Innholdsprodusent, Sosiale medier: Vida Emilie Larsson

Blogg-kollega Mike postet for litt siden her et innlegg om hvor RETT VEST økonomien hans har gått de siste årene. Selv har jeg alltid vært svak for pengebruk på klær, smykker og interiør til rommet mitt (lol), mens når det gjelder sminke og mat har jeg ikke unnet meg så mye som en eneste fullpris-handel. Derfor er jeg fan av outlets, lagertømming og matbutikker som holdbart.no. Mange er som meg, men mest sannsynlig er det enda flere av typen som svir av penger i kantina eller på 7-11. Don’t! Det kommer til å smake bedre med pengene på konto.

I dag våkner vi alle til en forhåpentligvis turkis mandag (mye livligere farge enn kald, blå), og jeg synes vi skal ta i et tak for hjemmelagde nister. Forelesningene blir så mye hyggeligere slik.

Så sjekk ut disse oppskriftene!

1. Pastasalat

Ingredienser til pastasalat

Tror ikke jeg kjenner et eneste menneske som ikke liker pasta. Uansett hvilken matbutikk du foretrekker, tør jeg vedde på at du får store pastapakker til 10-20 kr. Jeg gikk jeg bananas på linsepasta da det var salg på de forrige uke, for eksempel. I tillegg er det et must med kidneybønner! Samme prisklasse, sjelden mer enn ni kroner boksen. (NB: Skyll bønnene til de ikke «skummer» lenger, så slipper du luft i magen.)

Utover dette kan man improvisere med grønnsaker man er mest fan av, løsvekt er ofte billigst. Kutt grønnsakene mens pastaen koker, min kokte i seks minutter – altså tok nisten meg toppen ti minutter å lage.

2. Cookies

Ingredienser til verdens beste Cookies å ha på forelesning

DENNE lille oppskriften er god! Jeg regner med at de fleste studenter allerede har havregryn i skapet, ettersom det er tidenes billigste og smarteste basevare. De fleste matbutikker selger ellers bananer med brune flekker til halv pris, utnytt det. I tillegg får du rosiner, nøtter, peanøttsmør o.l. til en rimelig penge om du kjøper familiepakker.

Dette er helt prima, fordi du har matvarene lenge og kan lage cookies over flere uker.

Miks banan og havregryn i bollen, legg flatt på steke-brett og stek i 15 minutter, for så 5 minutter på rist.

Grunnoppskriften går ut på å mose bananer, blande havregryn og røre inn en skje peanøttsmør. Ellers kan du tilsette nøtter, rosiner eller andre ting du liker. Jeg tilsatte for eksempel sukrin, som jeg kjøpte i Sverige i fjor. Helt valgfritt, altså.

Cookiesene stekes først på plate; 200 grader i 15 minutter. Legg de så over på en rist, og stek i fem minutter til.

Tada!

Har du typ bringebærsyltetøy på flaske så er det prikken over i’en!

3. Havregryn på glass

Basevarer til den simpleste nisten du kan lage; havregryn på glass

Denne er den enkleste av alle tre. Glasskrukka jeg bruker er billig, og fås kjøpt over alt. Jeg kombinerer som regel havregryn, melk og frosne bær (for frosne bær er billig!), og så lar jeg det stå i kjøleskapet over natta.

Overnight-oats kalles det på engelsk, finnes hundre kombinasjoner på Youtube for spesielt interesserte. Som oftest liker jeg også å mikse inn banan, dadler, rosiner, tørket mango osv. Alt etter hva som er på tilbud og hva som frister meg.

NB! Husk en skje å spise med.

Kluet med disse nisteforslagene er at du bruker billige basevarer du kan kjøpe i stor kvantitet, og så lager du en stor porsjon som fordeles i matbokser eller glass fra billige kjedebutikker! Oppbevar boksene i kjøleskapet, så trenger du ikke tenke noe mer på det.

Mine forslag er forresten også helt veganske, liten stjerne for det.

Tekst og foto: Vida Emilie Larsson

Innlegget Kvikk fiks: Nistetips dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Bestill veiledning dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Mange unge blir tutet ørene fulle med at de må ta et smart valg. Men hvordan gjør man egentlig det?

VELBEGRUNNET VALG: Karriereveileder og rådgiver Kitt Bendix Marthinsen jobber med å gi elevene god informasjon om hvilke muligheter de har. Foto: Gudrun Gulberg

Karriereveileder og rådgiver Kitt Bendix Marthinsen i Østfold fylkeskommune forteller at det viktigste du kan gjøre er å brette opp ermene og gjøre en ordentlig jobb med å sette deg inn i ting.

– Elevene må skjønne at de må bruke litt tid på å investere i sin egen fremtid. Jeg vil også oppfordre foreldre til å bruke tid med barnet sitt. Det er altfor mye å velge mellom, og du må være klar over konsekvensene av valget du tar, sier hun.

For bare få år siden fantes det mange yrker som ble ansett som trygge, og utdannelser som skulle sikre deg jobb i fremtiden.

Slik er det ikke lenger, ifølge karriereveilederen. Hun mener det smarteste du kan gjøre er å forberede deg på en fremtid som endres raskt.

Studieveileder tipser

Studieveileder på Høyskolen Kristiania, Dennis Haffner, gir sine fem beste råd til deg som er usikker på valg av studium:

Sett deg mål

Sosialrådgiver Tevje Akerø har inntrykk av at mange unge lytter til råd fra venner og familie når de er usikre på hvilken vei de skal velge videre.

– Hvis du har en utdannelse gir du seg selv en viktig ballast som viser at du er endringsvillig og omstillingsdyktig. Da har det ikke så stor betydning hva du velger. Vis at du er innstilt på å lære. Da går det bra.

SETT DEG MÅL: Sosialrådgiver ved Høyskolen Kristiania, Tevje Akerø, mener realistiske mål er viktige for motivasjon og mestringsfølelse. Foto: VG PARTNERSTUDIO

På Høyskolen Kristiania har vi egen studentoppfølgingsavdeling, som jobber med å få deg gjennom utdannelsen på best mulig måte.

• Vil du studere hos oss? Se vårt studietilbud!

Sosialrådgiver Tevje Akerø jobber med studenter hver dag. Han hjelper gjerne til med å sette konkrete mål for veien videre.

– Det er noen viktige spørsmål du bør stille deg når du skal velge utdannelse: Hva er jeg god på? Tenk på mer enn hva du har lyst til å kalle deg, eller hvor mye du vil tjene. Det valget du tar nå skal være med på å forme resten av livet ditt. Altfor mange velger ut fra status eller hva de tror de har lyst til. Jeg tror det vil gå bedre hvis du velger noe du trives med. Det er ofte noe du er god på.

– Men det er jo ikke alt du kan være god på før du har begynt å studere?

– Nei, men for å bli god til noe trenger du en grunnleggende motivasjon og et genuint ønske om å bli flink i det du studerer. Hvis du er glad i mennesker og kan tenke deg å jobbe med det, bør du kanskje ikke velge revisjon eller en annen teoretisk kontorjobb, råder han.

STILL DEG SELV DISSE SPØRSMÅLENE: Dette er noe av det du bør tenke gjennom når du skal velge utdanning.Bildemontasje: NTB SCANPIX/VG PARTNERSTUDIO

• Allerede bestemt deg? Søk her!

Følg hjertet, men bruk hodet

Det neste du bør spørre deg selv om, ifølge Tevje, er hva dine styrker og svakheter er, og deretter sette deg mål ut fra det.

– Hvis du aldri har fått en toppkarakter er det ikke sikkert at målet ditt skal være A i snitt det første året. Da mister du mestringsfølelse og motivasjon, og dermed også gjennomføringsevne. Realistiske mål gir deg den motivasjonen du trenger. Der er det mange som feiler.

