Professor ved Høyskolen Kristiania, Leila E. Ferguson og Professor og prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høyskolen Kristiania, Trine J. Meza.

Lang prosess

Professor er den høyest vitenskapelige stillingen du kan ha ved norske undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Det er ikke et formelt krav at en professor har doktorgrad, men i dag blir i praksis ingen uten doktorgrad utnevnt til professor, i følge utdanning.no

Trine J. Meza leverte i 2000 sin doktorgrad i genetikk ved Universitetet i Oslo. Hun har flere år med forsknings- og undervisningsarbeid bak seg, før hun i dag endelig kan titulere seg selv med tittelen professor.

– Dette med å bli professor er en lang vei, og jeg har bygget opp min faglige kompetanse over mange år, med tanke på at jeg disputerte for en god del år siden. Først underviste jeg og forsket på Universitet i Oslo, før jeg gikk over i en byråkratisk stilling og så tilbake til en faglig stilling her på Høyskolen Kristiania. Det er en lang prosess og da jeg startet på min doktorgrad så var det ikke noe mål i seg selv å bli professor, men med årenes løp har det blitt det, forteller Meza.

Førsteamanuensis, Leila E. Ferguson ved Høyskolen Kristiania valgte en annen retning enn Meza. Ferguson leverte sin doktorgrad i pedagogikk ved Universitet i Oslo, i 2013 og nå fem år senere har hun rykket opp til professor.

– Jeg har lenge hatt et langsiktig mål om å bli professor, men det har aldri vært noe mål om å bli professor før fylte 40 år. Siden jeg disputerte med min doktorgrad i pedagogikk, innen epistemisk kognisjon og multiple tekstforståelse, har jeg selv fokusert på å forske videre innen pedagogikk og særlig innen feltet «kritisk tenkning». Jeg ble faktisk oppfordret om å søke opprykk til professor i april tidligere år, det var derfor meget gledelig å motta denne godkjente innstillingen av styret til Høyskolen Kristiania. Jeg ser stort frem til å ta på meg dette nye professoratet, både ved å undervise videre på høyskolen Kristiania og å forske videre innen pedagogisk psykologi.

Få kvinnelige professorer i Norge

Det er fortsatt flere høyskoler i Norge som ikke har en eneste kvinnelig professor. Kun én av fire professorer i Norge er kvinner, men vi nærmer oss snart én av tre, i følge DBH (Database for statistikk om høyere utdanning).

Trine J. Meza gleder seg over at Høyskolen Kristiania nå kan bidra til å bedre denne statistikken.

– Det har aldri vært så mange kvinnelige studenter i Norge som det er nå og det er en klar overvekt av kvinner. Dette gjelder også for kvinnelige stipendiater, men jo høyere du kommer opp i den akademiske stigen jo færre kvinner er det. Vi har jobbet lenge med å få opp andelen kvinnelige professorer i Norge, men det er fortsatt en lang vei å gå. Prosentandelen kvinnelige professorer har økt med rundt ett prosentpoeng de siste ti årene. Det faktum at vi snart nærmer oss at én av tre professorer i Norge er kvinner er bra, men det er ikke godt nok. Vi må fortsette å løfte hverandre opp og inspirere hverandre HVER dag, påpeker Meza.

Dette sier Professor ved Høyskolen Kristiania, Ferguson seg svært enig i. Ferguson flyttet fra Skottland til Norge i 2002 og ser likheter mellom de to landene når det kommer til skjev kjønnsfordeling i antall professorater.

– Kjønnsfordelingen i antall professorater i Skottland er relativt mannsdominert, men det er ganske likt som i Norge. Særlig businessfag har jeg en oppfatning av at er relativt mannsdominert på et høyt akademisk nivå, både nasjonalt og internasjonalt. Her på Høyskolen Kristiania har vi nå to professorer i pedagogikk og begge disse er kvinner, Ingeborg Krange og meg selv, noe jeg er synes er utrolig flott. Det er svært viktig for meg at vi nærmer oss en jevnere kjønnsfordeling i antall professorer, det er av betydning for våre etterkommere. Norge har kommet langt når det kommer til likestilling, men det er fortsatt en vei å gå og dette vil jeg være med å bidra til. Dette ble enda viktigere for meg da jeg fikk en datter selv. Det vekket en feminist i meg som jeg ikke visste fantes, avslutter Ferguson.

Innlegget Kvinnelige professorer ved Høyskolen Kristiania øker med seks prosentpoeng dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Arne H. Krumsvik er professor i medier og kommunikasjon og rektor ved Høyskolen Kristiania. Han er også mannen bak podcasten «Krumsvik og Co.»

En håndholdt lydopptaker og sin private Volvo som studio

Vår nye rektor Arne H. Krumsvik tok steget og begynte podcasten «Krumsvik & Co.», da han ble instituttleder ved Universitet i Oslo for snart to år siden. Podcasten består av samtaler om utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Han forklarer at han gjerne ville fortsette å bidra til formidling av forskningsresultater, siden det ikke er særlig realistisk å drive med egen forskning som leder i akademia. Han legger også til at dette er en fin måte å bli kjent med sine kolleger og deres forskning på.

Formidling av forskning er en sentral del av samfunnsoppdraget vårt, og noe jeg brenner for.

Når Krumsvik blir spurt om han noen gang vurderte å finne seg en podmakker forteller han at han unngikk å plage andre enn gjestene med prosjektet i begynnelsen. Han var naturlig nok ikke helt sikker på om podcasten ville fungere, da dette var ganske nytt for han.

– Jeg startet med en håndholdt lydopptaker og brukte min private Volvo som studio. Etter hvert oppdaget jeg hvor det var lydstudioer jeg kunne låne. Men ved å bruke en halvtime på opptaket og maksimalt en time på redigeringen, er dette en produksjonsform som er svært fleksibel og høyst håndterbar i en ellers travel hverdag. Ved å være alene som vert, blir det også mer air-time til gjesten, som jeg syntes er viktig.

Arne H. Krumsvik mener formidling av forskning er en sentral del av samfunnsoppdraget til en akademiker, og er noe han brenner for.

Lyttere fra flere verdensdeler

Den viktigste inspirasjonskilden til Krumsvik er ferske publikasjoner, som også ofte fungerer som utgangspunktet hans for å invitere til en samtale. I tillegg til nye publikasjoner er det også andre temaer som står på agendaen i programmet.

– Vi snakker gjerne også om hvordan forskningen kommer undervisningen til gode. Noen ganger kan en gjesteforelesning være utgangspunktet for en samtale. Derfor finner du så langt forskere fra fire ulike universiter og høyskoler i arkivet.

