Jørgen Orheim er fagansvarlig på musikkdesign. Han svarer gjerne på spørsmål til opptaksprøven.

1: Tenk gjennom hvordan du kan vise oss at du på en eller annen måte har spilt/sunget/laget musikk.

Musikkdesign er i all hovedsak en praktisk utdanning. Vi lager og produserer musikk fra dag 1. Vi ønsker gjennom opptaksprøven å få en bekreftelse på at valget ditt er gjennomtenkt og at du har holdt på med musikk på en eller annen måte. Kanskje du kan vise at du spiller piano? I band? Kanskje du synger og eller spiller gitar? Kanskje du har laget noen beats, eller en låt? Kanskje du har gått på en folkehøyskole, eller i kulturskole? 

2: Gjør det enkelt! Poenget med opptaksprøven er å vise at du er musikalsk og at du på en eller annen måte har holdt på med musikk.

Vi krever ingen forkunnskaper utover det å på en eller annen måte ha holdt på med musikk. Send oss en mp3-fil, eller rett og slett en kort video filmet med mobilen som viser at du spiller, eller synger/rapper. Det kan godt være fra øving, eller at du spiller i stua. Du kan selvfølgelig gjerne sende låter eller beats du har laget, eller konsertopptak, men opptaksprøven bedømmes ikke på produksjonen eller det tekniske – vi ønsker kun å få bekreftet at du viser et grunnlag som gjør det mulig å tilnærme seg det vi skal undervise i.

3: Spør Jørgen dersom det er noe du lurer på, eller om du ønsker en prat om hva studiet går ut på.  Du kan ta kontakt med Jørgen på jorgen.orheim@kristiania.no.

• Her finner du opptaksprøven i musikkdesign
• Her leser du mer om studiet musikkdesign
• Les mer om hvordan du vil lære gjennom prøving, feiling og masse gøy

The post 3 tips til opptaksprøven på musikkdesign appeared first on Høyskolen Kristiania.

Tor Edvin Strøm er fagansvarlig på illustrasjon, han svarer gjerne på spørsmål til opptaksprøven.

1. Slapp av! Velg din favoritt illustrasjonsteknikk. Sett deg godt til rette. Kos deg med å tegne og sett av tid. Redde tegnere lager stive arbeider.

2. Vis noe av deg selv! Løs oppgavene på din måte. Gjør noe du liker. Hvis du deler det du liker med oss, blir vi glade.

3. Det behøver ikke nødvendigvis likne! Noen ganger kan man bli bundet av at det må være «riktig tegnet». Løsere og friere tegning kan ofte vise din personlighet bedre.

4. Humor er lov.

5. ”Go for it” Uten opptaksprøve kommer du ikke inn. Stol på at du er flink nok. Vi ser etter potensial og vilje.
 Det er på fagskolen du skal lære. Vi leter ikke etter oppgaveløsninger som er perfekte. Ideer kan være viktigere i en opptaksprøve enn de vakreste tegninger. Ikke la deg forstyrre av tanken på hva andre søkere sender inn, eller at alle andre er flinkere enn deg. Del ditt utrykk med oss – vi ser etter akkurat det.

The post 5 gode tips til deg som skal levere opptaksprøven på illustrasjon appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Skoletaperen som turte å drømme stort appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Hvordan forske på kunst? appeared first on Høyskolen Kristiania.

I starten av livet var det forholdsvis enkelt å skaffe seg venner. Langvarige og fruktbare vennskap ble skapt på grunnlag av klinkekuler og pokemonkort. Personlig ga jeg bort halvparten av klinkekulene mine for å bli venn med den tredje kuleste gutten på skolen. Det var en liten pris å betale for et fint vennskap.

Du har kanskje merket at de samme teknikkene ikke er like effektive i dag. Om du drar til en ny by for å studere, hjelper det dessverre sjeldent å ha med en koffert full av klinkekuler eller pokemonkort. Folk lar seg ikke lenger lokke av en Raichu i glins. I stedet må du by på noe langt mer ekte og farlig: deg sjæl .