Tevje tror det er viktig å følge hjertet når man skal gjøre et fremtidig karrierevalg, men også bruke hodet. Alle kan ikke bli fotballproff eller leve av musikk.

– Hvis du kun velger med hjertet tar du kanskje en risiko, og det kan være vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke sikkert du bør satse på å bli billedkunstner, men kanskje du kan bli markedsfører av kunst? Forsøk å finne evner som sammenfaller med et tryggere arbeidsvalg, tipser han.

Velg selv

Tevje har inntrykk av at mange unge lytter til råd fra venner og familie når de er usikre på hvilken vei de skal velge videre.

– Det bør være med på vektskålen, men det bør ikke være avgjørende. De kjenner evnene dine, men det er ikke sikkert de har de samme intensjonene som deg.

Innlegget – Bruk tid på å investere i egen fremtid dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Jo Anders Alm Thoen og Marthe Sørflaten har laget HKs podkast Studiepoenget.

I et lite rom uten vinduer, med et bord og to stoler, sitter Marthe og Jo Anders. Marthe er 22 år og fullfører for tiden sitt siste år på Bachelor i PR og samfunnspåvirkning. Jo Anders er 26 år og går andreåret på Bachelor i HR og personalledelse. I januar lanserte de sin nye podkast – «Studiepoenget»!

Podkast er et forholdsvis nytt fenomen for mange. Engasjementet de siste årene har vært voksende. To av de som har kastet seg på «podkast-trenden» er Marthe og Jo Anders.

– Podkasten oppstod veldig spontant. Sjefen min poengterte hvor morsom Jo Anders er, og at han burde hatt sin egen podkast. Da kastet jeg meg på, forteller Marthe.

Sammen utviklet de ideen om en student-podkast for og av studenter på Høyskolen Kristiania. Podkasten vil gjennom vårsemesteret 2018 ta for seg ulike temaer som er aktuelle for dagens, kommende eller tidligere studenter på Høyskolen Kristiania, eller spesielt interesserte.

Jo Anders beskriver podkasten som informativ, faglig, lett og ledig.

– Det har absolutt vært viktig for oss å ha fokus på «den morsomme delen» med å være student, samtidig som Marthe og jeg skal ha det gøy mens vi lager denne podden. Vi skal selvfølgelig ikke bare tulle. Podkasten vil bestå av 25% faglig, med 75% humor.

I podkast-verden finner man innhold fra A til Å. Tussvik og Tønne, Konspirasjonspodden, Harm&Hegseth, NRK P3, Misjonen med Antonsen og Golden er bare noen få eksempler på populære podkaster.

– I en forelesning på mitt første år på PR og samfunnspåvirkning, fortalte Nils M. Apeland om hvordan han så for seg podkasten sin fremtid, forteller Marthe!

«Sats på podkast!», husker jeg han sa.

– Så ja, det er jo det vi driver med nå. Både Jo Anders og jeg tror på podkast, ikke minst digger det. Jeg tror at dette kan være en veldig morsom erfaring i alt fra planleggingsprosesser til markedsføring. De ter selvfølgelig også kult å kunne vise fremtidig arbeidsgiver at vi har erfaring innenfor podkast, digital markedsføring og prosjektledelse også, avslutter Marthe.

Innlegget Studiepoenget – HKs nye podcast dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Årsenheten i personlig trening gir deg en unik kompetanse til å jobbe som personlig trener (PT). I tillegg til en solid innføring innen trening, får du grundig kompetanse om ernæring og coaching.

Studiet er nettbasert, men i emnene Aktivitetlære og PT-rollen: coaching, kommunikasjon og salg arrangeres det flere samlinger. Da møtes studentene på Høyskolen Kristiania i Oslo og får den praktiske tilnærmingen de trenger for å lykkes som PTer.

– Jeg valgte å studere på Høyskolen Kristiania fordi det var så fleksibelt. Da hadde jeg muligheten til å ta det ved siden av jobb, sier PT-student Ruben Kjær.

Godt læringsmiljø

Faglig studieleder John Magne Kalhovde forteller om spesielt to fasiliteter som høyskolen har lagt vekt på for å til et godt læringsmiljø.

– Vi har bygget vårt eget treningsstudio som utelukkende brukes til undervisning. I tillegg har vi et unikt anatomisk læringssenter. Det er veldig gunstig at studentene kan se preparatene predimensjonalt.

Det gir et helt annet læringsutbytte kontra det å be det i pensumbøkene.

• Les mer om fasilitetene på studiet
• Les mer om PT-studiet på Høyskolen Kristiania

Innlegget Bli med PT-studentene på samlingshelg i Oslo! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Det finnes mange gode grunner for å velge Høyskolen Kristiania, enten du vil studere i Oslo, Bergen eller på nett. Nå som Høyskolen Kristiania og Westerdals er én høyskole, har vi et enda bredere utdanningstilbud innen en rekke fagområder. Muligheten er derfor stor for at du finner noe innen interessefeltet ditt.

Her er fem grunner til hvorfor du bør velge en utdanning fra Høyskolen Kristiania.

1. Noen av Norges beste forelesere

Førstelektor Ole Petter Hjelle, som ble kåret til Norges beste foreleser i 2016, er en favoritt hos studentene.

På Høyskolen Kristiania finner du dyktige forelesere med praktisk tilnærming til fagene de underviser i. De er blant de mest anerkjente i sine respektive bransjer, er eksperter innenfor sine fagfelt og er ofte å se i media. Mange har lange karrierer fra næringslivet bak seg før de begynte som forelesere hos oss, og mange har også jobb i bransjen ved siden av jobben som foreleser.

Les også: Ole Petter Hjelle ble Norges beste foreleser i Morgenbladets kåring

Med campuser spredt rundt i Oslo sentrum, samt våre nye lokaler i Hansaparken i Bergen, er vi tett på bransjen. Det betyr at gjesteforeleserne og bransjeoppdragene aldri er langt unna. Vi er overbevist om at gruppeoppgaver, en god dose teori blandet med praksis og reelle eksamensoppgaver fra arbeidslivet gjør deg best rustet for livet etter eksamen.

2. Små klasser – godt studentmiljø

På Høyskolen Kristiania finner du mennesker med de samme interessene som deg.

Vi har små klasser, slik at hver enkelt av studentene våre blir sett. En tett dialog mellom foreleseren og deg som student gjør at undervisningen blir mer relevant, engasjerende og motiverende. I tillegg skaper små klasser et godt studiemiljø!

I klassen blir du kjent med likesinnede og får mange kreative samarbeidspartnere. Slik bygger du også et godt nettverk, som vil være gull verdt når du skal ut i jobb eller har noen drømmer du vil realisere i studietiden.

Les også: Studenten Maris syv grunner til å velge Høyskolen Kristiania

Vi mener at nærhet mellom student, fagstab og arbeidsliv er en forutsetning for et godt læringsmiljø, enten du skal studere i Oslo, Bergen eller på nett. De beste ideene kommer gjerne i et trygt miljø hvor du får selvtillit til å tenke selv – vi tilrettelegger for det.

I mindre klasserom og med tett oppfølging sørger vi for at studietiden din blir best mulig!

3. Fremtidsrettede studier

Ved Høyskolen Kristiania tilbyr vi morgendagens studier i dag. Vi tør å være annerledes og kreative, og konsentrerer oss ikke kun om pensumlitteratur og forskning. Vi mener at samfunnet rundt oss, bransjen og arbeidslivet du etter hvert skal ut i er minst like viktig.

Alle våre studier blir utviklet med tanke på hva slags kompetanse og kunnskap samfunnet har behov for. Derfor er vi en fremtidsrettet høyskole som ser framover.

