Quantcast
Channel: Høyskolen Kristiania
Viewing all 826 articles
Browse latest View live

Møt oss på utdanningsmesser i 2018!

$
0
0

MESSE LILLESTRØM 2015 MESSE LILLESTRØM 2015

Nysgjerrig på vårt studietilbud?

Vi har god erfaring med å treffe studenter på utdanningsmesser, og på vår stand møter du mange av våre studenter og veiledere. Disse vet hvordan det er å være student på skolen, og kan fortelle om sin studenthverdag.

De vil også kunne hjelpe deg med råd om hvilken utdanning du bør velge ut i fra ditt interesseområde, hva som gjør vår høyskole og våre studenter unike, samt hva man lærer på de ulike studiene.

I 2018 skal vi på følgende utdanningsmesser:

  • 08. – 09. januar i Lillestrøm (Norges Varemesse)
  • 25. – 26. januar i Bergen (Grieghallen)
  • 01. – 02. februar i Trondheim (Trondheim Spektrum)
  • 14. – 15. februar i Oslo (Oslo Spektrum)

Velkommen til standen vår, vi ser frem til å fortelle deg mer om våre studier!

Innlegget Møt oss på utdanningsmesser i 2018! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


God forskning gir god undervisning

$
0
0
Trine Meza - hoppprosjektet

Trine J. Meza er prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høyskolen Kristiania.

– Ikke alle har et forhold til hva forskning er, og det finnes nok noen fordommer mot yrket. I korte trekk handler forskning om at man har stor interesse for et fagfelt, og at man ønsker å ta det faget videre. Man har en iboende driv og nysgjerrighet, og vil finne ut nye ting, forteller Trine J. Meza, prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Hva er mest attraktivt med å være forsker?

– Det mest attraktive er å utforske og finne svar på spørsmål ved å fordype seg i noe man brenner for. Virkelig grave seg ned i et fag for å søke svar. For mange av våre ansatte er forskningen også en hobby, og ikke bare noe de bryr seg om mellom klokken 08 og 16.

– Mange forskere bruker også tid på å reise utenlands, og holde og pleie kontakt med internasjonale fagmiljøer, og dette synes mange er attraktivt.

Du har selv vært forsker i mer enn tretten år. Hvordan var det?

– Veldig spennende! Jeg har forsket helt fra jeg var mastergradsstudent. Jeg har tatt en doktorgrad i genetikk, og har forsket innen dette fagområdet i mange år. Jeg synes det er veldig givende. Det er ulikt hvordan forskere jobber, men jeg tilbrakte veldig mye tid i laboratoriet og gjorde eksperimenter, så jeg er vel en av de stereotypiske forskerne i hvit frakk. Selv om ikke alle forskere løser de store verdensgåtene, er alle med og bygger stein for stein, slik at man hele tiden kommer fremover. Det var noe av det jeg syntes er fint med å være forsker.

Hvordan jobber høyskolen med forskning?

– Vi prioriterer det, og satser på det. Vi har lenge hatt en stor oppmerksomhet på forskning ved høyskolen, og det grunnleggende kjennetegnet med en høyskole er at det vitenskapelige personalet har rett og plikt til å forske, noe som er avgjørende for kvaliteten på undervisningen. Vi har rundt 200 ansatte, og alle faglig ansatte jobber mer eller mindre med forskning. Av disse er 25 professorer, den høyeste akademiske tittelen man kan ha.

Kan dere vise til noen resultater ved forskningen?

– Publisering i fagskrifter er et viktig mål på kvalitet. Forskerne våre publiserer i internasjonale tidsskrifter innenfor en rekke områder, blant annet fysisk aktivitet i skolen, ledelse og organisasjon og anvendt informatikk. Sammenliknet med universitetene er vi like gode, eller bedre, når det gjelder publisering innen flere fagområder. Vi har blant annet to av Norges mest publiserte forskere, professor Jon Arild Johannesen og professor Anders Olof Larsson. I tillegg har forskerne våre flere samarbeid med internasjonale fagmiljøer, for å sikre at man er oppdatert på det som rører seg i faget globalt. Det er vi stolte av!

Hva betyr høyskolens satsing på forskning for studentene?

– De får bedre, og mer spennende undervisning! At vi leverer forskning på høyt nivå innenfor alle våre fag, gjør at studentene får tilgang til det nyeste innenfor fagfeltene de studerer. Professorer og andre forskere kan anvende egen forskning i undervisning, slik at studentene kommer nærmere faget og de interessante problemstillingene. Samtidig opplever de som underviser større nærhet og engasjement til egen forskning, noe som smitter over på studentene.

Får studentene selv anledning til å delta i forskning?

– Absolutt! Studentene skal blant annet skrive en masteroppgave, som i seg selv er forskning under veiledning. Flere masteroppgaver ender også med å bli publisert, og inngår med det som en del av forskningsuniverset. Som student får man et innblikk i hvordan forskning fungerer, og man lærer hvordan kunnskap oppstår. Vi har også flere studenter som samarbeider med forskningsansatte hos oss, og som gjennom samarbeidet får ta del i større forskningsprosjekter

Innlegget God forskning gir god undervisning dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Elise jobber som IT-konsulent

$
0
0
Portrett Elise Bjelland

Elise jobber i Xledger

Hvordan fikk du jobben som IT-konsulent?

– Jeg var på jakt etter et internship i løpet av mastergraden min, som et springbrett inn i arbeidslivet. Jeg snakket med en som hadde vært intern hos Xledger tidligere og ble inspirert. Jeg sendte en mail, møtte på intervju og fikk et summer-internship på to måneder. Etter internshipet ble jeg tilbudt fast stilling da jeg var ferdig med graden min.

Hvorfor nettopp Xledger?

– Xledger er et forretningssystem i skyen med alt-i-ett-system, som ble etablert allerede i år 2000 og har siden hatt en enorm vekst siden. En av grunnene til at jeg valgte Xledger er at de viser at de ikke er redd for å ta sjanser og har et vanvittig høyt kunnskapsnivå. Det er et norskeid selskap med rundt 50 ansatte i Norge. Mange rådet meg til å begynne på en litt mindre arbeidsplass fordi mulighetene for egenutvikling er større. Du blir mer sett og har en unik mulighet for å påvirke og utgjøre en forskjell.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

– Som IT-konsulent er ingen dager like, men det aller meste jeg gjør handler om folk. Jeg snakker og samarbeider med folk, om det så er kunder, partnere eller kolleger. Jeg lager brukerdokumentasjon, bidrar ved implementeringer, support, er litt innom markedsføring og sosiale medier.

Kompetansen min drar jeg nytte av hver dag.

Er det noe spesielt fra studiene du har tatt med inn i jobben?

– Fagkompetansen er selvsagt det aller viktigste å ta med videre i arbeidshverdagen, så kompetansen min drar jeg nytte av hver dag.

Hvorfor bør man velge Høyskolen Kristiania?

– Fagene er svært relevante og lærerne har ofte spisskompetanse i sitt fagfelt. Studiemiljøet er hyggelig og inkluderende. Alle er velkommen!

Innlegget Elise jobber som IT-konsulent dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Livet på HK

$
0
0

Hvorfor jeg valgte Høyskolen Kristiania

Det beste med Høyskolen Kristiania er det flotte samholdet, og de engasjerende faglige. Jeg flyttet til Bergen uten å kjenne noen, men det tok ikke lang tid før jeg følte at Bergen var hjemme. Før jeg visste ord av det hadde vi opparbeidet oss et solid klassemiljø. Det gode samholdet strekker seg også lengre enn klassen; du finner det på hele skolen. Jeg møter alltid et smil og et «hei» i gangene på skolen. Miljøet her er nært og trygt.

Linda med studievenner

– Det tok ikke lang tid før jeg følte at Bergen var hjemme.

Jeg valgte markedsføring og salgsledelse fordi dette er et fagområde som engasjerer meg veldig. Hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva som påvirker oss er alltid noe jeg har funnet fascinerende. Jeg har også alltid funnet glede i å formidle og å være i kontakt med andre mennesker.

Bachelorgraden Høyskolen Kristiania har i markedsføring og salgsledelse lar meg utforske og utvikle interessene mine. Dette er et studium som også er ganske unikt i Norden. En bachelorgrad som har en så stor oppmerksomhet på både markedsføring og salg som denne finner man ikke andre steder i Norge. Valget ble derfor svært enkelt for meg den dagen jeg fant Høyskolen Kristiania.

Linjeforeningen i Bergen

Vi engasjerer oss også utover studiene, og er med i linjeforeningen for markedsføring og salgsledelse i Bergen.

Studiehverdagen min

Fritiden min prøver jeg å tilbringe sammen med venner. Middager, spill-kvelder eller en liten tur på byen. Jeg er også veldig glad i å gå turer på de flotte byfjellene, trene og se en god film i helgene. Jeg er så heldig å bo tre minutter unna høyskolen, så jeg drar nesten uten unntak en tur hjem før jeg finner på noe annet sprell.

