Det hviler mye ansvar på deg under en hjemmeeksamen. Du må sørge for å følge kriteriene for innlevering av oppgaven, skrive etter akademisk oppbygging og holde deg unna ALT annet som frister når timeplanen er fri for forelesninger! Spesielt de første gangene man har hjemmeeksamen kan disse tingene få hjertet til å slå. Så mye frihet (og ansvar) føles tross alt litt rart i en eksamenssituasjon. Uansett er ingen av oss alene i den båten. Jeg har for både min egen skyld, og din, samlet de viktigste punktene man bør unngå mens det står på. En huskeliste, om du vil!

Ikke sitér kildene feil

Vi kommer ikke unna kildene. Jeg har aldri turt å teste hva som skjer dersom jeg siterer kilder feil på eksamen, og jeg kommer aldri til å finne det ut heller. Både forelesere og medelever er fullstendig opphengt i at kildene må legges korrekt. Det er en ekte eye-opener når du begynner høyskolestudier, for reglene er mange. Skal du referere til kilden i løpende tekst gjelder rekkefølgen etternavn, årstall og sidetall. Når du skal referere til kilden i litteraturlista gjelder etternavn, fornavn, årstall, navn på boka, utgave og forlag! Pjoh. Enda verre er det med kilder fra internett.

Note to self: Ty gjerne til Wikipedia for å finne informasjon, men aldri i livet bruk wiki som kilde. Det er døden, sa en foreleser.

Kilder i løpende tekst, kilder i litteraturlista, kilder til internettartikler, bildekilder….

Sjekk reglene for kildehenvisning hos Høyskolen Kristiania HER!

Ikke oppdag for sent at du har feil pensum 

Hva skal man si. Når man har pugget en ROMAN hele semesteret, forkledd i pensumomslag, går man kanskje litt på veggen. Jeg ser ikke helt hvordan jeg ikke skjønte det tidligere, men å bruke tid og penger på å kjøpe nye, riktige trykkede pensumbøker, mens du egentlig skal gjøre ditt livs verk i emnet, er helt pyton. Hva er oddsen for at akkurat min pensumbok ble feiltrykket, og hva er oddsen for at jeg faktisk har trodd den var ekte vare helt til nå. Krise.

Disclaimer: En roman om Claire som bytter identitet er ikke høyskolepensum

Ikke begynn for sent

Vær grei med deg selv og begynn på dag én. Å ha en til to uker på en eksamen virker overdrevent mye, men det er mye deiligere å ta tid til overs, enn å måtte gjøre skippertak de siste dagene! Som regel finner man ut at eksamensoppgaven blir ganske krevende jo mer man skriver, og det eneste du faktisk trenger da, er TID. God tid på eksamen er som god tid i dusjen, nesten.

Ikke reis på ferie

Dette henger litt sammen med forrige punkt. Ikke tro du har så god tid. Jeg er blant de som gang på gang tror jeg klarer eksamen på halve tiden. Derfor har jeg nå for andre gang (er det mulig) bestilt reise midt i et av semesterets viktigste hjemmeeksamener. Under denne eksamen går turen til Barcelona, og jeg gleder meg veldig. Men du kan tro jeg har angret, etter å ha presset eksamen 13 timer dagen før for å bli ferdig. Skippertakene er bare ikke riktig vei å gå. Skulle du likevel være så teit å bestille tur, kan det også hende du blir nødt til å ta en kontinuasjonseksamen. Isåfall kan du jo lese om da jeg gjorde nettopp det:-)

Er det forresten stemning for å lese om mine beste reisetips som student? Skrik ut i DMs på insta!

#Granca

Ikke glem å spise

Siste tips sier seg selv mine kjære venner. Pass på kropp og sjel, spis god mat<3

// Vida

Innlegget Hjemmeeksamen: ikke gjør dette! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Vær med på å skape blikkfang dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Norsk ryggforsker vant «Årets forskningspris» under Europas største osteopatikongress dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Jeg er vel ikke helt alene om å mene at gavepresset rundt jul har tatt litt av? Og hvertfall i adventskalenderen? Det finnes mennesker som får iPhone i adventskalenderen. Hva skal man da få i julegave liksom? La oss ta vare på duftlysene, ullsokkene, skøytene, og andre nødvendige julegaver, og putte tannpirkere, teposer og fred på jord i adventskalenderen. Eller?

I fjor kom julen litt for fort for meg, og jeg rakk med nød og neppe å bli ferdig med julehandelen og slenge julegavene under treet i tide (og akkurat slik at det ikke ble minus i nettbanken). I år skal ting være annerledes. Jeg skal være ute i god tid!

