Er du en av de som faktisk likte å ha tentamen i norsk på videregående? For da kunne du sitte i seks timer og bare… skrive? Jeg var sånn. Derfor fikk jeg meg jobb i lokalavisa i hjembyen min. Det var både utfordrende og moro, men det var liksom noe som ikke stemte.

Så merkelig… Jeg som er så glad i å skrive, liker egentlig ikke så godt å være journalist? Ryker drømmen om å leve av skriverier nå? Jeg var mildt sagt bekymret.

Jakten på tekst-studiet

Så jeg begynte å lete etter andre måter jeg kunne skrive på. Manusforfatter! Hva med det?

Hva er egentlig greeeia med Earl Grey-te?

Må man bli enten komiker eller skrive reklame etter å ha gått tekst-studiet da?

Vel, jeg er jo egentlig ikke så veldig glad i å skrive manus heller. For all del, jeg setter enormt stor pris på filmer med godt manus, men skrive dem selv? Æh, ellers takk.

Låtskriving da? Jeg har jo alltid drevet med musikk, og liker både å synge og å spille instrumenter! Men er jeg der at jeg vil leve av å skrive musikk? Egentlig ikke.

For et håpløst opplegg. Kan man ikke bare studere tekst liksom? Uten noe mer om og men? Jeg googlet det.

Sånn fant jeg tekstlinja. Jeg googla enda mer og fant ut at flere av landets største komikere hadde gått her. Og jeg fant ut at Westerdals ofte blir omtalt som «reklameskolen». Så kom jeg på at en westerdals-student jeg bodde i kollektiv med en gang hadde nevnt at jeg kanskje kunne passet inn på tekst.

Må man bli enten komiker eller skrive reklame etter å ha gått tekst-studiet? Nei, heldigvis ikke. Jeg er nemlig verken verdens morsomte eller veldig glad i reklame.

Det jeg er glad i er å skrive uten å tenke så mye. Jeg er glad i bøker, eller fantastiske artikler på nettaviser. Jeg elsker å høre på podcast og se dokumentarserier om true crime. Dessuten har jeg det siste året funnet ut at jeg er kjempeglad i dikt! Det hadde jeg ikke trodd. Jeg er ganske glad i å tegne, og å leke meg i photoshop, men jeg er på langt nær noen markedskommunikasjon-ekspert, grafiker eller art director. Derfor er tekst perfekt for meg. 

Rom for humor, og rom for alvor

På én eksamen på tekstlinja lagde en klassekamerat og jeg et gameshow om clickbait-overskrifter. Det morsomste jeg har gjort som eksamen til nå er kanskje å utgi min egen lille diktsamling som e-bok. Likevel står også kampanjen vi gjorde om plast i havet, i samarbeid med WWF, høyt hos meg.

Rom for både humor og alvor.

På tekst har vi besøk av forfattere, Instagram-poeter, reklamebyråer og bedrifter. Foreleserne våre er helt gærne, morsomme, faglig sterke og har verdifull erfaring fra bransjen. I tillegg blir vi alltid oppfordret til å teste ut alle de rare og sprø idéene våre. Det er rom for både humor og alvor. Tekst-studiet har fått meg til å tro at for eksempel en bokutgivelse kan være mulig for meg å få til. Før trodde jeg at forfattere bare VAR. At man ikke kunne BLI forfatter, liksom. Tekst-studiet har gjort så jeg føler at veien til mål er litt kortere for hver dag.

Hvem passer tekst og skribent-linja for?

Tekst og skribent-linja passer for deg som liker å holde mulighetene åpne. For deg som ikke helt vet hvorfor, men du elsker bare tekst, kommunikasjon og medier litt sånn generelt. Du liker å drive med litt av alt. Litt reklame, litt poesi, litt kronikk. Du er glad i å høre på Radioresepsjonen, men er kanskje ikke helt der at du skal lede Dax18.

Noen ting lar seg ikke kombinere. På tekst-linja lærer vi om, og diskuterer (u)viktigheten av seer-kontrakten. Kan man tulle med dagsnytt18?

Tekst passer for deg som liker å skrive. Liker å lese. Liker å høre på radio og podcast. For deg som har ganske mange meninger om hvorfor en serie var bra eller dårlig. For deg som har en trang til å skrive en hel bok. Eller et lite dikt. Eller for deg som er hysterisk morsom, og trenger å få utløp for det. Tekst passer for deg.

Søk Høyskolen Kristiania her. 

The post Bør du søke tekst og skribent-studiet? appeared first on Høyskolen Kristiania.

De fine sjøhusene på bryggen i Bergen.

Bergen er kjent for å være en vakker by og tiltrekker seg mange turister, men det er også en fantastisk studentby.

— Vi har mange innflyttere fra andre byer og tettsteder ved campus Bergen. Det gjør at mange søker nye relasjoner, engasjerer seg og deltar på sosiale aktiviteter utenom skoletid. Bergen er en liten storby, med mange tilbud i en sentrert bykjerne, hvor det skjer noe året rundt, forteller Line Louise Wollertsen.

Hun studerte på Fagskolen Kristiania for noen år tilbake, og har nå fått jobb ved skolen.

– Fagskolen er en liten skole med rundt 150 studenter, noe som gjør studentmiljøet her ekstra inkluderende og sosialt.

• Studentblogg-innlegg om hvorfor det er så bra å studere i Bergen

Fadderuka i Bergen!

Liten skole – sosialt studentliv

I tillegg til mange lokale festivaler og konserter, organiserer Studentunionen oppstartsuka, fester, idrettslag og karrieredager på skolen. Ikke langt fra skolen ligger også studentenes kulturhus, Det Akademiske Kvarter, hvor man kan delta på konserter, temakvelder, teaterforestillinger og quizkvelder.

Fagskolestudentene får også et ekstra tett forhold til sine faglærere i Bergen, siden campus her er i mindre format.

En som de fleste kjenner er Helge Kirkaune aka Mac-Helge. Helge er hovedlærer for både 3D og animasjon og grafisk design i Bergen, og er så populær blant studentene at han har fått en egen fan-side på Facebook.

Nye lokaler høsten 2019

Til høsten flytter Fagskolen Kristiania inn i splitter nye lokaler, midt i sentrum av Bergen.

Fagskolens Hus åpner dørene i august 2019 og vil ligge i C. Sundts gate – med utsikt til den verdenskjente Bryggen i Bergen. Her vil vi kunne tilby fasiliteter som blant annet studio, design lab og verksted, og dette vil gi fagskolen større muligheter til å dyrke sine kreative og utøvende studier.

Bryggen i Bergen er verdenskjent, og dette blir utsikten fra de nye lokalene til Fagskolen Kristiania.

