Masterkandidatene ved Master i markedsføringsledelse kull 2015-2017 var nylig tilbake på Høyskolen Kristiania for å motta vitnemålene sine og feire endt studietid. Gratulerer alle sammen!

Årets masteroppgave

Med oppgaven Effektene av merkekonsept og psykologisk distanse på forbrukeres preferanse og betalingsvillighet vant Martine Alida Rossvik Vammeli og Anette Marie Aasen Årets masteroppgave!

Anette og Martine på vei opp på scenen for å motta prisen.

Martine Alida Rossvik Vammeli, høyskolelektor Cathrine von Ibenfeldt og Anette Marie Aasen.

Årets medstudent

Studentene kårer selv årets medstudent. Den gjeve prisen gikk til Morten Messel!

Årets medstudent og masterkandidat, Morten Messel.

Rektors liste

Rektor Trond Blindheim deler hvert år ut priser til de tre med høyest karaktersnitt gjennom to år. I år var det Anniken Søvik, Anette Marie Aasen og Morten Messel – sistnevnte gikk helt til topps og fikk dermed tittelen Årets masterkandidat!

Rektor Trond Blindheim med Anniken Søvik.

Rektor Trond Blindheim med Anette Marie Aasen.

Rektor Trond Blindheim med Årets masterkandidat, Morten Messel.

Årets vinnere! Førsteamanuensis Tarje Gaustad fikk prisen Årets foreleser.

Kull 2015-2017 har mottatt sine vitnemål og er strålende fornøyde!

• Årets masteroppgaver
• Se flere bilder fra feiringen

Foto: Mariam Eltervåg Cissé

Innlegget Lykkelige masterkandidater dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Nikolaj Frobenius 
• Jobber som: Programansvarlig, forfatter, manusforfatter, spillefilmkonsulent. 

– Studentene skal lære seg hva som er forventet av dem i yrkesutøvelsen av manusskriptforfatterjobben og være kyndige i å skrive i ulike formater og sjangre.

Innlegget Manus – Møt programansvarlig dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nikolaj Frobenius, programansvarlig for manus ved institutt for film og medier

Hvem er du?

– Jeg heter Nikolaj Frobenius og er programansvarlig for manus, ved Avdeling for Film, TV og spill. Jeg er utdannet manusforfatter ved London college of Communications og har en MA derfra.

– Siden midten av 1990-tallet har jeg jobbet med å skrive manus for film og tv, novellefilmer, TV-dokumentar, TV-serie-utvikling, men først og fremst har jeg jobbet med å skrive spillefilmmanuskripter. Jeg har skrevet manus til blant annet; Insomnia, Øyenstikker, Sønner av Norge.

– Jeg har vært spillefilmkonsulent i NFI fra 2005 til 2008 og har jobbet som dramaturg og utviklingsprodusent ved Friland film. Ut fra den bakgrunnen har jeg rimelig god oversikt over norsk filmbransje spesielt og kjenner bransjeaktørene godt.

– De siste årene har jeg jobbet en del med utvikling av tv-serier. Ved siden av å jobbe med film og tv har jeg skrevet bøker (romaner) og har hele tiden kombinert filmarbeid med å skrive skjønnlitterært. Jeg har tidligere undervist på tekst og skribent-studiet på Westerdals.

Hvordan jobber dere på manusutdanningen?

– Det første semesteret er studentene ved manusutdanningen opptatt med fellesfagene på Film, tv og spill hvor fellesfagene inkluderer konkrete oppgaver hvor alle studentene lager korte filmer i grupper. Dette er nyttig for å bli kjent med skolens studenter og pedagogikk, samt å tilegne seg filmfaglige ferdigheter som vi kanskje ikke har på forhånd.

– Fra andre semester tar vi fatt på det konkrete arbeidet med manusspesialisering; vi skal lære om dramaturgi, karakterutvikling, dialogskriving og konseptutvikling. Vi skal lære om sjangre og gjøre nærstudier av filmer og enkeltscener.

– Gjennom studieløpet skal manusstudentene vekselsvis jobbe tett opp mot de andre Film, TV og spill studentene og vekselsvis konsentrere seg om å skrive egne manus. På den måten vil vi utvikle de kombinatoriske evnene som er viktig for en manuskriptforfatter.

– Vi skal kunne jobbe godt i team og samtidig være sterke individualister. Jeg vil legge vekt på entusiasme og lidenskap for å skrive og utvikle sterke personlige visjoner. Samtidig vil vi jobbe mye med samarbeid og hvordan vi får mest ut av det.

– Vi vil i løpet av studieløpet også legge stor vekt på at studentene skal få kunnskaper om bransjen, bli kjent med de ulike aktørene og institusjonene innenfor virkemiddelapparatet og bli kjent med hvordan produsenter og regissører og tv-selskapene jobber og tenker.

– Studentene skal lære seg hva som er forventet av dem i yrkesutøvelsen av manusskriptforfatterjobben og være kyndige i å skrive i ulike formater og sjangre.

Hvem studerer her – hvem lykkes?

– Hvis du er glad i å skrive, utvikle dramatiske konsepter og trekkes mot visuelle fortellinger bør du søke manus ved Høyskolen Kristiania.

– De som lykkes i dette faget er kreative, utholdende, konsentrerte og samarbeidsvillige. Samtidig må du være opptatt av å utvikle dine særtrekk som forfatter og lære deg å kjenne dine styrker og vite hvordan du skal bruke dem.

Hvorfor studere manus?

– Manusforfatteryrket er i stor utvikling og det er stor etterspørsel etter dyktige forfattere. Du kan ende opp med å jobbe med spillefilm eller TV-komedier, dramaserier eller såper, dokumentar eller reality og det er en utfordrende og leken bransje.

Innlegget Manus – Møt programansvarlig dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Siri Seljeseth, skuespiller, manusforfatter og komiker

Siri Seljeseth (26) er et navn du kan lære deg først som sist, for denne høsten vil norske medier utvilsomt utrope henne til Norges svar på Girls-skaperen Lena Dunham. Da er det nemlig premiere på tv-serien «Unge lovende», skrevet og påfunnet av Siri, som selv spiller hovedrollen.

(Dette intervjuet ble gjort sommeren 2015, da vi lanserte Film og TV – manus.)

– Oj, det blir i så fall store sko å fylle, ler Siri kledelig beskjedent da vi kommer med Lena Dunham-referansen. Vi treffer henne til en prat om hvordan livet som manusforfatter kan utarte seg.

Manus er vår seneste bachelorspesialisering. I den forbindelse har vi intervjuet en rekke sentrale manusforfattere som forteller om sitt virke, sin lidenskap og sine frustrasjoner rundt livet som manusforfatter.

