Tradisjon tro var det tid for vitnemålsseremoni for avgangsstudentene som ble uteksaminert i Oslo i vår. I tillegg til den høytidelige utdelingen av vitnemål, ble intet mindre enn 39 priser delt ut til avgangsstudentene som fortjente litt ekstra heder og ære. Over fire kvelder ble kandidatene våre feiret med brask og bram i vår staselige bakgård.

Alle kandidatene er vinnere i våre øyne, men her er dem som har utpekt seg ekstra i løpet av studietiden:

Årets kandidat på Høyskolen Kristiania

Prisen for årets kandidat deles ut til den studenten som har høyest karaktersnitt på hele kull 2017 fra Høyskolen Kristiania.

• Kristin Nichole Ballou

Beste kandidat på instituttene

Prisen for beste kandidat går til de studentene som har best karaktersnitt på sitt institutt.

Institutt for helsefag

• Bård Vegard Edvardsen

Institutt for kreativitet og innovasjon

• Lasse Fadum

Institutt for ledelse og organisasjon

• Kristine Nichole Ballou

Institutt for markedsføring

• Henrik Balling Nævdal

Beste student

Prisen for beste student tildeles den studenten som har oppnådd best karaktersnitt på hele studieprogrammet.

Institutt for helsefag

• Helge Andre Dønnum-Nerland – Bachelor i akupunktur
• Marie Skov Pedersen – Bachelor i ernæring
• Kristine Therese Kjenne – Bachelor i livsstilsendring og folkehelse
• Jan Eric Hole – Bachelor i osteopati

Institutt for kreativitet og innovasjon

• Runar Bergstad – Bachelor i grafisk design
• Ada Olrems – Bachelor i interiørarkitektur
• Malene Birkeland – Bachelor i journalistikk
• Lasse Fadum – Bachelor i kreativ markedskommunikasjon
• Marthea Walle – Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling
• Ane Sandberg – Bachelor i PR og samfunnspåvirkning

Institutt for ledelse og organisasjon

• Sofie Traheim – Bachelor i hotelledelse
• Kristin Nichole Ballou – Bachelor i HR og personalledelse
• Eirik Bekkevar Nilsen – Bachelor i reiselivsledelse

Institutt for markedsføring

• Bjørn Janson Engvik – Bachelor i ledelse og servicestrategi
• Henrik Balling Nævdal – Bachelor i markedsføring og merkevareledelse
• Henriette Olavsrud – Bachelor i markedsføring og salgsledelse

Årets medstudent

Årets medstudent kåres av studentene.

Institutt for helsefag

• Cathinka Devor Lunde – Bachelor i  akupunktur
• Wei Hai Deng – Bachelor i  ernæring
• Mari Solvang Hole – Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring
• Helene Kristine Olsen – Bachelor i livsstilsendring og folkehelse

Institutt for kreativitet og innovasjon

• Steinar Løvli – Bachelor i grafisk design
• Philip Rooney – Bachelor i interiørarkitektur
• Marthe Indiane Laache Stakkestad – Bachelor i journalistikk
• Sindre Fossmo Skarstein – Bachelor i kreativ markedskommunikasjon
• Julie Aagard – Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling
• Rikke Solberg – Bachelor i PR og samfunnspåvirkning

Institutt for ledelse og organisasjon

• Dennis Knudsen – Bachelor i hotelledelse
• Mikael Joakimsen – Bachelor i HR og personalledelse
• Ida Øksdal-Korneliussen – Bachelor i reiselivsledelse

Institutt for markedsføring

• Nanna Nyquist – Bachelor i ledelse og servicestrategi
• Tina Turowska Olberg – Bachelor i markedsføring og merkevareledelse
• Leonardo Mauseth Woll – Bachelor i markedsføring og salgsledelse

Innlegget Vitnemålsseremoni i Oslo dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Førsteamanuensis Nicholas Ind er foreleser i nettkurset Co-creation. Kurset inngår som valgfag både i Bachelor i pedagogikk og Bachelor i administrasjon og ledelse. 

Vi tok en prat med Nicholas for å høre mer om Co-creation og hvordan kurset kan hjelpe studenter å stå bedre rustet i arbeidsmarkedet. Londoneren jobber til daglig på Høyskolen Kristiania i Oslo og underviser og forsker innen fagfeltet.

Can you tell us very briefly what co-creation is?

– Co-creation is based on the idea that companies need real insight into their customers’ needs and desires if they are going to create relevant products.  The traditional way of doing this is through market research, but the Internet has created the opportunity for companies to engage in a dialogue with customers.  The key difference here is that co-creation does not treat people as passive but rather as active and creative individuals who possess valuable knowledge and ideas.

Why is it important?  What advantage does it give companies?

– Co-creation enables companies to spend time with customers – over several weeks or months in an online community or over two days in a workshop. This creates the opportunity to go deeper into ideas and to invite consumers to identify problems and help create solutions. This enables companies to be more innovative and to reduce risk.  Companies don’t have to guess what people want. Rather they can learn together with them.

How did you come to be interested in co-creation?

– Around 2010 I met some former colleagues in London who had started a consulting business that focused on co-creation.  The company was growing rapidly and expanding the geographic range of its work.  We talked about the lack of a book that explained the idea of co-creation from the perspective of building brands.  So, it seemed like a good idea to write something together.  Their company – which was then called Promise (today it is a global business called C_Space) – provided access to clients for me to interview and set up an online community of consumers.  This research formed the core of my book – Det Samskapte Merket – and inspired me to undertake further research.

Nicholas Ind er forfatter og foreleser i nettkurset Co-creation. Photo: Mats Bakken / www.matsbakken.com.

Why should our students be interested in the subject?

– Co-creation has become big.  C_Space today has more than 600 people working on co-creation.  Companies in the US, UK, Germany, Netherlands and the US are using it as a way to improve their innovation success rate.  It’s also becoming more widely understood and used in Norway.  You’ll see a short film in the course of two Masters students from Høyskolen Kristiania who conducted research into co-creation among the 25 most innovative companies in Norway.  Their excellent study shows that Norwegian companies involve customers, employees and other stakeholders in the innovation process.

What do you think is the best way to study the course?