Bergen har mange flotte turmuligheter i umiddelbar nærhet

Godt samarbeid med næringslivet

Å studere i en av landets viktigste handels- og forretningsbyer gir mange muligheter for verdifull innsikt og samarbeid med relevante bransjer og næringer i vekst.

— Skolen har tette bånd til næringslivet innenfor alle våre fagområder. Det nyter våre studenter godt av i form av spennende gjesteforelesere og relevante praksisplasser innenfor blant annet de marine næringene, sier Line Louise.

Spillbransjen står sterkt i Bergen, noe studentene på 3D og animasjon nyter godt av. Flere av timelærerne jobber fulltid i bransjen og hjelper studentene med praksisplasser og jobbmuligheter. Også interiørbransjen er godt etablert Vestlandet, og har et godt samarbeid med fagskolen.

Det er altså ikke så rart at 30 000 studenter fra hele verden velger Bergen som sitt studiested. Opplev den tradisjonsrike bryggen, fiske- torget, de gamle trehusene, Fløibanen og de syv fjell som omkranser byen. Spennende arrangementer og festivaler går av stabelen året rundt, og du har tilgang til flere av landets største aktører innen maritim næring, turisme og flere store aktører i mediebransjen.

• Bli kjent med Bergen gjennom studentbloggen

The post Fagskolestudier i Norges vakreste studentby appeared first on Høyskolen Kristiania.

Det å vokse opp har nødvendigvis ikke alltid noe med alder å gjøre. For noen skjer det i det øyeblikket du inntar studentbyen, kanskje til og med før. Mens for andre er det vanskelig å gi slipp på visse ting. Kanskje de aldri helt vokser opp.

6 år eller 26 år, du er eller blir aldri for voksen for familien din!

Du er ikke voksen før du innrømmer at du er barnslig, har jeg hørt..

Du kommer til å ta til høyre når du burde tatt til venstre.

Hva betyr det egentlig å vokse opp?

Når livet vårt starter har vi svært få brikker med i spillet. Vi får ikke velge dagen vi blir født, landet vi blir født i, navnet vårt, eller familien vi blir født inn i. Men dagen du begynner å ta egne valg kommer.

Det å ta egne valg er ikke alltid like lett, og du velger nødvendigvis ikke alltid «det rette» heller. Vi kommer til å oppleve å feile i valgene våre. Du kommer til å ta til høyre når du burde tatt til venstre.  Du vil si «nei» når du burde ha sagt «ja», men det er en del av prosessen. Uansett hvor voksen du er finnes det ingen garanti for at valgene du tar er riktige. Så hva betyr det egentlig å vokse opp?

Jeg tenker at det betyr at det hviler mer ansvar på våre skuldre, og vi har ikke nødvendigvis alltid noen ved siden av oss som kan hjelpe når vi skal ta viktige avgjørelser i hverdagen. Vi oppdager muligens svake sider ved oss selv. De kan vi enten begynne å jobbe med for å forbedre, eller så godtar vi at vi ikke kan være best i alt. Vi lærer å være alene, og begynner å sette pris på alenetid. Og ikke minst lærer vi å stå opp for både for oss selv og de andre som betyr noe for oss.

Ett av de beste og viktigste valgene jeg har tatt er å flytte alene til Barcelona like før jeg fylte 20.

Voksen, mindre voksen eller ikke voksen i det hele tatt:

Jeg har tre ganske enkle regler som jeg liker å følge, og som har stor effekt uansett hvilken livsfase du befinner deg i:

1. Hvis ikke du går etter hva du drømmer om, kommer du heller aldri til å få det.
2. Hvis du ikke spør, kommer svaret alltid til å være nei.
3. Hvis du ikke tar et steg frem, kommer du alltid til å stå på det samme stedet.

// Charlotte, nettstudent i Barcelona

The post Student – og plutselig voksen! appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Godt fornøyde studenter appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Lager fremtidens smarthus appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Gir studentene ettertraktet kompetanse appeared first on Høyskolen Kristiania.

Slik gikk det i hvert fall ikke. Heldigvis skrev jeg om amatørens guide til å bli en datingkonge i mitt forrige blogginnlegg. Jeg hadde avtalt noen low-key dates med en pils eller kaffe, men jeg lovte ikke at jeg skulle møte alle fem til en romantisk middag.

Jeg har kun vært på én date. Én! Den kan jeg i hvert fall fortelle litt om.

Ring meg før kaffen blir kald.

Første date

Vi avtalte å møtes på en kul bar nede i byen. Café Sør. Distré som jeg er vandret jeg rolig ned til Café Sara. Noe skurret heldigvis, for jeg syntes å huske at hun hadde nevnt noe om sør. Jeg fant fram Café Sør på Google Maps, og spaserte bortover. Kom selvfølgelig litt for sent. Førsteinntrykk satt.

Jeg har en tendens til å glemme at når jeg møter noen som har sett meg på Instagram, er førsteinntrykket ofte ganske greit satt fra før. Det hjelper ikke å dukke opp i fete klær, fikse seg litt ekstra på håret, spraye seg med deilig duft fra Dolce & Gabbana og oppføre seg litt mystisk. Denne videoen ligger allerede ute:

Vi satte oss ned. Det var veldig ålreit. Praten fløt og glasset ble fort tomt. Dét er et godt tegn. Vi pratet om alt mulig, også om ganske betente temaer. Noen av dem var vi uenige i, men det gjorde ikke noe. Det er litt kult å kunne snakke litt ordentlig, ikke bare om overfladiske ting. Jeg satt i hvert fall veldig pris på det. I tillegg sørget jeg for å servere noen vitser av forskjellig kvalitet. Det skulle likevel vise seg at vi fikk mer spenning enn pappa-vitsene jeg lirte av meg.

Les også: Go with the flow-chart – en guide til hva du bør studere. 

Ble det noe action?

Jeg er ikke typen som slåss på første date.

Det satt en kar rett ved siden av oss. Han brukte de første 10 minuttene på å stirre ned i bordet. Han så ikke ut til å ha det bra. Vakten på stedet spurte han om hvordan han hadde det, og ble besvart med sinne og en frekk tone. Vakten ba han gå, noe den sure mannen ikke likte. Han slo like gjerne til vakten. Dét blir det full baluba av.

Det utbrøt slåsskamp inne på baren, og jeg ble satt i et voldsomt dilemma. Skal jeg være tøff nå? Reise meg for å hjelpe vakten som akkurat ble drasset til av en kunde? Eller skal jeg sitte rolig, og være så cool som jeg bare klarer?

Det ble med det siste. Jeg tror det var lurt, for jeg er ikke typen som slåss på første date, som man sier.