En vanlig studiedag for meg er fylt med mye moro! Trygghet, spenning, humor, vennskap, interesse og nærhet er noen nøkkelord jeg kan bruke for å beskrive min studiehverdag. De er innholdsrike, og ikke noe jeg ville vært foruten.

Studiehverdagene mine er også varierte. Vi har det ganske fritt, der det er lagt opp mye tid til selvstudier. Jeg kan derfor velge om jeg vil lese og gjøre skole tidlig eller sent, og forme dagene mine slik jeg selv ønsker.

Jeg lever på kaffe, og en dag er ikke den samme uten. Kaffe er derfor det beste som finnes i kantina. Ellers benytter jeg meg rikt av de forskjellige vegetar-alternativene de har.

Hva inspirerer meg

De faglige inspirerer meg mest i skolehverdagen, uten tvil. Jeg synes alltid det er så gøy når en ny forleser kommer inn og skal presentere faget sitt for første gang. De starter med å presentere seg selv, og jeg blir alltid like imponert. Disse menneskene har en faglig kompetanse og erfaring jeg selv drømmer om å en gang kunne opparbeide meg. De er kunnskapsrike og flotte folk, som gjør at jeg får lyst til å yte enda mer.

Linda med to forelesere

To av mine inspirerende forelesere, David Coates og Joar Espen Meidell Klette.

Mine topp 3 i Bergen

Skostredet er en flott liten brosteinsgate i Bergen jeg vil anbefale alle å se. Det er en gate litt utenom det vanlige, fylt med masse kultur.

Festplassen på en solskinnsdag. Det er helt nydelig hvordan byen våkner når solen titter frem.

Å gå langs Lille Lungegårdsvann, observere livet og hvor glade alle ser ut er helt nydelig. Med litt musikk på ørene, kan dette gjøre dagen min.

Linda på fjelltur

Mitt tips: Ta deg en tur i byfjellene!

Jeg vil til slutt anbefale alle å gå Vidden. Dette er en flott kontrast i en ellers vanlig by-hverdag, der du sikrer deg flotte utsikter fra både Ulriken og Fløyen.

Studenter i sofaen

Sofaene i Atriet er det beste stedet på skolen. Dette er et samlingspunkt når vi skal ha et avbrekk eller en pause. Vi skviser oss inn alle mann, skravler, ler og koser oss.

Mitt beste tips til kommende studenter

Smil! Det er utrolig hvor langt man kan komme med å smile og være imøtekommende. Det er et flott miljø her, så ikke vær redd for å starte en samtale eller spørre noen om noe du er usikker på. Her møtes alle med åpne armer.

Innlegget Livet på HK dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tiens studentliv

$
0
0

portrett av Tien

Det beste med Westerdals

Det beste med å gå på Westerdals er menneskene. Jeg har aldri vært en del av et miljø hvor jeg føler jeg passer så godt inn som jeg gjør her. Folk er eksentriske, folk er forskjellige og folk godtar hverandre. Westerdals er en veldig åpen høyskole, og jeg elsker det.

polaroid-bilde av studenter

Jeg valgte film og TV fordi jeg liker film, har alltid likt film, og her får jeg drive med det.

Jeg jobber for det meste på fritiden, og om jeg ikke jobber så er jeg som oftest på en eller annen bar med venner og koser meg. En vanlig dag på Westerdals varierer, da vi tilbringer mye tid ute på opptak. Hver mandag har vi imidlertid forelesning i fortellingsanalyse. De resterende dagene er det produksjon.

bilde av filmutstyr

Det beste i kantinen er nok det som er gratis. Jeg har for det meste ikke råd til spise i kantinen, så dager hvor jeg er på skolen til senere enn 15:00, drar jeg som oftest ned til kantinen ved stengetid og får gratis restemat.

mat i kantina

Hvem inspirerer meg

Jeg inspireres av meg selv. Nå hørtes jeg for så vidt litt narsissistisk ut, men det er faktisk ingen spesielle filmfolk jeg ser opp til. Jeg lager flere filmer enn jeg ser.

Mine topp 3 i Oslo

  1. Botanisk hage på Tøyen om sommeren.
  2. Mathallen ved Vulkan for digg mat
  3. Aker Brygge når du har lyst til å se på vannet mens du gomler is.

Etter skoletid drar jeg som oftest bare hjem. Hvis det er torsdag drar jeg som oftest rett til Skjenkestua, skolens studentbar. Det beste stedet på skolen er i sofakroken i tredje etasje på Vulkan. Der er det lukket samtidig som det er åpent.

studentboligen til Tien

Mitt beste tips til kommende studenter

Ikke stress. Man får venner, man består eksamen, det går så greit så lenge man kan klare å balansere sakene sine. Westerdals er en veldig åpen og inkluderende skole. Du trenger ikke være redd for å ikke passe inn. Lærene er kjempeflinke og bra mennesker, så du lærer så mye av timene at du kan umulig stryke.

Innlegget Tiens studentliv dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Vi er gjengen fra Bergen!

$
0
0

Som du kanskje har sett, så har vi fått oss en studentblogg på Høyskolen Kristiania. Dere har hørt både fra og om gjengen fra Oslo sentrum og Akerselva, men hvor blir det av gjengen fra Bergen? Vel, her er vi!

Gjengen fra Bergen: alle tre

Gjengen består av Edvard, Line og Martine, og vi skal dele våre studiehverdager med deg. Vi ønsker å gi dere essensen av Bergen og hvordan det er å studere på Høyskolen Kristiania i denne flotte byen. Vi ønsker å by på tips og triks til studiehverdagen, samt dele hvilke sprell man kan finne på som student her hos oss. Sammenlagt har vi studert på denne skolen i 6,5 år nå, så vi har masse gøy å vise deg! Men først og fremst, la oss bli litt bedre kjent.

Gjengen fra Bergen: Martine i skogen

Martine Lødding (23)

Beskrevet med én setning; Hvem er du?

– Jeg vil kanskje beskrive meg som en kulturjunkie som jobber masse med kulturarrangementer og digger å gå på konserter, teater og alt annet som er gøy.

Hva studerer du og hvor kommer du fra?

– Jeg studerer Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, eller KIF som det forkortes til. Jeg er fra Tromsø, men bodde to år i Trondheim før jeg flyttet til Bergen i høst.

Hva er det beste du vet?

– Jeg liker livet! Det er spennende og byr på mye gøy. Det er kanskje ikke det beste jeg vet, men det er ganske nærme.

Hva er ditt livsmotto?

Ikke legg nøkkelen til egen lykke i noen andres lomme. Jeg tror ikke du kan være avhengig av noen andre for å bli lykkelig eller lykkes med noe – man må jobbe for det på egen hånd!

Gjengen fra Bergen: Edvard på ski

Edvard Båtnes Molvær (22)

Beskrevet med én setning; Hvem er du?

– Jeg er den energiske moroklumpen som ikke skyr noe!

Hva studerer du, og hvor kommer du fra?

– Jeg studerer 2. året HR og personalledelse i Bergen og kommer fra Vestlandets navle – Ålesund.

Hva er det beste du vet?

– Det beste må være en rolig kveld på hytten med en flaske rødvin etter en dag på ski/topptur.

Hva er ditt livsmotto?

Enten så går det, eller så går det over. Man får alltid en sjanse til 🙂

Gjengen fra Bergen: Line på Trolltunga

Line Hobbesland (21)

Beskrevet med én setning; Hvem er du?

– Bondejenta som tar enhver utfordring på strak arm og alltid har et smil på lur.

Hva studerer du, og hvor kommer du fra?

– Studerer bachelor i HR og personalledelse her i Bergen, og jeg startet nettopp på det siste semesteret. Jeg kommer fra en gård på Sørlandet som befinner seg seks mil nord for Kristiansand.

Hva er det beste du vet?

– Det må være en god treningsøkt eller en tur på fjellet i flotte omgivelser.

Hva er ditt livsmotto?

Den som intet våger, intet vinner. Grip mulighetene og ta sjanser, du vil ikke angre!

Innlegget Vi er gjengen fra Bergen! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

16 grunner til å velge en fagskoleutdanning

$
0
0
  1. Gjør det du har lyst til
    Velg det som passer for deg, det du brenner for og det du kunne tenke deg å jobbe med resten av livet ditt. Ta skapergleden din på alvor!

  2. Praktisk tilnærming
    På fagskolen får du en praktisk tilnærming til faget ditt. Du lærer å kombinere teori med praksis gjennom reelle kundeoppdrag. Du planlegger og gjennomfører yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter, enten alene eller i grupper.

  3. Gode arbeidsforhold
    Lokaler og utstyr er tilpasset studiet ditt. Det sikrer deg gode arbeidsforhold i løpet av utdannelsen din.

  4. Erfaringsbasert teori
    Teorien du lærer er erfaringsbasert og tett opp til hva bransjen du vil jobbe i etterspør. Slik får du praktiske og yrkesrettede ferdigheter.

  5. Medlem av Studentsamskipnaden
    Vår fagskole er medlem av studentsamskipnaden (SiO i Oslo og SiB i Bergen). Det gir deg mange fordeler, som for eksempel tilgang til studentcafeer, studentidretten og studentboliger.