Siri, du startet med skuespillerambisjoner og hoppet så bak kamera. Hva skjedde?

– Som skuespiller var jeg avhengig av at noen skulle gi meg en jobb. Jeg savnet å styre mer over egen skjebne, og når du skriver er det ingen som hindrer deg i å gjøre nettopp det. Jeg begynte med standup, som er fin måte å få testet eget materiale foran et publikum, og få umiddelbar respons. Så skrev jeg sketsjer og kortere manus en stund, før jeg prøvde meg på episoder.

Hvordan gikk du frem, rent praktisk?

– Det første jeg skrev, mest for gøy, var en dialogscene jeg hadde hatt i hodet i lenge. Så fortsatte jeg bare å skrive. Jeg sendte manus til forskjellige produksjonsselskap og TV-kanaler og spurte om de kunne lese dem. Det er de veldig ålreite på. Jeg fikk tilbakemeldinger og jobbet videre.

– Jeg leste masse pilotmanus, alle som var tilgjengelige på nett. Favorittseriene mine har jeg studert oppskriften på. Også leste jeg meg opp på den tekniske delen. Jeg tror jeg har sent inn tre manus, før jeg fikk napp på det fjerde.

Beskriv arbeidsprosessen din!

– Det kommer jo an på prosjektet. Da vi (Anders Nilsen og jeg) skulle lage «Adventslekene», julekalender på fem minutter, skrev vi hele storyen først og manus til slutt. Serien jeg lager nå, «Unge lovende», startet jeg bare med en dialogscene som utviklet seg, så den piloten kom rett ut i manusform.

– Jeg er heldig og jobber med veldig flinke folk, Mads Løken og Birgitte Wegener, nå som vi har skrevet ut hele sesongen. Vi jobbet med karakterene og de lange linjene så lenge vi kunne før vi begynte å skrive ut episodene.

Har du noen stalltips til “unge lovende” manusforfattere?

– Jeg er jo veldig fersk i bransjen selv, så det føles rart å gi råd. Men jeg kan jo si at det er bra å holde på det at det er gøy å skrive. For meg har det vært viktig, for så mye annet jeg har startet på har blitt til angst og stress. Men å holde på ideen om hvorfor du begynte å skrive i det hele tatt, og fortelle historier du har lyst til å fortelle, det syns jeg er fint.

Fortell om «Unge lovende»!

– «Unge lovende» er en halvironisk tilttel. Jeg hadde akkurat vært på den amerikanske ambassaden og fått beskjed om at de ikke trodde på livet mitt, så jeg fikk ikke reise til USA. Da begynte jeg å lure på hva slags feil valg jeg har gjort, siden de syns jeg var såpass useriøs. Jeg følte meg litt alene med det å være 25 år og fortsatt ikke ha “gjort noe” med livet mitt, å ikke “ha noe på papiret”. Så jeg skrev om den følelsen; å befinne seg i brytningsfasen; skal jeg gi opp drømmen, eller skal jeg forsette?

Ah, en tragikomedie?

– Ja, all komedie bør ha et element av tragedie i seg, det er det jeg syns er gøy.

Hvordan ble prosjektet realisert?

– Jeg sendte manuset mitt til Bård Fjulsrud hos Monster, la ved en video hvor jeg gjorde stand up i L.A. og sa: dette er meg som prosjektet er basert på, for det er mye selvbiografisk i det. Han ba om et møte og ballen har rullet siden.

– Vi laget en pitch, fikk penger til å lage en pilot i 2014, også plukket NRK den opp. Så etter mye venting gikk det plutselig veldig fort! Innspillingen startet i januar, nå er vi midtveis, og så har serien premiere på NRK i høst.

Får du hetta eller du klar?

– Det er fortsatt så mye jobb å fokusere på, så det er bra, da har man ikke tid til å få hetta. Jeg spiller “Elise” og prøver å fokusere mest på det. Men, jeg er også fortsatt med i manusmøter. Vi hadde bare tre måneder på å skrive seks episoder, så vi finjusterer ennå.

Er det vanskelig å kombinere det å være seriens manusforfatter og samtidig spille hovedrollen? Du har ikke latt deg friste til å la de andre rollene bare være støttespillere med deg som “dronning”?

– Ha ha! Nei, vi er tre jenter som har hovedrollene, så jeg føler at vi fordeler det godt mellom oss. Første sesong er bare på seks episoder, så foreløpig må de andre rollene støtte opp om oss. Drømmen er å få flere sesonger og kunne bygge ut alle karakterene, og gi alle like mye liv.

– Men, vi har hatt det litt gøy med at det er jentene som styrer nå, også kan guttene ta den gammeldagse jenterollen, hvor de bare er der for å backe opp hovedkarakterene.

Da håper jeg dere har funnet noen skikkelig hunks?

– Ja, det er skikkelig Hunkorama! Vi har bare hunks. Jacob Oftebro og Ole Christoffer Ertvaag for eksempel. Så det er bare å glede seg!

Unge lovende er tilgjengelig på nrk.no

Innlegget Manus – Møt bransjen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hei! Jeg heter Tien Hoa Nguyen, og jeg er en del av Høyskolen Kristiania og Westerdals nye markedsføringteam. Jeg kommer for det meste til å være en blogger, men jeg skal også produsere video.

Jeg skal ta dere med på mange av skolens arrangementer, og ellers bare blogge fra studiehverdagen min!    

Hvem er jeg?
Jeg er en 18 år gammel jente som studerer film og TV på Westerdals. Dette er mitt første år som student ved skolen. Jeg kommer rett fra videregående. Drammen videregående skole, for å være mer spesifikk. Derfor er film og TV starten på min aller første bachelor. Jeg er relativt ung, og går kjapt fram. Jeg er den yngste i klassen min og i markedsføringteamet, men jeg vet hva jeg vil – så derfor kjører jeg bare på.

Jeg jobber også i et nettmagasin som heter VIBRO. Der jobber jeg med foto og klipping for nettseriene som blir produsert. Jeg driver også med musikk. I leiligheten min, som ligger ved Grünerløkka, har jeg et El piano og en gitar. Har jeg tid – liker jeg å jamme litt på instrumentene mine. Men ellers, utenom jobb og skole, så finner man meg som oftest på et treningssenter… Eller på en billig bar, hvor jeg koser meg med ett glass øl og gode venner.

Screenshot fra Instagram

Bonus: Hvis jeg skulle vært en karakter fra en tv-serie, sånn helt personlighetsmessig, så hadde jeg vært Robin Scherbatsky fra ”How I Met Your Mother”

Tekst og foto: Tien Hoa

Innlegget Enda en utfordring? – Yes please dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hei. Mitt navn er Elise og jeg lever etter motto: Ja takk – begge deler.