• Se hele studietilbudet vårt her

Vi stiller ambisiøse krav og forventninger til både våre ansatte og studentene våre. På alle studieprogrammene våre sørger vi for at studentene kommer i kontakt med praksisfeltet så tidlig som mulig. Slik blir du kjent med bransjen, og blir godt rustet for arbeidslivet.

4. Mange valgmuligheter

Hva med utveksling til UC Berkeley utenfor San Fransisco?

På Høyskolen Kristiania kan du være sikker på at du finner en utdanning som passer deg og dine interesser, enten du er lidenskapelig opptatt av kosthold og trening, drømmer om å bli tekstforfatter, er interessert i markedsføring eller tenker i koder natt og dag.

Frister det å dra på utveksling? Eller hva med litt bransjeerfaring? Kanskje du vil kombinere de to? Vi tilbyr noe for de fleste. Du kan også velge å spesialisere deg innenfor forskjellige valgemner over et helt semester.

Uavhengig av hvilken vei du velger å gå kan du være trygg på at du vil møte bransjen du skal ut i, før vitnemålet er i hånda.

5. Moderne læringsformer og fasiliteter

Høyskolen Kristiania har flere års erfaring med bruk av digitale læringsverktøy for å skape aktivitet og engasjement i undervisningen. Mulighetene digitale læringsformer gir oss er uendelige, og i stadig endring. Den utviklingen er vi med på.

Med toppmoderne fasiliteter, klasserom, verksteder, studio, scenerom, og tilgang på profesjonelt utstyr, får du ta utdanningen din i et spennende og stadig utviklende studiemiljø.

Ønsker du å studere på en høyskole som setter deg i sentrum, med noen av bransjens beste forelesere, og med en skattekiste av muligheter etter endt utdanning? Velg Høyskolen Kristiania.

• Vil du studere hos oss? Søk her!

• Se hele vårt studietilbud her

Innlegget Derfor bør du velge Høyskolen Kristiania dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Positiv: Hodejeger Trine Larsen mener de raske endringene som skjer i de fleste bransjer vil være til det bedre for fremtidens arbeidstakere

– Ikke gjør som mora di sier. Det som tradisjonelt var trygt og smart, er ikke det lenger.

Ordene kommer fra hodejeger og rekrutteringsrådgiver i Hammer & Hanborg, Trine Larsen.

Mens det bare for få år siden var sikkert som banken å utdanne seg som ingeniør, er situasjonen i dag en helt annen. Samfunnet slik vi kjenner det er inne i en revolusjon, mener hun.

– Før utdannet du deg til noe, og ble det resten av livet. Nå skjer det store omveltninger. Alt vil dreie seg om digitalisering, og alle bransjer er i endring: Handelen flyttes over på nett i en voldsom fart, og det skjer store endringer i bank og finans, helsesektoren og mediebransjen.

– Men hvordan kan jeg vite hva som er smart å studere?

– Det kan du ikke vite. Du bør velge en utdannelse som er morsom, men samtidig bruke hodet og ikke velge et yrke du tror kan bli automatisert. Alt som kan bli digitalisert, vil bli det!

Jeg tror du må følge hjertet ditt, og jeg tror på å ha det gøy i studietiden. Det er utrolig viktig, sier Larsen, som har troen på at de raske endringene vil være til det bedre for fremtidens arbeidsliv.

• Ikke bestemt deg? Se hele studietilbudet til Høyskolen Kristiania

Fulgte hjertet

En av dem som valgte å følge hjertet da han skulle velge utdanning, var Vadim Bjarkum (21). Han hadde ikke engang levert bacheloroppgaven sin, før han sikret seg jobb hos et av Facebooks hovedkvarterer, i Dublin.

– Tiden på Høyskolen Kristiania har vært uvurderlig. Jeg har ikke bare lært teori, men også hvordan jeg kan bruke kunnskapen i praksis. Gjennom faget digital markedsføring fikk vi for eksempel være med på Google Marketing Online Challenge, hvor vi bruker ekte penger for en klient, og får veldig mye verdifull erfaring.

Vadim Bjarkum sikret seg jobb hos Facebook i Dublin før han hadde levert bacheloroppgaven sin.

21-åringens tips for å lykkes

I 2014 startet Vadim på Bachelor i markedsføring og merkevareledelse. Nå jobber han som account manager for verdens største nettverk, med ansvar for Norden.

Tenk på hvor utdannelsen kan ta deg, og hvilke muligheter du får.

– Jeg mener noe av det viktigste i livet er å finne noe du brenner for. Tenk på hvor utdannelsen kan ta deg, og hvilke muligheter du får. Digitalt er en storsatsning i nesten alle sektorer i arbeidslivet, og en av de største grunnene til at jeg fikk jobben i Facebook er at jeg allerede hadde brukt verktøyene de er ute etter på skolen, og dermed er forberedt på å oppnå et mål for en bedrift.

Les også: Tobias, Sophie og Aleksander kapret drømmejobbene

Forelesere med bredt kontaktnett

21-åringen forteller at han aldri var den som rakk opp hånden mest eller snakket med læreren etter timen. På Høyskolen Kristiania fant han imidlertid noe han engasjerte seg for, og andre med samme interesser som ham.

Å bli flink i faget og skille seg ut handler mer om innstilling enn noe annet.

– Foreleserne var innstilt på at de som sto på skulle få mye hjelp og tett oppfølging. De har mange kontakter i bransjen, og oppfordret oss til å være frempå. Å bli flink i faget og skille seg ut handler mer om innstilling enn noe annet. Jeg viste aldri et karakterark til Facebook, men jeg brenner for det jeg holder på med og har driv.

Innlegget Slik sikrer du deg jobb etter studiene dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

– Det å sponse, er å kjøpe seg en plass i solen. Du betaler for å knytte deg til noe du ønsker å assosiere deg med. Man låner et image og soler seg i glansen, sier Jacob Lund, tidligere sponsorsjef i DNB.

Høyskolen Kristiania Bergen, sammen med anerkjente fagpersoner, inviterte inn til et gratis frokostseminar for å diskutere hva som skal til for å lykkes med sponsordrevne arrangementer. Seminaret, som var startskuddet på en rekke spennende frokostmøter i Hansaparken, hadde et skråblikk på Sykkel-VM, som til tross for tosifrede antall millioner i sponsorinntekter, endte med millionsmell.

– Ta eierskap

Først ut var Jacob Lund, og han vet hva han snakker om. Finansmannen kan nemlig skilte med over 20 års erfaring i DNB og flere milliarder brukte kroner i sponsordrevne eventer.

– Det viktigste i all sponsing er å ta eierposisjon til sponsoratet. Du må ta plass og være proaktiv.

Sponsorguruen understreket også viktigheten av å ha en plan. Du må vite hva du ønsker å oppnå med å bruke penger på et arrangement. Dette er, ifølge Lars Brockstedt Svendsen, en gjennomgående utfordring. Han er partner i Sponsor Insight, et selskap som livnærer seg av analyser og rådgivning innenfor akkurat dette.

Spons = følelser

– For at sponsing skal fungere, må du vite hva det er. Mottar for eksempel Sportsklubben Brann 50.000 kroner og du får noen billetter i retur, er ikke dette sponsing. Snarere tvert imot. Da er det en gave.

Brockstedt Svendsen trekker fram følelser og kognisjon som to viktige ord. Du veier de logiske argumentene for hvorfor du skal kjøpe noe, opp mot hva som skjer i hjertet.

– Når du er forelsket, gjør du dumme ting. Jeg er Vålerenga-fan og hadde strøm fra Hafslund, en av klubben sine sponsorer, i en årrekke. Jeg betalte derfor mer for strømmen min enn det jeg kunne ha gjort. De har med andre ord truffet følelsene mine.