Les også: Slik er det å studere på Høyskolen Kristiania i Bergen. 

Det er nok til å avskrekke selv de tøffeste av oss. Selv i den urbane, (halv)millionbyen Oslo er det mange som synes det er vanskelig å få seg nye venner. Kanskje tenker man at alle andre har fått de vennene de trenger. At alle går rundt og er vennemett. Det stemmer ikke. Du trenger ikke å gang på gang trekke i smell-bong-bongen fra begge sider.

Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på venner. (Om du er med i “Vil Du Bli Millionær” og får spørsmål om vennskap, og må ringe en venn, ikke ring meg). Likevel har jeg de siste timene opparbeidet meg en viss ekspertise ved å saumfare internett etter gode råd og tips. Det viser seg at å skaffe seg venner er like enkelt som å lage en sang: det kan kokes ned til tre enkle steg.

Les også: Fra barnedrøm til Høyskolen Kristiania

STEG 1 – MØT FOLK

Du må opp av saccosekken, legge fra deg walkmanen, dra på deg de feteste blinkeskoene dine og moonwalke deg til et sted hvor du kan treffe andre mennesker.

Heldigvis er det mange av dem. Selv for raringer som deg, som omgår deg med merkelig mange 90-talls-artefakter. På Høyskolen Kristiania ligger forholdene til rette for nye vennskap. Alt du trenger å gjøre er å dyppe tærne nedi vennevannet og håpe på at noen biter på.

Et godt sted å starte er å sjekke ut studentunionen. De organiserer blant annet fotball-lag, håndball-lag, yogasamlinger, fadderuke og turer til HEMSEDAL med andre studenter.

Det er også lurt å se etter andre ting som ikke er i regi av skolen. Dra på sjakk-kurs. Meld deg inn i turistforeningen. Organiser en Bayblade-turnering. Her er det bare å velge og vrake fra vennemenyen. Det viktigste er uansett at du møter – hva da? Andre mennesker.

Om du virkelig er rådvill – hør med kvinneguiden!
Kvinneguiden er ikke bare en guide av kvinner. Det er et allvitende orakel som kan hjelpe deg med hva som helst. Ofte kan det være lurt å forhøre seg med dem når du står fremfor en utfordring, slik jeg har gjort her:

Det var dessverre ikke kun positive tilbakemeldinger på posten. Noen gikk så langt som å si at jeg ikke var riktig navla, noe jeg tror er veldig fornærmende. Tanken slo meg at jeg kanskje bare hadde gjort en stor flause. Men så tikket det en melding inn i innboksen:

Så enkelt er det, folkens.

Et par ekstra tips som gir deg store fordeler på vennejakta:

• Skaff deg gips på armen

  Folk vil i hopetall åle seg til deg for å kunne skrive artige meldinger med tusj på gipsen din. Grip muligheten til å slå av en prat.

• Alltid gå med armene fulle av bøker og løse papirer.

  Deretter går du rundt alle hjørnene du finner helt til du krasjer i noen. Det er som de sier: Å plukke opp dokumenter på villspor med en fremmed er den sikreste veien til et nytt vennskap.

STEG 2 – SNAKK MED FOLK

Det hjelper dessverre ikke bare å se på andre mennesker. Du må kommunisere med dem også. Her er det mange som faller av. Det er det liten grunn til. Flesteparten av gangene er det nemlig vennligsinnede ord, og ikke edderkopper, som kommer ut av motpartens munn hvis man inviterer til en samtale.

Les også: Datingkongen vender tilbake

Men hva skal jeg si?
Ironisk nok synes de fleste det er vanskeligere å snakke om ingenting med fremmede enn å legge ut om sine største problemer i en deep-talk med samme fremmed på fest.