That´s me

I en alder av 23 år lar jeg en barndomshelt prege livet mitt, hver eneste dag. Jeg legger heller ikke skjul på det. For jeg digger Ole Brumm. Bjørnens motto har nemlig tatt meg dit jeg er i dag, inkludert til denne studentbloggen.

Nå skal jeg forklare:

Én: Jeg har studert journalistikk i tre år, og har derfor en bachelorgrad i journalistikk fra Universitet i Stavanger.

To: Jeg studerer ennå, og sto derfor til kravet om å søke jobb som redaktør for      studentbloggen til Høyskolen Kristiania og Westerdals.

Slik kommer jeg til å sitte mye framover #eksamenstid

Jeg følte meg nemlig ikke helt ferdig med å studere da vennene mine, fra sist studie, startet på jobbjakten. Jeg ville lære mer om en annen interesse. Så nå studerer jeg ernæring ved Høyskolen Kristiania, og får jobbe i det nye markedsteamet deres samtidig!

Jeg repeterer: Ja takk – begge deler.

Sunt og godt på en gang? Oh yes.

Ole Brumm sier også at honning passer til alt. Det tolker jeg på min helt egen måte, og sier at det betyr følgende: Det du digger passer sammen. Og derfor kommer det til å komme mange blogginnlegg om sunn (og noen ganger usunn) mat fra denne kanten framover. Samtidig som jeg gleder meg til å vise dere hvordan det er å studere ved Høyskolen Kristiania og Westerdals.

Og bare sånn helt til slutt, så legger jeg ved et lite sitat:

Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret, det betyr bare at du er sulten.

For en god latter (og litt mat) forlenger livet, sant?

Vi blogges
Elise

Tekst og foto: Elise Vigeland Øyhovden

Innlegget Evig student? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tidligere student Amit Sharma

– Hvorfor valgte du å studere e-business?

– Jeg valgte e-Business fordi jeg hadde lyst til å kombinere IT og innsikt i forretningslivet, for å kunne bruke dette i fremtiden. Grunnen til dette er at jeg hadde store drømmer om å drive min egen IT-bedrift, noe jeg også har oppnådd i løpet av studietiden. Dette, i tillegg til at jeg vet at det er stort etterspørsel og behov for denne type kompetanse i fremtiden.

– Hva lærte du på e-business?

– Jeg har fått en innføring i bedriftsøkonomi, lært om utvikling av nettsider, digital markedsføring, konfigurering av forretningssystemer, håndtering av datavarehus, beslutningsstøtte, visualisering av data og kreativ tenking.

– Beskriv en typisk dag/uke på e-business!

– Uken besto av fire dager med forelesninger, og selvstudium. Etter forelesningen var det lab-øvinger, hvor vi arbeidet med det vi hadde gått gjennom under forelesningen. Etter dette jobbet jeg normalt et par timer med å bearbeide stoffet.

– Når skoledagen var over satt jeg vanligvis på kontoret og jobbet med prosjekter i min egen bedrift. Mye av det vi har lært i studietiden, kom til nytte her.

– Hva var det beste ved utdanningen?

– Det beste med utdanningen er at jeg får bruk for det jeg lærte, også etter at jeg ble ferdig med min bacheloren i e-business.

Innlegget E-business – Møt en tidligere student dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Pressemelding 22. november 2017

Professor Arne H. Krumsvik blir ny rektor på Høyskolen Kristiania

Krumsvik kommer fra stillingen som instituttleder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo, i tillegg til en professor II-stilling ved Westerdals Oslo ACT. Han har også lang fartstid som leder i næringslivet, blant annet som nettsjef i både VG og Dagbladet, og sjefsredaktør i kanal 24, Romerikes Blad og Scandinavia Online. Nå ser han frem til nye arbeidsoppgaver ved Høyskolen Kristiania.

– Jeg gleder meg til å bli kjent med ansatte, studenter og samarbeidspartnere i Høyskolen Kristiania. Høyskolen har en lang historie, og det skal bli spennende å være med og prege framtiden, sier påtroppende rektor Krumsvik.

 Krumsvik tiltrer som rektor 1. august 2018, samme dag som Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT vil være en fullt sammenslått høyskole. Ambisjonen er å bli Norges første arbeidslivsuniversitet, en oppgave Krumsvik tar fatt på med stor iver.

– Jeg vil jobbe aktivt med realiseringen av universitetsplanene fra første dag. Det betyr at vi må styrke oss akademisk, samtidig som vi fortsetter å gi studentene en relevant utdanning som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet, forteller Krumsvik.

Styreleder ved Høyskolen Kristiania, Peter Wesenberg, er godt fornøyd med valget.
– Styret har vært opptatt av å finne en rektor som kan være med på å løfte Høyskolen Kristiania og nå de ambisjonene vi har satt oss om å bli et arbeidslivsuniversitet med vekt på både akademisk tyngde og det praksisnære. Krumsvik har en spennende bakgrunn som kombinerer akademia med næringslivserfaring. Han har også bred ledererfaring fra ulike miljøer. Med dette utgangspunktet, mener styret at han er rett person for jobben, avslutter Wesenberg.

Kontaktinfo

• Arne H. Krumsvik, tlf. 915 86 575. E-post arne.krumsvik@media.uio.no.
• Peter Wesenberg, tlf. 905 23 970. E-post peter.wesenberg@nokas.com
• Siri Østli Jakobsen, kommunikasjonsrådgiver Høyskolen Kristiania. Tlf. 901 12 515, siri.jakobsen@kristiania.no 

Innlegget Arne H. Krumsvik blir ny rektor ved Høyskolen Kristiania dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Juryen tok med seg et korps og overrasket interiørklassen i dag!

Over 80 bidrag ble sendt inn, blant annet fra flere profesjonelle aktører. Seieren gikk til Eilén Benedikte Brenne og Hanne Lassemo Buøen, som begge studerer interiørdesign ved Høyskolen Kristiania. Dette kommer fram i en pressemelding fra Clarion Hotel.

– Å bli kåret til vinner blant så mange gode forslag er helt fantastisk. Vi er to studenter som er lidenskapelig opptatt av design og romfølelse. Det er veldig gøy å få være med å sette vårt preg på det som vil bli en av landets største møtearenaer, sier Brenne og Buøen.

Modig forslag

Vinnernes visjon var å skape et moderne, innovativt og lekent rom, med et tydelig konsept. Den store detaljen er en interaktiv og fleksibel boks i midten av rommet, mens omgivelsene rundt symboliserer den kreative prosessen med myke former, platåer og et avslappende lounge-preg.

– Vi ønsket å skapet et rom man ønsker å oppholde seg i, og som stimulerer kreativiteten. For å kunne utvikle oss og skape nye, spennende idéer er det viktig å våge og trå utenfor komfortsonen, sier Brenne og Buøen.