  6. Raskt ut i arbeidslivet
    Våre fagskolestudier har et omfang på ett til to år. Det betyr at du kommer raskt ut i arbeidslivet.

  7. Tett på
    Klassene er små. Du får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger på arbeidet ditt, både fra medstudenter og lærere.

  8. Tverrfaglig samarbeid
    På fagskolen jobber alle studieretningene sammen på felles prosjekter. Det gjør at undervisningen speiler variasjonen som du vil møte i arbeidslivet.

  9. Prosjektbaserte fag
    Flere fag er prosjektbasert. Det betyr at faget er knyttet opp til et prosjekt. Du fullfører som regel et fag/prosjekt før du setter i gang med neste, og så leverer du en mappe med alle prosjektene dine i slutten av hvert semester.

  10. Kundeoppdrag
    Prosjektene du jobber med omfatter ofte reelle kundeoppdrag. Det gir deg erfaring som er arbeidsrelevant. Det gjør også undervisningen din relevant opp mot den bransjen du skal ut i.

  11. Dyktige og engasjerte lærere
    Alle lærerne som underviser på fagskolen har tett kontakt med sin egen bransje. Det gjør undervisningen svært relevant, med stor nytteverdi for veien din videre.

  12. Fagskolen er for alle
    En fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Læringskurven er bratt, men du trenger ingen forhåndskunnskaper for å lykkes.

  13. Studieturer til utlandet
    Flere av fagskolens studier arrangerer studieturer til utlandet. Turene går til Barcelona, London, Paris og andre steder.

  14. Praksis
    Flere av fagskolens studier omfatter praksis i bransjen man skal ut i. Det hjelper deg med å skaffe nettverk. Det er også en fin mulighet til å se om du vil begynne å jobbe rett etter studiene eller om du vil studere litt mer først.

  15. Videreutdanning
    Vi tilbyr videreutdanning på bachelornivå. Du kan fortsette på ett av våre bachelorstudier, eller på en av våre samarbeidsskoler i Australia, England, Irland, Italia, USA og New Zealand.

  16. Mange muligheter!
    Av alt du kan bli – bli den du er! Vi legger til rette for det.

Innlegget 16 grunner til å velge en fagskoleutdanning dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Livet som fagskolestudent

$
0
0

Livet som fagskolestudent - portrett av Arnt Magne Heggli

Det beste med å gå være fagskolestudent må være alle mulighetene til å utfolde seg kreativt. Å hver dag komme til et miljø hvor du får lov til å teste nye ting er veldig befriende. Selv om det til tider kan være hektisk.

Min studiehverdag

Jeg begynte på Reklame og merkekommunikasjon fordi jeg i lang tid hadde hatt et ønske om å bli kreativ leder i et byrå, gjerne i utlandet, og da så jeg linjen som en mulighet til å bygge relevant erfaring for arbeidslivet.

En vanlig skoledag for meg, er aldri en vanlig skoledag. Det er alltid noe annet å gjøre enn dagen før. Men skoledagen begynner som regel med en stor kaffe fra kaffebaren i pause, før vi samles enten i klasserommet eller i kantina for å jobbe med et prosjekt.

Livet som fagskolestudent - bilde fra studiehverdagen til Arnt Magne

Det som tydeligst skiller fagskolen fra et bachelorprogram er den praktiske tilnærmingen. Selv om det er mye fagstoff som skal læres, er det fokus på at det praktiske er viktigst.

Mine topp tre i Oslo

På fritiden går det mye tid til familie, men når jeg har litt tid til overs, drar jeg gjerne og skater med kompiser.

Jeg vil anbefale alle som besøker Oslo å ta turen innom restauranten Pjoltergeist. Her er maten helt rå – noe av det er bokstavelig talt rått også. Dette er en matopplevelse man bør ta seg råd til.

Skateparken ved mølleparken, også kalt «mølla», vil jeg anbefale alle skateboardinteresserte å besøke. Her kan man ha en chill session, mens man nyter et par kalde øl, og henge med masse rå skatere. Alltid god stemning, og en fotballbane rett ved, hvor man kan late som om man kan sparke ball.

Livet som fagskolestudent - bilde av arnt magne i skateparken

Og for deg som er glad i øl, så må jeg vel kanskje anbefale en tur på Crowbar eller Grünerløkka mikrobryggeri. Her får du mye spennende øl, som kan være greit når man trenger å koble av etter en hard dag på skolen.

Mitt beste tips til kommende studenter

Ha det gøy og push grensene dine. Jeg vet det ikke virker som det mest originale tipset. Men man må aldri glemme å ha det gøy. Og jo, send inn oppgaver til studentkonkurranser!

Livet som fagskolestudent - bilde av gullkalven-pris

Innlegget Livet som fagskolestudent dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Hvelvet eller Skjenkestua?

$
0
0

Fra å høre til Skjenkestua på Westerdals, er jeg nå blitt en del av miljøet på Hvelvet også! Sammenslåingen av skolene gir oss studenter enda flere muligheter, og variasjon fryder.

Derfor har jeg  bestemt meg for å teste ut begge studentbarene, og gi dere en skikkelig heads up på fordeler og ulemper.

Tien Hoa (Westerdals) og Emma Louise Meistad Hattrem (UiO) har testet ut Skjenkestua og Hvelvet!

Rettferdig kåring

Siden jeg er en Westerdøl, så kan dette fort bli litt bias. Derfor har jeg fått hjelp av en upartisk venninne fra UiO. Hun heter Emma. Sjekk ut kriteriene våre, og resultatene fra kåringen under.  

1. Stil

Vi synes Skjenkestua ser litt ut som en kantine. Og det er ikke så rart, for det er jo hva baren er på dagtid. But still… litt mer bar-look hadde ikke skadet.

Likevel gir de koselige julelysene i taket god stemning. Med mye plass og mange sitteplasser åpner baren for gode samtaler.

Julelys, eller Løkka-lys, i taket!

Når det kommer til Hvelvet så var det første vi sa “wow”. Hvorfor? Fordi vi trodde det var en typisk studentpub, men nei, det var faktisk rene nattklubben! Skulle vi sluppet oss løs og danset, så hadde dette stedet vært THE PLACE.

Bar og hengeområdet på Hvelvet.

Skjenkestua- Hvelvet 1:1

(så ulik stil at vi ikke kan skille stedene)

 

2. Åpningstider

Når det kommer til åpningstider, så har Skjenkestua åpent hver torsdag (17-00) og fredag (17-00), mens Hvelvet kun er åpent på torsdager. MEN! Hvelvet holder åpent helt til klokka tre på natta…?

Skjenkestua vinner, for den holder åpent i flere timer til sammen.

Skjenkestua- Hvelvet 2:1

 

3. Drikkeutvalg

Skjenkestua har bedre drikkeutvalg, med flere alternativer. Likevel vinner Hvelvet, desidert. De har to drikkemenyer! En meny som alle kan kose seg med, og en ekstra meny for 20+. Den siste er for dem som ønsker noe litt sterkere enn en breezer.

Skjenkestua- Hvelvet 2:2

 

4. Priser

I denne kategorien vinner også Hvelvet. Prisene deres ligger på omlag 55 kroner, og deres billigste øl, Hansa, selges til 45 kroner. På Skjenkestua selges det meste til 65 kroner, og deres billigste øl, Schaus, koster 49 kroner.

Skjenkestua- Hvelvet 2:3

 

5. Antall doer

Hæ? Hvem har flest doer. Hva slags spørsmål er det? Vel, antall doer er faktis veldig viktig. Hvem vil dra på et sted hvor doene alltid er okkupert? Nei, nettopp! Så hvilken bar har flest doer?

Det vet jeg egentlig ikke, jeg hadde dessverre ikke avgang til guttedoene på Hvelvet… Ble litt vanskelig å telle :/ Men det ser ut som at begge barene har nok doer, så okkuperte doer er ikke noe en trenger å bekymre seg for 😀

Skjenkestua- Hvelvet 3:4

 

6. Atmosfære

Her varierer det veldig på preferanse! Det er en del folk på begge steder, og god stemning. Begge barene er helt forskjellige. De kan som sagt ikke sammenlignes på dette punktet.

Hvelvet har en veldig sånn ”jeg skal feste hele natten” kinda vibe, mens Skjenkestua er mer ”hei, bli med å ta en øl når vi er ferdig på skolen?”-stemning.

Skjenkestua- Hvelvet 4:5

(Fortsatt så ulik stil at vi ikke kan skille stedene)

 

VINNER: HVELVET

Når vi legger sammen alle poengene her, ser vi at Hvelvet vinner! Det skal likevel sies at marginene var små.

Stedene var så ulike hverandre, at de var vanskelige å sammenlikne. Her finner vi to helt forskjellige konsepter. Hvelvet minner oss om en nattklubb, mens Skjenkestua er en veldig typisk studentbar – hvor du kan snakke og kose deg sammen med gode venner!