Mange får eksem inni seg av tanken på small-talk, livredd fordi en samtale med fremmede kan føles kunstig og anstrengt. Denne unaturlige første samtalen er en brannmur du må igjennom om du skal få deg venner.

Da kan det være lurt å lade munnrevolveren med noen killer-lines på forhånd. På internett fant jeg mange forskjellige forslag til hvordan man kan starte en samtale, og dermed tenne gnisten til et langvarig vennskap:

OBS: Det er her viktig å se an situasjonen for å se hvilke icebreakere som passer seg. Selv brant jeg meg kraftig da jeg prøvde ut tipsene for å knytte bånd med «Carefree» fra Kvinneguiden.

Jeg har ennå ikke fått svar, dessverre. Det ble rett og slett for mye av det gode, tror jeg. Det viser seg at det går an å bli for god i small-talk.

STEG 3 – REPEAT

Etter man har brutt isen og pratet med noen, merker man fort om det er grobunn for et lengre vennskap der. Noen ganger klikker bare tannhjulene sammen og samtalen går som et velsmurt maskineri. Skjer dette – ikke nøl med å ta initiativ til å møtes flere ganger.

Men som med all jakt risikerer man å komme tomhendt hjem etter å ha vært på vennejakt. Noen ganger er det bare ikke ment to be, slik tilfellet var mellom meg og «Carefree». Det funket bare ikke. Jeg tror vi var for ulike.

Likevel trenger du ikke deppe om du ikke har fått deg en ny sjelevenn de første to-tre forsøkene. Som ny student i en ny by kan du være sikker på at det er mange der ute som er i samme situasjonen som deg.

De tre stegene høres kanskje i overkant enkle og banale ut. Men det enkle og banale er jo som kjent det beste, skal vi tro Rema 1000. Og det skal vi jo.

For å la Alexander Rybak oppsummere med sine egne ord, hvordan man får seg venner:

The post Ny by: Hvordan være vennejeger appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Ville leve av å skrive appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Skal du velge manus eller tekst og skribent? appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Westerdøler stakk av med alle prisene appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Forsker på festivaldata fra by:Larm appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Med dette studiet fikk Andrea toppjobb appeared first on Høyskolen Kristiania.

Det å besøke skolen på Åpen visning, eller kall det gjerne Åpen dag, er både hyggelig og uforpliktende. Her får du muligheten til å oppleve den gode stemningen i ditt eget tempo, eller du kan bli med på omvisning, faglige presentasjoner og ikke minst snakke med forelesere. Poenget er at du vil kunne undersøke muligheter, fasiliteter og få svar på det du lurer på. Her møter du en raus og jordnær gjeng som elsker nye fjes.

Få svar på alt du trenger å vite – det er din fremtid!

Kart over våre campuser i Oslo.

Store muligheter

Høyskolen Kristiania har 4 campuser, fordelt i Oslo sentrum. Og et campus i Bergen. Her holder studenter og forelesere til, som driver med alt fra kommunikasjon og ledelse, til helse, design, markedsføring og teknologi. Faktisk har vi hele 53 bachelorstudier fordelt på våre campuser, 6 masterstudier, 14 fagskolestudier og 14 årsenheter. Det er kanskje litt overveldende mange studier å velge i. Nettopp derfor arrangeres Åpen visning, og du bør komme!

Kanskje du er usikker på hva du skal studere, eller om høyskolen har det du trenger? Finn det ut på torsdag, da vel.

• Her finner du Facebookarrangementet for Åpen visning i Oslo
• Her finner du Facebookarrangementet for Åpen visning i Bergen

#LivetpåHK

Den lateste måten å få en smakebit på studentlivet er under emneknaggen #livetpåhk på Instagram. På selve Åpen visning får du et JAFS av livet på høyskolen. I fjor fikk vi se live filminnspilling fra Visual Effects (VFX) på Vulkan. Det var sjukt kult for meg i alle fall, som studerer noe helt annet.