– Men for at du i hele tatt skal kunne spille på følelsene til målgruppen din, må du ha en plan. Det må settes klare mål. Det må analyseres, evalueres og oppfølges. Uten dette, fungerer det dårlig, ifølge Brockstedt Svendsen.

God planlegging er vitalt

Dette har Bjørn Erik Stabell fått med seg. Han er prosjektleder for markedsføringen til Norges Sjømatråd. De brukte tosifret antall millioner på fjorårets Sykkel-VM i Bergen. Mesterskapet endte som kjent med millionsmell, men Stabell & Co har likevel grunn til å smile. De har tatt planleggingen alvorlig og har i en årrekke jobbet målrettet for å bedre omdømmet til norsk laksenæring. Nå høster de fruktene av det harde arbeidet. I 2015 var omdømmet både dårlig, nedgående og sårbart. To år senere har pilen snudd. Den negative omtalen har gått ned 12 prosentpoeng. Den positive omtalen har økt med 4 prosentpoeng.

– Vi sponset ikke bare VM, men hele sykkelsporten som en del av en større pakke. Vi delte arbeidet inn i fire området: PR- og media, sponsorrater, kunnskapstiltak og markedsføring. Da hadde vi god kompetanse innenfor alle nødvendige områder, forteller Stabell.

Lagt merke til: Stabell og Norges Sjømatråd er nominert til flere priser for sponsorarbeidet de gjorde under Sykkel-VM.

Og de siste årene har det vært umulig å ikke legge merke tilstedeværelsen til Norges Sjømatråd med slagordet «Laks er viktig for Norge». De har servert laks langs sykkel-løypene. De har plassert store lastebiler med slagordet trykt på siden. De har, sammen med kjendiser som Arne Hjeltnes og Thor Hushovd, reist Norge rundt ikledd en laksefarget sykkeltrøye.

– Alt er planlagt ned til den minste detalj. Å få en så stor kjennskap som dette, hadde ikke vært mulig gjennom media. Det hadde blitt altfor dyrt.

Noen gode råd for å lykkes med sponsing:

• Ha en god plan for hva du ønsker. Husk at begge parter vil tjene penger
• Ta eierskap til sponsoratet. Vær proaktiv og ta plass
• Spill på følelser og assosiasjoner
• Ha realistiske forventninger – du får hva du betaler for
• Analyser, følg opp underveis og evaluer i etterkant
• Lær av andre. Se hva folk har gjort tidligere
• Tenk på verdiskapning
• Tydeliggjør forpliktelsene som følger med

Innlegget Slik lykkes du med sponsing dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Av: Ole Petter Hjelle, førstelektor ved Institutt for helsefag på Høyskolen Kristiania.

Ole Petter Hjelles læresetning «Start forelesningen med et smell» viser seg å fungere.

Evolusjonsmessig er hjernens viktigste oppgave å ta gode valg som øker vår sjanse for overlevelse. Når det skjer noe uventet, spennende og annerledes, da våkner hjernen. Endring i miljø kan nemlig bety fare.

Når alt er ved det vanlige og som forventet, for eksempel småprat på starten av et foredrag, da slapper hjernen av og følger ikke med. Det er et evolusjonsmessig signal om at miljøet vårt er trygt.

Mange foredrag innledes med nettopp småprat. Det blir gjerne nevnt hvor hyggelig det er å være sammen med akkurat dere, at det har vært litt knapt med tid til forberedelser, og beklageligvis er det litt vrient å få laptopen til å kommunisere med projektoren, men nå er vi snart i gang …

Mental charterreise

De innledende setningene som har til hensikt å bryte isen, og skape en myk start på foredraget, er en effektiv måte å sende tilhørerne av gårde på en mental charterreise. Mye tyder på at nettopp starten av et foredrag er helt avgjørende for hvor godt publikum følger med – og hvor mye de lærer.

Les også: Ole Petter Hjelle er Norges beste foreleser

Oppmerksomhet er en begrenset ressurs, og hjernen vår er svært dårlig til å gjøre flere ting på en gang. Den må derfor prioritere hva den skal bruke energi på. Foredragsholderen som står og knoter med det tekniske utstyret – eller Facebook på mobilen?

Gjorde et eksperiment

For å teste i hvilken grad starten av en forelesning påvirker studenters oppmerksomhet og læring gjennom en undervisningsøkt, gjorde vi følgende eksperiment:

En gruppe på 50 sykepleierstudenter ble ved loddtrekning delt i to like store grupper. Begge gruppene skulle møte til en 45 minutter lang forelesning om hjerteinfarkt. For gruppe A startet forelesningen med en fem minutters emosjonell historie om en av mine pasienter. En ung mann som fikk et alvorlig hjerteinfarkt, og var nær ved å dø. De siste 40 minuttene besto av en faktabasert forelesning om hjerteinfarkt. For gruppe B startet forelesningen med fem minutter med småprat.

Deretter var de siste 40 minuttene identiske med forelesningen gruppe A hadde hatt dagen før. Det eneste som skilte de to forelesningene var altså de første fem minuttene.

Målte hjernebølger

Som et mål på studentenes oppmerksomhetsnivå ble hjerneaktiviteten deres målt med små, mobile EEG-apparater man har på seg, omtrent som en badehette. Litt forenklet kan vi si at jo høyere frekvens det er på studentenes hjernebølger, jo mer intenst følger de med.

Det viste seg at gjennomsnittlig frekvens på hjernebølgene var betydelig høyere de fem første minuttene hos gruppe A, som lyttet til en historie, sammenlignet med gruppe B som hørte på småprat.

Dette var ikke overraskende. Studier fra Princeton University i USA viser nemlig at når vi lytter til en historie, synkroniseres hjernebølgene i hjernen vår med historiefortellerens hjernebølger. Vi er på samme bølgelengde, bokstavelig talt.

Det som overrasket, derimot, var at det hos studentene i gruppe A var langt høyere frekvens på hjernebølgene også de siste 40 minuttene av forelesningen, sammenlignet med hjerneaktiviteten hos studentene i gruppe B. Studentene i gruppe A klarte å holde på oppmerksomheten hele økten, mens gruppe B ikke klarte å bedre oppmerksomhetsnivået etter en slapp start.

Fikk 50 spørsmål

Oppmerksomhet er viktig for læring, men ingen garanti for at den finner sted. For å finne ut om forskjell i oppmerksomhet mellom gruppene var assosiert med graden av læring, testet vi alle studentene med 50 spørsmål fra forelest pensum om hjerteinfarkt. Testen ble tatt umiddelbart etter endt forelesning, og viste at studentene i gruppe A hadde 30 prosent høyere score enn studentene i gruppe B.

Kort oppsummert: Starten på foredraget ditt er viktig for publikums oppmerksomhet og læring. Starter du slapt, er det stor sannsynlighet for at hjernene til publikum går i dvale, og du ikke klarer å vekke dem opp igjen.

Starter du med et smell, for eksempel ved å fortelle en historie, er det mye som tyder på at du klarer å holde på lytterens oppmerksomhet gjennom hele økten.

Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten Viten 10. januar 2018. 

Innlegget Start forelesningen med et smell dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Fungerer ikke favorittappen din slik den skal? Er du lei av at Spotify kræsjer? Eller skrur mobilen din seg av i tid og utide? Dette skyldes ofte såkalte «bugs», eller programvarefeil.

I 2016 påvirket 548 dokumenterte programvarefeil hele 4,4 milliarder mennesker verden over, og kostet så mye som 1,1 billioner dollar. Nå skal førsteamanuensis Andrea Arcuri forske på en måte å minimere «bugs» på en langt mer tids- og kostnadseffektiv måte enn i dag.

Midlene tildelt fra Norsk forskningsråd gjennom Unge Forskertalenter, FRINATEK, skal dekke to postdoktorstillinger i prosjektet over tre år, fra 2018-2021.