• Krumsvik hadde nylig førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen, i studio. Der snakket de om Tangens nylanserte bok «Markedsføring og forbrukerne». Les mer om Tangen og boken her!

Krumsvik føler seg privilegert som har hatt så mange interessante gjester med i programmet. Han trekker frem samtalen med førsteamanuensis Timotheus Vermeulen ved UiO om «Metamodernism and fake news», som det opptaket som kanskje har fått størst impact så langt. Det har hatt lyttere fra de fleste verdensdeler, og ble nylig sitert i en akademisk artikkel publisert i tidsskriftet Performance Philosophy.

– Jeg drømmer om at store navn som kommer på besøk til Høyskolen Kristiania som gjesteforelesere, setter som vilkår at de får være med i podcasten, ler han.

• Hør episoden med Timotheus Vermeulen om «Metamodernism and fake news» her!

Innlegget Podcasten «Krumsvik & Co.» har lyttere fra alle verdensdeler dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hjerneforsker, fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle er aktuell med ny bok. Her hevder forskeren at han har funnet nøkkelen til en sterkere og mer velfungerende hjerne.

At fysisk aktivitet er bra for kroppen vår er allmennkunnskap. Fysisk aktivitet senker blodtrykket, reduserer kolesterolnivået og bedrer blodsukkerreguleringen. Men det få er klar over er at hjernen vår sannsynligvis er det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet. Vi kan si det så enkelt som at hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Hjernen din blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at du er fysisk aktiv. Nettopp dette fremmer Ole Petter Hjelle i sin nye populærvitenskapelige bok.

– Tenk deg at jeg fortalte deg at det finnes en enkel, bivirkningsfri, til og med gratis behandling som gir deg lengre og bedre liv, bedre hukommelse, økt stressmestring, halverer risikoen din for depresjon og demens, og kanskje til og med gjør deg mer intelligent? Vil du ha den pillen? Alle ville sagt ja. Fastlegen ville skrevet den ut og pasientene ville stått i kø. Ironien i dette er jo at denne behandlingen allerede finnes. Det er bare at det ikke er en pille – det er fysisk aktivitet.

Hjernen vår er avhengig av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet kan altså gi økt intelligens, bedre hukommelsen, stressmestringen, dine kreative evner, gi deg et lengre og bedre liv og redusere risikoen for depresjon og demens. Hjelle har sett mye på hvordan fysisk aktivitet faktisk påvirker hjernen. Han er nå aktuell med boka «Sterk hjerne med aktiv kropp».

– Jeg ble veldig interessert i hjernen i løpet av legestudiet, og jeg har alltid vært opptatt av fysisk aktivitet. To røde tråder i mitt profesjonelle liv har derfor vært hjernen og fysisk aktivitet. Nå har jeg endelig fått mulighet til å  sammenfatte funnene som er gjort de siste tjue årene i denne boken.

Det er faktisk slik at om man går tretti år tilbake i tid så var det ingen som trodde at fysisk aktivitet påvirket hjernen i særlig grad.

Alle vet at det påvirker kroppen, blodtrykk, blodsukker, kolesterol, men det var ingen som trodde det hadde noe med hjernens utvikling eller funksjon i særlig grad, men der tok man skammelig feil.

Vi kan si det så enkelt som at hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Hjernen din blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at du er fysisk aktiv, hevder hjerneforsker Hjelle.

Innlegget – Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Tor Edvin Strøm
• Faglig studieleder for: Illustrasjon

Hvorfor velge Illustrasjon på Fagskolen Kristiania?

Hvis du er glad i å fortelle historier og å jobbe med formgivning, bør du velge illustrasjon ved Fagskolen Kristiania. Her lærer du å bruke skapergleden din profesjonelt.

En illustratør lager de bildene oppdragsgiveren trenger for å kommunisere. Da er det viktig å kunne tolke budskapet og oversette det til ideer og utrykk som er gjør jobben best mulig. Dette lærer du her.

Du lærer også å bruke ulike illustrasjonsteknikker som for eksempel tusj, digitalt maleri, akvarell, akryl, digital skulptur med mer. Du lærer å dramatisere og komponere bilder, og å lage illustrasjon til ulike medier.

Du møter lærere og gjestelærere som er profesjonelle illustratører. Vi gjør avstanden ut i arbeidslivet kort gjennom praktiske øvelser og ekte kundeoppdrag.

Kort sakt, dersom du ønsker å jobbe som profesjonell illustratør, gir vårt studie et godt løft inn i illustratøryrket.

Hva gjør du i tillegg til å undervise på Fagskolen Kristiania?

I tillegg til å undervise på Fagskolen Kristiania er jeg opptatt av klassisk billedkunst. Dette har jeg fordypet meg i ved siden av jobben siden 2009. Jeg elsker å gå på utstillinger, så ferier og reiser går stort sett alltid innom museer, kirker og utstillinger. Nylig deltok jeg med en del malerier på en utstilling i Kina.

Denne fordypningskunnskapen og entusiasmen smitter også over i undervisningen.

Hvordan vil du klassifisere undervisningsstilen din?

I klasserommet liker jeg å ha god stemning med faglig fokus. Vi samles i klasserommet for å bli kjent med faget og løse problemer i praksis. Vi deler erfaringer og problemer underveis i arbeidet så vi kan lære av hverandre. Det er rom for prøving og feiling, humor og nerding. Studentene har sine spesielle interesser, så det er viktig at den enkelte får plass. Samtidig lærer man av å prøve nye ting, og å utfordre seg selv på det man ikke kan fra før.

Hvordan tror du dine studenter vil beskrive deg?

Jeg tror de opplever meg som engasjert, entusiastisk og interessert.

Hvem eller hva er din inspirasjon?

Jeg lar meg lett smitte av andres entusiasme, så møte med kollegaer og studenter som er gira på noe gir meg mye inspirasjon. Ellers henter jeg mye fra kunsthistorien. Her finner vi eksempler på de mest komplekse og storslåtte bildeuttrykkene. I neste omgang er det spennende hvordan disse kvalitetene kan brukes på nye måter i dagens utrykk i illustrasjon, animasjon, maleri, tegning, film og serier.

Hva legger du i ordet kreativ?

Kreativitet er å ha en åpen og leken holdning. Det kan brukes til stort og smått. Fra å vri og vrenge på ord, utrykk, holdninger, former, farger og begreper til å klare å tenke nytt i større sammenhenger som i forretnings og samfunnslivet. Når vi jobber med kreativitet, gjør vi det systematisk slik at oppdragsgiverne og de vi jobber sammen med kan henge med på det vi gjør. Men det er alltid rom for assosiasjoner og fri kreativitet inni det systematiske.