Det ble i hvert fall noe action, si

Hvor ble det av resten?

Hun ene jeg spurte reiste til USA så fort jeg nevnte kaffe. Om hun hadde booket ferien før jeg spurte er uvisst, men hun kunne bare dratt til Halden, for eksempel. Du trenger ikke å dra helt til statene bare for å slippe mitt mas.

Den andre? Vel, det gikk sånn her:

Heldigvis dukket det faktisk opp en annen jente jeg har snakket litt med. Vi tok noen glass sammen den kvelden. I mitt hode vil jeg kalle det en semi-date.

For dere som ikke får sove i natt fordi dere synes synd på meg, så kan jeg berolige dere med å si at de to andre fortsatt har huket av plass i kalenderen sin. Jeg har ikke mistet all selvtillit, enda.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er litt ekkelt å møte flere jenter på kort tid. Veldig u-norskt? I hvert fall utypisk meg. Disse er alle veldig søte jenter. Jeg vil jo gi hver av dem riktig oppmerksomhet, og har pratet jevnlig med alle. Jeg får på en måte sagt «ikke glem meg»!

Dårlig gjort eller helt greit å date mange på en gang?

Jeg prøver å ikke være for slitsom, selv om jeg har en deadline å rekke; valentinsdagen. Det er ikke den mest sjarmerende inngangen, kanskje. ”Skulle vi møttes for en pils? Bare veldig viktig at det er før 14. februar, for da skal jeg skrive innlegg om deg på studentbloggen».

En unnskyldning

Heldigvis skal jeg jobbe på valentinsdagen i år. Det er min unnskyldning for å ikke ha noen date på selve dagen. Hvis ikke er jeg redd det fort kunne sett slik ut:

Jeg har fortsatt en del «dates» å dra på, og  det blir stadig fler – ettersom jeg nå har lært meg å legge nesten all skam til side.

Det er utrolig mange søte jenter der ute, som bare venter på å bli bergtatt av en blond, medium kjekk, helt ordinær kar – i en helt ordinær kropp og litt for stort mellomrom mellom tennene. Det er jaggu en fryd å være singel.  Og så får vi se om det kommer noen fler oppdateringer på denne bloggen.

Hvis ikke dukker jeg nok opp i «disse giftet seg i helgen»-segmentet i lokalavisa!

The post Datingkongen vender tilbake appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Jobber i Norges største IT-selskap appeared first on Høyskolen Kristiania.

Har du en anelse høy puls med tanke på alt du skal ta stilling til? Enda et år på yoga-camp i Zimbabwe er ikke løsningen. Jeg vil hjelpe deg med en oversikt. Oversikt er løsningen, nemlig!

I et mulighetsorientert samfunn, er eliminering av muligheter svaret.

Ditt indre kart

Begynn med deg selv før du begynner researchen. Her ligger de fundamentale svarene, som du trenger for å unngå en smell i midten av første semester. Når du skal ta større valg, som hvilken by du skal bo i, hvilken skole du skal velge og om du skal følge hjertet eller vennekretsen, trenger du noen holdepunkter å gå ut ifra! Noe som holder deg på bakken, rett og slett. Her er penn og papir ditt beste verktøy. Kartlegg hvem du er og hva du foretrekker, hva du kan bite i deg eller ikke klarer deg uten.

Jeg er for eksempel typen som kan ha alfabetisk system på badet, og konkluderer, basert på det punktet, at jeg ikke hadde matchet bra i et kollektiv med fremmede. Det er fint å være klar over, for ved å utelukke dét alternativet, har jeg færre muligheter å ta stilling til. I et mulighetsorientert samfunn er det nettopp eliminering av muligheter som er svaret. Spesielt for de som sliter med FOMO* og ubesluttsomhet.

Det hadde vært gull om det fantes et slikt kosttilskudd? FOMO= Fear of missing out.

Det holder å finne et landskap som du trives i!

Potet eller en klar drøm?

Når man skal søke studium, så søker man jo egentlig etter å lande sin fremtidige hverdag. Derfor er det viktig å ha peiling på seg selv, først. Når du har kartlagt hvem du er som menneske (til den grad det er mulig), så er det greit å sette fingeren på om du har en konkret drøm eller er fullstendig clueless. Er du sistnevnte, kvalifiseres du til å sitte i potetbåten.

«Poteter» er de menneskene som ikke har en tydelig visjon, kvalitet eller oppgave, men som liker å drive med flere ting. I arbeidslivet er det alltid en fordel å være ekstra flink til én ting, men en utdanning eller karrierevei kan alltid tilspisses. Så om du ikke har stålsatt deg for barnedrømmen (slik Joakim tenkte) er det ingen grunn til panikk. Det holder å finne frem til et landskap du trives i.

Mine beste råd

Fase 1: Begynn enkelt

Bruk Google. Søk etter ord som sammenfaller med landskapet eller retningen du ønsker å gå. Samle alle linjene og studieretningene som dukker opp, på en liste. Mer trenger du ikke i fase én.

Kollega Marens Google-illustrasjon!

Les også: Bør du søke tekst og skribent-studiet?

Fase 2: Kvaliteter

Når du sitter med en respektabel samling studieretninger, er det greit å kartlegge hva disse tilbyr. Er det årsenhet, fagskole, nettstudier eller deltid- eller heltids bachelor? Hva er forskjellen? Hva vektlegger skolen i akkurat den linja du har funnet? Det står gjerne en oversikt over alt fra emner, timeplan, priser, navn på foreleser og lignende, på høyskolenes nettsider. Husk at selv om du finner fire studieprogrammer med samme tittel, er det gode sjanser for at det er ulikheter ved hver av dem. Stå i researchen-prosessen og gi for all del ikke opp. Du vil takke deg selv for grundigheten når du sitter med resultatet!

NB: Ikke tenk på geografisk beliggenhet i denne fasen. Spør du hvem som helst med livserfaring, vil de anbefale deg å følge drømmen, ikke fornuften.

Fase 3: Geografi og miljø

Greit, fornuft trenger et eget punkt. I hvilken by ligger skolene som tilbyr linjene du har funnet? Hvor i byen ligger de? Få det ned på papiret. Bruk Google maps, ruter og NSB til å søke opp by og adresse. Det er også en idé å sjekke ut som høyskolene  holder til i flere byer. Kan du ta trikk til hovedinngangen eller må du kjøre moped? Her er det også lurt å kartlegge hvilke studentboliger som tilbys i området, hvordan prisene er på leiemarkedet, om du har venner i samme område, som du kan dele kollektiv med og så videre. Finn.no passer ypperlig til denne type research.

Hvor vanskelig kan det være?