For å få litt greie på hva Arcuri forsker på gikk vi til kilden selv.

Førsteamanuensis Andrea Arcuri

Hva handler forskningen din om? 

– Det er vanskelig å utvikle en programvare uten feil, eller såkalte «bugs». For å finne feil, kan du «teste» programvaren manuelt, men det er langtekkelig, tidkrevende og man kan gå glipp av mange kritiske feil. Målet med dette forskningsprosjektet er å utvikle teknikker og verktøy for å kunne teste programvare automatisk. Slik kan utviklere bli fritatt fra den byrden det er å teste programvare manuelt. Dette bør føre til bedre programvare (altså mindre feil) og billigere utvikling (mindre tid brukt i manuelle testaktiviteter). 

– Med tildelingen skal jeg ansette to postdoktorer, og bygge opp en forskningsgruppe rundt prosjektet.

Hva er målet med å bygge opp denne forskningsgruppa?

– Målet er å fremskynde forskningsaktiviteten min, ved å ansette unge forskere som kan hjelpe meg og jobbe med forskningsprosjektene mine.

Hvilken samfunnsrelevans har forskningen din?

– Min forskning har direkte innvirkning på programvareutviklere. Indirekte påvirker det også samfunnet, spesielt med tanke på at alle verktøy utviklet som en del av dette forskningsprosjektet skal ha åpen kildekode og dermed være gratis å bruke for alle.

– Vi er stolte

Tildelingen er selvsagt svært gode nyheter for Høyskolen Kristiania, og ikke minst for Institutt for teknologi der Arcuri jobber til daglig. Prorektor for forskning og utdanning, Trine Meza, er spent på å følge forskningsprosjektet i tiden som kommer.

– Et stipend som dette betyr enormt mye for en som er så tidlig i forskerkarrieren. Nåløyet er trangt for å bli tildelt midler, ikke minst tildelinger av denne størrelsen. Vi er stolte av at han lykkes med dette, og at han nå kan begynne å bygge sin egen forskningsgruppe, forteller Meza.

Fakta om unge forskertalenter

• For forskere tidlig i karrieren.
• Du kan være prosjektleder for en søknad hvis det er minst to år og mindre enn åtte år siden disputasdato (for godkjent doktorgrad).
• Prosjektlederen må være yngre enn 40 år ved søknadsfristen.
• Søknadsbeløp: 4-8 millioner kroner.
• Prosjektperiode: 3-4 år.
• Du kan søke om lønnsmidler til stillinger og driftsmidler (forbruksmateriell, reiser, konferanseavgift, avskrivning av utstyr, analyser etc.).
• Innvilgelsesprosent: 10-20 prosent de siste årene.

Innlegget Får syv millioner for å forske på «bugs» dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Amalia-Louise Miniggio studerer interiør og Anniken Narvesen studerer film på Fagskolen Kristiania i Bergen, og har mange gode grunner til hvorfor de valgte fagskole. Les dem her.

1. En praktisk tilnærming til faget

Er du kreativ og liker å jobbe praktisk, er fagskolestudier perfekt for deg. En av de viktigste forskjellene på bachelor- og fagskolestudier er at fagskolen vektlegger en praktisk tilnærming til læring og har derfor mindre innslag av teori. Fagskolens målsetting er å gi deg en trygghet og mestringsfølelse i faget ditt gjennom praksis.

Hvert fag starter ofte med en teoretisk gjennomgang for å lære grunnkunnskapen, før du tar fatt på det praktiske arbeidet i form av et prosjekt. Hvert fag er ofte knyttet opp til ett eller flere prosjekter som fullføres før du begynner på neste. På slutten av studiet sitter du som regel igjen med en mappe med arbeider som du kan vise til og som kan gi deg fordeler når du skal ut i arbeidslivet.

2. Gjør det du har lyst til. Bli den du er.

Store deler av livet vårt går med til jobb. Da er det en fordel å ha en jobb man gleder seg til å gå til. Velg derfor et studium og et yrke som du brenner for og vil trives med i lengden. Tør å velge det du faktisk kunne tenke deg å jobbe med resten av livet ditt.

3. Mindre klasser og tettere oppfølging

Mindre klasser gjør at du får tettere oppfølging og hyppige tilbakemeldinger på arbeidet ditt, både fra forelesere og medstudenter. Du vil også ha flere undervisningstimer med foreleser enn ved å velge et bachelorstudium. Dette bidrar til et tettere og godt klassemiljø, og at du studerer sammen med og blir godt kjent med de som brenner for det samme faget som deg.

• Les mer om våre fagskolestudier og se vårt studietilbud

Grafisk design er bare et av studiene du kan ta på Fagskolen Kristiania.Les mer om vårt studietilbud her.

4. Dyktige og engasjerte forelesere fra bransjen

Foreleserne som underviser på fagskolen har tett kontakt med sin egen bransje, som gjør at de kan dele gode eksempler og relevante erfaringer med deg. Forelesernes brede nettverk gjør også at du får møte mange spennendene gjesteforelesere, i tillegg til å jobbe med relevante kundeoppdrag.

Interiør er bare et av studiene du kan ta på Fagskolen Kristiania. Les mer om hva du kan studere her.

5. Praksis og reelle kundeoppdrag

Flere av fagskolens studier har praksis i bransjen du skal ut i. Dette gir deg både verdifull erfaring og hjelper deg med å etablere et nettverk. I tillegg vil prosjektene du jobber med ofte være reelle kundeoppdrag basert på typiske leveranser i bransjen. Arbeidet med praktiske prosjekter og dagsaktuelle problemstillinger gjør deg bedre rustet for veien videre.

Interiørstudentene Eilén Benedikte Brenne og Hanne Lassemo Buøen vant nasjonal konkurranse.Les mer her.

• Se flere studentarbeider fra fagskolen

6. Tverrfaglig samarbeid

På fagskolen jobber alle studieretningene sammen på felles prosjekter. Det betyr at undervisningen speiler variasjonen du vil møte i arbeidslivet, og lærer deg å samarbeide på tvers av disipliner.

7. Raskt ut i arbeidslivet

Våre fagskolestudier har et omfang på ett til to år. Det betyr at du kommer deg raskt ut i arbeidslivet. Den nære tilknytningen fagskolen har med arbeidslivet, nettverket du bygger under studiet og vårt karrieresenter, gjør også at mulighetene for å få de rette kontaktene og gå rett i jobb blir større.

• Les mer om våre fagskolestudier og se vårt studietilbud

Innlegget Syv gode grunner til å velge fagskole dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Mike Torsvik Johansen

De sterkeste meningene er westerdølene sine. Forståelig nok. Skolen har vært i ganske hardt vær de tre siste årene, og stemningen har til tider vært – gjør deg klar for å lære et nytt ord – tumultuarisk. Og når alt dette ender i at skolen blir kjøpt opp av det vi tidligere har sett på som en konkurrent, skjønner jeg at noen stusser over det, for å si det så mildt som mulig.

Jeg er Westerdals-mann på min hals (hva enn det betyr), og selv om mitt kull ikke påvirkes i særlig stor grad av fusjonen, bryr jeg meg jo på en måte om hva som skjer med skolen videre. Og jeg er positiv!

…ish.

Er fusjonen en god idé?

Mange mener NEYYY. Jeg er ikke like bastant. Husk at de aller fleste fusjoner gjennom historien ble møtt med skepsis til å begynne med.

Svinefundamentalistene var i harnisk da noen fremla det radikale forslaget om å fusjonere grisens saftige rumpe med hønens ufødte avkom, men nå er egg og bacon den beste frokosten vi vet om. Sørstatsamerikanerne mente som kjent i sin tid at den teksanske kjøkkenkunsten var fullkommen, og fullstendig uforenlig med Mexicos delikatesser, men hva hadde fredagskvelden vært uten tex-mex-favoritten taco?