Så:
Ønsker du en typisk bar atmosfære så anbefaler vi Skjenkestua.
Vil du kjenne på club-atmosfæren så er Hvelvet en sikker vinner.

Innlegget Hvelvet eller Skjenkestua? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Her møter du oss på turné

$
0
0

Våre studentambassadører skal de neste ukene på den årlige studieorienteringsturneen. Da reiser vi rundt for å fortelle elever på videregående og folkehøyskoler om studietilbudet vårt og høyere utdanning generelt.

Teamet som skal på turne, f.v.: Håvard Stabell Somdal, Anna Breivik Løtvedt, Alexandria Nakpil Følsvik, Karen Holta, Vilde Mari Guttormsen og Tomas Rugland Wereide.

– Vi reiser rundt for å fortelle om alt det spennende vi har å tilby. Vi fokuserer på det som skiller oss fra andre høyskoler og universiteter. Jeg gleder meg skikkelig, sier Karen Holta, student på HR- og personalledelse i Bergen.

Hun står dette året i bresjen for Høyskolen Kristiania sin turné på Vestlandet. Sammen med seks andre HK-studenter, skal hun de neste ukene innom både Sogn og Fjordane, Hordaland, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Hvordan er en helt vanlig dag på turné?

– Først presenterer vi studietilbudet vårt i et klasserom sammen med andre høyskoler og universiteter. På slutten får de elevene som vil en lengre presentasjon av hva vi kan tilby. Jeg ser fram til å treffe og snakke med framtidige HK-studenter, forteller Holta.

Her ser du hvilke skoler vi skal besøke i de ulike fylkene:

I tillegg til turneen, er vi også å treffe på utdanningsmesser i ukene som kommer.

Vi gleder oss til å møte deg!

Innlegget Her møter du oss på turné dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

En levende versjon av Tsjekhovs «Tre Søstre»

$
0
0

avgangsforestilling

Fridtjov Såheim, kjent fra blant annet Lilyhammer, har regi på årets avgangsforestilling. Han har tilpasset Anton Tsjekhovs «Tre Søstre» til en mer tilgjengelig versjon for den norske scenen.

Stykket handler om de tre søstrene Olga, Masja og Irina, om forfallet innen overklassen i Russland, og deres søken etter meningen med livet i den moderne verden.

avgangsforestilling

Fridtjov Såheim instruerer skuespillstudentene før generalprøven.

– Hvordan har det vært å jobbe med Fridtjov?

– Det har vært helt fantastisk! sier Venill Eirin Kravik, som spiller Masja på tre av forestillingene.

– Kjempegøy, vi har lært så mye. Han har lært oss det med å alltid kreve svar på scenen. Om retninger og om å spille rent og være konkret; å ta tydelige valg på hva man spiller, forklarer hun.

avgangsforestilling

Maria Sundell, Venill Eirin Kravik og Maud Monceyron Jonassen som de tre søstrene.

– Hvorfor skal man komme å se forestillingen?

– Det er tungt å lese Tsjekhov, men med dette stykket har Fridtjov gjort budskapet veldig tydelig. Det er mange gjenkjennelige situasjoner, sier Venill.

– Formen på stykket og regien fra Fridtjov gjør det veldig levende. Man får det i trynet, og det er spennende, sier Tyrone Douglas, som har rollen som Kulygin.

Premieren onsdag kveld var utsolgt, men du har fortsatt mulighet til å få med deg stykket torsdag, fredag eller lørdag, uten å betale en krone.

Innlegget En levende versjon av Tsjekhovs «Tre Søstre» dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Offentlig eller privat utdanning?

$
0
0

For akkurat ett år siden satt jeg med øynene klistret til Google. Jeg så etter alt jeg kunne finne om privatskoler og offentlige skoler, hvilke ulikheter de hadde, hvilke linjer som fantes og hvor mye de kostet. Jeg mailet, chattet, grublet, noterte fordeler/ulemper og diskuterte med familie.

Hvorfor valgte jeg privatskole framfor offentlig? Og hvilke fordeler og ulemper fant jeg? 

Offentlig eller privat utdanning? Sliter du med valget, illustrasjon

Steinrike studenter Like muligheter for alle

Offentlige studier byr på like muligheter for alle, det er velkjent. Du behøver ikke sosial status eller rike foreldre for å søke. Men det gjør du heller ikke ved en privatskole.

Å være student i Norge er prima, fordi vi er likestilte og har lånekassen i ryggen uansett hva vi ønsker å studere! Derfor spiller det faktisk ingen rolle hvilken bakgrunn du har.

Etter min erfaring møter du likesinnede uansett hvilket skolemiljø du trer inn i. Og utdanning i Norge er trygt, uavhengig av pris. Så la ikke frykt styre avgjørelsen din.

Velg studier basert på det du interesserer deg for.

Den mest åpenbare ulikheten mellom privat og offentlig skole, sett bort fra pris, er vitnemålet. Karakterene fra VGS teller ved offentlige skoler, og du må ha snittet en linje krever for å komme inn. Sånn sett betyr det nesten at hvem du er, teller mer der.

Jeg opplever dessuten offentlig skole som vedvarende tradisjonell, noe som for mange kan være trygt, men på samme tid risikerer du utdatert undervisning.

Du kan faktisk sikre deg studieplass allerede i dag

På studier med rullerende opptak, slik som på Høyskolen Kristiania, kan du søke om opptak så lenge det er ledig plass, og så lenge du har et gyldig vitnemål fra videregående.

Riktignok er det ganske store forskjeller i opptakskrav på min høyskole også.

For noen studier er det søknadsfrist 15. april. Da er det best mulig vitnemål som gjelder. Svaret på søknaden får du til sommeren. Noen studier har også opptaksprøver og prøvespill.

Hvem skal tjene på utdanningen din?

Privatskoler etterstreber oss som studenter, og brenner for god respons på alt de gjør for utdanningen vår.

Da jeg skulle søke var jeg usikker på tanken om profitt i utdanningen. Ville noen tjene penger på meg som student?

Høyskolen Kristiania er en privat høyskole, men den eies av en stiftelse. Det betyr at alt eventuelt overskudd føres tilbake til høyskolen. Disse pengene kommer oss studenter til gode, både gjennom undervisning og forskning. Det er altså ingen som kan ta ut millionutbytte her.

Så hvis vi tenker litt på det, så tjener faktisk disse skolepengene meg.

Privatskolen ønsker at jeg blir fornøyd, og løsner tøylene fra det tradisjonelle. De tilpasser praktisk, teoretisk og kreativ tilnærming, utradisjonelle undervisningsmetoder og gjesteforelesere til alle studiene, med mål om å gjøre årene elektriske.

Kanskje behøver man heller ikke å tenke så mye på vitnemålet, ut over det å oppnå generell studiekompetanse ? Tabbene du gjorde på videregående, trenger ikke telle så mye.

Mindre klasser = bedre kvalitet

Om du googler litt vil det dukke opp artikler og kronikker som stiller spørsmålet: Hvorfor får studenter ved privatskoler bedre karakterer enn studenter ved offentlige skoler?

Ikke at dette er en sort/hvitt-påstand, men jeg tror det henger sammen med strukturen i skolene. Jeg opplever mindre klasser og tettere kontakt til foreleserne, i alle fall er det sånn ved HK.

Ting går effektivt. De ansatte er, uten unntak, folk som har jobbet i relevante bransjer i mange år. Foreleserne brenner for fagene sine, og kommer med eksempler fra arbeidslivet.

I høst for eksempel, hadde jeg og gjengen fra faddergruppen min lyst til å kjøpe spesielle valørtusjer til et av emnene. Vi ante ikke hvor vi fikk tak i sånne, så jeg sendte en SMS til foreleseren. Innen fem minutter hadde jeg fått svar. Skolen satser på oss, og alle som jobber ved skolen er tilstede for oss. 

Skolen setter sammen arrangementer, seminarer, workshops, foredrag og kurs. Linjene er nyskapende og lokalene er moderne. Vi får ta i bruk dyrt utstyr, og kantina  har et bredt utvalg av mat til pausen.

På min skole blir gjennomførelsen av studieløpene holdt friskt! Foreleserne treffer med ulike innfallsvinkler, og kvaliteten på stoffet formes hele tiden i forhold til samfunnets utvikling.

Helt ærlig. Hadde faktisk en gjesteforeleser her om dagen, som i dag er partner i egen bedrift. For noen år siden jobbet han ved skolen. Da han ble ansatt ga han klar beskjed om å byttes ut etter seks år, han ønsket ikke at studieløpet hans skulle visne. Og skolen byttet han ut etter et fantastisk samarbeid.

Utdanning skal være gøy

Studier tar opp så mye tid av livet ditt, så det er faktisk helt avgjørende at disse årene blir morsomme. Jeg bryr meg om at utdanningen min gir meg det jeg vil ha.

Ingen andre skoler i Norge tilbyr akkurat den utdanningen jeg tar på Høyskolen Kristiania nå. Så jeg tok et valg, og det valget står jeg for i dag. 

Under legger jeg ved for/mot-listene mine fra da jeg skulle søke!