Fase 4: Judgement

Dette er den morsomste fasen. Søk opp høyskolene i sosiale medier og døm i vei. Er de gammeldags? Nymotens? Hvordan ser lokalene ut? Har de bilder av foreleserne? Har de tagget studenter? Er studentene fornøyde? Bruk privatetterforsker-genet til å forfølge med gode intensjoner.

Jeg anbefaler deg å sende meldinger til folk, både studenter og forelesere, veiledere og rådgivere. Spør og grav, de fleste elsker å svare. Jeg har faktisk knyttet kontakter med flere av de tidligere studentene jeg fant, som nå er ute i arbeidslivet. Hvor kult er ikke det? Noter de viktigste punktene for deg selv.

Høyskolen Kristiania har også studentambassadører som gjerne svarer på alt du lurer på.

Fase 5: Elimineringsprosessen

Med en respektabel samling potensielle linjer, er det nå på tide å eliminere. Her kommer ditt indre kart til gode! Ut i fra hva DU foretrekker, takler, ønsker og søker, kan du fjerne høyskoler som ikke matcher deg nok. Er du ekstra «in to it», kan du sortere informasjonen du har funnet i «fordeler» og «ulemper». Hva som enn gjør det enklere for deg å velge til slutt!

NB: Fokuser på å fjerne muligheter, det er enklest.

Gjennomfører du alle fasene, kan du nyte følelsen av en oversiktlig, selvsikker og stressfri før-studenttid. Og husk at du alltids kan skille deg senere! Lykke til!

Les også: «Det er lov å skille seg – også fra jobben» av rektor Arne Krumsvik.

The post Research din fremtid appeared first on Høyskolen Kristiania.

Denne uka har mange på Høyskolen Kristiania konteeksamen. Hva i all verden er det?

Hva er konteeksamen?

Å «konte» er slang for kontinuasjonseksamen, som egentlig bare betyr å ta en eksamen om igjen. Dette er en ordning som varierer fra høyskoler og universiteter. Noen har lagt opp ordningen slik at alle som ønsker kan ta konteeksamen. Andre lar kun stryk-studenter og de med godkjent fravær gjøre det. Det trenger ikke vi på HK å tenke på, for hos oss kan alle konte. Alle som fikk dårligere karakter enn A, eller av en eller annen grunn ikke fikk tatt/levert eksamen. For en blessing.

Når kan jeg konte?

En av fordelene ved å studere her på huset, er at kontinuasjonseksamen er organisert i en egen uke. Dermed slipper du å tenke på andre forelesninger eller eksamener akkurat denne uken. Det er én konteuke per semester, altså to uker totalt på ett år.

Høstsemesterets kontinuasjonseksamen skjer i februar i uke 8, og vårsemesterets skjer i august i uke 32. Det vil si at hvis du vil konte en eksamen fra høsten, så gjør du det i påfølgende vårsemester. Hvis du vil ta en eksamen fra vårsemesteret på nytt, tar du den til høsten igjen.

På- og avmeldingsperioden til kontinuasjonseksamen er 11. januar – 1. februar for høstemner, og 19. juni – 10. juli for våremner. Dersom du skal konte en bachelor- eller masteroppgave er påmeldingen for dette mellom 10. september – 1. oktober. Innenfor disse datoene er det fritt fram å angre og melde seg av igjen, men om du står oppmeldt etter at fristen går ut, er du bundet til å betale kontinuasjonsavgiften som kommer på e-post.

NB: Påmeldingen registreres også som et eksamensforsøk, og totalt har vi studenter tre forsøk per eksamen.

Hvordan konter jeg?

Å konte er enkelt. Sånn gjøres det:

Steg 1:

Logg deg inn i Studentweb, klikk på «resultater» øverst i menyen og se deg ut den karakteren du vil gjøre noe med.

Pro-tip: Ha som regel å søke om karakterbegrunnelse på de eksamensresultatene du vurderer å konte. Kan brukes til forbedring av karakter!

Steg 2:

Eksamener som kan kontinueres har knappen «Ta emnet på nytt». Denne trykker du på. Det vil komme opp en ekstra knapp å trykke på for å fullføre påmeldingen. Når dette er gjort er du da påmeldt til hele emnet. Hvis emnet var oppdelt i deleksamener, og du kun ønsker å ta én av de, så kan du melde deg av de andre.

Steg 3:

Make it count! Forbered deg til eksamen, og sørg for at det var verdt å gå den ekstra mila.

Konteeksamen skjer omtrent på samme premisser som første eksamen. Individuell skriftlig skoleeksamen er alltid 3-5 timer. Hjemmeeksamen er oftest på 72 timer, altså tre døgn. Det er derfor en liten forskjell verdt å merke seg. Det er trolig kortere tid enn du hadde på den første eksamen, men da tilpasses også arbeidsmengden. Hjemmeeksamen i grupper gjennomføres individuelt under kont, og ellers får du tid og sted for eksamen i god tid før på Studentweb.

Vær logisk, let etter en rød tråd.

Hvordan forbereder jeg meg til konteuken?

Å forberede seg avhenger av hvor mye du har studert emnet fra før. Uansett er det ikke noe poeng i å slite seg ut. Det lønner seg å gå gjennom emnets læringsutbytte, for å ha det som et slags holdepunkt i bakhodet. Det er også veldig lurt å få tak i eksamensbesvarelser, enten gjennom canvas eller noen du kjenner? Spør for eksempel fadderne dine fra fadderuka, eller noen i klassen. Dette mener jeg oppriktig, fordi det sparer deg for unødvendig pes.

Eksempel! La oss si det står et punkt under læringsutbytte:

«Studenten skal ha kunnskap om og praktisk kunne gjennomføre krisehåndtering»

Se gjennom første eksamen, der én av oppgavene var:

«Lag en skisse til krisestrategi for xx bedrift»  

Da er trolig dette lurt å forberede seg på!

Vær logisk, let etter en rød tråd. Konteeksamen vil mest sannsynlig være ganske lik den første eksamen. Selv leste jeg gjennom minst tre eksamensbesvarelser med toppkarakter, og sammenlignet disse med min egen eksamensbesvarelse for å finne forbedringspotensialet. Det gikk bra for meg, og det kommer til å gå bra for deg også.

Lykke til!

Les også: Høyskolen Kristianias instruks for påmelding til kontinuasjonseksamen.

The post Konteeksamen «for dummies» appeared first on Høyskolen Kristiania.

Oppkjøp på trappene? Rektor Arne H. Krumsvik og administrerende direktør Solfrid Lind foran hovedinngangen til Deichman.