Møterommet er på 43 kvadratmeter, og har en takhøyde på hele 4,5 meter. Når Clarion Hotel The Hub åpner i 2019 vil “Think outside the box” bli en del av hotellets møteromsavdeling.

– Eilén og Hanne har utnyttet takhøyde og arealer på en spennende måte, og vil med sitt bidrag rett og slett sette føringer for fremtidens møtefasiliteter, sier André Schreiner, Administrerende direktør på Clarion Hotel The Hub.

De to lykkelige vinnerne, Eilén Benedikte Brenne og Hanne Lassemo Buøen!

Frie tøyler

Anders Björkén er juryleder og interiørarkitekt for Clarion Hotel The Hub sine hotell- og møterom. Han ga deltakerne helt frie tøyler. Sammen med juryen, André Schreiner, Anemone Wille Våge og Eivind Nagell, er han imponert over vinnerne.

– De har utviklet et svært gjennomtenkt og estetisk konsept. Det er både er produktivt og interessant som møterom, og ivaretar samtidig både sonedeling og nødvendig fleksibilitet, sier Björkén.

Administrerende direktør Schreiner forventer å ha i snitt 2000-2500 mennesker inne på hotellet samtidig.

– Vinnerne kommer til å få mye og fortjent oppmerksomhet. Det gleder vi oss til, avslutter han.

Plantegning, «Think outside the box» av Eilén Benedikte Brenne og Hanne Lassemo Buøen

Innlegget Interiørstudenter vant nasjonal konkurranse! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

På bildet ser du det nye markedsteamet: Håvard, Tina, Mike, Jakob, Maren, Vida, Brita, Tien, Sondre og Elise.

Du har fått med deg at Høyskolen Kristiania og Westerdals slås sammen? Det stemmer. I fjor kom nyheten. Og denne siden du er inne på nå, nemlig studentbloggen vår, er en av de første tingene Westerdals- og Høyskolen Kristiania-studenter kommer til å dele.

Og som redaktør for studentbloggen til blant annet Norges største kreative fagmiljø kan jeg ikke annet enn å glede meg. Det kommer til å bli publisert så mye bra her framover!

Nytt markedsteam

Har du sjekket ut de første innleggene våre? Da vet du allerede hvem vi bak denne bloggen er. Har du gått glipp av innleggene sier du? Ikke fortvil.

Vi er fem bloggere, én videoprodusent, to grafisk designere, én innholdsprodusent for sosiale medier og meg. Alle studenter på enten Westerdals eller Høyskolen Kristiania. Under finner du lenker til presentasjonsinnleggene våre.

Klikk på bildene da vel! 

Vi har et mål, og det er at du som student, eller kommende student, skal kunne bade i bra lesestoff her.

Så hva skal vi blogge og videoblogge om?

Vi vil vise ulike studieretninger på skolene våre. Allerede denne uken skal vi gi deg et innblikk i en dag på bachelor i ernæring. Videre skal vi blogge om andre ting som opptar oss studenter; være seg eksamenstid, et liv på budsjett, mat, studentboliger, eller bare studiehverdagens gleder og sorger generelt.

Vi har også planlagt en liten juleserie. Så gled dere til søndagene i advent. Da blir det julestemning på bloggen, det er snikkers og twist! Aller første søndag i advent stiller vi Westerdals og HK-studenter spørsmålet: Hva er egentlig julestemning? Svarene får du servert med lyd, bilde og tekst.

Hva de andre juleinnleggene skal handle om, det røper vi derimot ikke. For hemmeligheter er lov, spesielt når det er jul.

Og jul betyr gaver. Vi digger gaver! Så følg med – snart legges første skikkelige konkurranse ut!!

Tekst: Elise Vigeland Øyhovden

Innlegget Nytt markedsteam og ny studentblogg! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tidligere KIF-student Espen utmerker seg som ung leder.

I samarbeid med executive search-selskapet Boyden kåret nettavisen E24 Norges fremste ledertalenter for niende år på rad. 27 år gamle Espen Andreassen er en av dem som har utmerket seg, og han gikk ut fra Høyskolen Kristiania i 2014 med en bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling.

Hei, Espen! En av Norges fremste ledertalenter, hva synes du om det?

Stor stas! En virkelig flott anerkjennelse for hardt arbeid som er lagt ned siden jeg gikk ut av skolen og kom ut i jobb. Det åpner nok noen dører, men jeg er vel viten om at det er fortsatt hardt arbeid som gjelder i hverdagen..

Hva har du holdt på med siden du gikk ut fra HK i 2014?

Jeg jobbet i Visma i 2,5 år, før jeg gikk videre til NAF Digital. Der jobber jeg som Product Owner og har vært der i ni måneder.

Hva slags ledertype er du?

Jeg leder med eksempel og engasjement som jeg håper smitter over på de rundt meg. Klarer man å selge en visjon og samtidig gi folk tro på at det er mulig å få til noe, kommer man veldig langt. Jeg har stort sett alltid jobbet med dyktige folk rundt meg. Hvis de tror på at vi kan levere på visjonen og på teamet er det lett å lede.

Har du hatt noen spennende prosjekter som du vil trekke fram?

Jeg fikk ansvaret for å relansere et dødt konsept i Visma som vi dro inn 10.000 medlemmer på allerede første året. I dag jobber jeg med Trygt Eierskifte som er en et konsept med et verdiløfte hvor vi ønsker å levere på enkelt, trygt og økonomisk eierskifte av bilhandel for privatpersoner. Det er veldig spennende og jeg er dypt involvert i alt fra langsiktig strategi og daglig oppfølgning av produktteamet.

På hvilken måte har du fått bruk for utdannelsen på HK?

Å være brukerorientert, alltid ha brukeren i fokus på forretningssiden og i utviklingen/innovering av produktet. Lean startup prosessmetodikk for utvikling av tjenester er en teknikk som startups har lykkes veldig med. Vi ser også at større selskaper snur seg for å følge samme metodikk. Dette krever gode rammebetingelser, noe som ofte er vanskelig i store selskaper. Den teoretiske forankringen jeg har på området som jeg fikk på skolen er veldig nyttig.

Hva er ditt beste minne fra studietiden?

Mine beste minner er gode caser fra næringslivet. Spesielt husker jeg at vi jobbet med WiMP hvor oppgaven var å øke bruken av tjenesten per. bruker. Det hele endte med en presentasjon på hovedkontoret deres, noe som var stor stas. Vi var også en liten klasse med mange kreative hoder hvor det oppsto ofte gode diskusjoner, det var gøy og god hjernestimulans.