Hva skal til for å lykkes?

For å lykkes må man ikke gi seg. Det hjelper også å være nysgjerrig på det rundt seg. Lytte, spørre og prøve ut nye ting.

Når du sikter mot et freelanceyrke er også de kontaktene du skaper og folkene du møter viktig. Disse blir dine første samarbeidspartnere i yrkeslivet. På Fagskolen Kristiania jobber vi tverrfaglig, så du blir kjent med animatører, filmskapere, lyddesignere, reklamefolk, interaksjonsdesignere, grafiske designere, prosjektledere og spillutviklere allerede i studietiden.

Innlegget Møt den nye studielederen for Illustrasjon dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Linda Eirin Fosse Lien
• Faglig studieleder for: Bachelor i interiørarkitektur
• Utdanning: Kunsthøgskolen i Bergen ved Institutt for Interiørarkitektur og Møbeldesign. Har tidligere vært student i et utvekslingsprogram ved Danmark Designskole i København, prosjektarbeid i møbelindustrien, kunsthistorie grunnfag ved Universitetet i Bergen og Kunstskolen i Bergen.

Linda Eirin Fosse Lien, faglig studieleder for Bachelor i interiørarkitektur

Linda Erin Fosse Lien har mange års erfaring som både studieleder, høyskolelektor og designer for eget firma, Lien Design. Hun har tidligere hatt flere møbelutstillinger, både internasjonalt og nasjonalt i byer som New York, Mexico City, Berlin, Helsinki, Oslo, Moss og Trondheim.

I 2000 vant hun Oslo 1000 års Designpris og Savoprisen. Tidligere har Lien jobbet med alle typer oppdrag innenfor faget. Alt fra butikkinnredning og leilighetskomplekser til kontorlokaler.

De tre siste årene har Lien jobben sammen med en ekstern kollega på Måløyraid Senteret. Hun har i tillegg arbeidet med å rehabilitere bygningen der fra 1915, planlegge resepsjons- og turistinformasjon i første etasje og laget to fulle utstillingsetasjer med fire forskjellige temaer fra krigen.

– Det å jobbe med formidling ved hjelp av interiørarkitektur er veldig spennende. Man kan spille på hele skalaen i forhold til å skape opplevelser for de besøkende. I dette prosjektet hadde vi nær dialog med prosjektleder og en historiker gjennom hele prosessen, og jobbet tett med grafisk designer og lysdesigner.

Som interiørarkitekt må vi sette oss inn i livet og behovene til de menneskene som skal leke, jobbe og bo i de interiørene vi skaper.

Hva handler interiørarkitektur om?

– Interiørarkitektur handler ikke om puter, gardiner og trender – det handler om hvordan man tilrettelegger rom tilpasset funksjoner og opplevelser mennesker trenger, og ønsker gjennom et helt livsløp. Som interiørarkitekt må vi sette oss inn i livet og behovene til de menneskene som skal leke, jobbe og bo i de interiørene vi skaper. Estetikk, funksjon og bærekraft er viktige stikkord.

– I tillegg til interiørarkitektur vil Bachelor-utdannelsen på Høyskolen Kristiania gi studentene kompetanse i klassisk prosjektledelse og markedsføring. Dette er nyttige fag for å forstå markedet du jobber i, og for å kunne lede eller forstå hvordan du håndterer store prosjekter.

Hvorfor burde man velge Bachelor i interiørarkitektur?

– Om du er opptatt av hvordan omgivelsene våre ser ut, hvordan de fungerer og ikke minst hvordan de påvirker oss, vil du med en Bachelor i interiørarkitektur kunne jobbe med å tilrettelegge og påvirke dine omgivelser på en positiv og miljøvennlig måte. Interiør-faget er spennende, allsidig og tett på mennesker. Du bør være nysgjerrig på omgivelser og mennesker da interiørarkitektur er et stort fag som krever livslang læring.

Hva vil denne utdanningen gi av arbeidsmuligheter for studenten? 

– Interiørarkitektur-utdannelsen er en profesjonsutdanning hvor vi utdanner til en spesifikk bransje. Våre studenter har etter endt utdanning fått jobb i store anerkjente interiørarkitektkontorer, arkitektkontor, etablert seg som frilansere, mens andre har kombinert fagkunnskapen fra skolen med tidligere kompetanse – og funnet jobber i skjæringspunktet mellom interiør og andre fagområder.

Når det gjelder potensielle arbeidsplasser kan jeg blant annet nevne:

• Metropolis
• Cadi
• Krohnark
• Ramseskar
• Romlaboratoriet
• Snøhetta
• Niels Torp Arkitekter
• Radius Design
• IARK

Hvilke konkrete punkter er Høyskolen Kristianias Bachelor i interiørarkitektur gode på? 

– Som fagpersoner og i studiesammenheng er fagstaben stadig i kontakt med bransjen vi utdanner kandidater til. Vi bruker eksterne fagpersoner som sensorer på alle våre eksamener, og vi bruker med jevne mellomrom folk i fra bransjen i undervisningen. I tillegg har noen av våre studenter praksis på et interiørarkitekt-kontor hele høstsemesteret i tredje klasse. Fra tid til annen har vi også prosjekter med ekte kunder og brukere. Dette gjør at vi hele tiden vet hva som rører seg og hvilke kunnskaper bransjen ønsker våre studenter skal ha etter endt bachelorutdanning.

Bærekraft

Skal man nevne et fokusområde, i tillegg til det estetiske og interiørarkitekt-faglige, har vi stort fokus på bærekraft. Dette temaet blir introdusert for studentene i første semester. Etter hvert som faglig kompetanse og refleksjon øker, blir de utfordret i stadig mer komplekse vinklinger med fokus på bærekraft. Alt fra materialenes bærekraft til sosial bærekraft, som er tema i 5. semester. Vårt mål er å utdanne kandidater med gode grunnholdninger til bærekraft og universell utforming, med høy grad av estetisk kompetanse og samfunnsansvar.

• Les mer om Bachelor i interiørarkitektur her 

Innlegget Møt faglig studieleder på interiørarkitektur dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Emilie White Hveding
• Studerte: Bachelor i kreativ markedskommunikasjon
• Jobber som: Innhold og kommunikasjonsmedarbeider i Self Storage Group

Etter å ha fullført en bachelorgrad i kreativ markedskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, var Emilie interessert i å sette teori fra forelesningssalen ut i praksis, i arbeidslivet.