– I think it is important to see the lectures and the guest lectures as well.  There are some good articles and the book.  There are also some great examples of co-creation in practice in the course, such as LEGO and Adidas.  There is some theory, but not that much.  Co-creation is more about taking a certain perspective towards customers – seeing them as partners in innovation.  So, if you take that perspective, co-creation is something you can practice yourself quite easily.  I have run a course on it at Høyskolen Kristiania for the last 5 years and the students as part of their studies run an online community.  They recruit their own participants and manage the community on social media.  It’s not complicated and you can great insights.

Kurset og forelesningsvideoene er på engelsk. Hovedlæreboken «Det samskapte merket» er på norsk og innsendingsoppgavene og eksamen kan leveres både på norsk og engelsk. 

Les mer om:

• Nettkurset Co-creation
• Bachelor i pedagogikk
• Bachelor i administrasjon og ledelse

Innlegget En annerledes måte å innovere på dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

26. oktober ble landets beste kommunikasjonsjobber kåret under den årlige Gullkorn-utdelingen. Der mottok vår egen førstelektor, Kjell Terje Ringdal, den gjeve hedersprisen.

Førstelektor og retoriker Kjell Terje Ringdal mottok årets hederspris under Gullkorn-utdelingen.

Ringdal underviser til daglig på Bachelor i PR og samfunnspåvirkning. Nå for tiden er han i Washington DC for å arrangere det årlige Washington-seminaret, og var dermed ikke til stede under utdelingen. Isteden sendte han datteren sin Selma, som tok imot prisen på hans vegne.

«Han har vært en markant stemme i bransjen gjennom mange år, og var den aller første jurylederen for Gullkorn. Da var han også en av dem som gikk i bresjen for Gullkorn i mediekrigen som oppsto rundt etableringen av prisen. Han har vært fremtredende i utviklingen av kommunikasjonsfaget, forfattet bøker og artikler, vært foredragsholder og er nå viktig i utdannelsen av neste generasjon PR-rådgivere,» står det i begrunnelsen fra juryen.

– Vi må skape klartenkte kommunikasjonsfolk

Det er en stolt herremann vi snakker med fra Washington.

– Å vinne hederspris, gitt av bransjen selv, gjorde meg kjempeglad og stolt. Den ga meg anledning til å kaste et blikk bakover over skulderen, før jeg hiver meg over de neste forelesningene og prosjekter.

Vi er i en bransje som er viktig – og farlig. Den kan forme samfunn, formidle ideer og selge varer. Å være i USA akkurat nå forteller meg også hvor farlig og effektivt kommunikasjonsfaget er for å spre mørke ideer. Derfor må vi skape gode holdninger og klartenkte kommunikasjonsfolk! forteller Ringdal.

Datteren til Kjell Terje, Selma, tok imot prisen på vegne av hedersvinneren.

– En bransjenestor

– I en bransje som på mange måter blir bare yngre og yngre er årets vinner et nyttig minne om at også de ikke fullt så unge fremdeles holder koken. Kjell Terje er en av kommunikasjonsbransjens største kjendiser, en fagperson og bransjenestor, sier styreleder i Komm, Nina Riibe til Kampanje.

Innlegget Hederspris til Ringdal dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Pressemelding 20.10.2017

Vi velger Geelmuyden Kiese som vårt nye reklame- og PR-byrå. Fra venstre: Ole Henrik Stubberud, Eva Sannum, Kristin Sonander, Hans Geelmuyden, Hege Brandal, Marius Eriksen og Katinka Grundseth.

Etter en intensiv pitch-runde har Høyskolen Kristiania valgt Geelmuyden Kiese som sitt nye kommunikasjonsbyrå. Høyskolen og GK skal samarbeide om utvikling av klassiske reklameuttak, digital kommunikasjon og styrking av egne og betalte flater.

Geelmuyden Kiese har lang erfaring med kommunikasjon i utdanningssektoren. Mest kjent er byrået for sitt seks år lange samarbeid med Kunnskapsdepartementet om rekruttering av studenter til lærer- og barnehagelærerutdanningen. GK har i tillegg vært samarbeidspartner med Universitetet i Stavanger, og jobber nå med Nasjonalt Senter for Realfagsrekruttering.

Ser fram til samarbeidet

– Geelmuyden Kiese har en god plattform for byråsamarbeid, lang erfaring og sterk kompetanse en rekke områder som er viktige for oss. Geelmuyden Kiese er et byrå som passer oss godt og forventningene til arbeidet vi skal gjøre sammen er store, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Stein-Oddvar Evensen.

Kommunikasjonssjef Kristin Sonander og markedssjef Hege Brandal ser begge frem til samarbeidet.

– Etter oppkjøpet av Westerdals Oslo ACT er vi i en unik posisjon innen utdanningssektoren, med et meget bredt studietilbud. Vår kommunikasjon med de ulike målgruppene må differensieres og Content Marketing blir viktigere fremover. GK har et sterkt fagmiljø innen Content Marketing med verdibasert kommunikasjon som grunnleggende plattform som vil tilføre oss en viktig dimensjon i markedsarbeidet.

–Vi takker for tilliten, og håper å gjøre oss fortjent til å få samarbeide med Høyskolen Kristiania i mange år. Høyskolen Kristiania har vært navnet fra januar 2016, og det vil ta tid å bygge en tydelig posisjon, og øke kunnskapen om hva høyskolen står for, sier rådgiver Katinka Grundseth i Geelmuyden Kiese.

Innlegget HK velger GK dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Bergens fantastiske forelesere dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Peter, Matias og Kirstine (ikke til stede) vant årets beste bacheloroppgave på Gullkorn 2017.

Hvert år blir årets beste kommunikasjonsjobber kåret på Gullkorn-utdelingen. Blant kategoriene finner vi Årets bacheloroppgave, og prisen gikk til de tidligere studentene på Bachelor i PR og samfunnspåvirkning, Peter Gløersen, Kirstine Remmem Østensen og Matias Fosso!

Årets bacheloroppgave nomineres og kåres av representanter fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og juryen begrunnet seieren slik:

«Problemstillingen er svært dagsaktuell og interessant. Oppgaven er metodisk meget solid, og det er godt håndverk hele veien. Språket er lett og godt, og du merker studentenes engasjement og nysgjerrighet gjennom hele oppgaven.»

Gratulerer med seieren! Hva synes dere om det?

Hva handlet oppgaven deres om?