Utdrag fra juryens begrunnelse:

 Andreassen fikk tidlig ansvar i Visma, og var pådriver for drivkraften i å realisere et konsept som tiltrakk seg 10.000 medlemmer i 2016. Nå jobber han som Product Owner i NAFs nye digitale satsing, NAF digital, en rolle som ofte er besatt av personer med langt flere års erfaring.

 Kriteriene for å havne på listen er som følger:

• 35 år eller yngre
• Har resultat-, personal- og/eller beslutningsansvar
• Utmerket seg som leder i næringslivet

Juryen

• Cathrine Foss Stene, partner i Implement Consulting Group
• Berit Svendsen, konserndirektør i Telenor
• Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia
• Hege Yli Melhus Ask, konserndirektør for privatmarkedet i Gjensidige

Innlegget Espen er en av årets ledertalenter! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Jeg flyttet til Majorstua i august 2016, og på den tiden var jeg så dårlig kjent i Oslo. Etter en liten stund i byen begynte Oslo å krympe. Nå har jeg bodd her i underkant av halvannet år, og jeg møter kjentfolk hele tiden.

Oslo er faktisk ganske lite, det virker bare ikke sånn med en gang. Men som kliss ny i en storby lærer man fort. Her er alt jeg har lært om livet byen, samlet i en og samme liste:

1.     Kjøp ruterbillett. Og kjøp riktig ruterbillett. Jeg har testet ut ungdomsbillett (etter fylte 20 år), og det anbefales ikke.
2.     Det er gørrdyrt å bo i Oslo! Så dyrt at du får lyst til å gråte, særlig når det koster 10 kroner å vaske klær i tillegg. Det kommer faktisk til å koste deg sånn 6000 kroner i måneden, bare for å bo her. Likevel vil jeg si at det er verdt det, og du overlever uansett!
3.     Ikke bruk penger på dyre kaffeer.

Du har ikke råd, og det er ikke verdt det.

4.     For å komme til Østerås må du ta banen i retning vest, og for å komme til Vestli må du ta banen i retning øst. Skal du til Østhorn tar du banen mot vest, men ikke mot Østerås. Sørenga ligger midt i byen. Skal du forøvrig til Vestby er det en kommune som ligger øst for Oslo.

Ja, helt enig: Hva søren?

5.     Først av, så på. Alle som skal AV trikken, bussen eller banen går av først, så kan du gå på. OG! Alle har visst vikeplikt for trikken. Det kom som et sjokk på meg i hvert fall. Noter deg det med en gang, for trikken peiser på uten å nøle.
6.     Hvis trikkesetet er vått: Ikke sett deg ned! Det er ikke vann… Ellers er trikken og bussen ALLTID full i rushen. Her får du testet intimgrensene dine. Vær forberedt på en stinkende armhule.
7.     Frognerparken er skikkelig fin året rundt, så ta med deg tinderdaten din hit i stedet for å bruke penger på å ”ta en øl”.

Skikkelig tinderstemning året rundt

8.     Når vårsolen kommer er alle uteserveringer fulle, men det gjør ikke noe. Du har ikke råd til å sitte der uansett. Finn deg en park. Det er selvsagt ulovlig å drikke alkohol offentlig i Oslo også… just saying.

Det er bare brus altså.

9.     Drit i hva toppbloggerne til en eller annen nettavis anbefaler dere å gjøre i Oslo. Det er garantert døve tips. Følg studentsamfunnet og studentorganisasjonene, der finner dere arrangementer!!! Det beste med Oslo er at det alltid skjer noe, uten at man egentlig trenger å planlegge noe.
10.  Da jeg kom hjem til jul sist ble noen slektninger og venner helt satt ut. Gikk jeg virkelig  alene ute i Oslos mørke? Well, man må hjem fra skolen om kvelden også. Du kommer til å gå alene i mørket, og det kommer til å gå bra. Hallo, Grønland er ikke så farlig som mormoren din tror.

Av og til må man f.eks. på matbutikken eller postkontoret etter mørkets ankomst. Det går bra. Man skal selvsagt alltid ta forholdsregler, men sannsynligheten for at noen kidnapper deg, slår deg ned eller raner deg på den lille turen bort til butikken er ganske liten.

Tekst: Maren Olava Ask Hütt

Innlegget Oslo har krympa dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Var så mange bra folk på Skjenkestua Studentbar sist torsdag. Heldigvis hadde jeg med meg kamera og fikk foreviget kvelden. Kanskje du kjenner noen av Westerdals-studentene jeg møtte?

Studentbaren arrangerer quiz  veldig ofte, og alle quizene har ulike tema. Torsdag ble deltakernes Disney kunnskaper testet ut.

Anbefaler dere å besøke skjenkestua, åpent hver torsdag (17-00) og fredag (15-00).

Tekst og foto: Tien Hoa

Innlegget Quizkveld på Skjenkestua dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nikolas Heimland og Aimen Mir leser i Atriet.

Hva er det beste med eksamensperioden?

Eksamensperioden er både hektisk, stressende, men også noe vi ikke ville vært foruten. Det absolutt beste med eksamensperioden er alle de sosiale opplevelsene på skolen. Alle er i samme bås, alle er like stresset og alle har like mye å gjøre. Men, eksamensperioden har sin egen sjarm for alle hjelper alle, man prater med hverandre, deler frustrasjon og ikke minst blir man mye bedre kjent med hverandre.

Eksamensperioden har sin egen sjarm

Hva er det beste med å skrive eksamener i grupper?

Gjennom semestrene på skolen skriver vi flere hjemmeeksamener i grupper i ulike emner. Oppgavene kan være krevende, men siden vi er flere som står sammen for å få det beste resultatet, hjelper vi hverandre. I vår klasse har vi opprettet en «delekultur» hvor vi deler faglige synspunkter! Dette gjør at vi knytter sterkere bånd til medstudenter, spesielt de man er på gruppe med, men også på tvers av eksamensgrupper.

I tillegg til det sosiale samholdet, får vi også et utrolig godt læringsutbytte i de ulike emnene. De ulike oppgavene vi løser gjør at vi bearbeider mye av pensum og får en bedre forståelse for tematikkene som pensum omfatter. Dette gjør det litt lettere å motivere seg til å lese til de individuelle eksamenene!

I tillegg til det sosiale samholdet, får vi også et utrolig godt læringsutbytte i de ulike emnene

Kollokviegruppe fra venstre: Nikolas Heimland, Sidon Belay, Ida Helle Hagen, Aimer Mir,Martine Sulen

Hvilke tips har dere til andre medstudenter for å muntre opp hverdagen når eksamenslesingen står på som verst?