Starten var en boksamling på 6000 bøker og 150 manuskripter, Carl Deichmans testamentariske gave til Christiania. Den danske bokelskeren ga i tillegg bort 2000 riksdaler til innkjøp av flere bøker da han døde i 1780. Hans største ønske var at byens borgere skulle få sitt første offentlige bibliotek og han trodde at tilgang til kunnskap ville gjøre folk opplyst og bringe frem det beste i dem.

På nyåret uttalte Kjetil Lund (Ap), byråd for næring og eierskap i Oslo, til Aftenposten at kommunen har et mål om at bygget skal være åpent for allmennheten også i fremtiden, og at han har tro på å finne private aktører som kan utvikle bygget midt i Oslo sentrum til et sted som kan komme byens innbyggere til gode. Dette vil bli lagt som en føring i selve salgsprosessen.

– Høyskolen Kristiania vil være en kjøper både i Oslo kommune og Carl Deichmans ånd. Stiftelsen vår har i 105 år jobbet for å demokratisere utdanning. Den ble grunnlagt av Ernst G. Mortensen som var en nyskaper innen skole, bokbransje og ukepresse, sier Krumsvik.

Han legger til at Høyskolen har tillatt seg å skissere opp hvordan et framtidig undervisningsbygg på Hammersborg også kan gi rom for offentligheten – ikke bare studenter.

Store planer om vekst

Krumsvik tok over rektorkjedet ved Høyskolen Kristiania i august i fjor og har ambisjonene klare. Innen 2030 skal høyskolen bli Norges første arbeidslivsuniversitet, som kjennetegnes ved en nærhet til næringslivet samtidig som organisasjonen står godt forankret i akademia.

Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania tok over jobben i 2004. Siden den gang har høyskolen hatt en årlig aggregert vekst på 8-9 prosent og er i dag den største private breddehøyskolen med nesten 10 000 studenter. Dette skyldes både organisk vekst og strategiske oppkjøp, der fusjonen med Westerdals Oslo ACT for ett år siden trolig er den mest kjente.

– Vi ønsker oss en stor campus, eller et stort område i Oslo som vi kan vokse innenfor, i størrelsesordenen 100 000 kvadrat og helst innenfor Ring 3, sier Lind.

Hun legger til at skolens areal i Oslo per i dag er ca 55 000 kvadratmeter fordelt på Campus Kvadraturen, Campus Vulkan, Campus Fjerdingen og Campus Brenneriveien. Til sommeren flytter Fagskolen Kristiania AS i egne lokaler i Rosenkrantz’ gate 16, men med denne veksten trengs det flere bygg.

Leter etter stort bygg

Sist uke rykket høyskolen inn en annonse i Finansavisen der det jaktes på et bygg på 10 000–12 000 kvadratmeter nær et kollektivknutepunkt. Ønsket er store rom og god takhøyde til det som skal bli stiftelsens framtidige Campus for scenekunst.

Direktør i Kulturrådet, Kristin Danielsen, mener at bygget like ved regjeringskvartalet må komme offentligheten til gode. Til Aftenposten har hun foreslått å utvikle det til en kreativitetens høyborg, hvor aktørene selv kan utviklet huset.

Lund sa også til Aftenposten sist måned at dersom en salgsprosess drar ut i tid, kan Oslo kommune vurdere midlertidig utleie av Deichman til kunst- og kulturvirksomheter eller annen type frivillige aktivitet. Målet er at bygget ikke skal stå tomt når biblioteket flytter i 2020.

– Høyskolen Kristiania har tidligere også meldt sin interesse for å leie Deichman, men aller helst er vi interessert i å kjøpe det. Vi har erfaring med å sette i stand gamle bygg med sjel, og ønsker mer enn noe annet å flytte inn i disse nyklassisistiske lokalene sommeren 2021, sier Lind.

• Les mer om saken i Aftenposten.

The post Høyskolen Kristiania vil kjøpe Deichman appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Geir jobbet med kinoaktuelle «Amundsen» appeared first on Høyskolen Kristiania.

Denne uka har mange på Høyskolen Kristiania konteeksamen. Hva i all verden er det?

Hva er konteeksamen?

Å «konte» er slang for kontinuasjonseksamen, som egentlig bare betyr å ta en eksamen om igjen. Dette er en ordning som varierer fra høyskoler og universiteter. Noen har lagt opp ordningen slik at alle som ønsker kan ta konteeksamen. Andre lar kun stryk-studenter og de med godkjent fravær gjøre det. Det trenger ikke vi på HK å tenke på, for hos oss kan alle konte. Alle som fikk dårligere karakter enn A, eller av en eller annen grunn ikke fikk tatt/levert eksamen. For en blessing.

Når kan jeg konte?

En av fordelene ved å studere her på huset, er at kontinuasjonseksamen er organisert i en egen uke. Dermed slipper du å tenke på andre forelesninger eller eksamener akkurat denne uken. Det er to konteuker per semester, altså fire uker totalt på ett år.

Høstsemesterets kontinuasjonseksamen skjer i februar i uke 8 og 9, og vårsemesterets skjer i august i uke 32 og 33. Det vil si at hvis du vil konte en eksamen fra høsten, så gjør du det i påfølgende vårsemester. Hvis du vil ta en eksamen fra vårsemesteret på nytt, tar du den til rett over sommeren igjen.

På- og avmeldingsperioden til kontinuasjonseksamen er 11. januar – 1. februar for høstemner, og 19. juni – 10. juli for våremner. Dersom du skal konte en bachelor- eller masteroppgave er påmeldingen for dette mellom 10. september – 1. oktober. Innenfor disse datoene er det fritt fram å angre og melde seg av igjen, men om du står oppmeldt etter at fristen går ut, er du bundet til å betale kontinuasjonsavgiften som kommer på e-post etter kontinuasjonsukene.

NB: Påmeldingen registreres også som et eksamensforsøk, og totalt har vi studenter tre forsøk per eksamen.

Hvordan konter jeg?

Å konte er enkelt. Sånn gjøres det:

Steg 1:

Logg deg inn i Studentweb, klikk på «Aktive emner» øverst i menyen og søk opp emnekoden i emnet du ønsker å kontinuere.

Pro-tip: Ha som regel å søke om karakterbegrunnelse på de eksamensresultatene du vurderer å konte. Kan brukes til forbedring av karakter!

Steg 2:

Eksamener som kan kontinueres har knappen «Velg». Denne trykker du på. Det vil komme opp en ekstra knapp å trykke på for å fullføre påmeldingen. Når dette er gjort er du da påmeldt til hele emnet. Hvis emnet var oppdelt i deleksamener, og du kun ønsker å ta én av de, så må du melde deg av de andre.

Steg 3:

Make it count! Forbered deg til eksamen, og sørg for at det var verdt å gå den ekstra mila.

