvend deg til bibliotek@westerdals.no.

Avdeling for kunstfag

Alle årstrinnene er samlet innenfor samme dokument.

Høsten 2017

Våren 2018

Avdeling for kommunikasjon

Alle årstrinnene er samlet innenfor samme dokument.

Høsten 2017

Våren 2018

Avdeling for film, TV og spill

Alle årstrinnene er samlet innenfor samme dokument.

Høsten 2017

Våren 2018

Avdeling for teknologi (bachelor og master)

Alle årstrinnene er samlet innenfor samme dokument.

Høsten 2017

Master høsten 2017

Våren 2018

Master vår 2018

Avdeling for ledelse

Alle årstrinnene er samlet innenfor samme dokument.

Høsten 2017

Våren 2018

Innlegget Pensumlister Westerdals våren 2018 dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Når du er så mett at du ikke klarer å gå

$
0
0

Se episode 3. av serien juleprat litt lengre ned i innlegget.

Hvor digg er ikke tanken på julemat? Ribbe, medister, pinnekjøtt, torsk, kalkun…

Alle har sine tradisjoner, spesielt den 24. desember! Da skal det være som det alltid har vært, sier noen. Min familie, derimot, har bestemt seg for å droppe ribba i år… Til fordel for noe litt enklere.

PINNEKJØTT (som egentlig skal spises første juledag, ikke julaften).

Kjæresten min er i ekstase. Han kommer fra Vestlandet, og mener at pinnekjøtt er julaftenmat. Jeg er skikkelig uenig.

Men jul blir det uansett.

Som vi så i episode 2, av serien Juleprat, så blir det jul uten gaver… Da skal det søren meg bli jul uten ribbe også.

Vi har snakket med studenter på Høyskolen Kristiania og Westerdals om tradisjoner rundt julemat. Sjekk ut 3. episode:

Endelig skal enkel eksamensmat og litt vel mye sjokkis byttes ut med tradisjonskost, og enda mer sjokolade.

Sist uke ble jeg ferdig med siste eksamen før jul. Uansett hvordan den biologieksamenen gikk – så er det jul nå!!!!

Min gode venninne, Marte, sier som følgende:

«Går ikke eksamen bra, så går den over».

Og nå som den er over – er det jul.

Og til dere som ikke er helt ferdige med semesteret ennå: Stå på! Julestemningen sniker seg på, selv om eksamenstresset henger over en. Bare sjekk ut hvor mange hyggelige bilder det har kommet inn under hashtaggen #HKjul og #Westedalsjul!

 

God tur hem´att tel jul (a)!

Tekst: Elise Vigeland Øyhovden
Film og redigering: Håvard Bergo
Reporter: Tina Veronika Odberg Markeseth
Teksting: Jakob Skjelbred

Innlegget Når du er så mett at du ikke klarer å gå dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Juleprat episode 4: Julaften

$
0
0

Se video lengre ned i innlegget.

I dag våknet jeg tidlig, så klart. Juletreet er pyntet, huset er fullt av engler og nisser, peisen gnistrer, middagsbordet er pyntet og julekakene står på stuebordet. Jeg har satt meg godt til rette under dyna, med julebrus og Tre nøtter til Askepott på skjermen.

Den beste julebrusen!

Endelig er det julaften. Den beste dagen!

Da jeg var liten ordnet mamma og pappa skattejakt, jeg og søsknene måtte følge lapper for å finne de aller siste kalendergavene. Det gjør vi ikke lengre, da jeg er en skikkelig attpåklatt og de andre har fått seg hus og egne familier.

Men selv om vi har blitt litt eldre – gir denne dagen meg akkurat den samme gode følelsen som da jeg var barn. Jeg er rett og slett fylt med fine minner og glede.

Bordet er dekket, og alt er klart for kvelden. Hvis du får ansvaret for serviettene du også – så anbefaler jeg Youtube-videoer.

I juleserien vår, Juleprat, har vi snakket med dere om julaften. Det er så mange gode tradisjoner ute å går akkurat nå. Kanskje skal du i kirka, eller trekke pakker i blinde?

Ønsker dere alle en riktig flott jul, og et strålende nytt år! Ta godt vare på hverandre 🙂

 

Tekst og bilder: Elise Vigeland Øyhovden og Tina Veronika Odberg Markeseth
Foto/redigering: Håvard Bergo
Reporter: Tina Veronika Odberg Markeseth
Teksting: Jakob Skjelbred

Innlegget Juleprat episode 4: Julaften dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Rett i jobb!