Dann dere gode kollokviegrupper med folk dere trives sammen med. Ikke utsett lesingen til siste slutt, og prøv dermed å unngå de verste skippertakene! Vær aktive i de siste forelesningene og i kollokviegruppen. Vi vil også oppfordre til å bruke medstudenter og forelesere aktivt dersom man støter på vanskelige temaer. Videre er det viktig å disponere tiden godt, spise delvis sunt, trene og sove! Tips til avbrekk på skolen: Ping-pongbordet eller massasjestolen 

Hva bruker dere fritiden til i eksamensperioden?

Fritiden er hellig! Siden det kan bli lange dager på skolen går vi gjerne for de enklere løsningene hjemme. Dersom vi har anledning og været tillater det, er det mulig vi snører på oss skoene og trasker opp Fløyen, men siden værgudene ikke alltid er på vår side, brukes kveldene gjerne til Netflix. Siden vi tilbringer så mye tid sammen på skolen, tar vi oss gjerne en god del lengre matpauser. Det sies at «det enkle er ofte det beste», og minste motstands vei når det gjelder måltid er derfor Toro, Fjordland eller take-away.

Innlegget Eksamensk(a)os dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Vinnerne sammen med dommerpanelet; fra venstre Håkon Norderhaug Staff, Peik Vikøren, Morthen Strøm, Gry Sæterdal, Ida Maage Elstad og Claus Gladyszak.

Studentene på første semester i Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling i Bergen har hatt en pitching-konkurranse med sine studentbedrifter. Ideene ble pitchet for et dommerpanel bestående av:

• Claus Gladyszakm, seniorrådgiver i Innovasjon Norge
• Gry Sæterdal, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Hordaland
• Ida Maage Elstad, videregående ansvarlig hos Ungt Entreprenørskap og etablererveileder hos Næringshagen i Odda
• David Coates, fagkoordinator for Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling i Bergen

Vinnerne av konkurransen ble Viridis Foods SB, og de får med det delta i NM for studentbedrifter i Oslo i juni 2018.

Gratulerer med seieren! Hva synes dere om det?

Tusen takk! Vi var rimelig sikre på at en annen gruppe ville stikke av med seieren, så når vinneren ble utpekt ble vi alle tre sjokkert.

Det er veldig morro å få være gruppen som drar til Oslo for å pitche i NM!

Vi er spente på å se nivået, og ikke minst kreative, funksjonelle og gode løsninger som andre har kommet opp med.

Kan dere fortelle litt om deres studentbedrift?

Viridis Foods SB er en «urban farmer» som skal drive produksjon av et utvalg grønnsaker i shipping containere. Ved å dyrke i høyden slik vi skal, vil vi ha over 4500 grønnsaker i vekstfase til enhver tid, per container.

Vår misjon er å tilby kortreiste, miljøvennlige produserte grønnsaker av høy kvalitet, året rundt.

Vi kan dyrke ferske grønnsaker året rundt ettersom alt foregår i et isolert miljø der klimaet er under overvåkning konstant, og kan justeres for hver enkelt plante.

Guttene bak Viridis Foods SB, fra venstre: Morthen Strøm, Peik Vikøren og Håkon Norderhaug Staff

Hvorfor valgte dere å starte en slik studentbedrift?

Ideen sprang vel ut fra en pensumartikkel om jordbruk, hvor vi begynte å tenke på hvor lite som er gjort for arealbesparelse fra «tidenes morgen» frem til i dag når det kommer til jordbruk. Ikke bare er tradisjonelt jordbruk lite produktivt med tanke på areal, men i Norge står jordbruket også for utslipp av 1,1 millioner tonn miljøgasser. Etter kort tid endte vi opp med ideen om å bli urban farmers som driver produksjon av grønnsaker i shipping containere, i eller i nærheten av sentrumskjernen.

Hva er planene videre for bedriften deres?

Planen videre blir i første omgang å jobbe mye med nettverk for å få kompetente mentorer innen jordbruk som støttespillere. I tillegg må vi få navnet og ideen vår ut i investormiljøet i Bergen og andre storbyer. Vi er nemlig avhengig av en relativt høy startkapital for å få iverksatt en fullskala produksjon.

Hva er det beste med å studere KIF?

Nå er vi alle kun på vårt første semester, men til nå synes vi det beste er at vi har fått benyttet teori fra fagene i praksis når vi har jobbet med studentbedriften vår gjennom semesteret. Det er også utrolig gøy å ha forelesere som har lang erfaring med entreprenørskap fra arbeidslivet! Det byr på mange spennende historier, og eksempler som kan knyttes til relevant teori.

Hva er planene deres etter endt studie?

Så langt har ingen av oss planlagt. Vi er åpne for det meste, men ser nok for oss å bli ansatt i en bedrift i noen år før vi har samlet litt kapital, og kan bli vår egen sjef.

Å starte noe nytt på egenhånd, eller sammen med andre entreprenører, er noe samtlige i studentbedriften har som et personlig mål i livet.

Innlegget KIF-studenter til NM dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

DOGA-merket nykommer deles ut for å synliggjøre og løfte fram studenter og nyetablerte innen design- og arkitekturfeltene. Morten og Fredrik vant prisene for bacheloroppgavene de leverte på Westerdals Oslo ACT.

«Punkt Kartserie» av Morten Håvik

Morten Håvik mottok DOGA-merket for sitt bidrag, «Punkt Kartserie». Foto: Pressenytt for Design og arkitektur Norge.

Morten Håvik leverte en bacheloroppgave utenom det vanlige. Han laget nemlig et planleggingskonsept som kombinerer analoge turkart med digital sanntidsinformasjon fra ulike vær- og karttjenester på nett. Resultatet ble «Punkt Kartserie», en helhetlig tilnærming til turplanlegging.

Juryens begrunnelse lød som følger:

«Vi liker spesielt godt hvordan han med innsikt og respekt for begge flatene har behandlet interaksjonen mellom papir og skjerm, og hvordan Punkt inviterer til å leke med destinasjoner, avstander og ruter. Dette er også et bachelorprosjekt og føyer seg inn i rekken av dyktige unge designere som gjør oss optimistiske med tanke på rekrutteringen til faget»

«Nasjonal miljømerking av matvarer» av Fredrik Lien Bjørgmo

Fredrik Lien Bjørgmo designet et miljøregnskapssystem som setter karakter på deg når du handler dagligvarer. Det førte til at han mottok DOGA-merket nykommer 2017.

Bacheloroppgaven til Fredrik handlet om hvorfor det er så vanskelig å være miljøvennlig i matveien. Han utviklet derfor et system som gir rask og intuitiv informasjon om matvarens miljøavtrykk.

Juryen begrunnet seieren til Bjørgmo slik:  

«Designsystemet er stramt og gjennomført. Det er en smart videreføring at du også får en samlet vurdering på kvitteringen, så når du handler flere ganger i uka, kan du justere deg og bli bedre. Hvis dette skulle bli innført, ville det trolig også føre til at produsentene blir mer bevisste, for eksempel når det gjelder å bruke palmeolje».