Konteeksamen skjer omtrent på samme premisser som første eksamen. Individuell skriftlig skoleeksamen er alltid 3-5 timer. Hjemmeeksamen er oftest på 72 timer, altså tre døgn. Det er derfor en liten forskjell verdt å merke seg. Det er trolig kortere tid enn du hadde på den første eksamen, men da tilpasses også arbeidsmengden. Hjemmeeksamen i grupper gjennomføres individuelt under kont, og ellers får du tid og sted for eksamen i god tid før på Studentweb.

Vær logisk, let etter en rød tråd.

Hvordan forbereder jeg meg til konteuken?

Å forberede seg avhenger av hvor mye du har studert emnet fra før. Uansett er det ikke noe poeng i å slite seg ut. Det lønner seg å gå gjennom emnets læringsutbytte, for å ha det som et slags holdepunkt i bakhodet. Det er også veldig lurt å få tak i eksamensbesvarelser, enten gjennom canvas eller noen du kjenner? Spør for eksempel fadderne dine fra fadderuka, eller noen i klassen. Dette mener jeg oppriktig, fordi det sparer deg for unødvendig pes.

Eksempel! La oss si det står et punkt under læringsutbytte:

«Studenten skal ha kunnskap om og praktisk kunne gjennomføre krisehåndtering»

Se gjennom første eksamen, der én av oppgavene var:

«Lag en skisse til krisestrategi for xx bedrift»  

Da er trolig dette lurt å forberede seg på!

Vær logisk, let etter en rød tråd. Konteeksamen vil mest sannsynlig være ganske lik den første eksamen. Selv leste jeg gjennom minst tre eksamensbesvarelser med toppkarakter, og sammenlignet disse med min egen eksamensbesvarelse for å finne forbedringspotensialet. Det gikk bra for meg, og det kommer til å gå bra for deg også.

Lykke til!

Les også: Høyskolen Kristianias instruks for påmelding til kontinuasjonseksamen.

The post Konteeksamen «for dummies» appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Grafisk design er mer enn bare plakater og blekk appeared first on Høyskolen Kristiania.

Charlotte Eide (26) studerer andre året på grafisk design i Bergen. Da klassen fikk i oppgave av TV2 om å designe logo til den nye tv-serien «Fotballhotellet», stakk hun av med seieren. Logoen er allerede i bruk og hun innrømmer at det er stas å se arbeidet sitt i rammer utenfor skolen.

Oppgaven de fikk ble presentert som en konkurranse av læreren, men med en tilleggsbrief fra kunden. Selv om de fikk noen retningslinjer fra kunden som måtte følges, var konkurransen åpen for eksperimentering.

Charlottes skisser som ledet fram til det vinnende resultatet.

Designprosessen

– Det ble brukt mange timer på research, skissing og utprøving. Gode tilbakemeldinger fra både lærere og medelever spilte en stor rolle i prosessen, forteller Charlotte.

Gode tilbakemeldinger fra både lærere og medelever spilte en stor rolle i prosessen.

– Vi har til nå hatt flere oppgaver med reelle kunder involvert, så dette var ikke noe nytt. Men det å få logoen tatt i bruk har fått meg til å innse at jeg kommer til å være klar for arbeidslivet når skolen er slutt.

• Les mer om grafisk design i Oslo og Bergen

Verdifull veiledning

I løpet av prosessen jobbet studentene selvstendig, men dukket det opp utfordringer nølte de ikke med å spørre om veiledning fra lærerne.

– De ønsket at vi stort sett skulle ta våre egne valg, men om vi hadde spørsmål eller utfordringer var de alltid behjelpelig med det. Jeg satt selv med flere ideer og hadde jeg utfordringer med å ta et valg, hjalp læreren å styre meg i riktig retning, sier Charlotte.

Hun gir tydelig uttrykk for at slike typer oppdrag gir økt selvtillit og tro på at man kan gjøre det bra i arbeidslivet.

• Les mer om hvordan det er å være fagskolestudent i Bergen

Charlotte synes det er stas å se logoen hun har laget i bruk hos TV2.

Solid forberedelse til arbeidslivet

– Siden den endelige avgjørelsen i arbeidslivet blir tatt av kunden er denne type tilbakemelding ekstra viktig. Oppgavene er lagt opp på en slik måte at det skal gjenspeile arbeidslivet så godt som mulig. De gir oss alltid nye utfordringer og presser oss til å gi det lille ekstra, forteller Charlotte.

Det godt valg om man ønsker praktisk utdanning med fokus på å bli så klar for arbeidslivet som mulig

På spørsmålet om hun har noen tips til andre som vurderer grafisk design på Fagskolen Kristiania forteller Charlotte:

– Det er et godt valg om man ønsker praktisk utdanning med fokus på å bli så klar for arbeidslivet som mulig.

• Vil du også studere grafisk design i Oslo eller Bergen? Søk her

The post Vant logodesign-konkurranse for TV2 appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Dagens journalister er mer tolerante appeared first on Høyskolen Kristiania.

Som fattig student husker jeg dagen jeg kom over Instagram-profilen @fattig.student. Feeden var full av deilige oppskrifter med alt fra pasta, gryter, hjemmelagde lomper til scampi i ananas-skål. Siden da har jeg fulgt profilen og fått daglig påfyll av middagsinspirasjon.

I starten var personen bak profilen relativt anonym. I det siste har vi sett mer til henne, til tross for at profilbildet fortsatt er av et vinglass. (For å få råd til sko og vin må jeg spise billig, var slagordet hun gikk etter i starten).

Jenta bak profilen heter Karen Elene Thorsen, og hun er student her på Høyskolen Kristiania. Jeg møtte henne og spurte hva som er hemmeligheten bak suksessen, og om hun noen ganger kjøper seg en grandis. For det gjør vel alle studenter?

Sikler nesten på macen av middagene til @fattig.student.

Et studie i tråd med interessene

Karen Elene Thorsen går førsteåret på Bachelor i livsstilsendring og folkehelse. Hun forteller at hun gikk på markedsføring i Bergen før hun startet her i Oslo.

– Jeg har stor interesser for mat og ernæring. Jeg syntes dette studiet virket veldig kult da jeg leste om det. Det er spennende å lære om folkehelse, hvordan vi skal leve lenger og hvordan endre livsstil. Derfor er det perfekt for meg å ha en Instagram-konto om mat, forteller Karen.

Hun var nervøs for at det første året med grunnmedisin skulle bli tungt. (*Alle studier ved institutt for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania har grunnmedisin det første året). Det ble ikke slik hun trodde. Det ble i stedet veldig interessant, lærerikt og relevant for det hun lærte videre, kan hun fortelle.