$
0
0

Tiden som student var helt fantastisk. Kjempebra klassemiljø, veldig dyktige forelesere og topp skoletur andre året!

↳ Mie Standal, tidligere student

Hvilke deler av studiet fant du mest spennende – og hva var mest relevant for jobben du har i dag?

– Alt var spennende på sin måte, men alt som skjedde på høyskolens anatomiske læringssenter og fysiologisk lab var kjempemoro! Mest relevant var medisin grunnfag, helsekartlegging og egentlig alt som har med fysisk aktivitet å gjøre.

Mie Standal (til venstre) jobber på Catosenteret i Son.

Mie Standal (til venstre) jobber på Catosenteret i Son.

Hva går jobben din på Catosenteret ut på?

– Som idrettspedagog har jeg ansvar for å tilrettelegge og utføre fysisk aktivitet for barn og unge. Ulike caser jeg har jobbet med så langt er ungdom med CFS/ ME, mage/tarm-problematikk, migrene, kreft og opptrening etter ulike operasjoner. I tillegg til individuelle timer har jeg ulike gruppetimer for både barn/ unge og de voksne brukerne.

Hvilke deler av jobben liker du best?

Alt, jeg elsker jobben min!

– Alle dager er ulike, alle brukerne har ulike behov og det er så spennende og interessant å være del av et tverrfaglig team. Det er mye lek og moro og det er så godt å kjenne at man må bruke hodet for å tilpasse til hver enkelt. I tillegg er det er et fantastisk arbeidsmiljø.

Aktivitetene hun tar med sine

Hun tar med brukerne på aktiviteter som golf, kajakk-tur og klatring.

 Var det vanskelig å få jobb?

– Jeg har en venninne som jobber på Catosenteret og jeg hadde kanskje ikke som nyutdannet uten relevant erfaring fått sjansen til å komme på intervju om ikke hun hadde dyttet litt på CV og søknaden min. Kontakter er alfa og omega!

Jeg fikk også verdifull hjelp med CV og søknad av Nina på høyskolens karrieresenter, før jeg sendte inn til Catosenteret. Selv om dette kun er et vikariat foreløpig, er det jo en fantastisk erfaring å ta med videre.

Hvor ser du deg selv om 10 år?

– Om 10 år har jeg forhåpentligvis fast stilling på Catosenteret, og jeg har fylt på med litt pedagogikk. Kanskje har jeg tatt en master innenfor rehabilitering?

Hva vil du si til studentene som nettopp har begynt på studiet?

– Nyt tiden med klassen, dra på all anatomiundervisning og aktivitetslære/ treningslæreundervisning. Relevant praksis som deltidsjobb er gull verdt. PT eller instruktør for eksempel. Vær nysgjerrig og spør foreleserne heller en gang for mye enn for lite?

Og bruk Karrieresenteret Track underveis!

Innlegget Rett i jobb! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nyskapning uten svada

$
0
0

Av Erik Lerdahl, professor i kreativitet ved Høyskolen Kristiania.


Professor Erik Lerdahl er snart ute med sin nye bok «Nyskapning».

Professor Erik Lerdahl er snart ute med sin nye bok «Nyskapning».

Kreativitet og nyskapning er selve drivhjulet i alle innnovasjons- og endringsprosesser. Det er kritisk for norsk næringslivs fremtidige konkurransekraft i en tid med stadig raske endringer, blant annet knyttet til økende digitalisering, robotisering og bruk av kunstig intelligens.

En ny rapport fra British Innovation Foundation Nesta og Oxford Martin School peker på kvalifikasjoner som kreativitet, tilpasningsevne og god beslutningsevne som viktigere enn fagspesifikke kunnskaper i fremtidens arbeidsliv.

Når fagspesifikk kunnskap blir lett tilgjengelig og digitale verktøy og roboter kan overta mange av de tradisjonelle arbeidsoppgavene, blir vår evne til å utvikle gode ideer og ta riktige beslutninger desto viktigere. Den gode nyheten er at kreativitet kan læres. En rekke studier viser det. Det er ikke en mystisk evne som noen har fått. Det er en muskel som kan trenes og utvikles, akkurat som vi trener for å komme i fysisk form.