Jeg skal faktisk lage adventskalender!! (hjelp)

Denne studentvennlige adventskalender-guiden innebærer ikke å sette av hele november – eller hele novemberbudsjettet for den del – for å lage en hyggelig, kreativ og morsom adventskalender til en du er glad i.

Denne guiden viser deg hvordan du kan lage en koselig desember i kalenderform:

• Pepperkake-kalender

  Denne er ikke bare veldig god på smak, men sørger for julestemning i hele desember. Hvor koselig er det ikke med vinduer fylt med søte pepperkakehjerter? Jeg kan huske vi hadde denne typen kalender gjennom hele barneskolen. Arranger en bakedag med venner, og vipps – så har du en adventskalender klar.

• Puslespill-kalender

  Kjøp et puslespill med 24 brikker. Pakk inn hver brikke, og du har verdens enkleste adventskalender. Dette er kanskje ikke den mest «julete» kalenderen du får, men anbefal mottakeren å spille julemusikk hver gang de åpner en luke – da blir det julestemning så det synger etter. NB: puslespill med 24 brikker har en tendens til å passe for barn mellom 3 og 5 år, så kjenner du noen som ikke orker å bruke så mye hjernekapasitet i desember, er nok denne kalenderen midt i blinken.

• Sjokoladeplate-kalender

  Har du verken tid eller penger til overs? Da er sjokoladeplate-kalender À la Freia 200g melkesjokolade-plate perfekt!

Du kjøper en melkesjokolade i valgfri smak, og knekker opp slik at du har 24 ruter sjokolade – en for hver dag fram til julaften Denne kalenderen er perfekt for de som ikke er så alt for glad i overraskelser (samme rute sjokolade hver bidige dag). Pakk inn hver eneste bit, eller bare lag en fin emballasje på hele platen.

Søte små sjokoladeruter pakket i julepapir!

• Lappekalender

«Den ene grisen til den andre: – Tror du på et liv etter julaften?

Du finner fram 24 lapper. Er de røde eller har noe julemotiv blir det maks julestemning. Det er likevel ikke helt avgjørende, for her er innholdet aller viktigst! Skriv ned ordtak, minner, tips til julekaker eller andre oppskrifter, aktiviteter, fine ord, vitser, og mange andre kreative ting. Det er mye man kan finne på her. Man kan til og med skrive ned tjenester som du kan gjøre. I skrivende stund skjønner jeg at dette egentlig burde være et eget punkt:

• Tjenestekalender

Vil du gjøre den travleste måneden i året enda travlere? Gi bort tjenester hver dag i hele desember! Når desember kommer og du sitter med en stor eksamensoppgave, har kjøpt null julegaver og ikke bakt en eneste pepperkake, kan du få en deilig pause ved å vaske leilighet, gå tur med hund eller lage middag til den heldige som får kalenderen din. JULESTEMNING!

Lag tjenestekalender – og gjør desember enda travlere!

• God gammeldags pakkekalender

– bare veldig budsjettvennlig

Kjøp (eller finn eller lag) 24 små, rare, smakfulle, spiselige, ikke spiselige, tynne og tykke gaver til maks 10 kroner per gave. Her må du være kreativ. Gode eksempler på gaver: plukk noen smågodtbiter du vet faller i smak, klementin (denne burde komme i luke 1 eller 2, for klementiner bruker ikke være så gode etter tjuetre dager innpakket i julepapir), tyggis, plaster, tannpirkere, te-poser (du kan putte te-poser i flere luker), kinderegg, kjærlighet på pinne, blyant. Sjekk butikker som TGR, Lagerhaus og Nille for små, billige gaver. Eller bare skaphyllen der du har teposer.

• Drikkekalender

  Kjøpe en dunk med valgfri drikke, og gjør den litt«julete». Her kan både juice (??), gløgg og alkoholfri vin funke (vanlig vin funker også). Her skal da mottakeren ta et lite glass hver dag fram til jul. En vindunk for eksempel, inneholder ca. 20-24 glass, så jeg ville kanskje anbefalt å ta små glass. Det er ikke så gøy å våkne til tom adventskalender 20. desember…

Pakk den inn i julepapir – enkelt og svært dekorativt!

Det finnes mange varianter. Sjokoladeplate-kalender er kanskje i enkleste laget, mens pakkekalender krever ganske mye av deg. Synes du det er vanskelig å finne ut hvilken kalender du vil gå for, anbefaler jeg å mikse disse kalenderne sammen! Du kan kjøpe små gaver, skrive lapper og legge med noen (få) tjenester, bake pepperkaker og andre søte, nyttige ting. Men viktigst av alt: det trenger virkelig ikke være komplisert eller dyrt.