Jeg har valgt helt riktig!

Visste du at @fattig.student aka Karen Elene Thorsen er student ved Høyskolen Kristiania?

Fattig student

Det å være fattig student er noe mange kan kjenne seg igjen i. Det å ha mange følgere på Instagram er også en drøm hos mange (hvem vil vel ikke ha bekreftelse i sosiale medier? ). Karen har klart å knekke koden på begge: Hun handler mat for 1300 kroner i måneden, og har over 70.000 følgere på Instagram. Goals? I think yes.

Hver uke legger hun ut en ny ukesmeny på Instagram, som hun oppfordrer følgerne til å utføre. Ukesmenyen ligger på 200-300 kroner, og inneholder fristende middager som man får vann i munnen av å se på. Når jeg scroller nedover feeden hennes kjenner jeg på en liten misunnelse. Hvordan kan hun som student ha så mye tid og motivasjon til å lage rågode middager fra bunn av hver eneste dag?

Kjøper hun seg aldri en grandis?

– Jo, det hender det. Noen ganger orker jeg ikke å lage middag som planlagt. Innimellom blir det bare brødskiver med ost. Og så er jeg svak for takeaway sushi.

Hver måned setter Karen av en sum til mat på egen konto. Bruker hun en tredjedel av det på sushi går det utover resten av månedens budsjett.

– Da må jeg ofte lage «middag på tomt kjøleskap». Med andre ord, jeg må lage middag ut i fra det jeg har. Det er utrolig hvor mye du kan lage av det du har fra før, mener hun.

Klarer du å gjette hvem av Sigrid og Karen som har laget hvilken pasta?

Tips og triks fra @fattig.student

Karen forteller at hun alltid har vært opptatt av mat og sunne verdier. Det er noe av grunnen til at hun opprettet Instagram-kontoen. Da hun ble student innså hun hvor mye penger som går til å fylle kjøleskapet, og hun ville ikke være en fattig student som bare spiste knekkebrød og nudler. Derfor måtte hun opparbeide seg gode vaner, og samtidig bruke minimalt av penger på mat.

• Matkontoen er en av de gode vanene. Hun har en fast sum som bare er til mat. Blir den tom må hun leve på det «tomme kjøleskapet sitt».
• De gangene hun ikke handler på Rema 1000, handler hun ofte grønnsaker på Grønland. Der selges det frukt og grønt til under halvparten av butikkpris.
• Bruk noenlunde samme ingredienser til forskjellige retter, og bruk rester. En gulrotsuppe kan bli til kyllinggryte dagen etter.
• Spis opp maten. Ikke kast noe. Det kan alltids brukes til noe annet.

Jeg spør Karen om hun har noen favorittoppskrifter, i håp om å få tak i en skikkelig ‘go-to-middag’ for studenter med tynne lommebøker. Hun begynner å ramse opp forskjellige oppskrifter med laks og pizza med alt mulig på. Jeg innser at hun ikke har noen favorittoppskrift. Ikke rart, når instagramprofilen bugner over av digge ting.

Etter en inspirerende samtale mellom to fattige studenter, går jeg rett til Grønland for å finne billige grønnsaker – i håp om å lage litt mer fristende middager.

• Sjekk ut Instagramkontoen @fattig.student her!

The post En fattig student møter @fattig.student appeared first on Høyskolen Kristiania.

• Name: Scott Baker-Marflitt
• Project coordinator and lecturer for: Music Business

– Who are you and what is your background?

– I’m from Newcastle-upon-Tyne in the U.K. and I come from a very working-class area of the city. The sort of area where if you end up as a bricklayer, or just not in trouble in general, you’ve achieved something. I went to an inner city school with 2000 other students, so that taught me how to be street smart early. I studied Environmental Science at Liverpool John Moores University and decided I didn’t want to spend my career in a muddy field taking soil samples.

– I had always had a deep affinity for music – discovering it, sharing it with friends etc – and grew up in a household where music mattered a lot to us as a family. I can’t play any instruments – I don’t have enough patience. But I was always a geek for finding out who produced this track; who wrote it; what’s the record label called? So, it made sense to me to try and get into that side of music – the business side. So, I began emailing companies during my final year at uni when I was 21 years old, with zero reply.

– I continued to get zero replies for 8 months. Until my phone rang and it was music business legend, Jazz Summers. Jazz ran Big Life Management in London with Tim Parry (another legend). Over the years they’ve been responsible for managing people like WHAM!, Snow Patrol, The Verve, Badly Drawn Boy, Klaxons, La Roux – the list goes on. After praising my persistence (I think he was annoyed), he told me to come and have a meeting in London. After the meeting he told me to go back to Newcastle and find some bands. Once I’d found a band they liked, we could talk further.

I was included in a list of the 30 most promising people working in the global music business – which my friends back in Newcastle still find amusing.

– So, that’s what I did. I found a band called The Futureheads 3 months later. Big Life loved the band and Jazz said he thought I’d make a decent artist manager. The short version is we signed them to a worldwide record deal with Warner Brothers two years later. We had a top ten album and single in the UK and did well internationally with that first album.

– As a result of my managing that band, I was included in Billboard Magazine’s inaugural Power Players feature which highlighted the 30 most promising people working in the global music business under 30 years old. Which my friends back in Newcastle still find amusing. Since then, I’ve worked for record labels like Global Underground as a music publisher, No Half Measures in Glasgow as a product manager, ran my own label through PIAS(UK) in London. And had a stint back at Big Life managing a Norwegian act called Kid Astray for a while. And that’s how I find myself living and working in Oslo now.

– What is Music Business about?

– The global music business is a minefield, really. Without the guiding hand of Big Life back then, I wouldn’t have had the success I had. So, when I sat down to write this course, I thought of what I wanted to know when I first started out. All of the stuff I had to learn very quickly when I started managing The Futureheads. The course aims to provide an anchor-point for those kids who are like I was in 2001 – massively motivated and eager to work in the music business, but don’t really know where to start or what it is they want to do.

The course aims to provide an anchor-point a for those who are massively motivated and eager to work in the music business, but don’t really know where to start.

– This course gives you the tools to be able to immediately hold your own in a meeting with the head of a record label, a publisher, an agent etc. It covers the main areas of industry in the business – record labels, publishing, marketing etc. but the unique element is the Applied Working Practice module. The students, with me, will set up and run and independent record label here at the college whilst learning the theory alongside. That module starts on day one and finishes the day they leave us. What it also will do, though, is give the student the space and time to really try out each main branch of the industry – including marketing and promo, live touring, music business law – and see what their particular passion is.