Dette er de tingene jeg vektla, så du må gjerne lage dine egne lister og snu på rekkefølgen. Tenk på hva som betyr noe for deg!

Offentlig VS privat utdanning

Offentlig utdanning

Positivt:

  • Gratis skolegang
  • Alle får like muligheter
  • Lånekassen i ryggen
  • Veletablert

Negativt:

  • Manglet en fullstendig linje for mine ønsker
  • Vitnemålet avgjør om du får studieplass
  • Tradisjonell studietilnærming, lite fokus på nye metoder
  • Store, anonyme klasser
  • Mer skole, mindre selvstudie
  • Lengre saksbehandlingstid
  • Større avstand mellom studenter og forelesere

Privat utdanning

Positivt:

  • Lånekassen i ryggen
  • Alle får like muligheter
  • Eventuell opptaksprøve teller mer enn vitnemål
  • Forelesere fra bransjen, ofte gjesteforelesere
  • Større fokus på praktisk/kreativ tilnærming
  • Balansert med forelesninger og selvstudie
  • Færre studenter pr foreleser
  • Din stemme teller, du blir hørt
  • God respons i arbeidslivet

Negativt:

  • Større lån
  • I noen miljøer har de et dårlig rykte
  • Mer uforutsigbart

Innlegget Offentlig eller privat utdanning? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hvordan er studentene på HK og Westerdals?

$
0
0

Som studenter har vi muligens noen assosiasjoner til ulike skoler basert på stereotypier. I følge Jodel (som virker å være en pålitelig kilde i denne sammenhengen, da det finnes en overvekt av studenter der) har vi BI med pappagutter i poloskjorte, Blindern hvor joggebukse er relativt utbredt og ikke minst Westerdals med studenter iført mom-jeans, rumpetaske på skrå over brystet og luer som ikke dekker ørene. Eller?

Må man være hipster for å gå på Westerdals?

Vi stilte derfor spørsmålet: Er det litt sannhet bak denne stereotypiske Westerdalsstudenten som har hybel på løkka og utelukkende drikker visse øltyper og svart kaffe? Må man være hipster for å gå på Westerdals?

Men hva kjennetegner egentlig en HK-student?

Det er ikke like mange stereotypier rundt HK-studentene. Så hvordan kan man beskrive den typiske HK-studenten? Bruker de klær dekorert med det kristianske alfabetet? Hvordan ser det ut der de bor? Hva liker de best å drikke?

Video og tekst: Håvard Bergo og Tina Veronika Odberg Markeseth

Innlegget Hvordan er studentene på HK og Westerdals? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Mitt beste økonomitips

$
0
0

Mike Torsvik Johansen

Før jul siden satt jeg på 60-bussen mot Tonsenhagen. Da bussen skulle stoppe ved en holdeplass som faktisk heter Lånekassen og infoskjermen lød «Lånekassen STOPPER», gikk det opp for meg at SHIT, det gjør den jo faktisk.

I juni er det over. Aldri mer Lånekasse. Aldri mer stipend.

Helt siden jeg flyttet til Oslo for å studere for tre år siden, har jeg vært avhengig av fire ting for å kunne betale regningene mine: stipend, en deltidsjobb, en hjelpsom familie, og bursdag én gang i året, noen ganger to.

Selv med det har økonomien bare akkurat gått rundt. Jeg har hatt flere ukeslange strekk hvor det eneste jeg har hatt råd til å spise har vært tre nøye porsjonerte spaghettimåltider om dagen.

Spar penger!

I fjor høst måtte jeg til og med konfirmere meg på nytt – denne gangen borgerlig – men også de pengene forsvant da jeg, drevet av ren hybris, kjøpte fire avokadoer på Meny.

Jeg følte meg som den hesten i den barnesangen: “A fool, a fool, en blakk en”.

Det er ingen måte å leve på. Derfor skaffet jeg meg i fjor sommer et …

KREDITTKORT!

Kredittkort er genialt fordi man i tillegg til å kunne bruke penger, uten å faktisk ha penger på konto, også kan bruke kortet som en SPADE TIL Å GRAVE SIN EGEN GRAV.

De to siste månedene har jeg betalt kredittkortregningene mine med stipendet fra Lånekassen og betalt husleien med penger jeg har blitt tilbakebetalt av kompiser fordi jeg har lagt ut for konsertbilletter MED KREDITTKORTET. Det er den ondeste sirkelen siden Midgardsormen. (Eventuelt den ondeste sirkelen siden The Red Ring of Death, where my nerds at!)

Les også: Den farlige slumreknappen

Jeg har altså, for å unngå å falle i Luksusfellen, startet mitt eget låneselskap for venner og bekjente. En forretningsmodell som mildt sagt ikke er bærekraftig, og ved å opprette denne lugubre geskjeften har jeg selv blitt det jeg forakter mest … gründer.

2018

Kredittkortet kan friste!

Så – mitt beste økonomitips:

Ikke gjør som meg.

Jeg har levd fra hånd til munn siden jeg flyttet til Oslo, men fremover blir jeg nok nødt til å leve med hånd i munn, altså SPISE MIN EGEN HÅND FOR Å OVERLEVE.

Tekst: Mike Torsvik Johansen

Innlegget Mitt beste økonomitips dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tre raske i kantinen

$
0
0

I hjertet av skolens lokaler i Bergen har studenter og ansatte fått en helt ny fasilitet som gjør hverdagen mye enklere. Vi snakker selvfølgelig om den nye kantinen. Den tilbyr alt man måtte trenge for å gjøre hverdagen enda bedre – og det til hyggelige og passende priser. Vi har tatt en prat med tre studenter og kantinens ansatte.

Hva er din favorittmatbit?

– Det er uten tvil sjokolademuffinsen.

Hvor ofte i løpet av en dag titter du innom kantinen?

– Et par ganger daglig for å fylle kaffe, kjøpe lunsj eller bare for å møte andre medstudenter.

Hva er det beste med kantinen?

– Kantinen tilbyr det man trenger. Det beste må derfor være at jeg slipper å lage mat selv.

 

Hva er din favorittmatbit?

– Det må være pizza og wraps!

Hvor ofte i løpet av en dag titter du innom kantinen?

– Relativt ofte. Jeg går som regel forbi, og da titter jeg innom for å prate med kjente og kjære, eller bare for å kjøpe noe å tygge på.

Hva er det beste med kantinen?

– Den etterlengtede kaffeavtalen og de blide og smilende damene som jobber der!

 

Hva er din favorittmatbit?

– Dagens suppe er den klare favoritten.

Hvor ofte i løpet av en dag titter du innom kantinen?

– Slik som alle andre, blir det fort mange pit-stop i løpet av en dag – gjerne for å fylle kaffe.

Hva er det beste med kantinen?

– Også jeg holder en knapp på kaffeavtalen!

 

Vi tok også en prat med Frøydis Kårdal Hagelin. Hver eneste dag står hun bak disken for å tilby det både studenter og ansatte ønsker. Hun forteller at det er kjempespennende og utrolig gøy å drifte en kantine for studenter.

– Det er mange ulike preferanser til menyen, og vi er alltid åpen for innspill fra studentene slik at alle skal få den beste opplevelsen hos oss, sier Kårdal Hagelin.

– Vi stortrives med å jobbe i Høyskolen Kristiania sine lokaler. Å jobbe rundt og for studenter, er både givende og moro. Alle er så hyggelige og blide, fortsetter hun.

Tre raske i kantinen - Frøydis bak kassa

Innlegget Tre raske i kantinen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


– Slik valgte vi studentboligen vår

$
0
0

Hvordan man velger å bo i studietiden handler ofte om prioriteringer. Mens noen prioriterer lav leiepris fremfor alt annet, er andre mer opptatt av å bo sentralt eller å ha eget bad og kjøkken.

Vi har spurt fire av bloggerne våre om hvordan de bor. Nedenfor kan du lese svarene deres – om fordeler og ulemper ved bostedene deres. Vi håper du kan hente noen gode tips her!

 

2018 2018 2018

Hvorfor valgte du å bo der du gjør?

Tien – Rodeløkka studentbolig: Jeg valgte å bo på Rodeløkka studenthus fordi det er veldig sentralt og rimelig i forhold til beliggenhet og boforhold. Det tar maks 15 minutter å komme seg til hvilket som helst av Westerdals campusene, og bare 20 min å gå til sentrum.

Jakob – Kringsjå studentbolig: Jeg søkte ikke på studenthybel hos Studentsamskipnaden i Oslo før etter at studiene var i gang, og da skal det mye til for å få en studenthybel. I desember ble det ferdigstilt et helt nytt bygg med studentboliger på Kringsjå, og dermed fikk jeg tilbud om å flytte inn der. Kringsjå ligger ikke akkurat sentralt, men det tar ikke mer enn et kvarter å komme seg til sentrum med T-banen.

Maren – Carl Berner: Jeg bodde på Majorstua tidligere, og ble fort glad i å bo sentralt. Derfor var nærhet til sentrum ganske viktig, i tillegg til nærhet til skolen. Her finnes både matbutikker, postkontor, grønnsakssjapper og kebabsteder med tvilsomme navn. Alt i umiddelbar nærhet. I tillegg går det buss, trikk og t-bane hit, og det er gangavstand til både skolen, Grünerløkka og sentrum.