Det å i det hele tatt få en adventskalender i seg selv, er jo det hyggeligste!

Innlegget How to: studentvennlig adventskalender dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nå spør du kanskje deg selv om hvordan vol. 2 kan toppe gresskarsuppen både i smak, tid på kjøkkenet og vanskelighetsgrad. Jo det skal jeg si deg, bakt søtpotet med kikerter. Maten gjør så og si seg selv, og du kan sette deg rolig ned på sofaen med Netflix på tv.

Ingredienser:

• 1 søtpotet
• 2 spiseskjeer olivenolje
• 400 g (eller et glass) med kikerter
• 1/2 teskje paprikapulver
• Salt og pepper
• Koriander
• 2 dl gresk yoghurt
• 1/2 – 1 sitron
• Litt salat som tilbehør ved ønske

Steg for steg

Start med å varme opp ovnen på 200 grader på over- og undervarme. Del søtpoteten i to, dryss over litt olivenolje og legg den på et stekebrett med snittflaten ned (husk å ha bakepapir under).

Skyll kikertene godt før du blander dem sammen med kokosoljen og de ulike krydderne. Jeg har foreslått salt, pepper og paprikapulver, men du kan selvfølgelig tilføye eller trekke fra etter eget ønske her. Deretter fordeler du kikertene utover stekebrettet sammen med søtpoteten.

Sett søtpoteten og kikertene midt i ovnen i ca 30 minutter, og sett igang med dressingen. Rør sammen yoghurt, sitronsaft, salt og pepper. Enklere blir det ikke!

Søtpotet og kikerter klare for ovnen

Når søtpoteten er myk og kikertene sprøe, så er maten klar. Snu søtpoteten og grav ut litt av overflaten slik at det blir plass til kikertene på toppen. Personlig liker jeg å ha litt grønt ved siden av, så jeg serverer alltid søtpoteten med litt salat som siderett. Strø dressingen over både søtpoteten, kikertene og salaten, og med det er maten klar til servering.

Jeg håper du reiser deg opp fra sofaen og trosser novemberkulda for en tur på butikken. For tro meg, høstmat vol. 2 og den bakte søtpoteten med kikertene er helt klart verdt det! En høst-favoritt som har kommet for å bli!

Bon Appétit

Innlegget Høstmat vol. 2 dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Som student har du mange muligheter når det kommer til bosted. Er du ikke fornøyd med situasjonen slik den er nå, eller skal du bli student til høsten og vil være tidlig ute med research? I så fall – bra jobba! Denne lystige guiden vil ta deg igjennom et knippe bo-muligheter du har foran deg. Hvilke passer deg best?

Vennekollektiv

Ah. Gode gamle vennekollektiv. Studentlivets gallionsfigur.

Du har gjort inntog i en helt ny by og tenker: hvorfor ikke bare flytte inn med vennene mine fra folkehøgskolen? For eksempel Tormod fra Stord. Han er jo lættis. En gang lagde han sugemerke på rumpeballen sin med en støvsuger. Det var jo helt hysterisk. Alle ler av Tormod og sier han er en artig fyr. Å bo med Tormod må jo bety at hver dag blir en fest.

En gang lagde han sugemerke på rumpeballen sin med en støvsuger. Det var jo helt hysterisk.

Etter to måneder sitter du i leiligheten, og Tormod har ikke tatt oppvasken etter fredagstacoen for tre uker siden. Han har ennå ikke innsett at sluket i dusjen faktisk må renses, men du må likevel presse frem et smil hver gang Tormod viser rumpa si. “Artig med sugemerke, Tormod. Like lættis som i går”, sier du og innser at det å like noen ikke betyr at du liker å bo med dem.

Vennekollektiv passer for deg som

• tror at et vennskapsbånd ikke kan brytes bare fordi noen har glemt vaskeuken sin (jo, det kan det).
• liker å bli irritert på andre for at de ikke har ryddet sitt eget rot
• er fra Bergen og liker å rappe og har andre venner som også er fra Bergen som liker å rappe

Bo alene

Ålreit, så kollektiv er kanskje ikke noe for deg. Hvorfor ikke bare bo alene? Det gir deg full frihet over eget liv. Du bestemmer hvor ryddig du skal ha det. Du bestemmer når du skal være hjemme og hva du skal spise. Du bestemmer om det skal være stille eller stereo på max. Deilig. Du sitter i din egen mørke leilighet med et pledd foran TV-en, og du er din egen hersker.