Problemstillingen vår var om populisme skaper engasjement på Facebook. Vi ønsket å se om populisme forekom blant norske politikere – og i så fall i hva slags form.

Deretter ønsket vi å se om innleggene med populistiske kjennetegn skapte mye engasjement. Politikerne vi valgte som case var Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, og de valgte vi egentlig fordi det var de som ble beskyldt for å kommunisere populistisk i Norge. Så det var et interessant utgangspunkt å se om det var noe hold i de beskyldningene.

Og hva fant dere ut?

Funnene våre tyder på at både Trygve Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug benytter seg av populistiske virkemidler, men at de gjør det på ulik måte. Begge lykkes med det. Av Vedum sine 20 mest engasjerende innlegg inneholdt hele 8 av dem populistiske kjennetegn. For Listhaug var tallet enda høyere – 12 av 20. Det tyder på at det er en sammenheng mellom populisme og engasjement på Facebook, noe vi også ser i utlandet med Marine Le Pen, Donald Trump, Nigel Farrage og Gert Wilders som gjør det veldig bra på sosiale medier.

• Les også om funnene i VG

Når det er sagt kan vi ikke si at det er populisme i seg selv som skaper engasjementet. Det er naturligvis mange andre faktorer som også spiller inn på sosiale medier.

Hvorfor valgte dere nettopp temaet populisme?

Det var jo populisme vi leste avisartikler om hver eneste dag, og det vi diskuterte med foreleserne etter timene. At populisme var så aktuelt var nok avgjørende – i løpet av skoleåret var Gert Wilders, Marine Le Pen og Donald Trump på valg. Vi syntes det var viktig å velge noe vi interesserte oss i. Bacheloroppgaven er tross alt noe du skal sitte legge sjela i og ofre mye tid. Alle tre er veldig interessert i politisk kommunikasjon også.

Hva holder dere på med nå etter endt skolegang på HK?

Matias tar Master i ledelse på HK og jobber med innholdsmarkedsføring for Red Bull ved siden av. Kirstine fant kjærligheten i Australia da hun var på utveksling og har flyttet dit. Nå håper hun å kunne starte PR-karrieren der, men vurderer også å ta en mastergrad. Peter har blitt kommunikasjonsansvarlig i Snowboardforbundet.

Vi ønsker gruppa lykke til videre!

Innlegget Pris for beste bacheloroppgave dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Et minne for livet, India er uforglemmelig.

Studieturen tok oss igjennom New Delhi, Agra, Jaipur og den hellige byen Rishikesh. I løpet av 10 dager hadde vi sett Taj Mahal, vandret i Agra, Amer Fort og opp til Kunjapuri tempel på 1645 moh med utsikt over de syv toppene av Himalayas. Vi kjørte rickshaw gjennom de trange gatene i New Delhi og mye, mye mer.

Reiseliv på indisk

Indias reiseliv vokser stadig, og for å se hvordan en utdanning innen reiseliv fungerer i India, besøkte vi Oberoi hotellskole i New Delhi. Oberoi hotellskole er den mest ettertraktede skolen i India, hvor studentene har en ren praktisk utdannelse. Fasilitetene er mange, og på campus finner du blant annet egen restaurant som brukes kun for å utdanne kokker og servitører til deres femstjerners hoteller.

Det er fra Arun, guiden vår, vi lærer mest. Han er som en åpen tekstbok, og uansett hvor vi er forteller han oss nye spennende historier og fakta om India, deres religion og til og med hans egen familie. Han kan et norsk ord – kumelk – og han prøver å lære oss noe indisk.

Kultursjokk og uforglemmelige møter

Da vi bestemte oss for å dra til India var vi fullt klar over at vi kom til å bli utfordret fysisk og psykisk. Kultursjokket er stort og varmen tærer på oss, men ingen klager. De største inntrykkene møter oss ute i gatene blant folket. Det er ikke noe som heter «personal space» der, og som hvite unge nordmenn blir vi en attraksjon som Arun fint kalte det. De vil ha selfies med oss, og en dame vil blant annet at vi skal holde ungen hennes.

På kjøreturen fra Agra til Jaipur stopper vi innom Mother Theresa Charity Home, et hjem som tar inn funksjonshemmede i alle aldrer i håp om å hjelpe de og gi de et godt liv. Vi får møte de eldre og de aller minste. Historiene deres er tøffe, tårene triller og det er vanskelig å forlate de aller minste. Vi donerer klær, bøker og penger, men det føles ikke ut som det er nok.

Vår nest siste dag med aktiviteter får vi være med på en Aarti seremoni, et åndelig ritual som gjennomføres i skumringen, i de tre hellige byene. Her hyller de sine kjære med levende lys. Blant en fargerikt kledd folkemengde lytter vi på vakre sanger, en indisk dame viser oss hvordan vi holder det levende lyset og vi sender ut blomster med stearinlys og røkelse ut i Ganges for å hedre våre egne. Et minne for livet – India er uforglemmelig.

Skrevet av Christina Hokland, student på Bachelor i Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling

Innlegget Reisebrev fra India dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Fornøyde PR-studenter fikk en forelesning om politisk kommunikasjon av Audun Lysbakken.

I høstens stortingsvalg ledet Audun Lysbakken SV til et godt valgresultat, til tross for at det ikke ble regjeringsskifte. Spesielt utmerket Lysbakken seg under valgkampens mange debatter med sterke retoriske budskap, krydret med metaforer.

Etter den intense og innholdsrike valgkampen hadde Lysbakken mange gode erfaringer å dele med de forventningsfulle tredjeårsstudentene på Bachelor i PR og samfunnspåvirkning. Under besøket delte han blant annet kunnskap og innsikt om hvilke kommunikasjonsstrategier som lå til grunn for den vellykkede valgkampen.

Sosiale medier sentralt i valgkampen

Han fortalte om kriterier for en vellykket valgkamp, og spådommer for fremtiden. Studentene fikk også en innføring i de store omveltningene i valgkamper over de siste tiårene, blant annet på grunn av fremveksten av sosiale medier. Videre forklarte Lysbakken hvordan SV posisjonerer seg ulikt i de forskjellige kanalene, og hvor sentralt bruken av sosiale medier var i høstens valgkamp.

Lysbakken fortalte om hvordan SV brukte sosiale medier for å nå frem med budskapet sitt.