De siste årene har det vært en markant økende interesse for nyskapning og entreprenørskap i norsk arbeidsliv og utdannelse. Det er en positiv utvikling. Samtidig mangler de fleste utdannelser innen entreprenørskap og innovasjon praktisk undervisning i kreative metoder. Vekten er på tema som klima for kreativitet i organisasjoner, innovasjonsteorier, utvikling av forretningsplaner, bedriftsetablering, forretningsdrift og markedsføring.

Målrettet opplæring i kreative metoder er også en mangelvare i inkubatormiljøer som skal tilrettelegge for entreprenørskap, selv om de gode ideene skal stå i sentrum. Det kan skyldes at både utdannelsene og inkubatormiljøene lever i den gamle forestillingen om at kreativitet er en nådegave som ikke kan læres. Vi dyrker gründerheltene.

Skal vi kunne møte morgendagen og være proaktiv, bør kreativ tenkning få plass allerede i grunnskolen. Hvis vi lærer oss et kreativt tankesett fra vi er små, sitter det mer i ryggmargen. Det er som å lære å gå på ski. Behov for å satse på kreativitet i skolen ble også tydelig fremhevet både av det internasjonale OECD-prosjektet Education 2030 og av det statlige nedsatte Ludvigsen-utvalget i 2015. Utvalget poengterte at utvikling av elevenes kompetanse i å utforske og skape har stor samfunnsmessig verdi. I tillegg har det verdi for den enkelte. Dets anbefaling ble dessverre ikke fulgt opp i stortingsmelding som kom året etter. Det blir som å gå baklengs inn i fremtiden. Vi kan her lære av land som New Zealand som har satt kreativitet på lærerplanen, og integrerer det i prosjektbasert undervisning med andre fag.

Den gode nyheten er at kreativitet kan læres. En rekke studier viser det.

Hvordan utvikler vi så de kreative ferdigheter hos elever og ansatte? Vi må lære oss ulike kreative metoder og praktisere problemløsning jevnlig og målrettet. Det øker vår evne til å komme opp med gode ideer. Ustrukturert og ureflektert bruk av brainstorming kan derimot virke mot sin hensikt. Kreativitet blomstrer heller ikke i en kultur med tilfeldige skippertak, det må bli en integrert del av driften og bedriftens strategi.

Videre står vi sterkere hvis vi anvender ulike metoder som tvinger oss ut av vante tankemønstre. En slik metode er å stille «hva om»-spørsmål knyttet til en problemstilling vi skal løse: Hva om løsningen skulle være for blinde eller døve? Hva om utsalgsprisen måtte halveres? Hva om vi anvendte kunstig intelligens i tjenesten? I første omgang kan slike metoder lede oss til bisarre ideer. Ved bearbeiding kan ideene derimot bli både nyskapende og lønnsomme. Etter å ha anvendt slike tenk-utav-boksen metoder tenker vi dessuten friere, vi blir rett og slett mer kreative.

Tilsvarende trenger vi å lære oss metoder til å avdekke brukerbehov og nye muligheter. Det bidrar til å sikre at idéarbeidet er best mulig forankret i reelle problemstillinger. Når vi har utviklet en rekke ideer kan også ulike metoder være til stor hjelp for å velge ut de riktige ideene og få foredlet og syretestet dem best mulig. Uten bearbeiding blir de færreste ideer flyvedyktige. Det er ofte detaljer som avgjør om et konsept faktisk vil lykkes. Hvilke metoder vi skal anvende avhenger til syvende og sist av problemstillingen vi skal løse og hvor vi er i utviklingsarbeidet.

Alt tyder på at nyskapning blir en kjernekompetanse i fremtidens arbeidsliv. Tiden er derfor overmoden for at nyskapning endres fra et tomt moteord til å bli en del av det faglige innholdet og praksisen både i utdannelse og arbeidsliv. Kompetansen på feltet må løftes. Da står vi langt bedre rustet til å møte en uforutsigelig fremtid i stadig endring.


Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 2. januar 2017.

Innlegget Nyskapning uten svada dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Virker akupunktur?