Emilie har tidligere arbeidet som studentambassadør ved Høyskolen Kristiania sin rekrutteringsavdeling. Arbeidsoppgavene bestod av å veilede nysgjerrige studenter i høyskolen sitt studieprogram, reise rundt på utdanningsmesser og besvare alle spørsmål kommende studenter måtte ha. Emilie sin nåværende sjef i Self Storage Group tok kontakt med hennes daværende sjef i stillingen som studentambassadør. Gjennom nettverket ble Emilie invitert på et intervju i deres lokaler på Skøyen i Oslo.

– Jeg kan takke nettverket mitt gjennom Høyskolen Kristiania for at jeg i dag sitter igjen med en relevant og bra jobb etter endt studie.

Emilie White Hveding er tidligere student på Bachelor i kreativ markedskommunikasjon.

Et godt studentmiljø

Foruten studiets oppbygning og den brede porteføljen av spennende emner, trekker Emilie frem skolens gode studentmiljø med Studentunionen i spissen. Studentunionen er Høyskolen Kristiania sin studentforening. Her jobber alle aktive medlemmer frivillig for at høyskolens studenter skal ha en best mulig studietid.

– Studentunionen har absolutt gitt meg muligheter som jeg ikke ville fått ellers. Jeg har gjennom frivillig verv fått opparbeidet meg relevant arbeidserfaring, som jeg har bruk for i min nåværende jobb hos Self Storage Group, forteller Emilie.

Se alle våre studier innen design og kommunikasjon

Innlegget Emilie fikk fast jobb rett etter studiene dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Med en tverrfaglig og bred, men samtidig fordypet og spisset bachelorgrad, har Høyskolen Kristiania lagt et solid grunnlag for breddeforståelse. Hensikten med mastergrader er å utdanne eksperter på fagfeltet.

Med en Bachelor i PR og kommunikasjon kvalifiserer du deg til mastergradsstudier både i inn- og utland. Flere av våre tidligere studenter er i dag masterstudenter både i Norge og utenfor grensene. Her kan du finne en oversikt med eksempler på hva våre tidligere bachelorstudenter på PR og kommunikasjon studerer videre i dag.

*Merk at høyskolene og universitetene har ulike opptakskrav som må oppfylles for å få opptak.

Ledelse

Dette er en 2-årig mastergrad ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Masterstudiet gir studenten kunnskap om hvordan ledelse og styring kan brukes som verktøy. Hvordan se helheten i hva som kreves for å drive prosesser fremover, og hvordan lede andre i ulike situasjoner. Studiet er delt inn i tre hoveddeler, som har fokus på:

• Endring og innovasjon i organisasjoner
• Styring og ledelse som virkemidler
• Ledelse av medarbeidere og deg selv

Masterstudiet har en profil mot ledelsesfeltet. Studiet gir studentene bred innsikt og praktiske ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og lede endrings- og utviklingsarbeid. Undervisningen holder studentene oppdatert på forskningsbasert kunnskap. Studentene lærer å forstå og vurdere forskningsresultater samt anvende disse i praksis. Dette for å analysere og vurdere hvordan organisasjoner fungerer når de er i endring og utvikling.

Atle R. Litschutin og Mille Camilla Øhre Pettersdatter på campus Kvadraturen.

Mille Camilla Øhre Pettersdatter og Atle R. Litschutin fikk våren 2018 en bachelorgrad i PR og kommunikasjon, og tar i dag en Master i ledelse på Høyskolen Kristiania. De forteller at studiehverdagen er krevende, men veldig lærerikt. 

— Emnene vi har på mastergraden er svært relevante i forhold til bachelorgraden i PR. Læringsmiljøet på mastergraden bidrar til mer deltakende læring der vi blant annet får være med på å forme egne eksamener. Vi har også presentasjoner en gang i uken. I tillegg er PR og ledelse en god match der vi kan kombinere kunnskapen i kommunikasjon og kultur.

• Du kan lese mer om mastergraden i Ledelse her

Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

Denne masteren er en 2-årig mastergrad på NTNU i Trondheim. Masterstudiet blir beskrevet som både praktisk og teoretisk, der studentene får innblikk i ulike sider ved medier og kommunikasjon. Mastergraden har obligatoriske emner i medie- og kommunikasjonsteori, informasjonsteknologi og metode, valgfrie emner i blant annet psykologi, sosiologi, statsvitenskap, pedagogikk, medievitenskap, informatikk, samt en masteroppgave.

Under masteroppgaven skal studentene gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utredningsarbeid. Under masterprogrammet har du også forskningsoppdrag i bedrift som en del av studiet.

Truls Torp Ellingsen og Erik Larsson gikk ut fra Bachelor i PR og kommunikasjon våren 2018, og startet rett på mastergraden i Trondheim høsten 2018. De beskriver studiet som en spennende og interessant utdannelse, etter bachelorgraden fra Høyskolen Kristiania.

Erik Larsson og Truls Torp Ellingsen er tidligere bachelorstudenter på Høyskolen Kristiania.

— Informasjonsteknologi delen gjør at vi får et innblikk i et fagfelt som jeg har liten erfaring fra. Dette er et fagfelt som øker i aktualitet i en verden med økt medialisering, forteller Truls.

Erik Larsson skryter av studentmiljøet i Trondheim. Han påpeker at det er helt unikt:

— Det er flere som har studert PR-bacheloren ved Høyskolen Kristiania tidligere, så vi har blitt en liten «PR-gjeng» her. Likevel er det utrolig lett å bli kjent med andre studenter på tvers av studieretninger og årskull! Trondheim er absolutt en veldig god by å være student i.

• Du kan lese mer om mastergraden i Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi her

Strategic Communication

Mastergraden i Strategic Communication er en 1-årig mastergrad på University of Liverpool i London. Masterstudiet tilbyr en tverrfaglig utdanning, for de som ønsker å designe, planlegge og implementere effektive kommunikasjonsstrategier, som oppfyller organisasjonens oppdrag, visjon og langsiktige mål. Utdanningen har et særegent fokus på to hovedfelt. Hvordan bedriftsledere, regjeringer, offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner og kjendiser bruker argumenter for å bygge konsensus og dialog med interessenter. Dette for å konstruere sin identitet, omdømme og troverdighet, spesielt i krisesituasjoner.

Mastergraden legger også vekt på rollen til digitale medier, spesielt sosiale medier. Hvordan du kan styrke strategisk kommunikasjon og informere med strategisk planlegging.

Ingrid Vervik Salte og Ane Eline Sandberg er begge studenter ved University of Liverpool i London, med en Bachelor i PR og kommunikasjon fra Høyskolen Kristiania. Ingrid beskriver utdanningen som fremtidsrettet.