Med ett merker du at det er noe som smyger seg innpå deg.

Er det trekk? Er det farlig radon-stråling? Nei. Det er kvelende eksistensielle spørsmål. Du sitter i stillhet og spør deg selv: Valgte jeg egentlig rett studie? Er det egentlig noen som liker meg, eller bare later de som? Når skal jeg bli avslørt som en talentløs streber? Sakte men sikkert råtner du bort, alene i en ukjent by. 

Er det trekk? Er det farlig radon-stråling? Nei. Det er kvelende eksistensielle spørsmål.

Enebolig passer for deg som

• har en mentalitet av stål som klarer å se på Netflix alene uten å få eksistensielle problemer
• vil spise Grandiosa tre dager på rad uten å bli skamfull

SIO-bolig

Hvis du allikevel skal råtne bort i ensomheten, kan du like gjerne gjøre det med økonomien i behold, tenker du kanskje. Du søker derfor etter SIO-bolig. Alle de sentrale leilighetene er opptatt, så du må ta til takke med en leilighet som ligger 47 minutter med buss fra skolen. I dét du flytter inn, skjønner du at “smart og effektiv plassbruk” egentlig betyr at du må stå på kne i senga mens du tar oppvasken.

Plutselig ringer det på døra. Hvem der? Overraskelsesbesøk fra Tormod, som du faktisk har begynt å savne?

Nei. Det er Vanja på 54 som kommer fra SIO for å sjekke om du har vinduer som kan åpnes.

Du har vinduer som kan åpnes. Det er da noe.  

SIO-bolig er for deg som

• liker å få overraskelsesbesøk klokken 07.30
• tenker at kvadratmeter er oppskrytt

Hjemme hos foreldre

Kanskje konkluderer du med at valget om å forlate redet var prematurt. Du flytter derfor tilbake til foreldrene dine. De bor jo i Drammen, og det er tross alt ikke så langt å pendle med tog. Fordelene er mange: ingen utgifter, stort hus, lite ansvar, fullt kjøleskap.

“Har du ikke flyttet ut hjemmefra ennå, din looser?” ler de.

Sannsynligheten er stor for at du fort skjønner at dette er en tabbe uten like. Det var jo en grunn til at du flyttet ut, var det ikke? Det sosiale stigmaet er nemlig ikke til å tåle.
“Fy søren for en taper du er!” sier de.
“Har du ikke flyttet ut hjemmefra ennå, din looser?” ler de.
Du blir svar skyldig.
“Mamma og Pappa, kan dere plis slutte? Jeg leter etter ny plass å bo, bare værsåsnill ikke mobb meg.”
Du blir helt rådvill og kjenner du må vekk før det går utover din psykiske helse for alvor.

Å bo hjemme passer for deg som

• synes at frokosten etter one night stands blir litt bedre om mamma også sitter ved bordet
• liker å bo i kollektiv, bare at de andre menneskene er 30 år eldre enn deg

Hotell

Om du først er blitt helt rådvill, kan du alltids tømme BSU-en for å bo noen måneder i himmelen. Hotellet – bygget som har alt. Vegg-til-vegg-tepper. Frokost med scones og vafler og fire forskjellige frokostblandinger. En TV med over 40 kanaler. (Du kan se på snooker i alle døgnets tider!) Innsvøpt i alltid nyvaskede laken kan du trygt sove deg til økonomisk ruin.

Hotell passer for deg som:

• rett og slett hater penger
• har vært på bar og tenkt «ja, jeg vil ha dette, bare at mini-versjon»
• ELSKER snooker

På gata

Etter to måneder på hotell skjer det uunngåelige. Banken blir tom. Du har nå få andre muligheter enn å flytte ut sammen med byens mest hardbarka mennesker: uteliggerne.

Du blir nødt til å kysse Samantha fra Bucuresti.

Det er ikke så ille som du først hadde tenkt. Med hjelp fra TV-aksjonen holder du deg varm på de kaldeste dagene. Ofte får du servert gratis suppe av noen gode ildsjeler. Samholdet på gata er uunnværlig. Du leker nødt eller sannhet sammen med en gjeng under Vaterlandsbrua. Du blir nødt til å kysse Samantha fra Bucuresti. Selv om du viser påtatt motvillighet, er det egentlig det eneste du ønsker. Kysset er ømt, gnistene spraker og dere tilbringer mye tid sammen etter dette. For første gang føler du deg komfortabel og etablert. Studentlivet kan begynne for alvor.