Mine nærmeste frarådet meg å fusjonere «skriving av blogginnlegg» med «å ikke ha spist på tolv timer», men bare se hvor mange gode eksempler det førte til at jeg kom på.

Om denne fusjonen er en god idé, gjenstår egentlig bare å se. Det er kanskje ikke ideelt, men slik jeg ser det, er det bedre enn alternativet: At Donald Duck-skurkene som eide oss før begynner å selge brystmelken vår for profitt.

Min oppfatning er dog – ja, DOG – at de færreste av studentene er redde for hvordan dette vil påvirke utdanningen deres. Det de virkelig ser ut til å bry seg om er navnet.

Westerdals-navnet

Da jeg begynte på Westerdals (tidligere Westerdals Reklameskole) hadde skolen akkurat fusjonert med NISS og NITH for å bli Westerdals Oslo School of Arts, Communications and Technology, og studenter fra gamle Westerdals, gamle NISS og gamle NITH var alle sammen rasende.

Sikkert like rasende som jeg antar studentene ved Norsk Lydskole ble da skolen deres byttet navn til Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), og minst like illsint som studentene ved NIH Datahøyskolen ble da de tvunget i fusjon med NKI Ingeniørhøyskolen for å bli NITH.

Og jeg kan ikke engang forestille meg hvor blodrød av lidenskapelig raseri studentene ved Markedshøyskolen (tidligere Oslo Markedshøyskole og Norsk Reiselivshøyskole), Norges Kreative Høyskole (tidligere Norges Kreative Fagskole, Merkantilt Institutt og Norsk Reiselivsskole) og Norges Helsehøyskole (tidligere Akupunkturhøyskolen) også ble, da de i 2016 fusjonerte til Høyskolen Kristiania (tidligere Høyskolen Campus Kristiania).

I skrivende stund syder studenter på campus Fjerdingen av purpurhudet, hvitknoket og frådende vrede fordi skolen deres (Westerdals (tidligere Westerdals School of Arts, Communications and Technology (tidligere Westerdals Reklameskole, NISS (tidligere Norsk Lydskole) og NITH (tidligere NIH Datahøyskolen og NKI Ingeniørhøyskolen)))) skal BYTTE NAVN.

Slapp av

Hør, jeg skjønner at det er vanskelig. Ingen liker forandring (utenom Hilde Hummelvoll, programleder i NRKs «Forandring fryder» fra 2000 til 2006). Jeg har enda ikke kommet over at Maria Haukaas Storeng byttet navn til Maria Haukaas Mittet.

Westerdals-studenter er sterkere knyttet til Westerdals-navnet enn de er til sitt eget, men hvis det er noe trøst, vil navnet fortsatt være knyttet til høyskolens institutter for Design og kommunikasjon, Film og medier, og Musikk og scene. Om du går der, kan du fortsatt – med stolthet – si at du går på Westerdals!

(Og så mumle «…ssssavdelingen på Høyskolen Kristiania…» mens du prøver å penetrere foliehinnen på en Solrik-kartong med sugerøret.)

For å sitere Timbuktu: Det lööööser seeeej.

Så nå, istedenfor å tenke på fusjonen, kan du heller ha den sangen på hjernen.

Innlegget Tanker om sammenslåingen (fra en som ikke blir påvirket av den) dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hva heter du, og hva liker du best ved jobben din?

– Jeg heter Eivind Brevik og har lidenskap for teknologi – og da passer det svært godt å være på dette instituttet. Her er vi alle godt over gjennomsnittet interessert i IT, og det å både kunne undervise, veilede og forske på det er svært givende!

Hva er det høyskolen tilbyr innen teknologi som gjør at studentene vil trives og lykkes her?

– Vi har både bachelor- og masterutdanninger innen IT, alle med solid bransjetilknytning – og engasjerte studenter som også har lidenskap for teknologi. Her utdannes fremtidens hoder!

• Se studieprogrammene våre innen teknologi

Hvorfor er det smart å ta en utdanning innen akkurat dette fagområdet?

– Teknologi, og i særdeleshet IT, er nå altomfattende, og betydningen vil bare øke i tiden fremover. Norge trenger dyktige utviklere som kan videreutvikle og lage IT-løsninger innen alle samfunnsområder, og vi trenger dyktige folk som kan forstå innvirkningen IT har på organisasjoner og samfunn.

Er det noen jobb å få som nyutdannet?

– Våre kandidater har i dag svært gode muligheter for relevante jobber, samtidig er det slik at gjennom en solid utdanning vil man være godt rustet til å lære nye ting.

Man er ikke ferdig utlært bare fordi man er ferdig utdannet.

Hva gjør tidligere studenter i dag?

– Våre tidligere studenter finner du i både store og små virksomheter, i privat og offentlig sektor – fra IT-ledelse til juniorutvikler. Vi har over 50 års erfaring i å utdanne teknologer, så man finner oss mange steder.

Innlegget Hils på instituttleder Eivind dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hva heter du, og hva liker du best ved jobben din?

– Mitt navn er Leif Holst Jensen, jeg er instituttleder for film og medier, og har vært på Westerdals siden januar 2015. Jeg begynte her fordi de tidligere høyskolene NITH, NISS og Westerdals fusjonerte og at det skulle etableres en ny sterk medieutdanning. Min ambisjon er å gjøre oss til ledende i Norden innen praktiske mediefag.

Jeg har tidligere jobbet som generalsekretær i Produsentforeningen som organiserer norske film, TV- og spillproduksjonsselskaper, og fokusert på bransjeutvikling og politikk. Nå er det veldig fint å jobbe med rekruttering til og fornyelse av den samme bransjen jeg har vært med å bygge opp.

Tidligere jobbet jeg som kultursjef i Danmarks Radio, med ansvar for radio og TV, og i ulike leder- og mellomlederstillinger i NRK. Blant annet som redaksjonssjef for U-redaksjon på midten av 90-tallet, der vi hadde en rekke talenter som senere har satt spor etter seg i norsk fjernsyn.

Jobben på høyskolen er veldig givende, det er utrolig gøy å se hva studentene får til. Vi har en god og dedikert fagstab med ambisjoner på vegne av studentene, med godt og tett samarbeid med bransjen rundt oss. Vi befinner oss midt i smørøyet mellom alle de store norske medie- og produksjonsselskapene, og studentene får god kontakt med dem underveis.

Våre studenter skal være på høyden i 2030-2040. Da skal de kunne se tilbake på den utdanningen de fikk her, og tenke at den var relevant. Da må vi gi studentene basiskunnskaper, men først og fremst gode verktøy til å løse problemer, være kreative, analytiske, nysgjerrige og fungere i team. Det blir etterspurt når de er ferdige.

Hvorfor er det smart å ta en utdanning innen akkurat film og medier?

– Selv om alle nå kan filme, klippe og publisere med telefonen sin, så er det etterspørsel etter profesjonell kompetanse. Behovet for kompetente og bevisste journalister er stort og veldig aktuelt. Det har aldri vært produsert og konsumert mer innhold, tekst og levende bilder enn nå. Konkurransen internasjonalt er knallhard, men det norske publikum, lesere og brukere trenger norsk og relevant innhold. Det kan våre studenter skape og formidle.

Er det noen jobb å få som ferdigutdannet? 

– Det er endringer i markedet, og det er kanskje ikke så mange faste stillinger i sektoren, men langt de fleste av våre studenter går videre til relevante jobber eller studier. Men det krever også at studentene er aktive og innovative, engasjerte og bryr seg om det samfunn og den virkelighet vi lever i. Vi ser at det er etterspørsel etter digitalt etterarbeid og det trengs folk som kan snakke med folk, så det bør være muligheter som passer for den enkelte.