Den teknologiske utviklingen i samfunnet er stor, og det er vanskelig for pensumbøkene å holde tritt. Dermed blir innføring i dagens praksis gull verdt for studentene i faget politisk kommunikasjon, der sosiale medier og internett stadig endrer premissene.

Saken er skrevet av PR-studenten Alexandra Linnerud. 

Innlegget Lysbakken ga PR-studentene en titt bak kulissene dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn og alder: Håkon Fremming, 20 år
• Kommer fra: Kongsberg
• Studerer: Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling i Bergen

Du er på ditt første år som student ved Høyskolen Kristiania, hva synes du om studiet så langt?

– Så langt er studiet veldig bra! Vi har allerede fått et godt overblikk i hva studiet vil ta oss gjennom. Det ene faget vi har nå går ut på å lage en studentbedrift, noe som er kjempebra. Det har gitt oss en arena der vi kan prøve å feile så mye vi vil, uten at det går ut over noe. 

Vi er beskyttet av klasserommet, noe som er veldig befriende når vi praktiserer teorien vi lærer i egen bedrift.

Hvorfor valgte du denne bachelorgraden hos Høyskolen Kristiania?

– For meg var det et ganske enkelt valg. Høyskolen Kristiania legger vekt på mange av de tingene jeg vil ha i min utdannelse;

de er innovative, næringslivsorienterte og har fokus på veldig gode forelesere.

Foreleserne har jobbet i næringslivet og tar med seg sine erfaringer inn i klasserommet, noe som er utrolig bra. I tillegg er dette studiet omtrent det eneste av sitt slag i Norge, så valget ble veldig enkelt.

Dere er en klasse på i underkant av 30 studenter. Hvordan er det å være en del av en mindre klasse?

– Det passer meg veldig bra! Vi har et veldig godt og intimt miljø som gjør det enkelt å ta ordet og å bli kjent med hverandre. Det er også veldig lett å finne noen å jobbe sammen med, som er en stor fordel.

Hva synes du om foreleserne på høyskolen?

– Med mindre klasser får vi studentene en unik nærhet til foreleserne. De oppfordrer oss til å ta kontakt utenom timene, og bruker gjerne tid til å snakke og diskutere med oss. Dette er noe jeg benytter meg mye av, da man lærer utrolig godt av det.

Det er en så stor forskjell på de forelesere som kommer, holder forelesningen sin og går, mot de som oppfordrer klassen til deltakelse, skaper debatt i klasserommet og blir igjen etter forelesning. Den sistnevnte beskriver foreleserne våre godt.

De har en egen evne til å fange rommet

En av mine favoritter må være Bengt Akselsen. I hans forelesninger sitter alle som lys og suger til seg alle kunnskapen han vil gi oss.

Og til slutt, hvorfor valgte du Bergen som studieby?

– Jeg hadde vært i Bergen en gang før, og falt pladask for byen. Det er en veldig fin by, med gamle trehus, brosteinsgater og Bryggen. Bergen er egentlig en storby, men det føles ikke helt som det. Menneskene her er veldig greie og dialekten syntes jeg er fin. I tillegg syntes jeg det var godt å skulle komme vekk fra det kjente. Jeg er fra Kongsberg, så Oslo ble litt for nært for meg.

Innlegget Håkon studerer kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn og alder: Emilie Hammer, 31 år
• Kommer fra: Oslo
• Studerer: Bachelor i HR og personalledelse i Bergen

Hvorfor valgte du å studere HR og personalledelse?

– Jeg begynte å studere i en alder av 29, etter å ha jobbet i en klesbutikk i ti år, og vært butikksjef de siste fem årene. Jeg kjente at jeg ikke var like inspirert av jobben lenger, og begynte å se etter andre muligheter. Det var gjennom en time hos karriereveileder at jeg oppdaget studiet HR og personalledelse. Som butikksjef var utviklingen av de ansatte, deres motivasjon og trivsel viktig for meg. Jeg visste at dette var noe jeg ønsket å fortsette å jobbe med. Jeg fant ut at jeg ville jobbe med noe som kombinerer den interessen og erfaringen jeg har, med faglig kompetanse.

Hva liker du best med studiet?

– Jeg liker at studiet er veldig relevant til arbeidslivet. Jeg tror det er viktig å forstå hvordan mennesker fungerer i arbeidssammenheng for å kunne gjøre en god jobb som leder.

En HR-ansatt vil måtte jobbe med god ledelse og kultur, og her peiler studiene oss i riktig retning.

Jeg var også i studiepraksis i en HR-avdeling under mitt tredje semester. Dette var utrolig lærerikt, fordi jeg fikk kombinere erfaring med teori, og se hvordan fagene benyttes i praksis.

Hvordan er det å studere på Høyskolen Kristiania?

– Jeg gikk første året i Oslo og fullfører bacheloren i Bergen. Felles for skolene er svært dyktige og engasjerte forelesere.

Jeg opplever at de vil bidra til at vi studenter skal lykkes.

Videre har de mye relevant erfaring fra arbeidslivet og bruker denne i forelesningene. Jeg føler at jeg rustes til å jobbe med HR gjennom oppdatert teori, som jeg tror er viktig da HR er et levende fag.

Det er også flott at klassene er relativt små, fordi det både gir en bedre relasjon til foreleserne, og til medstudentene. Jeg tror det bidrar til et godt miljø, og terskelen for å kontakte foreleserne både i og utenom timene er lav. Liker også den friheten skolen tilbyr ved at man kan legge opp egen læring som man selv vil.

Hva ønsker du å gjøre etter endt studie?

– Jeg ønsker å jobbe med noe hvor jeg kan bruke min tidligere erfaring sammen med det jeg har lært på studiet. Jeg har ikke sett meg ut den perfekte stillingen, men jeg vil jobbe et sted hvor HR er en viktig del av organisasjonen, og at det settes fokus på å få de menneskelige ressursene til å fungere best mulig.

Har du noen tips til dem som vurderer å studere HR og personalledelse?

– Gjør det! Det vi lærer på dette studiet vil være relevant uansett hvilken jobb du ender opp med å ha.