Å bo på gata passer for deg som

• er en røver på å stå musestille
• synes trekkspill er “din jam”

Innlegget Hvordan bør du bo? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget Møt oss på utdanningsmesser i 2019! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Black Friday 2018, eller Blakk Fridag som den morsomme onkelen din sier, er nylig historie.

Black Friday føyer seg inn i rekken av nye høytider som gjør sitt inntog i Norge. Med innflytelse fra den kule storebroren USA, blir kalenderen blir stadig rødere. Skumle Halloween. Tøysete St. Patricks day. Den alltid lunefulle Thanksgiving.

Og ikke minst valentinsdagen, hvor par feirer kjærligheten de har til hverandre. Men siden kjærlighet er så innmari femi, så har ennå en høytid slått seg opp: biff og blowjob-dagen. Du vet, den dagen hvor menn får det de faktisk er ute etter i et parforhold: kjøtt og munnsex. Sant, gutter? Grrrr.

La oss ta på den grønne hatten og dykke ned i fantasiens vidunderlige verden.

Alle disse dagene er vel og bra, men la oss for guds skyld ikke stoppe der. Det er ennå god plass til nye merkedager, og også mye og mangt som bør markeres. La oss ta på den grønne hatten og dykke ned i fantasiens vidunderlige verden. Hvilke nye høytider ønsker vi velkommen?

1) Takkdag

Takkdag faller alltid på dagen etter bursdagen din. Denne dagen får du godkjent fravær fra både jobb og skole, i den hensikt at du skal sitte hjemme og svare på alle Facebook-gratulasjonene i ro og mak.

Aldri mer trenger du å ha dårlig samvittighet for generiske likes og upersonlige “takk :)” som tilsvar på bursdags-gratulasjonene dine. Du kan nyte bursdagen din uten stress, vel vitende om at du kan ta hånd om alle gratulasjonene på takkdag.

2) Game of Thronsdag

Okei, vi har skjønt det nå. Du liker Game of Thrones, og du vil gjerne prate om det i lunsjen. Greit.

Da får du denne dagen. La oss si første onsdag etter høsttakkefest, eller noe sånt. Da er det Game Of Thronsdag. Du kan få snakke om Daenerys og Arakh og fanteorier og Jon Snow og at boka er bedre. Du kan til og med få kle deg ut som en White Walker om du ønsker. Bare hold det til Game of Thronsdag, så kan vi snakke om noe annet resten av året.

Handmaids Tale for eksempel. Noen andre som ikke helt skjønner motivasjonen til Mayday, eller?

3) Kastelaven 

Høytidene kjennetegnes ofte av fokuset på å kjøpe nye ting. Ingen høytider gir deg muligheten til å kaste det du allerede har kjøpt. Det er her kastelaven kommer inn i bildet. Gjør det gjerne til en sosial aften. Samle noen venner, spis en kastelavensbolle og kast alt dere ikke trenger. Hvis du mot formodning ikke har noe å kaste, fortvil ikke. Butikkene kommer helt sikkert til å gi deg tilbud på kastbare ting til en billig penge.

4) Vårhevndøgn

Vi har mange høytider hvor du skal tilbringe tid med familie og venner. Men hva med fiendene dine? Er de glemt i alt mylderet?

Nei. Ikke på vårhevndøgn. Døgnet du får på å servere søt hevn til din erkefiende. For eksempel Jonathan.

Dette er bare tatt helt ut av det blå, altså. Bare tenk deg at vi bruker Jonathan som eksempel her.

Alle jentene sto der og lo. Tone Lise også.

Han som, rent hypotetisk altså, lurte deg til å sparke i en fotball fylt med betong på barneskolen. Du knuste foten din og begynte å gråte foran alle jentene. Du ville ikke gråte, men klarte ikke stoppe de hypotetiske tårene dine. Alle jentene sto der og lo. Tone Lise også. Vakre, fine Tone Lise. De lo, og Jonathan lo mest av alle og du sverget for deg selv at en dag… En dag skulle Jonathan få den hevnen han hadde fortjent.

Tretten år senere får Jonathan en melding fra deg. Du spør om han vil bli med på løkka og slå noen pasninger og preike litt om gamledager. Det kunne vært koselig, tenker han sikkert. Han skulle bare visst. Happy vårhevndøgn, Jonathan!!

Understreker igjen at alt dette er bare rent hypotetisk. Et tenkt scenario. Neste.