$
0
0

Av professor Terje Alræk, Arne Johan Norheim, Oscar Heyerdahl og Nils Lystad.

akupunktur

Akupunktur brukes både i allmennhelsetjenesten og i sykehus. Mange pasienter rapporterer om effekt av behandlingen. Det er også utarbeidet flere faglige kliniske retningslinjer som inkluderer bruk av akupunktur, blant annet for kroniske lave ryggsmerter (1), svangerskapskvalme (2), migrene (3) og tensjonshodepine (4).

Forskningsmessig knytter det seg likevel skepsis til behandlingsformen. Dette har blant annet å gjøre med at det har vært vanskelig å påvise klinisk relevante forskjeller mellom ekte akupunktur og narreakupunktur. Narreakupunktur kan være nåler som penetrerer minimalt eller bare berører huden i anatomisk definerte akupunkturpunkter eller nåler satt vilkårlig på huden.

Hva viser forskning?

Undersøkelser med funksjonell MR tyder på at narreakupunktur ikke er uvirksomt (56). Dermed er det utfordrende å anvende narreakupunktur som kontroll mot ekte akupunktur i randomiserte, placebokontrollerte studier (7). Likevel antyder nyere forskningsresultater der man har brukt individuelle pasientdata at det er en spesifikk nåleeffekt ved akupunktur.

En metaanalyse fra 2012 viste at akupunkturnåler virket bedre enn placebo ved hodepine og ulike kroniske smertetilstander (8). Cochrane-oversikter indikerer også positiv effekt av akupunkturnålestikk mot fibromyalgi og gonartrose (910). Felles for flere av kunnskapsoppsummeringene er imidlertid at effekten av det isolerte nålestikket er moderat, som i Cochrane-oppsummeringen om akupunktur ved fibromyalgi (9).

Les resten av innlegget i Tidsskrift for den norske legeforeningen. 

Innlegget Virker akupunktur? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Den farlige slumreknappen

$
0
0

Et infernalsk bråk fra iPhonen, som hopper bortover nattbordet med ujevne vibrasjoner, får meg til å glippe med søvnige øyne.

Ferien er over.

Slumrelevel 100: En ny infernalsk alarm hvert femte minutt.

Slumrelevel 100: En ny infernalsk alarm hvert femte minutt.

Å se meningsløse facebookvideoer, til klokken var langt over midnatt, var omtrent en like god idé som å sette lyden ”alarm” som vekkerklokke.

Kvart på sju, hver morgen. Igjen. Rettelse: de morgenene jeg har forelesning.

Alarmen får meg til å tenke følgende: ”Why do bad things happen to good people?”.

At det er like mørkt i rommet som da jeg la meg, for alt for få timer siden, er ikke særlig til hjelp. Skal jeg virkelig forlate den varme dyna, til fordel for å stappe mascarakosten på øynene mine? Stakkars, de klarer knapt å holde seg åpne.

I stedet strekker jeg en arm ut i det kalde rommet, og fomler rundt etter iPhonen min.

Like etter finner jeg den beryktede slumreknappen.

Lever farlig.

Meldingslyden vekker meg. Rommets nattemørke har forsvunnet. ”Hvilket rom har vi i dag?”. Jeg myser mot en alt for lys skjerm.

Overfor ser jeg klokken.

09.05.

Shit. Den var jo kvart på sju for bare 20 slumreminutter siden. Hvorfor går klokken fire ganger så fort om morgenen og etter klokken tolv på kvelden?

Å våkne på denne måten får den grufulle alarmen til å virke ordentlig koselig i forhold…

I løpet av tre minutter har jeg rukket å slenge på meg et lite gjennomtenkt antrekk, latt tannbørsten gli forbi tannraden og glemme å pakke Mac-lader. Før jeg stormer ut døren skal jeg ta en slurk vann av den klassiske bloggerkoppen – med den litt kleine setningen ”Baby it´s cold outside”. Fonten ser ut til å være hentet fra førstesiden til Dafonts skriveskrifter.

Med en litt for brå armbevegelse smeller jeg porselenet inn i fortanna. Jeg etterlater meg et smil (eventuelt et sjokkert gap) hvor halve fortanna mangler. I det minste er det slik det kjennes ut.

Lykke til med nytt semester, og måtte nyttårsforsetter mot slumring (og brukne tenner) slå til.

Tekst og foto: Tina Veronika Odberg Markeseth

Innlegget Den farlige slumreknappen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Viewing all 826 articles
Browse latest View live