Innlegget Møt Emilie Hammer som tar Bachelor i HR og personalledelse dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Bli kjent med Høyskolen Kristiania sitt studentbyrå! Prosjektleder Kristoffer Melland og student på Bachelor i kreativ markedskommunikasjon, har sammen med mentor og hovedlærer på 3D og animasjon Helge Kirkaune tatt en liten prat med oss.

Gruppebildet av byrået: Mentor Helge sitter ytterst til venstre, så Julian Schlicht, Malene Fjærtoft, prosjektleder Kristoffer O Melland, Maria Elise Birkeland og Stine Bortheim.

Kristoffer Melland – prosjektleder

Hvorfor søkte du på en stilling i studentbyrået?

– Jeg søkte på stilling hos studentbyrået fordi jeg tenkte at dette ville være en god mulighet for å bruke det jeg har lært i praksis, og samtidig kunne være med på å skape noe som jeg senere kan vise til. Jeg tenkte også at dette kunne være en god måte å skaffe seg kontakter i bransjen.

Hvordan er det å jobbe med studenter fra flere studier?

– Det er veldig spennende å jobbe med studenter som har et annet utgangspunkt enn meg selv. Det kan selvsagt lede til enkelte hetede diskusjoner, men det er jo også slik man får de gode resultatene.

Gjennom å se en sak fra flere vinkler, og det å jobbe seg frem til en god løsning – sammen.

Hva jobber dere med nå?

– Akkurat nå jobber vi i hovedsak med tre prosjekter.

Ett team jobber sammen med reklame/kommunikasjonsbyrået Oktan Orangeriet. De er på besøk en gang i uken hos Oktan og jobber aktivt sammen med dem for å utforme en visuell identitet for en kjent norsk stavkirke og turistområdet rundt.

Det andre teamet jobber også litt med Oktan på utformingen av et kommunikasjonskonsept for en annen kunde, men er også inne hos en oppstartsbedrift på Nyskapningsparken og samarbeider på et prosjekt der.

Innimellom gjør vi også noen mindre oppdrag for bedrifter som vi har et mer «løpene» samarbeid med.

Hva får du ut av denne erfaringen?

– Jeg får mye erfaring med ting jeg kan, og også ting jeg ikke kan så godt. Det er mye man kan lære av å jobbe sammen med folk fra andre linjer, byråer og bedrifter. Man blir kastet litt ut i utfordringer/problemer man i utgangspunktet ikke kan så mye om, så må man bare tilpasse seg og lære.

Plutselig sitter man der med et ferdig resultat som man aldri hadde trodd man skulle få til. Dette er ikke noe jeg kunne lært i en vanlig skoletime.

Byrået i arbeid med oppdrag fra Oktan.

Helge Kirkaune – mentor

Hvordan fungerer deres samarbeid med Oktan? 

– Det er Oktan som kommer med oppdrag til dem. Oppdrag som går over litt tid som de mener kunne passet for studentene.

De har fått flere prosjekter å jobbe med. Vi har jobbet med akvariet i Bergen, et prosjekt som ikke er ferdig enda. De holder nå på med et større prosjekt for Urnes stavkirke. Og de holder på et prosjekt for NHH.

Vi har og gjort jobber for HUB Bergen og flere andre små og mellomstore bedrifter og foreninger.

Hva tror du byrået betyr for studentene og høyskolen?

Byrået er en unik mulighet for studentene å få testet ut å jobbe med reelle kunder.

– Nå når vi og har ett tett bånd til en av Bergens større reklamebyråer så får de også erfaring med å jobbe i et større byrå og med store kunder. Dette er en enorm erfaring å ta med seg videre i studier og arbeidslivet senere. Studentene blir også kjent med byrået som er en potensiell arbeidsgiver. I den bransjen de skal ut i er det å ha et godt nettverket en fordel.
Vi er en liten gruppe med studenter fra både fagskole og høyskole så de knytter og nettverk mellom fagene her på skolen.

Vi er alltid på utkikk etter dyktige og engasjerte folk om kunne tenke seg og jobb med oss. Ikke lønnet arbeid, men en utrolig erfaring å ta med seg vider.

Innlegget Byråerfaring mens du studerer? Det fikser vi i Bergen! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Jeg har vært 22 år siden april og går andre året på bachelor i kreativ markedskommunikasjon i Oslo. Her er det midt i blinken for meg å studere, i tillegg til at jeg nå har fått prima sitteplass i det nye markedsteamet til Høyskolen Kristiania og Westerdals! Fremover vil jeg dukke opp på snappen og Instagram-kontoen til markedsteamet (@hkristiania), så følg gjerne!

Freeze the moment.

Jeg er veldig fan av selvutvikling, snille folk og hverdagsøyeblikk. Det er jo tross alt disse faktorene som krydrer tiden vi lever, sant? To ting jeg setter spesielt pris på er en koselig melding fra ei venninne, eller en flammende himmel om kvelden.

Et bilde av noe jeg setter ekstremt stor pris på.

Jeg reiser så ofte jeg kan. Derfor er jeg mye på farta, men også mye hjemme. Favorittseriene mine of all time er Breaking Bad, House of Cards og Frustrerte Fruer. HALLO, for en kombinasjon.

Jeg bor litt utenfor Oslo og tar toget inn når det er forelesninger, eller noe annet som skjer. Personlig liker jeg kontrasten i det. Som pendler er jeg avhengig av Acast (tips!). Den appen har, så vidt jeg vet, alle norske podcaster helt gratis.

Jeg har hatt seks ulike jobber allerede, og så bodde jeg ett år i Nord-Norge for en liten stund siden. Tenk å få muligheten til å oppleve det sykt unike landet vårt kan by på!

Ellers velger jeg Pepsi Max over Cola og går alltid med tilbehør i gull. Likevel må jeg pante flasker for å ha råd til en kaffe ute. Jeg etterstreber alltid å omgi meg med god energi. Med andre ord forsøker jeg å dyrke sitatet:

”Where attention goes, energy flows”

Tror kanskje det er meningen med livet nemlig!

Tekst/foto: Vida Emilie Larsson

Innlegget Where attention goes dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Jeg, Jakob, en 26 år gammel student ved musikkproduksjon, har altså fått napp hos to skolegiganter med 460 ansatte og 10.000 studenter til sammen. Vi snakker 700 millioner kroner i omsetning. Med mine fire kroner (og sekstifem øre) på konto, kan man jo begynne å mistenke denne gjensidige interessen mellom oss for å være et klassisk tilfelle av at «motsetninger tiltrekker hverandre». «Like barn leker best» passer i alle fall ikke.