5) Februarærlig

Motstykket til “aprilsnarr”. Narring og hyss er på vei ut. Nå er det ærlighet som gjelder, og 1. februar har du sjansen. Si det du alltid har hatt lyst å si. Kom ut av skapet. Si til Tone Lise at du er forelsket i henne. Fortell foreldrene dine at det var du som skrapet opp bilen i sjuendeklasse. Innrøm at du liker RuPaul´s Drag Race. Folk vil godta det. Det er tross alt februarærlig.

6) MØKKAMANDAG

ER DU IKKE LEI AV AT ALLE HØYTIDER SKAL VÆRE SÅ INNMARI POSITIVE?

“UUU SE PÅ MEG JEG HAR DET SÅ KOSELIG MED FAMMEN PÅ HYTTETUR HASHTAG PEIS HASHTAG BLESSED”

VIL DU IKKE HA EN EGEN DAG HVOR DET ER OK AT TING ER DRITT?

LIVET TRENGER IKKE SMILE HELE TIDEN. LIVET KAN SURMULE OGSÅ. DET MARKERER VI PÅ MØKKAMANDAG.

VÆR SINT. FÅ UT AGG. SKRIV I CAPS LOCK. IKKE NOE HASHTAG BLESSED. HASHTAG HOLD KJEFT. HA EN FORFERDELIG MØKKAMANDAG VIDERE.

Hvilke nye høytider vil du gjerne feire?

Skriv det på en lapp og brenn det i peisen. Jeg bryr meg ikke. Jeg feirer møkkamandag.

Innlegget 6 nye høytider vi gjerne skulle hatt dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Plutselig var desember her, og vi er bare noen svært korte uker unna årets hyggeligste dag! Hvert fall etter min mening. Og med det sagt kan vi selvsagt ikke gå adventstiden i møte uten en liten juleserie her på studentbloggen. Vi presenterer årets juleserie: Jule-DIY!

Behind the scenes: Gaute og Steffen er klare til å lage tidenes flotteste dorullnisser.

Klar, fordig, dorullnisse

I år får dere bli litt bedre kjent med Gaute og Steffen mens de konkurrerer i ulike juleaktiviteter. Først ut er et tilbakeblikk til barndommen, med følgende konkurranse: Hvem lager den flotteste dorullnissen? En ting er hvert fall sikkert, kreativiteten er minst like stor som den var for 18 år siden! Se resultatene av Gaute og Steffens dorullnisseprosjekt i videoen under, og ikke minst hvem som gikk av med seieren.

Følg med på studentbloggen for mer morsomt juleinnhold i desember! Neste episode Jule-DIY slippes andre søndag i advent. Vi håper alle får en flott adventstid og koser seg med både vår og egen julekalender 

Ikke rukket å lage noen kalender enda? Sjekk studentblogger Sigrid sine siste-liten julekalendertips her.

Innlegget Jule-DIY: Hvem lager den flotteste dorullnissen? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Har vi egentlig noen guilty pleasures?

Sigrid: “What’s my guilty pleasure? The thing is, I never feel guilty about pleasures.” Det er meg. Jeg tror rett og slett jeg ikke har noen guilty pleasures. Jeg spiser ikke kaviar sammen med nugatti, eller synger i dusjen. Jeg er ikke fan av Paradise Hotel, eller hører på rare sanger fra 80-tallet. Jeg har ingen rare guilty pleasures. Likevel. Jeg elsker avokado og Pepsi max over alt på jord! Det er ingen lukt som er bedre enn nyvasket tøy med aaalt for mye tøymykner. Bladet Se og Hør er i mine øyne superteit, uinteressant og tilfører null niks til samfunnet vårt. Likevel blir jeg veldig glad hver gang et venterom har en bunke Se og Hør på bordet (ser også litt på God kveld Norge, når jeg tenker meg om…). Jeg innser vel egentlig litt at jeg har guilty pleasures, jeg tør bare ikke helt å innrømme det.

Verdens største avokado!

Vida: Jeg tenkte for meg selv at jeg faktisk ikke har en eneste guilty pleasure, da dette ble et tema på redaksjonsmøtet. Så smålig betenkt, da alle sa takk for seg, slang jeg på meg skjerfet, reiste hjem, lagde meg kveldsmat og åpnet Youtube på macen for å slappe av. Da jeg så at hele min youtubekonto, utelukkende anbefaler konspirasjonsvideoer med teksten «dette er noe for deg» må jeg kanskje krype til korset likevel. Jeg må virkelig innrømme at konspirasjonsvideoer er en mega guilty pleasure. Det er gøy å lese om konspirasjoner, se videoer som presenterer beviser, og såklart hører jeg mye på konspirasjonspodden! Jeg er en stor fan, men har ikke innrømmet det til noen da. Før nå.