Høyt nivå på tidligere studenter

Caroline Olsson, prosjektleder for DOGA-merket nykommer, er imponert over årets søknader.

– Prosjektene til Morten og Fredrik er av virkelig høy kvalitet, og juryen var glade for å dele ut priser til prosjekter innen grafisk design. Vi har ikke hatt så mange søkere fra denne kategorien før. Årets søkere er utøvere som vil sette sitt preg på bransjen i mange år framover, forteller Olsson.

 Vinnerprosjektene er stilt ut på DOGA i Hausmannsgate 16, og utstillingen kan besøkes fram til 18. desember.

Alle vinnerne av DOGA-merket 2017.

Kilde: Pressenytt for Design og arkitektur Norge.

Innlegget Morten og Fredrik vant DOGA-merket nykommer 2017! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Som student ved musikkproduksjon på Westerdals har jeg hørt begrepene miksing og mastering utallige ganger, men hva som egentlig ligger i disse begrepene har likevel vært uklart for meg.

Derfor passet det meg fint å ha en forelesning om det mystiske fabeldyret mastering.

Miksing vs. mastering

Det første vi ble fortalt i forelesningen var at miksing og mastering henger sammen. Idet man starter på en miks, begynner også masteringsprosessen. Med andre ord: miksing og mastering er nært beslektet… Det er ikke rart jeg har vært litt forvirret!

For å oppklare litt: Når vi snakker om mastering har det sittet en person og mikset sangen først. Å mikse en sang innebærer blant annet å jobbe med å balansere de ulike instrumentene, som skal ligge på et jevnt lydnivå i forhold til hverandre. Etter en miks sendes prosjektet til mastering for siste finish, før låta blir gjort tilgjengelig for publikum. Noe av det man gjør i masteringen er å bestemme lydnivået for hele sangen.

Om man har mikset en låt er det vanlig å sende låta videre til en annen person som kan mastre den, fordi det er lett å “se seg blind” på eget prosjekt. Dette skjer ofte om en person jobber med en sang fra innspilling til mastering. Poenget er altså at masteringen gjøres av en person som har et nytt perspektiv på låta, kontra en person som har jobbet med den i lang tid.

Justering av lydnivået til hele låta foregår i masteringen.

«LUFS is in the air»

LUFS, eller Loudness Unit Full Scale, er en måte å måle vår subjektive oppfatning av et lydnivå på. Om to låter har samme LUFS-nivå, vil vi oppleve at låtene har samme volum. I musikkprogrammer som Pro Tools finnes det egne plugins som måler LUFS-nivået til prosjektet man jobber med. Dette kan være nyttig om man for eksempel jobber med et album og vil at alle sangene skal ha samme lydnivå, så slipper lytteren å justere volumet opp   og ned fra låt til låt!

Da LUFS først ble introdusert brukte man gjerne slagordet «LUFS is in the air» for å beskrive hvor utbredt det ble. Nå er LUFS en vanlig måleenhet for å bestemme lydnivået til musikk.

Loudness war

I musikkbransjen er loudness war et begrep som refererer til kampen om å gi låter et høyest mulig lydnivå. Grunnen til dette er at hjernen vår oppfatter musikk med høyt volum som bedre enn musikk med lavt volum. Derfor er det vanlig å prøve å få musikkvolumet til å høres høyt ut. Da vil musikken oppleves som “bedre”, og danke ut andres låter med lavere volum.

Moralen med denne forelesningen var: Selv om det kan virke fristende å skru opp lydnivået i mikseprosessen, så er det ikke nødvendig! Det kan være en fordel å mikse en sang med ganske lavt volum, og heller jobbe med det totale lydnivået i masteringen.

Make love, not loudness war!

Hvis vi er heldige kan kanskje denne forelesningen bidra til at loudness war byttes ut med loudness peace?

Peace out!
Make love, not loudness war!

Tekst og foto: Jakob Skjelbred

Innlegget Mastering for dummies dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Melissa på fotballtrening. Foto: Kristian Bjerke

Melissa spiller fotball for Stabæk på toppnivå og spilte tidligere for det norske kvinnelandslaget! Samtidig som hverdagen hennes for det meste bestod av fotball og trening tok hun Årsenhet i personlig trening.

• Navn: Melissa Bjånesøy
• Alder: 25
• Bosted: Oslo

Hvorfor valgte du å studere Årsenhet i personlig trening?

Jeg var akkurat ferdig med en bachelor i pedagogikk fra Universitetet i Oslo, men følte meg ikke ferdig med å studere. Studier passer dessuten ofte bedre enn jobb i en hverdag som toppfotballspiller. Jeg hadde alltid hatt lyst til å lære mer om kropp og trening, men aldri funnet et opplegg som passet, da det fortsatt var fotball som kom først.

Jeg undersøkte nettstudiet i personlig trening og det slo meg som et veldig fleksibelt, men samtidig utfyllende studium.

En helt konkret arbeidsmulighet etter endt studium var også en bonus!

Hva var det beste med studiet?

Kvaliteten og intensiteten på kursene. Det er ganske mye arbeid som må gjøres, men det er så godt tilrettelagt at hvis man følger opplegget og gjør arbeidet ordentlig, så får man enormt mye ut av det. Jeg er veldig fan av praktiske oppgaver som læringsmetode i stedet for å bare sitte og lese i en bok! Som nevnt er det også en stor bonus med en helt konkret arbeidsmulighet som personlig trener etter endt studium.

Det er i tillegg en utdanning med høy status i treningsbransjen akkurat nå. Jeg hadde egentlig aldri tenkt på muligheten for å bli personlig trener før jeg tok studiet, men nå er det absolutt noe jeg ser for meg å kunne jobbe med i fremtiden når jeg er ferdig som fotballspiller.

Beskriv en typisk samling med de andre PT-studentene.

Samlingene var hektiske, men utrolig moro. Det var en tettpakket helg der vi var sammen i mange timer, men det ble aldri kjedelig. Man var nesten en liten familie i en helg, der vi møttes tidlig på morgenen, jobbet sammen, spiste sammen, og jobbet litt til. Vi lærte utrolig mye, det er et veldig praktisk studium, og man er helt avhengig av den praktiske øvingen for å komme seg gjennom.

Men også disse samlingene var meget godt tilrettelagt. De baserte seg på oppgavene vi hadde gjort hjemme, og det var dermed lett å gjenkjenne det man hadde lest og jobbet med før. Jeg følte alltid at jeg satt igjen med veldig mye etter en sånn samling!

Samlingene var meget godt tilrettelagt

Melissa instruerer medstudent under samling i Oslo.

Hvilken nytte hadde du ved å studere PT som aktiv fotballspiller?