I tillegg vil man kunne sjekke ut Studentklinikken, forelesningssaler, glassatriet, kantiner, stands med flotte folk fra Internasjonalt kontor, Studentunionen og opptakskontoret! Ta gjerne noen estetiske og unike instabilder mens du er her også, hehiho.

Det blir god stemning på Åpen visning!

Men… Hvordan? Hvor? Hvilke? Når?

Jeg hører deg. «Må jeg dra på alle campusene?» «Hvor finner jeg det jeg vil vite mer om?» «Når kan jeg komme?» «Kan jeg ta med en venn?» Så klart kan du ta med en venn! Ta med mamma og pappa også, det blir garantert kaffe og andre foreldre.

Ellers finner du ALL praktisk informasjon her!

«Koooom» – roper de!

Er du spesielt interessert, men kanskje ikke ledig på torsdag?

Null stress, du kan booke lukket visning med studentambassadørene her.

The post Opplev den gode stemningen og kom på Åpen visning appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Ole Petter tar en helt unik bachelorgrad appeared first on Høyskolen Kristiania.

For min del handler ikke kvinnedagen så mye om hvor mange ledere som er kvinner, eller hva hvert kjønn får i lønn. Det er viktige temaer, men jeg kan ikke relatere til dem. Det er ikke temaer jeg må forholde meg til i hverdagen. Heldigvis. Faktisk møter jeg ofte jenter som føler det samme som meg.

Må vi egentlig gå i tog på kvinnedagen?

Under skriver jeg om mine opplevelser fra det siste året. Mine grunner.

Selv om det generelt står veldig bra til, havner jeg ofte i ubehagelige situasjoner, utelukkende basert på mitt kjønn og min kropp. Det er rett og slett sånn at smarte, sterke, morsomme og tøffe damer må forholde seg til at enkelte menn trakasserer og ser ned på dem, kun basert på kjønnet de har på trykk i passet sitt.

Må vi fremdeles gå i tog på kvinnedagen? JA, det må vi. For selv om du ikke tenker at noen av parolene snakker til deg, og på det jevne føler deg ganske likestilt den mannlige kollegaen din, opplever fremdeles altfor mange damer at de må tolerere dritt fra både kjente og fremmede hver dag. Under skriver jeg om mine opplevelser fra det siste året. Mine grunner. I følge SSB er det 2 643 139 kvinner i Norge, og med tanke på den enorme #metoo-bølgen som har feiet over landet det siste året, vil jeg tro det finnes ufattelig mange ulike opplevelser av trakassering.

Les også: Bør du søke tekst og skribent?

Jeg synes det er skummelt å skrive sort på hvitt hva som er for drøyt. Er jeg feminist nok? Eller er jeg for feminist? Det er så mange fordommer knyttet til feminisme og kvinnedagen at jeg er redd for å si noe feil, men jeg må likevel si noe. For hver dag kommer det kommentarer som er så langt over streken, at man skulle tro det var verdensrekordholder i lengdehopp, Mike Powell som leverte dem.

Men så er det mannen du går forbi på gata. Eller møter i en nattåpen kiosk.

Mine grunner til å gå i tog på kvinnedagen:

• Jeg har måttet forholde meg til at en vilt fremmed mann spurte meg om hvilken bh-størrelse jeg bruker, for etter å ha scannet og analysert kroppen min, kunne han se at det ikke var en av de vanlige størrelsene. Kanskje jeg hadde tatt silikon? Det ville han gjerne vite i køen på en nattåpen kiosk. 
• På jobb i døren på et utested har jeg blitt spurt om kunden kunne slippe gratis inn, hvis han ga meg telefonnummeret sitt.
• I samme jobb har jeg også fått spørsmål om hvor mye penger som måtte vippses til meg, for at jeg skulle bli med en guttegjeng hjem fra byen da kvelden var over, så de «kunne gjøre hva de ville med meg».
• Jeg har fått beskjed om at jeg uansett var latterlig stygg, da jeg svarte at dette var fullstendig uinteressant.
• Jeg har vært på byen og danset med venner, og opplevd at noen plutselig har befølt meg nedover kroppen, helt uten noen kontakt før dette.
• Jeg har syklet til stranda i badetøy i 30 varmegrader, og blitt ropt etter og plystret på av vilt fremmede, godt voksne menn. Og fått høre av andre at jeg må ta det som et kompliment, for de gjør det bare fordi de likte det de så.