— Jeg valgte dette mastergradsstudiet for å videreutvikle kompetansen min innen strategisk kommunikasjon. Studiet ble en naturlig overgang og videreføring av bacheloren i PR. Årsaken til at det ble «University of Liverpool in London» er fordi kommunikasjon, som akademisk felt, er kommet noe lenger i UK.

Ane Eline Sandberg og Ingrid Vervik Salte utenfor University of Liverpool i London.

Ane forklarer at hun ønsker å bruke mastergraden til å lære enda mer om kommunikasjonsfaget. Hun ønsker også å møte bransjen med en bredere og dypere forståelse.

— Det florerer av PR-byråer, dyktige kommunikasjonsfolk og spesialisert PR-kompetanse i London. Faget har virkelig slått rot i denne byen. Forhåpentligvis vil det være positivt å komme hjem med nye impulser, bredere kompetanse og større engasjement om kommunikasjon og PR-bransjen.

Ingrid trekker også frem at masterstudiet har små klasser, tett oppfølging, gode fasiliteter og en kombinasjon av akademia og praksis.

• Du kan lese mer om mastergraden i Strategic Communication her

Medievitenskap

Dette er en 2-årig mastergrad ved Universitetet i Oslo. Studiet er bygget opp av to obligatoriske fag. Et metodefag og et masterseminar. I tillegg til selve masteroppgaven. Resten av studiet inneholder valgfag, valg om utveksling eller internasjonalt prosjekt-semester. Studenten får mulighet til å jobbe et semester som hospitant ved en norsk ambassade eller konsulat. Her får studenten internasjonal kommunikasjonserfaring, i tillegg til at studenten skriver en akademisk oppgave under semesteret.

Alexandra er tidligere bachelorstudent ved Høyskolen Kristiania, men tar nå en master på UiO.

Tidligere bachelorstudent på PR og kommunikasjon, Alexandra Hagen Linnerud, er nåværende masterstudent på Medievitenskap ved UiO. Hun forteller, kun få uker inn i studiet, at hun har fått et svært godt inntrykk av masterstudiet.

— Jeg har fått et veldig godt inntrykk av instituttet og foreleserne. Alle virker superkompetente og flinke, også er det jo litt gøy at jeg kjenner til mange av de fra pensum på bachelorgraden fra Høyskolen Kristiania. Slik som for eksempel professor Øyvind Ihlen.

• Du kan lese mer om mastergraden i medievitenskap her

Corporate Communication

Denne mastergraden er en 2-årig på Aarhus University i Danmark. Masterstudiet gir studenten kunnskap om sentrale modeller og teorier relatert til bedriftskommunikasjon. Studiet gir også praktiske ferdigheter i strategisk styring av bedrifters kommunikasjonsprosesser og aktiviteter. Gjennom en rekke obligatoriske kurs blir studenten introdusert til områder som Corporate Communication, Change Communication, Crisis Communication, Stakeholder Relations og Strategic Management. I tredje semester får studenten muligheten til å velge mellom valgfag eller et prosjektbasert internship. Dette kombineres med teoretiske seminarer. Slik får studenten en unik sjanse til å spesialisere seg innen foretrukket interesseområde.

Trym Solhaug Vassvik er tidligere bachelorstudent på Bachelor i PR og kommunikasjon. Etter 3 år på Høyskolen Kristiania er han i dag masterstudent ved Aarhus University i Danmark. Han forteller at det var avgjørende for han å ta en engelsk mastergrad.

Trym Solhaug Vassvik er masterstudent ved Aarhus University.

— Det å ha en engelsk utdanning er for meg en måte å helgardere meg hvis jobbmarkedet for PR-profesjonelle skulle bli vanskelig. Jeg er overbevist om at dette vil åpne dører for meg – hvis jeg skulle ønske å jobbe med kommunikasjon i utlandet.

Trym valgte å studere i Danmark ettersom at han selv er kvart dansk, og har familie i Danmark. Han forklarer at selv om han ikke kjenner noen på universitet er det enkelt å få seg venner.

— Selv om språket kan være litt utfordrende er serien Skam blitt utrolig populær i Danmark. Det gjør det ekstra gøy å være norsk, siden alle har lyst til å trene norsken sin på deg. Hvis dét ikke funker, så sørger studentfestene og arrangementene, i tillegg til et velfungerende buddy-program og introweek, for at du lett blir kjent med andre medstudenter.

• Du kan lese mer om mastergraden i Corporate Communication her

Se alle våre studier innen design og kommunikasjon

Innlegget Mastermuligheter etter Bachelor i PR og kommunikasjon dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Ramadan har gått ut med tidenes beste vitnemål fra Høyskolen Kristiania Nettstudier.

• Navn: Ramadan Sulejman
• Alder: 30 år
• By/bosted: Oslo

Ramadan fullførte sin bachelorgrad i HR og personalledelse på 2,5 år, og gikk ut med karakterer tilsvarende 22 A-er, en B og en D. Dette er det høyeste karaktersnittet Høyskolen Kristiania Nettstudier har sett.

Hard work pays off!

Selv om Ramadan gikk ut med eksepsjonelle karakterer, var likevel studiet langt ifra enkelt. Han forteller at studietiden var preget av interessante fag med relevant litteratur, dyktige forelesere, utfordrende innsendingsoppgaver og tøffe eksamener.

– Jeg jobbet strukturert fra semesterstart til siste eksamensoppgave var besvart. I arbeidet med fagene leste jeg pensum opptil ti ganger og løste alle tidligere eksamensoppgaver fra Høyskolen Kristiania. Jeg anvendte repetisjon og fulgte oppfordringen fra veiledere om å løse alle oppgavene i pensumbøkene. Barna syntes det var fantastisk morsomt at pappa hadde mer lekser enn dem.

Jeg lastet ned forelesningene og erstattet Spotify-listen min med disse under trening.

Norgesmester i å løse rubiks kube i blindfold

I tillegg til å være dyktig på studiet, har Ramadan også en annen imponerende oppnåelse å vise til. I 2013 slo han norgesrekorden i å løse rubiks kube med blindfold.

– Jeg har flere rekorder innen mange memoriseringsøvelser i Norge. Hovedsakelig handler dette om mengdetrening og system. Med tanke på at jeg er en perfeksjonist og har en ekstrem tendens til det planmessige, så er trening av hukommelsen noe som faller meg enklere enn for mange.

• Se Ramadan slå den tidligere rekorden i 2013.

Ramadan tar i dag en Master i økonomi og administrasjon gjennom Høyskolen Kristiania Nettstudier.