Tina – Bislett: Det var ganske tilfeldig (og veldig flaks) at jeg endte opp på Bislett. En bekjent skulle flytte ut fra leilighet sin, samtidig som jeg nettopp hadde begynt på leilighetsjakten min. Så da fikk jeg tilbudet om å overta. Nå har jeg bodd her i 3,5 år og trives veldig godt – både i området og i leiligheten.

Tinas praktiske løsning med sovealkove!

2018

Tina setter stor pris på å ha sitt helt eget kjøkken!

2018

Her elsker Tina å dele tid med venner!

Hva slags kriterier hadde du til bosted?

Tien – Rodeløkka studentbolig: At det er en egen leilighet! Jeg liker å bo alene, og kunne føle at all ting er kun mitt eget ansvar. At jeg ikke trenger å bekymre meg for at jeg må vaske kjøkkenet, fordi samboeren min ønsker det rent eller omvendt. Når jeg bor alene kan jeg vaske når jeg selv føler for det.

Tina – Bislett: I starten hadde jeg nok litt overambisiøse kriterier med tanke på leiemarkedet i Oslo: Jeg skulle bo alene, og så for meg en 2-roms med beliggenhet i sentrum. Jeg skulle ha god standard, kjøkken med plass til komfyr og kjøleskap i full størrelse, spiseplass, stuekrok og helst balkong.

Jeg fikk litt av en reality check etter å ha tatt turen innom Finn.no.

Men så har ting en greie med å ordne seg. Jeg endte opp i en ett-roms med sovealkove, som utrolig nok oppfylte resten av kravene jeg i utgangspunktet hadde.

Jakob – Kringsjå studentbolig: Det viktigste for meg er å ha eget bad og eget kjøkken, og jeg vil helst ikke bo på bakkeplan. Nå bor jeg i femte etasje, noe jeg synes er akkurat passe. Etter å ha bodd utenbys en periode var jeg også opptatt av muligheten til å komme seg hjem på nattestid. I helgene går det nattbuss til Kringsjå, så da går det an å komme seg hjem etter en kveld ute.

Maren – Carl Berner: Som jeg nevner over var nærheten ganske viktig for meg. Hovedsakelig endte jeg jo opp på Carl Berner fordi det var her vi fikk leilighet, etter å ha saumfart hele Oslo på overfylte leilighets-visninger. Ellers var det viktig at stedet var passe stort, at det hadde to soverom, og at det ikke kostet mer enn vi har råd til i måneden (det gjør det egentlig, men vi får det akkurat til å gå rundt).

Stilen hjemme hos Maren er bare så hyggelig!

2018

Marens kjøkken og stue!

Hva er det verste med stedet du bor?

Tien – Rodeløkka studentbolig: Bybråket! Siden jeg bor såpass sentralt – så må jeg takle bybråket. Til tider hører jeg bilalarmer og politisirener. Det er ikke alltid fred å få. I tillegg er viftene helt forferdelige, så brannalarmer går relativt ofte. Til og med jeg har utløst brannalarmen (det skjedde første uken jeg flyttet inn).

Tina – Bislett: Jeg har verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin, noe jeg gjerne skulle hatt! Bortsett fra det er det jo selvsagt dyrt å bo alene, så det krever at jeg jobber en god del ved siden av studiene, men det er heller en prioriteringssak. 

Og så er det litt irriterende at jeg ikke kan skylde på noen andre enn meg selv når det er rotete.

Maren – Carl Berner: Det verste med Carl Berner er at det er ganske mye støy der. Det er mye folk som bor her, og det er et veldig trafikkert område. Dermed er det sirener døgnet rundt, allsang på grensen til skråling og rusing av motorer å regne med. Ellers er bygget vi bor i veldig lytt, og jeg hører ofte naboer støvsuge til alle døgnets tider her.

Jakob – Kringsjå studentbolig: Det er ikke like fleksibelt å bo på Kringsjå som for eksempel på Grünerløkka eller Grønland, og man er avhengig av T-bane for å komme seg noe sted. T-banen går fire ganger i timen. Det er kanskje ikke så ofte som jeg skulle ønske, så det kan bli litt ventetid om man er uheldig og mister den.

2018

Jakob hadde flaksen på sin side da han søkte om studentbolig!

2018

Å ha eget kjøkken og bad var et av Jakobs boligpremisser.

Hva er det beste med stedet du bor?

Tina – Bislett: Å ha mitt eget sted, som bare er ”mitt” (i den grad det kan være det med tanke på at jeg leier). Jeg er nok litt kontrollfreak, og liker å bestemme hva slags møbler jeg vil ha for eksempel. I tillegg er jeg også veldig glad i å være vert, og da er det greit å kunne invitere gjester når jeg selv ønsker. Jeg trives også veldig godt i området. Det er sentrumsnært, med gåavstand til Bogstadveien og til sentrum hvis man ikke hopper på trikken som går hvert femte minutt.

Jakob – Kringsjå studentbolig: Det er ganske lav månedsleie hvis man sammenligner med prisnivået på privatmarkedet.

Kringsjå studentby ligger like ved Sognsvann, med naturområder og turmuligheter rett i nærheten. Det er et ganske rolig område å bo i.

T-banen er femti meter unna der jeg bor, og det ligger en matbutikk i nabobygget. I tillegg er det litt luksus å bo i et helt nytt bygg og i en hybel hvor ingen andre har bodd før meg.

Maren – Carl Berner: Det beste med Carl Berner er at jeg kan forsove meg noe helt vanvittig og fremdeles rekke skolen. Bussen og trikken går hele tiden, og det tar bare ti minutter fra dør til dør.

Tien – Rodeløkka studentbolig: At det er en egen leilighet med tykke vegger, noe som betyr at jeg kan ta med venner over når jeg vil – uten at jeg plager noen. Vi har til og med en facebook-side for å kontakte hverandre om det er noe galt, eller om det er noe vi vil selge til hverandre. Noe som er veldig hjelpsomt fordi jeg forsetter å glemme nøkkelkortet mitt.

2018

Her bor Tien.

2018

Tien har dekorert med personlige ting på veggene sine, slik at det blir ekstra hjemmekoselig.

2018

På denne veggen har Tien hengt opp fine minner!

Hvilke bomuligheter er no-go for deg?

Jakob – Kringsjå studentbolig: Jeg har bodd i kollektiv en gang tidligere, med fire stykker som jeg ikke kjente fra før av. Det trivdes jeg ikke spesielt godt med. Det jeg liker med å bo alene er at jeg slipper å forholde meg til andres vaner og uvaner, og kan gjøre ting akkurat når det passer meg.

Tien – Rodeløkka studentbolig: Et kollektiv tror jeg ikke jeg hadde trivdes i. Jeg tror heller ikke at jeg hadde trivdes så godt om jeg måtte pendle til skolen. 

Maren – Carl Berner: Jeg tror ikke jeg kunne trivdes i store kollektiv, rett og slett fordi det er for skittent og grisete for meg, lol. Det er ganske viktig for meg at det er gode rydde- og vaskerutiner, sånn at alle deler på husvasken.

Tina – Bislett: Kollektiv. Jeg trives best i mitt eget selskap, og tror jeg hadde blitt ganske sliten av å bo så nært mange andre, – spesielt hvis det ikke var noen jeg kjente fra før.

Oslo

I Oslo kryr det av valgmuligheter, både når det kommer til områder å bo i og ulike boløsninger.

Vi håper du har fått noen tips til hva du bør se etter i en studentbolig – og kanskje også hva du burde unngå. 

Tekst og foto av: Jakob Skjelbred,
Tina Veronika Odberg Markeseth,
Tien Hoa og Maren Olava Ask Hütt

 

Innlegget – Slik valgte vi studentboligen vår dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Mike FAQer dere opp!

$
0
0
Synger du i dusjen? Kom på audisjen!

Mike Torsvik Johansen

Titt og ofte mottar skolen spørsmål fra potensielle søkere – eller andre potente skapninger – som lurer på ting som hva, hvem, hvordan og hvorfor. Klassiske spørsmål. Ja, somme lurer til og med på hvorledes!

Noen av disse spørsmålene blir stilt så ofte at de får status som «Frequently Asked Questions», også kalt FAQ (uttales «fakk» som i «oh fakk!!» eller «fakk je!!»), noe som betyr at svarene er av allmenn interesse. Derfor har JEG, Mike – Klara Kloks enbårne arving – tatt på meg samfunnsoppdraget å videreformidle dem til DERE, den gemene hop.

MEN i tillegg til å bare gi dere skolens standardiserte (og litt tørre, om jeg tør si det?) svar, har jeg også valgt å gi dere mine personlige svar (som jeg av juridiske årsaker må understreke ikke er godkjent av verken Høyskolen Kristiania eller noen etterkommere av Ernst G. Mortensen, ridder av St. Olavs orden).