Hva kan være en guilty pleasure? Hva som helst.

Victor: Om det er en ekstra sjokoladebit til matpakka eller en tur innom Mathallen på Vulkan, liker jeg litt mer enn bare en brødskive til lunsj. Når du har jobbet hardt store deler av dagen og egentlig er ganske lei, så hjelper det ikke på humøret og ha en enormt kjedelig lunsj. Derfor synes jeg det i ny og ne er deilig å smøre på med litt ekstra og kanskje ta en skikkelig stor lunsj. Det hjelper på humøret samt at du kan få en liten boost i løpet av dagen.

Steffen: Min guilty pleasure er Hotel Cæsar. Da det gikk på TV så jeg på det hver kveld, og det var det eneste programmet jeg så på fast. Har aldri vært en person som ser serier eller filmer, så at den ene serien jeg har fulgt med på er Hotel Cæsar er kanskje litt sært på grunn av at jeg er 19 år. Har forresten ALDRI sett SKAM, Paradise Hotel eller Ex On The Beach.

Tina: Min største guilty pleasure er definitivt å spille Sims. Jeg kan spille i timevis. Da snakker jeg ikke om 3-4 timer. Neida. Rekorden min er på hele 16 timer. Kanskje ikke noe jeg burde fortelle på første date, men det var den beste frihelgen min hittil i år. PS. Jeg snakker om Sims 2, fra 2004. Ordentlig nostalgi inne i bildet. Når vi først er inne på ting fra barneskolen kan jeg jo også nevne at jeg liker partysanger fra samme periode. Kjører jeg bil blir det ofte (omtrent alltid) noen gamle singstarhits som jeg synger med samme innlevelse som for 10 år siden.

Ingunn: En av mine største guilty pleasures er Twilight-filmene. Da den første filmen kom ut var jeg 12 år. Jeg ble frelst rimelig fort, og innen en måned hadde jeg lest alle bøkene og ventet på film nummer to. Jeg så alle filmene på premierene, og skaffet meg til og med merch.. Jeg er ikke like fan den dag i dag, men jeg har Twilight-maraton 1 gang i året i en alder av 22….

Ikke nok med at jeg har alle filmene, jeg har også samleboks og special edition-utgaver.

Gaute: Guilty pleasures er alltid litt vanskelig. Det handler om å like noe man egentlig synes er feil å like. King skurk one og Kjartan Lauritzen, jeg er egentlig en blues og soul-mann, men jeg digger begge de to. Men ja! Den største guilty pleasuren jeg har er nok at jeg følger en del interiørsider på Instagram. Jeg er titt og ofte innom Finn.no og kikker på leiligheter og hus rundt om i Norge, og drømmer meg bort. Jeg gir mamma mye av skylden for dette, ettersom det har blitt en greie hun presset meg til da hun ikke fikk datteren hun ønsket. Men det har absolutt blitt en koselig hobby. Jeg elsker også oppussing-TV naturligvis.

Joakim: Min guilty pleasure er å dra på menneskesafari på Facebook. Når ingen ser meg, dykker jeg dypt ned i kommentarfeltet og trykker inn på tilfeldige folks profiler. Der ser jeg på alt de har valgt å dele med resten av verden. Bilder, bursdagshilsninger, innlegg fra langt tilbake av. Jo eldre jo bedre. Om jeg blir lei, så hopper jeg videre til en ny profil. Jeg kan kose meg i timevis med å bla igjennom profiler, men det er jo en viss skam forbundet med å snike rundt og spionere på det digitale livet til fremmede.

Innlegget Våre guilty pleasures! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

HOW TO: Kle seg – lag for lag!

Selvutnevnt ekspert!

My lord, så innmari plagsomt jeg synes det var da mamma sa jeg måtte ha på stilongs når jeg skulle ut av huset som barn. Og påminnelser som «husk lue» var helt sykt irriterende. På konfirmantleir sto jeg på snowboard i hettegenser, fordi det var det de kule gjorde. Så flyttet jeg hjemmefra og innså hvorfor man skal kle seg godt. Ja, det er kjedelig å snakke om klær og vær, men det er enda kjedeligere å få influensa på eksamen og måtte konte senere, amirite?

Derfor skal dere få suksessoppskriften her:

(Oppskriften er basert på jobb i barnehage (ingen er bedre kledd enn en 3-åring som skal være ute en time) og jobb i døra på utested (ingen er dårligere kledd enn en 23-åring som skal være ute på byen i en time).