– Speaking with my industry contacts and friends, this part of it is the most attractive to them as potential employers. It means that, essentially, the training everyone needs to be successful in the music industry is already done. Really, they don’t have that much time to spend hours teaching and mentoring. That’s my job here now. I have a deep and lasting desire to find those people who have the same desire to make a difference in the music business of tomorrow so to be able to provide that kind of ecosystem in which they can find their feet is really exciting to me.

– Who will you recommend to apply for Music Business?

– I think the beauty of the way this course is structured and designed is that it equally applies to people who are musicians and those who are not. Personally speaking, as an artist manager, I know that those bands who are fully versed in the ways of the music business are better artists for it and they enjoy far more success. I always wanted my artists to know what I knew.

– With the record label element, if you’re a musician, you have a direct line into how that process works, from start to finish. If you leave here as a musician and sign to Sony, great. If you don’t or if you’re waiting for that opportunity, you will know how to set, run and deliver an indie label! Win win.

– Equally for those people – like me – who don’t play instruments but who have definitely got an ear for a hit or think they know a better way to deploy a marketing campaign for their favourite band, this course will help you develop and hone that raw talent.

The post Meet the lecturer of Music Business appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Kritikerrost portrett av en outsider appeared first on Høyskolen Kristiania.

Vida

Jeg hadde mine faser som barn. Den tidligste «prinsessedrømmen» jeg kan huske, var mitt hardnakkede ønske om å bli butikkmedarbeider. Eller «kassadame» som jeg kalte det den gangen.

Jeg hadde observert de saftige mengdene kontanter, som fantes i kassaapparatet på Rema 1000, under mammas ukentlige handel. I lang tid var jeg bestemt på at det var der jeg skulle jobbe. Alle pengene tilhørte jo kassadamen? Eller? Åpenbart brast den drømmen da jeg ble fortalt om hvordan business fungerte. Jeg syntes ikke lenger det virket riktig for meg.

Det eneste rette å bli var en «bakmann». En som trakk i tråder og som kunne trylle alt en ville. Jeg bestemte meg derfor for å bli tryllekunster. På vei til lekebutikken skrøyt jeg av alt jeg skulle trylle. Skuffelsen var derfor stor da jeg oppdaget at tryllestaven ikke virket. Det ble livets store lærdom for lille meg, så blant poesi og forelskelser ble dette nøye dokumentert i en av mine mange dagbøker. Både i tekstformat og illustrasjoner.

I dag studerer jeg Bachelor i kreativ markedskommunikasjon. Det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg skal jobbe innen kommunikasjon. Formidling med tekst og bilder har jeg tross alt alltid vært lidenskapelig opptatt av. Det høres heller ikke feil ut å kunne trekke i tråder, som vi kan oversette til ansvar for mennesker, prosjekter, oppgaver eller noe større?

Et lite barn, med en stor drøm om å jobbe i butikk.

Victor

I en alder av 8 år så jeg filmen Ratatouille på kino. Etter det var jeg fascinert av matlaging og alt rundt det. Jeg ville bli kokk, og var helt klar på at det var det jeg ville. Problemet oppsto da jeg innså at en viktig del av det å være kokk, er å smake på maten man lager. Jeg var veldig kresen på mat, og var aldri kjempeflink til å smake på nye ting. Det gikk derfor fort opp for meg at for å bli kokk, måtte jeg møte min største frykt som åtteåring, nemlig å smake på nye ting. Det var knusende da, men når jeg ser tilbake på det er det mest morsomt.

Victor studerer i dag Bachelor i spilldesign, og designer morgendagens spill – både digitale og brett.

Kan man være kokk når man er redd for å smake på nye retter?

Er du interessert i mat? Hos oss kan du ta en Bachelor i ernæring eller Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring. 

Joakim

Som jeg har skrevet om på bloggen her før, var jeg som barn fast bestemt på å bli beverkonge. Den drømmen gikk dessverre i tusen knas. Etterpå var jeg keen på å forske på humler.

De dyrene køddet sånn med hodet mitt. Det gjør de forresten fortsatt. (De skal vel ikke kunne fly, skal de vel??) Etter hvert bevegde jeg meg vekk fra dyrenes helsprø verden, og fikk interesse for å skrive.

Det at jeg kunne bruke interessen min i et bachelorstudie hadde jeg ikke tenkt på – før noen fra folkehøgskolen tipset meg om å søke på tekst og skribent.

Det var innmari lurt, for her kan jeg fortsette å skrive. Uten å måtte velge hvilken retning jeg vil gå. Før jeg har testet ut det meste. Folkehøgskole – vår primærkilde til livsvisdom. Og spredning av klamydia. Men det er en annen historie.

Joakim skulle bli beverkonge, men endte opp på Høyskolen Kristiania. Takk og pris.

Maren

Jeg var ganske fersk i gamet (les: livet) da jeg bestemte meg for å bli standup-komiker. Jeg hadde ingen anelse om hva det innebar, men det hørtes fett ut. Så ble jeg eldre, og forsto hva en standup-komiker er. Faktisk har veldig mange av landets største komikere gått nettopp studiet jeg går, nemlig Bachelor i tekst og skribent. Selv har jeg ikke lenger planer om å drive med standup, men litt humor er jeg absolutt ikke fremmed for.

Les også: Bør du søke tekst og skribent?

Må man drive med humor på tekst og skribent? Klikk på bildet for å lese mer om min erfaring med studiet.

Tina

Jeg kan ikke huske hva jeg ønsket å bli før barneskolealder, men fra jeg var en seks-syv år har jeg vært innom en del ulike yrker jeg kunne se for meg: Forfatter, kunstner, klesdesigner, stylist, interiørarkitekt, fotograf, motefotograf, journalist, grafisk designer, sjefsredaktør og ”noe innenfor markedsføring”. Selv om det er mye forskjellig, er det en gjennomgående fellesnevner – gjennom disse femten årene med undring – over hva jeg skulle bli: Alle mine drømmeyrker var kreative!

Med dette utgangspunktet kom det ikke som noen overraskelse at jeg valgte Høyskolen Kristiania ikke bare én, men to ganger. Første gangen falt valget på Bachelor i grafisk design, og nå går jeg Bachelor i tekst og skribent. Når jeg ser tilbake på barndomsdrømmene mine går både skriving og design igjen i alt. Kanskje 10 år gamle Tina allerede hadde svaret på hva jeg skulle bli? Det eneste jeg egentlig trengte å gjøre var å plukke ut et av yrkene fra listen jeg hadde opparbeidet meg gjennom årene?

Selv om både den rosa kjolen og krøllene har forsvunnet, er interessene fremdeles de samme.

The post Fra barnedrøm til Høyskolen Kristiania appeared first on Høyskolen Kristiania.