2018

Frequently asked Questions

FAQ: Hva kan jeg jobbe med etter endt studie?

Skolen svarer: Ved å klikke deg inn på valgt studie på våre nettsider, kan du i menyen under se på «karriere» og lese mer om hvilke jobbmuligheter du har etter endt studie.

Mike svarer: Jeg, personlig – etter jeg har fullført min bachelorgrad og offisielt fått tittelen «tekstforfatter» – skal jobbe med å bygge sånne små modellhus man noen ganger ser stå til pynt på små gressholmer i ymse tjern og andre ferskvann.

FAQ: Hvor gamle vil mine klassekamerater være?

Skolen svarer: Vi har et stort aldersspenn, fra de som kommer rett fra videregående til de som har vært i arbeidslivet eller student tidligere. Alle klasser vil ha en god blanding, men hovedvekten av studentene er mellom 19 og 25 år.

Mike svarer: I klassen min er de fleste et sted mellom 22 og 30 år, men gjennomsnittsalderen er mye høyere fordi den ene klassekameraten vår, Gilgamesh, ble i oldtidens Mesopotamia forbannet av en hevngjerrig trollmann til å evig vandre de jordlige sletter og er derfor rundt 6000 år gammel, noe som trekker snittet betraktelig opp. Jeg er 23.

FAQ: Hvilke bachelormuligheter har man etter fullført fagskoleutdanning?

Skolen svarer: Etter fullført fagskoleutdanning kan du dra til utlandet og studere videre for å ta en internasjonal bachelorgrad, via vår samarbeidspartner Education Link. Kombinasjonen av en norsk, bransjeorientert fagskoleutdanning og akademisk grad i utlandet, gir deg en unik kunnskap og solid kompetanse.

Mike svarer: Etter fullført fagskoleutdanning kan du dra til utlandet og melde deg på realityprogrammet The Bachelor.

FAQ: Får jeg støtte fra Lånekassen?

Skolen svarer: Alle våre studier er offentlig godkjent av NOKUT, og gir deg rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.

Mike svarer: Oof, ja, men du får langt ifra nok(ut). Mer om det her

FAQ: Er det obligatorisk oppmøte?

Skolen svarer: Det er ditt eget ansvar å følge med på studieprogresjonen i ditt fag, samt å møte opp i forelesninger. Det er få obligatoriske forelesninger på skolen, men det er viktig å tenke på hvilket utbytte du får av å delta. Særlig på våre helserettede utdanninger vil det være vanskelig å komme gjennom uten å være tilstede, på grunn av de høye kravene som stilles til praktiske ferdigheter. Det vil også gå utover dine medelever dersom du ikke møter opp i eksempelvis gruppearbeid.

Mike svarer: NEEEEYYYY

Hvordan er studentene på HK og Westerdals? Stillbilde fra video 1

Bilde fra serien om HK og Westerdals-studenter. Klikk på bilde for å se videoen!

Det var det for denne gang! Håper jeg har vært til hjelp. Skulle dere ville ønske å måtte få ha svar på noe annet, ikke nøl med å ta kontakt. Fyr av gårde en mail til studier@kristiania.no, ring oss på 22596000, chat med oss her på hjemmesiden eller send oss en melding på Facebook. Og stiller du det ofte nok, kan også DITT spørsmål bli et FAQ.

Peace out (og FAQ off).

Tekst av: Mike Torsvik Johansen

Innlegget Mike FAQer dere opp! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Bransjenærhet på fagskolen

$
0
0
Michael Solbakken, tekstforfatter og regissør hos Både Og.

Michael Solbakken studerte på Fagskolen Kristiania og jobber i dag i Både Og.

– Kontakten vi hadde med bransjen under studiet var uvurderlig. Helt fra første semester og løpet ut fikk vi ekte jobber som skulle løses, og leveres til folk som faktisk jobbet med det. Det betydde at tilbakemeldingene var harde, men at læringsutbyttet var stort.

Slik beskriver Michael Solbakken samspillet mellom studier og næringsliv under sin tid som student ved fagskolen.

Solbakken studerte Reklame og merkekommunikasjon frem til 2014, og jobber i dag som tekstforfatter og regissør ved reklamebyrået Både Og.

Føler du at du får brukt det du lærte på fagskolen i jobben din i dag?

– Ja, absolutt. I dag bruker jeg nesten alt det jeg lærte på skolen i det daglige arbeidet. Nå jobber jeg mest med film, og en typisk hverdag består i å skrive ut ideer, klippe eksisterende jobber, regissere, filme og levere til deadline, sier Solbakken.

Rykende fersk input

Det er ikke tilfeldig at det er et nært forhold mellom studentene på fagskolen og bransjen de er en del av. Lærere og ansatte har som oftest selv bakgrunn fra bransjen de underviser i, et stort nettverk og er opptatt av å forberede studentene på hva som venter dem etter endte studier.

Linn Solstad Karlsen er fagansvarlig på Interiør og opptatt av å knytte faget til verden utenfor klasserommet.

Linn sommerpraten

Linn Solstad Karlsen jobber som interiørdesigner ved siden av jobben som faglig studieleder på Fagskolen Kristiania.

– Jeg har ansvar for det faglige og pedagogiske innholdet på linjen, og vi prøver å være flinke til å bruke bransjen der det er nyttig og naturlig. For eksempel drar vi ofte på ekskursjoner til relevante firmaer og leverandører som kan gi studentene rykende fersk input og informasjon. Flere av lærerne våre jobber også parallelt i bransjen.

Karlsen er blant dem som jobber i bransjen ved siden av å undervise og planlegge studieløpet på interiørlinjen. Som interiørdesigner i Cecilie Claussen Interiørarkitekter har hun god oversikt over hva som rører seg i miljøet.

– Det er god kvalitetssikring at det studentene lærer møter kravene fra arbeidslivet, og det er noe som prioriteres ved alle fagskolestudier. Hvert studieprogram på fagskolen har et eget bransjeråd som kvalitetssikrer undervisningen som skjer, både i og utenfor klasserommet.

Hjelper undervisningen studentene lettere inn i jobb?

– Man får i hvert fall et godt bilde av hva som ønskes og kreves der ute. Og så er det jo alltid slik at det er de studentene som er dedikerte, og som virkelig vil, som får seg jobb lettest, sier Solstad Karlsen.

Bransjen inn i klasserommet

Aranya Rusli er fagansvarlig for Reklame og merkekommunikasjon og underviser i kreativitet og Art Direction-faget. Med 14 års praktisk erfaring fra reklamebransjen, i byråer som Bates, Lowe, Uncle og Grey, vet hun mye om hva som trengs for å lykkes.

Aranya Rusli

Aranya Rusli har lang fartstid fra reklamebransjen.

Hun bruker sin tidligere bransjeerfaring for alt det er verdt i undervisningen.

– Jeg knytter mine bransjeerfaringer inn i planleggingen av studieplanen, i temaoppgaver og i hele undervisningen. Gjennom å vise arbeider og prosesser jeg har vært en del av får studentene yrkesrelevante og oppdaterte oppgaver med rot i virkeligheten. Slik sikrer vi en praktisk tilnærming til teori. Samtidig skjer det så mye i vår bransje, at selv jeg aktivt må jobbe for å holde meg oppdatert og bygge nettverk, sier Rusli.

Hun trekker frem «Byråkonkurransen» som et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv kan kobles sammen.

– Vi er et praktisk studium, og skal trene, øve og utdanne folk til å passe inn i arbeidslivet. Enten det er hos byråer eller andre aktører. Vår bransje er en av de få bransjene som gjenstår hvor man fremdeles kan jobbe seg opp og gjøre karriere basert på hvor flink man er til noe, fremfor hvilken akademisk grad man har. Hvert år har vi en konkurranse hvor studentene deles inn i grupper, eller byråer som vi kaller det. Der får de oppgaver og briefer levert fra ekte byråer, og skal konkurrere om å bli det beste byrået. Da er det det eksterne byrået som kårer vinneren, noe som gir et bilde av hva bransjen ser etter der ute.

Bransjesamarbeid i studietiden

Eksemplene på samarbeid mellom studenter og bransjen har blitt mange. Blant dem er Synne Gjønnes, Jørgen Jenssen og Vilde Espenes som under andre året på Musikkdesign, 3D og animasjon og Illustrasjon fikk i oppgave å illustrere og visualisere temaer fra ulike radioprogram på vegne av NRK.

Et annet eksempel er Anja Oppen fra Grafisk design, som vant et kundeoppdrag gitt fra Aschehoug. Oppgaven var å laget et bokoppslag, og Oppens premie var å se sitt eget omslag på tusenvis av bøker.

Daniel Ampong valgte under studiet å ta saken i egne hender, og lanserte et eget plateselskap parallelt med prosjektlederstudiene.

Innlegget Bransjenærhet på fagskolen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hils på instituttleder Casper

$
0
0

Markedsføring og innovasjon - Portrett av Casper Claudi Rasmussen

Hva heter du, og hva liker du best ved jobben din?

– Jeg heter Casper Claudi Rasmussen og jobber som instituttleder ved Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon.