Hva gjør tidligere studenter i dag?

– Mange av våre studenter setter spor etter seg, og jobber som journalister, tv-folk, regissører, klippere, fotografer eller i andre roller i produksjonsbransjen. Våre studenter vinner priser mens de går her, og når de er ferdige.

– Det å jobbe med medieinnhold oppleves som viktig og engasjerende. Alle i Norge har et forhold til det som skapes, og det vi gjør betyr noe for mange. Vi får hjerter til å banke, vi får folk til å tenke og handle, og vi underholder. Det er utrolig givende.

Innlegget Hils på instituttleder Leif dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innholdsprodusent Jakob Skjelbred

Westerdals + Høyskolen Kristiania = sant <3

Skolene våre har slått seg sammen nå, men som Westerdøl må jeg innrømme at jeg ikke har brukt all verdens tid på nettsidene til Høyskolen Kristiania. Her om dagen var jeg likevel innom kristiania.no. Egentlig uten noen spesiell annen grunn – enn for å se meg litt rundt og bli litt kjent med nettsiden.

Etter litt loking fram og tilbake oppdaget jeg en fane kalt “nettbutikk”, noe det var nytt for meg at eksisterte på skolenettsiden. Jeg ble positivt overrasket over utvalget og tenkte at det måtte være flere som meg, som aldri hadde hørt om denne nettbutikken.

Derfor sprer jeg ordet videre nå; sjekk ut skolens nettbutikk.

Ekspresslevering

Etter litt research fant jeg ut at det finnes to typer produkter i nettbutikken: De som ligger på lageret til skolen og de som sendes ut langveis fra når man kjøper dem.

Det som ligger på skolelageret kan man selv hente 15 minutter etter bestilling, fra HKs adresse i Kirkegata 24-26. Produkter som hentes samme dag er alt fra minnepinner til paraplyer, powerbanker og vannflasker. Alt til studentvennlige priser!

Så om man plutselig skulle ha et desperat behov for en minnepinne eller en paraply (been there, done that!), så tror jeg det skal godt gjøres å finne rimeligere tilbud enn disse:

RASK LEVERING: Paraply til 89 kr, powerbank til 94 kr, 16 GB minnepinne til 59 kr, notatblokk til 8 kr, penn til 10 kr og vannflaske til 59 kr.

Bestillingsvarer & pakker

Lagervarer, som har litt lenger leveringstid, inkluderer sekker og bager av ulike varianter, men også treningstøy og jakker (ikke nødvendigvis bare studierelaterte ting). Leveringstiden på klær og sekker er inntil 2-3 uker.

Om man har lyst på mer enn enkeltprodukter fra nettbutikken, kan man også bestille ulike pakker med flere produkter samlet. Kom-i-gang-pakka, studiestart-pakka eller treningspakka, for eksempel. For en oversikt over de ulike pakkene og hva de inkluderer kan du klikke her.

Alle skal få!

Produktene i nettbutikken kan bestilles både av studenter ved Westerdals og studenter ved Høyskolen Kristiania. Westerdals selger forresten også egne gensere og notatbøker som man kan kjøpe i resepsjonen på skolen.

SELGES PÅ GAMLEMÅTEN: Skolegenseren til Westerdals selges i resepsjonen på Fjerdingen for 200 kr.

Med det krysser jeg av for at dagens gode gjerning er utført: nettbutikken er tilbake i lyset, fuglene kvitrer, jorda går rundt, kongen lever i beste velgående og Trump har bare tre år igjen som president.

Tekst og foto: Jakob Skjelbred

Innlegget Skoleshopping på nett dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Redaktør for studentbloggen og ernæringsstudent Elise Vigeland Øyhovden.

Det er nok av oss i klassen som trener, spiser sunt og driver med meal preps. Mange av oss har egne instaprofiler, der vi gledelig viser fram treningsrutiner og matvaner.

Men hvis du tror at du må være et insta-forbilde for å gå i klassen min, så tar du feil.

Vi er en sammensveiset gjeng med forskjellige folk, akkurat slik du møter i andre studier. Noen har god kondis, andre ikke. Noen spiser BK, andre ikke.

Les også: Nistetips 

Grunnen til at jeg går ernæring er ikke så enkel. For grunnen er ikke at jeg trener fem ganger i uka, eller er overbevist om å bare spise økologisk. Jeg ser ikke ned på folk uten treningskort på Elixia heller.

Men hvorfor studere ernæring da, spør du vel?

Jeg studerer ernæring fordi jeg synes det er viktig. Viktig for samfunnet. Viktig for de som drar instaprofilene sine litt for langt, og blir oppslukt av å telle kalorier. Viktig for de som ikke bryr seg om helse, før det er for sent. For de som, uten å vite det, holder på å utvikle livsstilsykdommer.

Det viktigste for meg er å spre den kunnskapen vi har om kosthold og helse, slik at folk forstår konsekvensene av sin egen livstil. Først da kan man ta egne valg basert på fremtidige ønsker.

Og alt dette, det lærer du på Bachelor i ernæring ved Høyskolen Kristiania.

Med den kunnskapen kan du jobbe med ernæringsrådgivning, samt undervisning- og opplysningsarbeid. Du kan bruke tiden din på å forebygge andres sykdom, allerede før den slår ut. Det er hva jeg kaller å gi seg selv en x-faktor.

Tekst: Elise Vigeland Øyhovden

Klikk på bildet og les om muligheter etter Bachelor i ernæring. Finn informasjon om blant annet Master i klinisk ernæring, eller Master i klinisk helsevitenskap – studieretning fedme og helse.

Innlegget Ernæringsstudentens X-faktor dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

— Det er ingen tvil, sier analytiker Pål Hægland. — Når man ser på høyskolen sett under ett er det studentene i osteopati som oppgir å være aller mest fornøyde med studieprogrammet de går på. Av en mulig score på 5 endte studieprogrammet på 4,9 – en oppgang fra 3,6 i 2016.

Studiebarometeret delaktig i endringer

Pål André Amundsen, faglig studieleder på Bachelor i osteopati.

— Steike, har vi gjort en så god jobb? er første reaksjon fra faglig studieleder ved osteopati, Pål André Amundsen, når han får presentert resultatene.

De gledelige nyhetene tilskriver han blant annet det at de har gjort om på mye av det pedagogiske opplegget i studiet, en omlegging som blant annet var basert på resultatene fra Studiebarometeret i 2016.

Instituttleder ved Institutt for helsevitenskap, Hilde Skjerve – som også er faglig studieleder for Bachelor i akupunktur, et program som også endte høyt på tilfredshetskalaen – understøtter Amundsens refleksjoner, og forteller at de på hele instituttet har jobbet med læringsutbyttet i studiene.

— Fokuset har vært at læringsutbyttet skal være så tydelig formulert at studenten benytter denne som en del av sin læring, sier hun. — Undervisningsmetodene hos oss skal være varierte, for studenter lærer på ulike måter.

Inspirasjon fra årets foreleser

Instituttets oppmerksomhet på studenten har også gitt resultater på andre måter. Pål André Amundsen forteller at de har hentet mye inspirasjon fra Ole Petter Hjelle, som i 2016 ble kåret til årets foreleser av Morgenbladet. Sammen med endringer i pensum tror han dette har gitt tydelige utslag.

— Studiet vårt er jo enormt arbeidslivsrelevant, understreker han. — Det de kommer til å møte i arbeidslivet er det de møter allerede i undervisningen. Kombinert med mye praktisk jobbing gjør dette også til slutt utslag på det sosiale. Vi som lærere kommer mye tettere på studentene, og det skaper et godt miljø.