God oppfølging fra veileder

Høyskolen Kristiania Nettstudier har kvalifiserte veiledere med hver sin spisskompetanse, for å kunne gi studentene de beste forutsetningene for å lykkes med studiene. Fra det øyeblikket studenten har fått opptak til et kurs får de tildelt en personlig veileder.

– Ved starten av hvert semester snakket jeg med veiledere, og forklarte tydelig hva mitt mål med studiet var. Da kunne veilederne mine følge opp med konstruktiv kritikk, for at jeg skulle lære det jeg behøvde for å oppnå

toppkarakter. Dette var til stor hjelp.

• Se vårt studietilbud på nett.

Balansen mellom familie, jobb og studier

Da Ramadan begynte sine studier var han en 27 år gammel mann med full jobb, kone og to barn. Han forklarer at de sosiale og økonomiske forpliktelsene ovenfor familien og husholdningen gjorde det umulig for han å redusere arbeidstiden sin.

Høyskolen Kristiania Nettstudier ble det naturlige valget på bakgrunn av fleksibiliteten.

– Jeg hadde anvendt betydelig tid for å finne et passende studie som lot seg kombinere med et hektisk liv. Høyskolen Kristiania Nettstudier forsto bedre enn noen andre mitt behov.

Doktorgrad i kikkerten

For tiden er Ramadan ansatt i Plan- og bygningsetaten, samtidig som han studerer Master i økonomi og administrasjon gjennom Høyskolen Kristiania Nettstudiers samarbeidspartner Edinburgh Business School.

– Jeg ønsker å fullføre masteren min med suksess, og så søke meg videre til et doktorgradstudium innen økonomifeltet.

Innlegget Nettstudent gikk ut med tidenes beste vitnemål dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Avdeling for Studentoppfølging og studentrepresentanter i Tillitsutvalget arrangerer i år Verdensdagen for psykisk helse på Høyskolen Kristiania.

Verdensdagen på Høyskolen Kristiania

For første gang er Høyskolen Kristiania med på å markere Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema «Vær raus» oppfordrer alle til å vise raushet i hverdagen. I hele neste uke vil det være spennende foredrag, aktiviteter og stands.

Under arrangementet i Oslo vil vi møte foredragsholdere som psykolog Peder Kjøs som er kjent fra serier som «Else om: Selvmord» på TVNorge og «Jeg mot meg» på NRK. Høyskolen Kristiania i Oslo vil også få besøk av Morten Hegseth fra VGTV-rampelys og Gisle Agledahl, kjent fra NRK-serien «Jævla homo». Torsdagen vil Funkygine, Jørgine Massa Vasstrand, i Oslo stå for mosjon til studentene på Vulkan Arena.

• Påmelding og mer informasjon om trening med Funkygine kan du finne her

Høyskolen Kristiania i Bergen får besøk av kjente fjes som blant annet psykolog Peder Kjøs, motivator Trond Haukedal, og blogger og samfunnsdebattant Kristin Gjelsvik. Ikke minst vil Kine fra Ibalanse kjøre Yoga i Atriet fredag ettermiddag.

• Arrangementet i Oslo finner du her
• Arrangementet i Bergen finner du her

Lavterskeltilbud for studenter

Studierådgiver i avdeling for Studentoppfølging Marianne Sundby, forteller at de jobber for alle studentene, og ikke kun de som opplever utfordringer. I deres avdeling får de innsikt til å følge opp studentene i deres studiehverdag.

— Noe av det viktigste vi gjør er å gjøre studentene oppmerksomme på at det finnes et tilbud, og at de vet at de vil oppleve trygghet, inkludering og raushet i møtet med oss.

Hun forteller videre at avdelingen ønsker å være et lavterskeltilbud der studentene opplever at de kan bli sett og hørt.

— Vi håper at vi gjennom markeringen av verdensdagen kan gjøre det lettere for studentene våre å snakke om psykisk helse, og at terskelen for å ta kontakt senkes ytterligere.

Tett samarbeid

Tove Nordheim Bergsmyr er en av flere studentrepresentanter i Tillitsutvalget i høyskolens studentorganisasjon, Studentunionen. Tillitsutvalget arbeider tett med studentene for å bedre studiehverdagen, og er bindeleddet mellom studentene og avdeling for Studentoppfølging.

Psykisk helse handler om hvordan man har det, men også mye om hvordan man takler utfordringer. Alle har det ikke bra hele tiden og det er helt greit.

Tove forteller at verdensdagen legger fokus på et viktig tema man må tørre å snakke mer åpent om.

— Det viktige er å kunne snakke om det og ikke minst finne en løsning på det. Vi ønsker jo at alle skal ha en god psykisk helse og ikke minst at alle skal trives på skolen.

Fokus på psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse har som formål å øke kunnskapen og åpenheten om psykisk helse, og fremme gode levevaner. Sosialrådgiver ved Høyskolen Kristiania Tevje Akerø oppfordrer alle studenter til å møte opp under arrangementet.

— Ved å møte opp viser vi hverandre at vi bryr oss og at vi ser hverandre.

Tevje mener at noen av de mest gjentakende årsakene til at unge sliter kan komme av for høye forventninger til seg selv.

— Veldig mange har veldig høye forventninger til egen prestasjon og eget liv. Lykke og det perfekte er noe som mange higer etter til enhver tid. Dette bidrar til at det blir stadig vanskeligere å leve opp til egne krav, drømmer og ønsker.

Årets tema er «Vær raus».

Studentrepresentant Tove forteller at Tillitsutvalget arbeider for å fremme et inkluderende og positivt miljø på skolen. Hun forklarer at de fokuserer på å koble sammen de ulike instituttene slik at studentene blir kjent på tvers av studier gjennom arrangementer og tilbud som alle kan delta på.

— Under markeringen blir fokus på ulike aspekter ved psykisk helse hver dag og jeg tror det er viktig at man tar seg tid til å høre på hva andre har å si. Dette kan hjelpe for ens egen del, men også dersom man kjenner noen andre som har det litt vanskelig. Det er viktig å hjelpe hverandre og være er godt medmenneske! Være rause med hverandre.

Hva betyr det å være raus?

Det er ikke bare HK som markerer denne dagen. Verdensdagen blir også løftet frem hos Handelshøyskolen BI, Oslo MET og SiO. Se hva raushet betyr for noen av studentene fra de ulike skolene her:

Innlegget Klare for en raus uke på HK dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Studentene har jobbet sammen for å skape de beste versjonene av sine karakterer.