Det beste ved jobben min er at jeg får være med på å utvikle mennesker. Ved å lansere nye studier og tilpasse eksisterende, forsøker vi kontinuerlig å gi studentene den kompetansen som kreves for at de kan nå sine mål. Det jeg liker best, er når våre studenter lykkes enten i løpet av studiene eller senere på arbeidsmarkedet.

Hva er det høyskolen tilbyr innen markedsføring og innovasjon som gjør at studentene vil trives og lykkes her?

– Alle de ansatte hos oss gjør alt de kan for at studentene deres skal lykkes, både som studenter og i arbeidslivet. Vi har svært høy kvalitet på våre forelesere og mange har erfaring fra både forskning og næringsliv. Det gjør at undervisningen her blir oppdatert med den nyeste forskningen, i tillegg til å være svært relevant for videre jobb og karrieremuligheter.

I tillegg har vi stor tro på nærhet. Som student vil du få kontakt med forelesere som kan hjelpe deg gjennom studiene og i arbeidslivet etterpå.

Vi elsker engasjerte studenter og det som motiverer oss ansatte mest, er nettopp når studentene lykkes. 

Hvorfor er det smart å ta en utdanning innen akkurat dette fagområdet?

– Det er smart fordi du får en utdanning som kan brukes til mye forskjellig. Det å velge studium er en stor og viktig beslutning – den beslutning tar vi på alvor hver eneste dag. Med en utdanning innen markedsføring, økonomi eller innovasjon har du mange muligheter etterpå, både med tanke på jobb og videre studier. Det gjør at du ikke nødvendigvis låser deg til ett bestemt yrke for resten av livet.

Er det noen jobb å få som ferdigutdannet? 

– Ja, de fleste av studentene våre kommer seg raskt i jobb etter endt utdanning. Mange velger også å søke seg inn på masterprogrammer for videre utdanning, blant annet vår egen Master i markedsføringsledelse. 

Hva gjør tidligere studenter i dag?

– Studentene våre jobber i mange ulike bransjer, men innen bedriftsøkonomiske fag. Mange jobber med digital markedsføring, salg eller som konsulenter. Vi har også studenter som starter sine egne bedrifter og dermed jobber som sin egen sjef.

Noen eksempler er

Se alle våre studier innen markedsføring og innovasjon

Innlegget Hils på instituttleder Casper dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Adjø Montebello, hallo Vulkan

$
0
0
Adjø Montebello

Tidligere film og TV-student Thea Hvistendahl (til høyre) og produsent Kristin Emblem på campus Vulkan for å snakke om suksessfilmen til Karpe Diem.

«Adjø Montebello» ble vist på kino i kun fire dager i desember og tronet klart øverst på kinotoppen den helga. Å vise den over så få dager var en del av konseptet til filmen, som beskrives som en sjangerhybrid mellom konsertfilm, musikkvideo, dokumentar, spillefilm og kunstfilm. Nå skal suksessfilmen selges til utlandet og delta på filmfestivaler under tittelen «The Monkey and the Mouth». Første stopp er Göteborg Film Festival 2. og 3. februar.

Regissør Thea Hvistendahl gikk ut av Bachelor i film og TV i 2013 og var nylig tilbake på campus Vulkan for å holde et lunsjforedrag sammen med produsentene Guri Neby og Kristin Emblem fra Einar film.

Hvordan hadde det seg at Thea ble regissør for denne filmen? spør en i salen.

– Thea gjorde musikkvideoen til «Den islamske elefanten», og fikk en unik kontakt med Karpe. Gutta satte pris på at hun ikke bare ga ros, men sa ifra og ikke var redd for å provosere hvis det var noe hun ikke syntes var bra nok. Det førte til enda en musikkvideo, og så videre til dette store prosjektet, forteller Guri.

– Karpe ville ha en konsertfilm og spurte meg om jeg ville lage den. Jeg synes ikke det hørtes så spennende ut med en vanlig konsertfilm, så jeg foreslo å bruke universet som vi hadde skapt gjennom musikkvideoene til å gjøre det til noe mer, sier Thea.

Flust av Westerdøler på Montebello

Thea var ikke den eneste fra Westerdals som jobbet på denne produksjonen.

– Andreas Bjørseth hadde foto på konserten og den siste musikkvideoen, Nikoline Helgø spilte en liten rolle, Mia Sundsfjord var linjeprodusent og Marius Kildalsen var b-foto. Alle har gått på Westerdals. Silje Dahl var script og Kritsian Egensel gjorde foto på konserten, begge to gikk i klassen min. Anja Gøystdal går på Westerdals nå, hun hadde praksis på produksjonen som statistansvarlig, forteller Thea.

Hva var det viktigste du lærte under utdannelsen?

– Samarbeid – det lærte vi mye av på Westerdals.

Hva var det beste med å studere her?

– Alle filmene vi lagde! Jeg hadde ikke så mye erfaring fra før, så bare det å begynne å lage film og bomme mange ganger. Jeg likte at det var ganske fritt, at man fikk prøve ut det man ville, teste ting og lære av alle feilene. Jeg kunne ha en visjon, men så ble det ikke seende ut slik jeg hadde tenkt i det hele tatt! Slik lærte vi hva som funker og hva som ikke funker, sier Thea.

Har du noen råd til nåværende studenter, fra en som virkelig har klart det? spør instituttleder Leif Holst Jensen.

– Det er bare å lage ting og kjøre på! Jeg har hele tiden gjort egne musikkvideoer og kortfilmer på siden, samtidig som jeg har jobbet masse som assistent på TV-serier og spillefilmer. Det er bra å få erfaring fra store produksjoner, også blir man jo kjent med folk underveis, sier Thea.

En svært ambisiøs film

Produsentene Guri og Kristin forteller om en annerledes filmproduksjon med ambisiøse mål på både tid og penger.

– Magdi og Chirag er ekstremt inteligente folk, og de presser for alt det er verdt. De vet at ingenting er umulig, sier Guri.

– Vi måtte til Bahamas for det er bare der vi finner svømmende griser. Vi fant en bananbil som skulle være i Michigan, som plutselig var i LA med motorstopp. Vi startet med et budsjett, men hevet det to ganger underveis etter at vi hadde sendt søknaden til NFI. Vi visste ikke hva vi skulle søke på, for vi visste ikke hva slags kategori den faller under. Vi vet fortsatt ikke, ler hun.

– Som firma måtte vi bare sjanse på at det skulle gå i pluss, sier hun.

Konsertene var heller ikke lite ambisiøse.

– Det ble faktisk en av de dyreste konsertene verden over, med basseng og flammer i taket. Konsertproduksjonen kostet like mye som de tjente inn, sier Guri.

– Det er ikke bare en klisjé fra filmen; Magdi og Chirag gjør ikke dette for pengene, sier Thea.

adjø montebello adjø montebello adjø montebello adjø montebello adjø montebello

Massiv konsertproduksjon

– Var klippene planlagt på konserten? spør en student i salen.

– Til dels, men vi hadde ikke et massivt storyboard eller noe sånt. De forskjellige kameraene hadde forskjellige posisjoner til hver låt, og Thea hadde monitor på noen av kameraene, men flere av de gikk i svart fordi det var så mange mobiler i Oslo Spektrum. Vi bare prøvde og håpet at vi hadde det, forteller Kristin.

Audun Vinger i DN trodde at publikumsbildene var staga og tatt i etterkant, men det stemmer ikke, sier hun.

Konsertene er filmet med 6-11 kameraer over 4 dager pluss generalprøver.

– Det var mye logistikk på disker og vi satt igjen med et enormt med klippemateriale. Men premieren var satt før prosjektet var begynt, for filmen måtte være ferdig i 2017, så det ga oss svært begrenset med tid til etterarbeidet, forteller Kristin.

Var det noe som irriterte deg når du så det på det store lerretet, Thea?

– Ja! Alt! Vi hadde veldig kort tid i klippen, så man fikk jo liksom ikke tid til å tenke seg om. En måned til hadde vært digg, sier Thea.

Du har kanskje sett disse McDonals-reklamene, som er regissert av Thea.

Veien videre

Siden Thea gikk ut av film og TV-studiet har musikkvideoene hennes både blitt nominert til Spellemann og vunnet i Grimstad, og hun har laget reklame for blant annet McDonalds og DNB. Fra 2016 har hun jobbet med Einar film, som en del av regissørsstallen sammen med Morten Tyldum, Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch.

Hva er veien videre, Thea?

– Akkurat nå gjør jeg litt reklamefilm, så skal jeg lage en kortfilm til sommeren.

Blir det mer samarbeid med Karpe?

– Montebello-prosjektet til Karpe Diem var over ved utgangen av 2017 og de har nå et nytt prosjekt med supergruppa MARS. Men Magdi har sagt han har lyst å være regiassistent, ler Thea.

Når får man sjansen til å se «Adjø Montebello» i Norge igjen?

– No one knows, smiler Thea hemmelighetsfullt.

Innlegget Adjø Montebello, hallo Vulkan dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Viewing all 826 articles
Browse latest View live