De sveipa til høyre!

Hittil har vi kun møttes et par ganger.

Vi er fremdeles i den litt kleine bli kjent-fasen av et forhold, hvor mesteparten av energien går med til å prøve å imponere den andre parten.

Jeg har lagt vekt på at jeg er trofast og ute etter noe seriøst, og har prøvd å vise meg fra mine beste sider. Men jeg har jo også noen sider som jeg ikke har fått vist ennå. Alle detaljene. Som at jeg er en sucker etter amerikanske pannekaker. Som at jeg begynner å hikke hver gang jeg barberer meg på haka og at jeg samler på merkelige mobildeksler. Her er topp ti i samlinga:

Topp ti mobildeksler!

Nå gjenstår det å se om vi har noe til felles, skolene og jeg. Mine likes inkluderer skrekkfilmer, animasjonsfilmer og Hitchcock-filmer, alt som inneholder kokos, halloween, 90-tallsnostalgi, realityserier, gifs og lofi-fotografi, is fra Ben & Jerry’s, sanger om umulig kjærlighet og å gå i regnet til jeg blir gjennomvåt.

På bildet over ser du hva mine likes inkluderer.

Jeg krysser fingrene for at Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT har noen av de samme interessene, så vi har noe å bygge videre på fremover.

Men jeg er ikke glad i kaffe, så noen kaffedate blir det ikke.

Tekst/foto: Jakob Skjelbred

Innlegget Score! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Første post på programmet var Anatomisk læringssenter.

– På Anatomisk læringssenter skulle vi blant annet øve på muskelnavn. Vi fikk en liste over dem på latin, og skulle finne ut hvilke muskler det var, sier John Hornslien.

– Vi fikk se på forskjellige organer og muskler. Det var fint å se modeller av ting, og ikke bare et bilde i en bok, legger Martine Gulliksen til. 

Etterpå tok elevene turen til Fysiologisk testlab, hvor de fikk teste ut skolens fasiliteter for kondisjon- og sirkeltrening, styrketrening og lignende.

– Her fikk vi informasjon om fysiologiske tester, og en i klassen vår testet maksimalt oksygenopptak, sier John.

– Det var kult å se hvordan det foregikk, synes Mats Hansen.

– I tillegg snakket lærerne her om viktigheten av slike tester.

Etter en lunsjpause fikk elevene fra Lambertseter VGS informasjon om studieprogrammene i personlig trening og fysisk aktivitet og ernæring.

– Vi fikk vite en del om skolen, hvordan undervisningen foregår og sånt, av en student her. Jeg likte egentlig å få vite hvordan det er å gå her, gjennom en students øyne, sier Martine.

Sitter igjen med mer kunnskap

– Jeg synes det var veldig kjekt at vi fikk prøve oss på ting, og ikke bare høre om det. Det virker som at skolen har litt fokus på å kombinere det praktiske og det teoretiske, og det liker jeg, sier Patrick Hemstad.

– Det virker som at fasilitetene her er gode. Jeg tror de som ønsker seg i denne retningen får mye mer ut av et skolebesøk enn å bare snakke med noen på stands, legger Patrick til.

Fra venstre: John Hornslien, Martine Gulliksen, Mats Hansen og Patrick Hemstad.

På spørsmål om hva som var kulest med skolebesøket er meningene noe delte.

– Anatomisk læringssenter var veldig kult å besøke. Den skal visstnok være blant landets beste, og det er jo ganske kult, sier John.

– Samtidig var jo fysiologisk testlab kul da! Det var spennende å se oksygenopptak-testen, legger Mats til.

Alt i alt virker elevene fra idrettslinja veldig godt fornøyde med skolebesøket!

Skrevet av Maren Olava Ask Hütt

Innlegget Elevbesøk fra Lambertseter VGS dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Mitt namn er Håvard Bergo, eg er 20 år og studerer Grafisk Design ved Westerdals Oslo ACT. Eg har no blitt ein del av Høyskolen Kristiania og Westerdals‘ nye markedsteam! Eg skal hovudsakleg produsere videoinnhald, men kjem nok kanskje til å skrive litt også. Det blir jo interessant!

Eg kjem frå Eksingedalen, ein vakker dal på Vestlandet utanfor Voss. Perfekt plass og veksa opp, sjølv om det er fleire kilometer til næraste nabo

I august flytta eg og ein kamerat frå Voss til storbyen for å studere. Eg bur no saman med Halvar, som studerer Økonomi.

Eg har jobba med film i fleire år, og syns det er tipp topp!

– Sjå her:

 S W A Y
TAKK FOR TUREN
EI PERLE I HORDALAND

Interessa for grafisk design har vakse sakte men sikkert opp gjennom åra, så tenkte det var spennande å prøve å studere det. So langt har det vore knall! Planen framover er å gjere litt av alt mulig, so får me sjå korleis det går og kva eg finn på. Eg er òg glad i foto, og likar spesielt å ta bilete med gamle, analoge kamera.

Det var litt om meg, me snakkast

Tekst/foto: Håvard Bergo

Innlegget – Eg skal produsere videoinnhald dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Noen tall om meg: Jeg er 23 år gammel, 178 cm høy, har 8000 følgere på twitter, personnummeret mitt er [fjernet av redaktør] og jeg går tekst og skribent 3 på Westerdals Oslo ACT.

På fritiden gjør jeg en del standup og konferansieroppdrag (book meg!), og på grunn av dette finnes det en del bilder av meg med mikrofon.

Første bilde av meg med mikrofon.

Mer om meg: Jeg kommer fra Askøy utenfor Bergen, en av mange ting jeg og Ingrid Espelid Hovig har til felles, i tillegg til at vi begge har juksa litt. Som barn gikk jeg på taekwondo, men sluttet etter bare tre måneder fordi jeg ikke likte å måtte møte opp til faste tider. Sånn sett er jeg et mareritt for arbeidsgivere, men en drøm for ranere, siden jeg aldri fikk lært meg ordentlig selvforsvar.