Det er vanskelig å levere et bra motsvar i hetens øyeblikk. Det er vanskelig å tenke at det er de som er problemet. Det er vanskelig å ikke synke ned på deres nivå. Det er vanskelig å ikke ta seg nær av kommentarer. Det er vanskelig å ikke føle seg mindreverdig i slike situasjoner. Det er vanskelig å være jente, av og til.

Jeg kan ikke kjøpes

På kvinnedagen synes jeg ikke det er vanskelig å være jente. På kvinnedagen står vi sammen. Enten det er for rettigheter over egen kropp, for flere kvinnelige ledere, eller fordi man er så ufattelig lei av ekle, trakasserende og frekke kommentarer og blikk. På kvinnedagen sier vi fra om at dette finner vi oss ikke i. Både kvinner og menn markerer at slikt kan vi ikke, og skal vi ikke forholde oss til.

Les også: Opptaksprøvehjelpen

Ingen skal analysere og vurdere min kropp. Ingen har noe med hvilke størrelser jeg bruker. Jeg er ikke et produkt som kan kjøpes,  for hverken mobilnummer eller penger. Min kropp er først og fremst noe funksjonelt. Den kan danse. Den kan sykle. Den kan bære meg hver eneste dag. Den er ikke et seksuelt objekt for alle andre, og jeg skal kunne gå kledd i hva jeg vil uten at det antyder noe som helst. Det er ikke et kompliment å bli seksualisert på en helt vanlig sykkeltur ned til badeplassen, det er faktisk trakassering.

Det synes i hvert fall jeg. Og når det handler om meg og min kropp, så er det hva jeg synes som har noe å si.

Jeg har det generelt ganske bra, men jeg finner meg ikke i å bli behandlet dårlig.

Derfor går jeg i tog på kvinnedagen. 

The post Må vi gå i tog på kvinnedagen? appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Studentene på tekst og skribent får en bred utdanning appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post — Skal du høste så må du så appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Utdanner seg mens hun er på reise appeared first on Høyskolen Kristiania.

Fagskolen flytter for å få lokaler som er tilpasset fagskolens behov og pedagogikk. Med et eget bygg vil fagskolestudentene oppleve et tettere studentmiljø det blir enda større mulighet for samarbeid på tvers av studier.

Det betyr at du som startet på Fagskolen Kristiania skal starte på studiet i disse nye lokalene, og du som går 1. år på et 2-årig studie skal studere i et nytt bygg fra høsten av.

Rosenkrantz gate 16 i Oslo sentrum.

Oslo:

De nye lokalene i Oslo vil ligge i Rosenkrantz gate 16, i det som i dag er lokalene til Adecco. Lokasjonen er svært sentral og ikke langt fra lokalene til Høyskolen Kristiania i Kvadraturen. Bygget ligger også veldig nært kjente landemerker som rådhuset og Aker brygge.

Her får vi svært moderne lokaler og vil kunne tilby fasiliteter som designlab, ulike studioer, verksteder, auditorium og egen kantine.

Flyttingen vil skje i løpet av sommeren. Planlagt åpning for studenter er mandag 19.august i uke 34.

Into Campus gjennomføres som vanlig i uke 33, i regi av studentunionen og avdeling for studentoppfølging for studenter ved Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania.

Følg med på Instagram (@fagskolenkristiania) for bilder fra flytteprosessen.