I to uker har studenter på tredjeåret Bachelor i skuespill og studenter på andreåret Bachelor i maske- og hårdesign hatt en intensiv workshop rundt temaet gresk teater, sammen med regissør Rolf Alme. Med utgangspunkt i Sofokles’ tragedie om kongen av Theben, som – uten å vite det – drepte sin far og giftet seg med sin mor, har de laget Ødipus Rex. Forestillingen ble holdt fredag 28. september på campus Fjerdingen.

Forbereder studentene på arbeidslivet

En av studentene på maske- og hårdesign er Bente-Marie Johnsen Isaksen. Hun forteller at det har vært et givende prosjekt å få være med på.

– Vi lærer mye av hverandre, og det gir oss en liten smakebit på arbeidslivet. Det at vi nå jobber med et teaterstykke er veldig fint for de av oss som ønsker å jobbe med teater senere. Erfaringen er uansett gull verdt å ha med seg, hvor enn vi vil jobbe når vi er ferdig, da vi får øvd masse på sminke og hår.

• Les mer om Bachelor i maske- og hårdesign

Se utdrag fra studentene på maske- og hårdesign og skuespill sin tolkning av Ødipus Rex!

En ny respekt for hverandres fag

Lise Lotte Sivertsvik Jørgensen er 21 år, og studerer også maske- og hårdesign. Hun sier seg enig med klassevenninnen Bente-Marie i at det å jobbe tverrfaglig er svært lærerikt.

– Jeg koser meg veldig mye når jeg jobber tverrfaglig. Vi møter mange nye mennesker som vi lærer mye av, også utenfor vårt eget fagfelt. Man får en ny respekt for andre sin tid og for andre sitt yrke.

Gjennom et slikt samarbeid får man enn ny respekt for andre sin tid og for andre sitt yrke.

Stine Kastet går tredjeåret på skuespill, og setter stor pris på mulighetene slike prosjekter i studietiden gir. Hun forklarer at sminken og håret gjør at hun som skuespiller får utviklet karakteren ytterligere.

• Les mer om Bachelor i skuespill

Årlig prosjekt

Dette er ikke første gang de to bachelorgradene har et tverrfaglig samarbeid. I fjor jobbet de sammen på stykket «Ifigenia i Aulis», der den nederlandske regissøren Suze Milius var sterkt involvert. Stykket ble skrevet i år 405 før Kristus, men denne tolkningen er satt i en humoristisk og fargerik «white-trash»-setting.

• Les saken om fjorårets samarbeid «Ifigenia i Aulis».

Innlegget Skapte tragedien «Ødipus Rex» gjennom vellykket samarbeid dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Genette Våge var seks år da hun fikk sin første motocrossykkel, og fant sin store lidenskap. Foto: Caroline Joelsson.

• Navn: Genette Våge
• Alder: 21 år
• Studerte: Årsenhet i pedagogikk, nettstudier

Fant lidenskapen som seks-åring

Genette var seks år da hun fikk sin første motocrossykkel. 12 år senere, i 2015, hadde hun som 18-åring 5. plass sammenlagt i verdensmesterskapet, sølv i det svenske mesterskapet og gull i norgesmesterskapet. Samme året ble hun kåret til «Årets kvinnelige motorsportsutøver», «Årets motorsykkelutøver» og «Årets motorsportsutøver» under Motorsportgallaen.

Genette ble kåret til Årets kvinnelige motorsportsutøver, Årets motorsykkelutøver og Årets motorsportsutøver under Motorsportgallaen i 2015. Foto: Bavo Swijergs.

Hva gjør man når man møter en vegg?

I 2016 knuste Genette høyre håndledd under et løp i Qatar. Idretteskarrieren måtte settes på pause, og rehabilitering og opptrening i tett samarbeid med Olympiatoppen sto for tur. Det var situasjonen hun befant seg i som gjorde at hun vurdere å gå tilbake til skolebenken igjen.

— Jeg skulle på sykehuset for en ny operasjon og visste dermed ikke hvor lenge jeg kom til å være borte fra idretten. Jeg visste heller ikke hvor jeg skulle bo, da jeg på den tiden bodde mye på vår base i Belgia. Tiden fremover var noe usikker, så jeg bestemte i samarbeid med Olympiatoppen at det var smart å gjøre noe ved siden av sporten. Olympiatoppen har flere samarbeidspartnere innen høyere utdanning, der i blant Høyskolen Kristiania.

Vi ble enige om at nettstudier kunne være en ideell løsning i min situasjon.

Genette ble i sammarbeid med Olympiatoppen enig om at nettstudier var en ideell løsning. Foto: Caroline Joelsson.

Snudde tunge tider til noe positivt

Genette holder foredrag ved siden av idretten og bestemte seg derfor for å ta Årsenhet i pedagogikk i 2017.

— Jeg tenkte at dette kunne være en fin måte å lære mer om hvordan mennesker og deres tenkemåte fungerer. Dette ville komme godt med når jeg holder foredrag. Kompetanse innen pedagogikk er dessuten noen man kan få bruk for i de fleste yrker. Dette årsstudiet er derfor noe jeg tar med meg som en svært positiv erfaring.

Motorcross-stjerna var fornøyd med veilederne sine, og at man enkelt kunne kontakte medstudenter over nett. Hun forteller at da hun møtte krevende øyeblikk som student, var det alltid andre studenter hun kunne henvende seg til for hjelp og læring.

Alle veilederne var særdeles dyktige. De jobbet på hver sin måte for å at jeg som student kunne oppnå best mulig resultater.

— Høyskolen Kristiania Nettstudier var på alle måter det rette valget for meg! Jeg fikk ett år som kunne endt opp i mye fritid og tunge mentale tider, til å omfatte interessante temaer jeg kunne jobbe med og ikke minst få bruk for senere.

Genette forteller at Høyskolen Kristiania Nettstudier var på alle måter det rette valget for henne. Foto: Caroline Joelsson.

Fremtidige studier

Genette forteller at hun ønsker å studere videre, og godt kunne valgt Høyskolen Kristiania Nettstudier igjen.

— Om min situasjon senere tilsier at nettstudier er den beste løsningen, er jeg veldig positiv til å velge nettstudier på Høyskolen Kristiania igjen.

• Les mer om studietilbudet på Høyskolen Kristiania Nettstudier her.

Innlegget Nettstudier ble løsningen for Mototcross-stjerna dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Reisebrev fra Venezia

Som nettstudent er det få grenser for hvordan og hvor man kan studere. Så selv om semesteret er godt i gang, var det ingenting som stoppet meg fra å ta en liten tur til Venezia. Jeg mener, så lenge jeg har tilgang til nett så går jeg ikke glipp av noen forelesninger.