Hvis jeg skulle beskrevet meg selv med fem ord, ville jeg sagt: kreativ, oppfinnsom, nytenkende, idérik og innovativ. Og hvis jeg skulle beskrevet meg selv med to ord, satt sammen med bindestrek, ville jeg sagt: synonym-maskin.

Andre bilde av meg med mikrofon.

I min ungdom (tidligere i år) var jeg medregissør for Westerdalsrevyen 2017 – «Westerdalsreyven presenterer …» – og jeg kan med hånden på hjertet si at det er det jeg er mest stolt av å ha fått til i livet, etterfulgt av å ha gjort avokado til en del av det dagligdagse kostholdet mitt.

Tredje bilde av meg med mikrofon. Her har jeg også mascara i barten for at den skulle være synlig fra bakerste rad. Og første rad.

Dette er forresten mitt andre år som studentblogger (og forhåpentligvis siste, siden noe annet ville betydd at jeg stryker på bacheloroppgaven min til våren). Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt år med blogging som en del av Westerdals Oslo ACT og Høyskolen Kristianias nye markedsteam, og jeg håper dere vil samle dere rundt blogginnleggene mine som unger på femtitallet samlet seg rundt radioen for å høre «Barnetimen for de minste» og «Herbjørn Sørebøs refleksjonar kring kulturverksamd».

Jeg byr dere foreløpig adjø med et sjeldent bilde hvor jeg ikke holder en mikrofon, men i stedet holder en wienerpølse triumferende over hodet.  

Her er jeg omringet og tildekket av vakre mennesker – etter premieren på Westerdalsrevyen 2017.

På gjenles!
Mike.

Innlegget Velkommen til Mike dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Honey, they don´t call it a job for nothing

Hei! Jeg heter Tina, er 22 år og skal være blogger i markedsteamet til Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT. Jeg går tekst og skribent 1 på Westerdals, og er tidligere utdannet grafisk designer ved Høyskolen Kristiania. I dette innlegget skal dere få bli litt bedre kjent med meg, og det igjennom spørsmålet: Hvilken TV-seriekarakter kunne jeg vært?

Hvilken TV-seriekarakter tror du at jeg kunne vært?

I couldn’t help but wonder, – kunne jeg vært en yngre versjon av Carrie Bradshaw fra Sex and The City?

Bytt ut New York med Oslo, Carries spalte i ”The New York Star” med blogginnlegg for markedstemaet og behold Carries overdrevne interesse for klær og sko. Sier bare: ”I like my money right where I can see it: hanging in my closet”. For hvem blogger vel ikke ikledd hæler og pelsjakke, mens man drikker Cosmopolitans og leser Vogue i pausene? 

Ulikt Bradshaw bruker jeg verken komfyren som klesskap, eller kjøper Vogue i stedet for middag. Det er nok grunnen til at det går omtrent fire size zero Carrie inn i pelsjakka mi. Men med en pris på over hundre kroner for 80 sider annonser på glanset papir, kan jeg se behovet for å måtte velge enten eller.

Har på følelsen at slike replikker kun var allment akseptert på nittitallet.

Og hvem er vel Carrie Bradshaw uten Mr. Big? I likhet med Carrie møtte jeg på min Mr. Big i gata, og det oppstod umiddelbar interesse. Dessverre er min Mr. Big en del mer hårete, men jeg kan absolutt se for meg nabokatten røyke en sigar. Tidvis like kostbar er den óg.

Når man er så singel at nabokatten gir deg sommerfugler i magen #crazycatladysymptoms

Så gleder jeg meg til å være studentblogger for Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT.

Abso-fucking-lutely!

Tekst og foto: Tina Veronika Odberg Markeseth

Innlegget Tina and The City dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Muligens. Vi vet egentlig ikke helt hva som skjedde, men naboen så en grevling angripe en katt… Tror kanskje det var min katt.  Jeg var ni år, og det har preget livet mitt i svært liten grad. I dag vil jeg utvilsomt definere meg selv som et hundemenneske (herregud, har til og med egen instagramkonto til hunden min). Alt i alt ville jeg bare benytte meg av muligheten til å teste ut clickbait.

Instagram-prinsessa og meg i matchende antrekk så klart

Nå som jeg har fått testet ut clickbait, kan jeg sette i gang med å presentere meg selv:

Jeg heter Maren Olava og er ikke i familie med den noe mer kjente Ingrid Olava. Olava er bare et fornavn vi tilfeldigvis har til felles. I tiden fremover skal jeg teste ut min drøm om å være blogger, for nå har jeg blitt en del av Høyskolen Kristiania og Westerdals’ nye markedsteam!

Her er meg i regnjakke, mens jeg skuer utover en illustrert versjon av solfylte Campus Fjerdingen på Westerdals

Ellers er jeg en jente på 20 år, fra Kragerø. Jeg går første året på tekst og skribent-linja ved Westerdals. Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg egentlig ikke dyrket interessene mine noe særlig, men jeg har vært helt middels god på saksofon, sunget masse og spilt teater før.

En liten digresjon her er at jeg som følge av nevnte interesser gikk dramalinja på videregående. Skolen min lå en totimers busstur hjemmefra, og derfor måtte jeg flytte ut som sekstenåring. Slik har jeg bygget meg opp unik kompetanse på å få venner, spare penger på matbutikken og lære meg nye kollektivtransport-systemer.

Hehe. Meg da jeg flyttet til Oslo og skulle ta buss fra Brugata

Ellers er jeg skravlete, distré, snill og grei. Hadde selve livet foregått i Kardemomme by (noe det ikke gjør), ville jeg kanskje vært papegøyen fra Amerika. Eller det eselet som ikke gidder å gå selv, så det blir kjørt hjem i en tralle i stedet.

Eselet Maren Olava. (Obs! Fant ikke bilde av esel i tralle)

Nå har jeg overskredet ordgrensen her, så see you later alligator<3

Tekst og foto:  Maren Olava Ask Hütt

Innlegget KATTEN MIN BLE SPIST LEVENDE dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Fra venstre: Anne Mari på båt sammen med andre bootcampdeltakere.

• Navn: Anne Mari Stien Grimsrud (25)
• Kommer fra: Risør
• Studerer: Bachelor i HR og personalledelse

Sett Sjøben sin Marin student-bootcamp blir arrangert på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. Det er et program hvor 20 engasjerte og nysgjerrige studenter fra hele landet og ulike studieretninger har vært i Kristiansund, Averøy og Smøla for å lære mer om havbruksnæringen. Anne Mari har nettopp deltatt og representert Høyskolen Kristiania.