Miljøet avgjør

Siri Senje, faglig studieleder på Bachelor i manus.

At miljø teller, viser analysen tydelig. Når miljøet mellom de faglig ansatte og studentene oppleves som godt, er studentene generelt mer fornøyde.

En studentgruppe som kan skrive under på dette, er studentene ved Bachelor i manus, som også endte på en score på 4,9. Professor Siri Senje, faglig studieleder for bachelorprogrammet, er tydelig på hva som gjør hennes studenter fornøyde.

— Studentene får veldig mye individuell veiledning, og vi kjenner dem og prosjektene deres godt, sier hun. — I tillegg har lærerne bred erfaring fra bransjen og et stort nettverk, slik at vi henter inn gjesteforelesere med lang praktisk erfaring.

Topp fem på tilfredshet ved Høyskolen Kristiania og Westerdals:

• Bachelor i manus: 4,9
• Bachelor i osteopati: 4,9
• Bachelor i akupunktur: 4,8
• Bachelor i Visual Effects: 4,7
• Bachelor i populærmusikk: 4,7

Om Studiebarometeret 2017

• Studiebarometeret er en årlig undersøkelse fra NOKUT som måler studentenes tilfredshet med studieprogrammene de går på
• Undersøkelsen sendes ut til andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer i Norge

Innlegget Godt miljø gir tilfredse studenter dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nettstudent og innholdsprodusent Silje Reistad

Jeg har mange planer for det nye året, både med jobb og studier. Kanskje dere kan hente noen bra tips ut fra mine mål:

1. Lese pensum som «kos». Vende meg til å lese pensum på hytta, før jeg legger meg, eller til kaffen. Jeg synes stoffet er spennende og alt blir så mye enklere om jeg får puttet pensumlesing inn i hverdagen.

2. Få med meg spennende frokostseminarer. Her er det så mye kunnskap å hente, samt at det ofte er frokost før foredragene starter, hehehe. Blir det bedre egentlig? Blir alltid så inspirert når jeg drar på dette.

3. Lage en studieperm.  Printe ut alle oppgaver, notater og nyttige tilbakemeldinger fra veiledere, og legge det i en perm. Det er motiverende å se alt man har jobbet med de siste årene mellom to permer, samt at man lærer av å se gjennom dette på nytt. Ved å ha det i en perm, er det mye enklere å se over tidligere arbeid.

4. Ha faste treningsdager.  Jeg er ikke så flink til å trene fast, bare i perioder. I 2018 vil jeg prøve å jobbe inn en fast rutine med minst 3 treningsdager i uka. Det gir så mye energi og overskudd jeg kan bruke til studiene, og til å få travle dager til å gå i boks. Krysser fingrene for at jeg klarer det dette året!

5. Ikke ha for mange mål. Hehe, det er så fort å skrive sykt mange lister opp og ned, men i år skal jeg begrense meg litt. Da håper jeg å klare flere av dem! (Og ikke bli så skuffet over alle man ikke klarer)  

Tekst og foto: Silje Reistad

Innlegget Fem tips til vårsemesteret dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Line (HR og personalledelse, Bergen) gir sine tips for en aktiv studiehverdag.

I en travel hverdag er det vanskelig å få tid til trening og fysisk aktivitet, da man allerede har en stappfull plan den kommende uken.

Det at vi studenter beveger oss altfor lite, henger sammen med at vi sitter mer og mer stille. Studenthverdagen er preget av mange timer på forelesning, i biblioteket eller i lesesalen. Ikke nok med det, vi tilbringer også utallige timer i sofaen med favorittserien på skjermen før det er på tide å legge seg.

Men trening og fysisk aktivitet gir masse energi!

Små grep kan utgjøre store forskjeller. Visste du at forsking gjort på mennesker med høy livskvalitet og hverdagslykke, viser at det som blant annet kjennetegner dem, er at de er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn? (Bli lykkeligere av Espen Røysamb)

Gå til skolen

Høyskolen Kristiania i Bergen er sentrumsnær, noe som gjør det lettere for studentene å gå til skolen. Med litt planlegging, kan du enkelt hente inn mange ekstra skritt. Bor du ikke i sentrum, trenger heller ikke det å være en unnskyldning! Du kan hoppe av bussen noen stopp før og gå den siste delen.

Ta alltid trappen i stedet for heisen

På Høyskolen Kristiania i Bergen har vi fire etasjer. Tar du trappen i stedet for heisen, får du muligheten til litt ekstra aktivitet. Ønsker du enda mer aktivitet, kan du gjerne ta to trappetrinn om gangen.

Beveg deg i pausene

Lange dager på forelesning, i lesesalen eller på biblioteket krever pauser. Bruk disse pausene til å bevege deg. Ta en tur i kantina eller en spasertur i bygget for hilse på kjente fjes. Små pauser gjør ikke bare at du blir mer aktiv, men det kan også øke produktiviteten i det du holder på med. To fluer i en smekk!

Vi tar valg hele tiden, og det handler om å velge riktig. Av og til får man ikke gjennomført den treningsøkten man skulle ønske på treningssenteret, og det er helt greit. Kanskje det frister mer med en gåtur rundt Store Lungegårdsvann med en venninne eller venn? Eller kanskje en shoppingtur i sentrum på lørdag?

Alt hjelper – små grep kan gjøre store forskjeller!

Tekst av: Line Hobbesland

Innlegget Bli lykkeligere og mer konsentrert i studietiden dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nettstudent og innholdsprodusent Silje Reistad

Et nytt år er forbi, og vi er godt i gang med år 2018. Mye av det jeg erfarte i fjor – tar jeg med meg inn i det nye året. På en positiv måte.

Bare se:

Ikke utsett. Denne tar jeg med hvert år, men et år blir kanskje det siste? Og lese pensum i super-fart, eller slenge sammen en oppgave i siste liten er ikke den diggeste følelsen. Ikke utsett, begynn å lese dag! (Heh, hørtes ut som DET slagordet, men jeje)

Jeg skal starte å lese pensum tidlig i år…

Lag en plan. Dette gjør jeg alltid, men jeg har ikke vært like nøye med å følge den. Lage en plan for studieåret hvor du planlegger å begynne på oppgaver tidlig, slik at du får en behagelig tid før eksamen til å fokusere på pensumlesing eller andre forberedelser.

Drømmer om å klare å følge planen min for 2018, og jeg har troa <3

Spise sunt, alltid. Når jeg skal jobbe intenst med flere oppgaver eller ha eksamen, tenker jeg automatisk at det er greit med ti cola i kjøleskapet og seks sjokolateplater. Hvorfor, egentlig? Tror ikke dette er så uvanlig, men for meg ender det opp med at jeg sovner i sofakroken i stedet, mens jeg fokuserer mer på å spise godteri enn å jobbe…. Sunn mat gjør meg til en mye bedre student, så dette noterer jeg bak øret.

Les også: Nistetips 

Det er lov å lese pensum flere ganger. Jeg studerer jo noe jeg synes er spennende, så jeg skal åpne opp for å ha mer tid til pensumlesing flere ganger. Det hender jo jeg gjør dette, men jeg vil gjøre det mer! Da sitter stoffet enda bedre.

Les også: Lån bøker, ikke penger

Snill mot seg selv. Hvis du er student, har du sikkert erfart at hele livet handler om å levere en oppgave, og når det er gjort så tror du alt vil bli bra. Men det som skjer, er at man skifter fokuset RETT over på den neste oppgaven. Hallo, hva med å gi seg selv litt skryt for å ha levert, for å ha jobbet bra?

Vi må heie på oss selv som vi ville heiet på en venn. Det klarer vi i 2018, folkens!

Tekst og foto: Silje Reistad 

Innlegget Min lærdom fra 2017 dukket først opp på Høyskolen Kristiania.