Jeg lærte veldig mye om kropp, trening og ernæring, noe jeg senere helt bevisst har brukt og hatt nytte av som toppidrettsutøver selv! I tillegg lærer man seg rollen som personlig trener, og man blir veldig bevisst på at trening og ernæring kan bety veldig mye forskjellig for ulike personer. Som sagt hadde jeg ikke tenkt så mye på muligheten til å jobbe som PT før jeg tok studiet, men det er helt klart noe jeg gjør nå.

Studier har også alltid vært en veldig fin avkobling fra toppidretten, noe som noen ganger (eller svært ofte, faktisk), er helt nødvendig! Arbeidet med nettstudiet var alltid en avkoblingsmulighet, og samlingene var et forfriskende avbrekk fra den samme garderoben hver dag ellers.

Man blir veldig bevisst på at trening og ernæring kan bety veldig mye forskjellig for ulike personer

Melissa varmer opp til fotballkamp. Foto: Kristian Bjerke

Har du noen tips til kommende studenter?

Se gjennom studiet og lag en plan for hvordan du skal arbeide. Det er ganske mye som skal gjøres, men følger man opplegget så er læringsutbyttet helt enormt! Det er kanskje en klisjé i studieverden, men det er så mye bedre å gjøre litt hele tiden enn å måtte ta skippertak på slutten. Dra på samlingene og få så mye ut av det som klarer. Bidra aktivt der, man lærer mest av det man gjør selv. Og viktigst av alt for meg: vær nysgjerrig på det du lærer, forhåpentligvis har du valgt studiet fordi det er noe du er interessert i. Da blir det utrolig moro!

Innlegget Møt toppidrettsutøver Melissa Bjånesøy! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Er det noe mange studenter under 20 år sliter med, så er det å finne utesteder.  Problemet er kjent: Hvor kommer man inn? Jeg følte veldig på dette da jeg begynte på Høyskolen Kristiania og fikk venner som var 20+. 

Dilemma!

Så i solidaritet med alle under 20 år, som sliter med å finne barer og nattklubber med 18-årsgrense, har jeg listet opp en del utesteder!

Her er mine favoritter:

1. Ocean Cafe Bar

– Her er det åpent hver dag fra 08:00-03:30 for enhver som ønsker et glass pils til 59 kroner. De har jukebox og biljardbord om du vil spille, og servitørene er de hyggeligste menneskene jeg har møtt. Barens adresse er Trondheimsveien 20.  Alle er velkomne.  Jeg har ikke besøkt baren i hverdagen, men det er full fest og masse liv etter klokken 23:00 i helgene.

2. Samfunnet Bislet: 

– Dette er en studentbar som holder åpent på onsdager og torsdager (16:00-01:00), og på fredager (20:00-03:00). Stedet har en rock and roll vibe, og bærer en ordentlig studentatmosfære med simpelt, low budget interiør. Veggene er av murstein og fylt med band plakater. Sier det bare: Sofaene og bordene er laget av paller!!! Det skal også nevnes at det alltid skjer noe her. Stedet tilbyr alt fra quiz til konserter og stand-up. Og det er vel heller ikke noe minus at pilsen koster 40 kroner??? Denne baren finner du ved å plotte inn Pilestredet 52. på Google Maps.

3. Luna Park

– Baren er åpen for oss under 20 år på hverdager. Mandager og tirsdager (15:00-23:30) og onsdager og torsdager (17:00-02:00). Dette er en bar som ligger ved regjeringskvartalet, i en litt skjult gate. Adressen er Akersgata 47. Drar du hit kan du drikke pils til 56 kroner, mens du hører på gamle, nostalgiske låter.  Et veldig fint og koselig sted – som passer bra for deg som ønsker å slappe av sammen med gode venner.

4. KJ10

– Denne har du sikkert hørt om? En veldig populær nattklubb ved Karl Johan. Og ja, den er for deg under 20 år!! Men husk: Veldig viktig å komme seg til køen før klokka 23:00, ellers kan du bli stående utenfor resten av kvelden (ikke gøy). Tips: Ikke ta med eldre venner (for en gangs skyld er det motsatt), de kommer ikke inn… Men dra med folk rundt 20 år, og slipp deg løs – enten i helgene eller på torsdager (22:00-03:00).

Jeg har funnet noen flere steder også!!! Se under:

• Skjenkestua – Westerdals studentbar, åpent fra 17:00-24:00 på torsdager, og fra 15:00-24:00 på fredager.
• Hvelvet – Høyskolen Kristiania sin studentbar, åpent hver torsdag fra 17:00-03:00.
• Den Norske Studentersamfund – Studentbar for alle i Oslo, åpent hver dag fra 14:00-24:00 og 20:00-02:00 på lørdager.
• Kjellern – Blindern sin studentbar, åpent hver fredag fra 17:00-02:00.
• John’s bar – Bar/nattklubb! Åpent for 18-åringer hver torsdag, klokka 22:00-03:00.
• Møllers bar – Hverdager har de åpent fra 18:00-01:00. I helgene holder de åpent fra 18:00-03:00.
• Rett inn bar – Åpent hver dag fra 14:00-03:30

Det var alle stedene jeg fant, håper jeg var til hjelp  

Tekst og foto: Tien Hoa

Innlegget Hvor finner man utesteder med 18-årsgrense i Oslo? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

I dag er en perfekt dag for å snakke om jul. HALLO, det er første søndag i advent allerede!!!

Oslo, pyntet til jul! 

Jul er tradisjoner (og pepperkaker).

Pepperkaker, pepperkaker og enda mer pepperkaker. Det blir ikke jul uten pepperkaker! Jeg kan bake pepperkaker i flere omganger. Med venner, med kjæresten, med familie… Spilles det julesanger og drikkes gløgg samtidig – koker jeg over av julestemning.

Men hva som gir julestemning er så individuelt. Derfor har vi spurt dere om hva julestemning egentlig betyr.

Under finner du første episode av studentbloggens juleserie Juleprat, og under videoen er det en liten julekonkurranse der du kan vinne tidenes julegave (sa dette var et skikkelig juleinnlegg).

Det var episode én av fire! Gleder meg allerede til neste søndag.

Mens du venter på en ny episode kan du knipse julebilder til Instagram! Hashtag de med #hkjul eller #westerdalsjul – og vinn tidenes julegave… Ti varmlunsjer fra skolekantina.

I romjulen kåres det én vinner fra Høyskolen Kristiania og én vinner fra Westerdals!!!!

Kos dere videre i dag

Tekst: Elise Vigeland Øyhovden
Video/redigering: Håvard Bergo
Reporter: Tina Veronika Odberg Markeseth

Innlegget Dette mener HK og Westerdals-studenter gir julestemning dukket først opp på Høyskolen Kristiania.