Hvorfor søkte du deg til Marin student bootcamp?

Jeg følger «Sett Sjøbein» på Facebook, og plutselig en dag dukket det opp en annonse; «Tar du utfordringen?». Da ble jeg trigget og måtte selvfølgelig søke! Jeg ville gjerne utfordre meg selv, møte andre studenter og lære mer om en havbruksnæringen.

Bootcampen som ble holdt nå i november handlet om akvakultur, en næring jeg synes er veldig spennende. Akvakultur er viktig for Norge, og viktigere skal det bli.

Norge er jo en av de største produsentene av oppdrettslaks, og det spises faktisk 37 millioner måltider av norsk sjømat rundt om i verden hver eneste dag!

Derfor synes jeg det var utrolig spennende å lære mer om denne næringen.

Hvordan synes du det var å representere Høyskolen Kristiania i et slikt fora? 

Det synes jeg er veldig stas. Jeg er veldig fornøyd med studiet mitt og det er alltid gøy å representere skolen i fora med andre store utdanningsinstitusjoner som NMBU, NTNU, UiB og BI.

Gruppebilde av alle studentene som deltok på bootcampen. Foto: Sett Sjøben.

Jeg fikk møte mange spennende bedrifter og dyktige personer i næringen. Vi var på bedriftsbesøk og fikk også bedriftspresentasjoner. Mange store kjente norske selskaper innen havbruk ble representert, deriblant Lerøy, Skretting, Sjømat Norge, G.C. Rieber, Maritech og Kontali.

Hvilket utbytte fikk du av å delta på et slikt arrangement?

Jeg ble virkelig klar over at man kan jobbe i sjømatnæringen uten å være fisker, ingeniør eller marinbiolog. Næringen trenger all mulig kompetanse. Dette synes jeg som HR-student var spennende.

Vi som kjenner til HR-faget er jo «spesialister» på rekruttering og kompetanseutvikling.

Vi vet at dersom man skal bringe en næring inn i fremtiden er man helt avhengig av de riktige menneskene med den riktige kompetansen. Sjømatnæringen er en utrolig spennende næring, og det er veldig viktig at unge anser den som attraktiv. Dette er jo noe Sett Sjøbein jobber for, og det er jo nettopp derfor bootcampen besto av så mange ulike mennesker med ulik bakgrunn og utdanning.

Kunne du tenke deg å jobbe innen fiskerinæringa?

Det er en spennende næring som kommer til å trenge mye menneskelige ressurser og skape enda flere arbeidsplasser i fremtiden. Det var en unik måte å oppleve en næring som kommer til å bli svært viktig for fremtiden. Det var også veldig fint å bli kjent med andre studenter fra andre universiteter og høyskoler. Jeg fikk erfaring med å jobbe tverrfaglig og under stress, og det er uansett erfaringer som er gode å ha med seg inn i arbeidslivet.

Innlegget Anne Mari representerte høyskolen på bootcamp dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Silje Straume, programansvarlig ved rosjektledelse kunst og kreativ næring

 Hvordan jobber dere?

– Studieprogrammet prosjektledelse kunst og kreativ næring er et treårig profesjonsrettet studieprogram, så hos oss blir studentene ”kastet ut” i prosjekter og produksjoner fra dag én. De jobber i team blant annet på festivaler, på eksterne scenekunstproduksjoner og med flere interne tverrfaglige prosjekter.

– Parallelt med dette har vi tradisjonell klasseromsundervisning der studentene får opparbeidet et godt teoretisk fundament som skal brukes videre i utdannelsen og i senere jobb, samt mye gruppe- og casearbeid.

– Videre i studieløpet har vi to måneders praksis hos selvvalgt praksissted, samt studietur og muligheten for utveksling til utlandet. Vi legger stor vekt på bransjenærhet, og har derfor mange bransjebesøk gjennom hele studieforløpet slik at studentene får se hvor de ulike kulturinstitusjonene er og hvordan de organiseres.

– Som et supplement til dette får vi også mye besøk av personer fra de samme bransjene slik at studentene kan knytte teori og historie til besøkene de har vært på.

– Det praktisk-teoretiske studieløpet vårt gir studentene et solid grunnlag for å jobbe som prosjektleder eller i andre stillinger tilknyttet kunst, kultur og kreative næringer, og etter endt utdanning vil studentene ha opparbeidet seg kompetanse til å lede et prosjekt eller en produksjon fra start til slutt. Muligheten for jobb etter endt studium er variert, og kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget har stor bredde.

Du skal studere prosjektledelse kunst og kreativ næring hvis du ønsker dyptgående kunnskap om kunstfeltet og kreative næringer, deres organisering, de ulike rollene og ansvarsområdene, samt interne og eksterne prosesser tilknyttet prosjektarbeid i disse feltene.

Hvem studerer her? Hvem lykkes?

– De som studerer her har et genuint engasjement for kunst, kultur og kreative næringer, og gjerne grunnleggende fagkunnskap og erfaringer fra ulike bransjer. Mange har også erfaring innenfor ledelse og administrasjon.

– Det som kjennetegner studentene som lykkes på dette studiet er at de har utnyttet mulighetene vi gir dem til å etablere gode nettverk, på tvers av utdanningene på Høyskolen Kristiania, og med eksterne aktører gjennom hele studieløpet.

– Studentene som kan beherske forskjellige modeller og verktøy for ledelse av kreative prosesser, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relatert til kunst, kultur og kreative næringer har også forutsetningene som skal til for å lykkes.

Hvorfor skal jeg studere dette?

– Du skal studere prosjektledelse kunst og kreativ næring hvis du ønsker dyptgående kunnskap om kunstfeltet og kreative næringer, deres organisering, de ulike rollene og ansvarsområdene, samt interne og eksterne prosesser tilknyttet prosjektarbeid i disse feltene. Du skal studere hos oss hvis du ønsker en bransjenær skole med mye praksis der du daglig kan knytte kontakter på tvers av utdanningene på Høyskolen Kristiania, men også ute i bransjen.

Innlegget Prosjektledelse kunst og kreativ næring – Møt programansvarlig dukket først opp på Høyskolen Kristiania.