Har du spørsmål kan du kontakte Linda Bakken på Linda.Bakken@kristiania.no

C. Sunds gate 27-29 i Bergen sentrum.

Bergen:

De nye lokalene i Bergen vil ligge i C. Sunds gate 27-29 – midt i sentrum av byen, med utsikt til den verdenskjente Bryggen i Bergen. Høyskolen Kristiania har tidligere benyttet dette bygget, men det har vært i bruk av Sonans de siste årene.

Her vil vi kunne tilby fasiliteter som blant annet studio, designlab og verksted m.m. Dette vil gi fagskolen større muligheter til å dyrke sine kreative og utøvende studier.

Lokalene skal være på plass til studiestart høsten 2019.

Into Campus er under planlegging og mer informasjon vil komme fortløpende.

Har du spørsmål kan du kontakte Janicke Olsen på Janicke.Olsen@kristiania.no

• Les mer om å være fagskolestudent i Bergen

The post Nye lokaler i Oslo og Bergen appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Fikk jobb som grafisk designer hos Snøhetta appeared first on Høyskolen Kristiania.

Leder av Studentunionen i Bergen, Stian Hoff Førland, ser utover lokalet som skal bli studentenes nye samlingssted ved Høyskolen Kristiania i Bergen

– Det har tatt to og et halvt år, men vi er endelig på vei.

Leder av Studentunionen Bergen, Stian Hoff Førland, viser stolt frem det som skal bli studentenes nye samlingssted på Høyskolen Kristiania sitt campus på Vestlandet.

Det som foreløpig kun er et hvitt rom, er bare uker unna å bli innredet med sofaer, båser, belysning og kunst. Her skal studentene kunne slappe av mellom studieøktene, kjøpe seg en kaffe eller annen drikke og få muligheten til å sosialisere. Målet er å tilby dem noe mer ut av studietiden enn kun det faglige.

Ved Høyskolen Kristiania i Bergen legges det tross alt stor vekt på å skape det beste studentmiljøet som mulig.

Leder av SHK Bergen, Stian Hoff Førland, i lokalet som skal bli Malteriet. Det er et samlingssted og en bar for Høyskolen Kristianias studenter i Bergen.

I Bergen som i Oslo

– I og med at Studentunionen i Oslo driver Hvelvet så har vi ønsket oss vårt eget, forteller Stian og henviser til at Oslo-studentene til Høyskolen Kristiania lenge har hatt sine egne studentpuber (som er Skjenkestua på Campus Fjerdingen og Hvelvet på Campus Kvadraturen). Bergen-studentene har i lang tid lengtet etter et lignende tilbud, og nå er åpningen rett rundt hjørnet.

SHK Bergen, med Stian i spissen, legger stor vekt på kvalitet foran kvantitet. De jobber iherdig sammen med å få hver minste detalj perfekt. Resultatet blir et nytt tilbud ved høyskolen som skal tilrettelegge for at studietiden blir enda litt finere.

Malteriet vil være tilgjengelig for alle studenter og ha åpent to dager i uken frem til klokken 01:00. Lokalene vil bli utstyrt med bar, sittegrupper, toaletter og handicap-tilgang.

Det nærmer seg åpning av Malteriet, men først skal de siste detaljene på plass.

For studenter, av studenter

– Jeg får hele tiden spørsmål fra studentene når dette åpner, sier Stian entusiastisk. Han forteller samtidig at studentene har vært delaktige i hvordan det nye samlingsstedet skal se ut.

– Studentene har vært med på å få bestemme alt. Det er ikke bare vi som styrer dette. Det er tross alt deres penger vi bruker på å utvikle stedet. Derfor har vi lyst til å gjøre dette så bra som overhodet mulig, for å gi den beste følelsen til dem, avslutter Stian.

Har du lyst til å studere i Bergen? Sjekk ut hvilke studier vi tilbyr på Høyskolen Kristiania i Bergen.

The post Her kommer høyskolens nye studentbar appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Disse valgemnene kan du velge i appeared first on Høyskolen Kristiania.