Med ferske notater skrevet ned på OneNote og en bok om rådgivning i håndbagasjen satte jeg kursen for Venezia. Reise- og studieplanen var klar: Morgenene gikk til turisme, mens når mine reisepartnere trengte et par timers siesta (er man spanjol så er man spanjol) midt på dagen, så gravde jeg nesen godt ned i bøker og notater. Deretter var det tilbake til museer, gondoler og spritz.

Struktur og disiplin

Er jeg en utvekslingstudent som alle andre? Nja, vi kan kanskje si det sånn. Men hva er forskjellen på meg og en «vanlig» utvekslingsstudent? Forskjellen er at jeg har ikke de samme grensene som den vanlige studenten. Jeg har hjemmebase i Barcelona, men det betyr ikke at jeg må være her til hver tid. Nettstudier gir meg muligheten til å gjøre dagene til mine egne og det er kun min egen fantasi som kan stoppe meg.

Og hva er den store hemmeligheten bak det hele? Enkelt, hemmeligheten bak nettstudier er å være strukturert og disiplinert. Klarer du dette er det ingenting som sier at du ikke kan studere og reise i den samme perioden.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Det beste med nettstudier er muligheten til å skreddersy din egen studiehverdag.

Trykk på bildet dersom du har lyst til å lese mer om livet som nettstudent.

Semester på semester med reisebrev

Jeg har ikke planer om å legge noe mer ut om Venezia, Barcelona eller noen andre steder som jeg har reist til eller bodd under studieperioden min. Jeg ønsker bare å gjøre det klart for alle og en hver at muligheten er der!

Det har nå gått fem år siden jeg flyttet fra Norge. Og tro meg, mitt reisebrev er alt for langt til å skrive ned kun i et innlegg. Mitt reisebrev er mer som en bok. En bok som fortsatt har noen kapitler igjen å skrive før den er klar til publisering.

Livet som nettstudent er et eneste langt reisebrev.

Som Hannah Montana ville sagt det: «I got the best of both worlds». 

Innlegget Reisebrev fra Venezia dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget De aller fleste av oss dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Bevissthet = Raushet dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hvordan unngå skrivesperre?

Unngå skrivesperre

Er du i ferd med å starte på et nytt prosjekt, eller kanskje du er midt i et halvferdig et og sliter med å fullføre? Hvordan kan du på best mulig måte unngå skrivesperre?

…….

2 timer senere

…….

Fokuser på å vær tilpasningsdyktig, ikke perfekt

Når det går så langt at du sitter i timesvis fordi du ikke klarer å formulere et avsnitt på «den rette måten» kan du si at perfeksjonismen hindrer deg i å få ting gjort. Da er det på tide å utfordre deg selv. Legg perfeksjonisten i deg til side og let etter den tilpasningsdyktige deg. Skriv på deler av teksten som du allerede ser klart for deg. Om du kommer inn i en god stim kan dette hjelpe deg videre med avsnittene som tidligere gav deg hodebry. Trolig vil du se at temaet som du tidligere slet med ikke har så stor betydning i det lange løpet.

Et annet alternativ kan være å dele teksten inn i mindre deler. Sett deg delmål. Den ene dagen kan du sette deg som mål å fullføre et avsnitt, eller kanskje bare en setning. En annen dag kan du gå for flere avsnitt eller en hel side.

Ta deg en pause

Når du har skrivesperre er det lite sannsynlig at en pause på 5 min gjør susen. Ofte må det mer til enn noen minutter der du sjekker sosiale medier. Jeg vil at du skal ta på deg skoene og komme deg ut av huset. Gå deg en tur, lytt til god musikk, møt noen venner og ta en kopp kaffe, eller min personlige favoritt; en god treningsøkt. Å koble totalt av er undervurdert. Så gi deg selv en liten pause slik at du får sjansen til å lade opp og omstrukturere. Og når du føler deg klar, ja da fortsetter du med det du gjorde.

En god treningsøkt er min personlige favoritt for å koble av.

Ikke glem å feire det du har gjort så langt!

Tanken på alt du må gjøre kan fra tid til annen gi deg følelsen av motløshet. For uansett hva du gjør så er det umulig å fullføre alt. Mengden arbeid overstyrer oss totalt og vi stopper opp. Flere som kjenner seg igjen her?

Så her er det du skal gjøre: se på alt du har gjort så langt som en prestasjon! Det er viktig at du ikke kun fokuserer på det siste etterarbeidet som du tror er viktig for oppgaven, fordi alt du har gjort så lang er også med på å bidra til sluttproduktet. Så feir det! Feir prosessen! Ikke glem at du gjør en fantastisk jobb!!!

Ekstra tips:

Fra egen erfaring vet jeg at mange av de beste ideene mine strømmer på rett før jeg sovner. Men dersom jeg ikke skriver dem ned med en gang er de som regel glemt morgenen etter. En god ide kan derfor være å kladde ned alle tankene i en notatblokk som du har liggende på nattbordet (eller eventuelt bare på mobilen, for den vet jeg at dere alltid har i nærheten).

Når tankene strømmer på kan det være kjekt å kladde ned de ulike ideene.

Lykke til!

Innlegget Skrivesperre – hvordan fullføre det du startet på? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Slik markerte vi Verdensdagen for psykisk helse dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Som følge av den nye fagskoleloven har fagskolestudentene våre endelig fått lovfestet rett til å være med i en studentsamskipsnad, og fra begynnelsen av september ble alle fagskolestudentene våre i Oslo medlem av SiO (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus), slik våre bachelorstudenter her allerede var.

Mange fordeler

Som medlem i SiO får du de samme fordelene som våre høyskolestudenter, som studentbolig, barnehageplass og fastlege. Les mer om fordelene dine her.

I løpet av oktober vil fagskolestudentene i Oslo derfor få en faktura fra oss på 600,-. Dette er semesteravgiften til SiO som vi fakturerer på vegne av dem. Dette er en obligatorisk avgift som du ifølge lov og forskrift om studentsamskipnad må betale for å kunne gå opp til eksamen. 

Bergen

Studenter i Bergen: Vi venter nå på avtaleutkast fra Sammen (Studentsamskipnaden i Vestlandet), og vil informere fortløpende når noe er klart her.

• Les mer om hva den nye fagskoleloven betyr for deg.

Innlegget SiO-avgift for fagskolestudenter dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Årets kandidat 2018 dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Tidligere student arrangerte prestisjefull mote- og kunstfestival dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Langdalen går fra NTNU til Høyskolen Kristiania dukket først opp på Høyskolen Kristiania.