LAG 1:

Vi starter med det åpenbare: Undertøy. Utenpå undertøyet trenger du ullundertøy. Både stilongs og ulltrøye på de kaldeste dagene. Og ullsokkene du fikk til jul av en snill tante eller en strikkeglad venn kan du bruke nå. Ordentlige ullsokker er key.

LAG 2:

Her kommer det lureste lure! Du tenker kanskje du ikke lenger trenger fleecetøy og buff, men det gjør du! Ønsk deg det til jul før det er for seint!

LAG 3:

Den gørrgode ullgenseren du er altfor dårlig til å bruke, og utebuksene du bruker den éne gangen du står på slalåm i løpet av vinteren er neste steg i den perfekte oppkledning.

LAG 4:

Til slutt må du få på deg en ordentlig vinterjakke, skikkelige vintersko (nope, adidas superstars er ikke vintersko), lue og votter. Få det på!

OPPSUMMERING:

Til slutt en oppsummering! Kle deg godt nok i eksamenstiden. (Obs! Dette blir helt forferdelig varmt å sitte i på biblioteket, men er perfekt for å vente 3 min på trikken. DET er kaldt det! Hva skjer med at Oslo ikke har varmebenker på trikkestoppene?)

Jeg har ikke fulgt disse tipsene selv. Hilsen din favoritt influencer influensa.

(Nå har jeg i hvert fall tenkt på at det kunne vært lurt å kle seg sånn. Jeg kan det jo! Og nå kan du det også).

Sjallabais.

Innlegget Det finnes dårlige klær! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

The post Studentlivet som pendler appeared first on Høyskolen Kristiania.

Få ting gir like mye julestemning som å lage pepperkakehus. Lukten av pepperkaker i hele huset, visjonen om et flott pepperkakehus dekket i melis og nonstop. Og frustrasjonen over at veggene over hodet ikke vil sitte sammen.

Hvem lager det beste pepperkakehuset?

Denne frustrasjonen fikk Gaute og Steffen kjenne på i dagens episode av Julekroken! For når man skal konkurrere om å lage det fineste pepperkakehuset, blir man fort litt stressa når ikke ting går helt som planlagt. Se pepperkakehusbyggingen i videoen under!

Vi håper dere koser dere med masse pepperkaker, og kanskje litt pepperkakehusbygging, nå i førjulstiden!

The post Julekroken: Gaute og Steffen lager pepperkakehus! appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Brikkene faller på plass for studentene på spilldesign appeared first on Høyskolen Kristiania.

Tine Cecilie Hansen synes hun har fått mye ut av dagene som nettstudent hos Fagskolen Kristiania.

Tine Cecilie Hansen (29) studerer til advokat-sekretær hos Fagskolen Kristiania på nett og synes det har vært en positiv opplevelse å kombinere dette med jobben sin.

– Å kombinere jobb og med studier på nett har gått veldig fint. I og med at jeg jobber som saksbehandler, får jeg benyttet mye av det jeg lærer i jobben. Dette gjør at jeg lærer mer og synes det er ekstra gøy! sier hun.

Tine jobber fulltid som saksbehandler og hadde lyst til å fylle på med mer kunnskap.

– Jeg synes jussbiten i studiet er det mest interessante, og det var det jeg ønsket å lære mer om. Jeg håper og tror at dette studiet kan gi meg spennende muligheter i fremtiden. Jeg har allerede fått stort utbytte av ting jeg har lært i min nåværende jobb, og synes det er kjempegøy, sier hun.

Linn-Therese A. Hauge har tatt flere nettstudier hos Fagskolen Kristiania.

Videreutdanning gir muligheter

Linn-Therese A. Hauge (31) har gått studiene helsekoordinator og statistikk 1 og 2 og studerer nå til helseadministrasjonssekretær hos Fagskolen Kristiania på nett.

– Jobben jeg har i dag, krever at jeg arbeider i full stilling og ofte mer enn det. Det var viktig for meg at studiet ikke skulle gå utover innsatsen og tilstedeværelsen min på jobben, og dette var hoved-

årsaken til at jeg valgte et nettbasert studium, forteller Linn-Therese.

– Jeg hadde fullført helsekoordinatorstudiet for noen år tilbake og begynte nå å kjenne på en rastløshet. Jeg ønsket mer faglig påfyll og kjente at jeg ønsket å fordype meg mer. Da var helseadministrasjonssekretærstudiet svært relevant og inneholdt de fagområdene jeg var interessert i, og som også var relevant for arbeidet mitt, sier hun.

Etter at hun fullførte helsekoordinatorstudiet, søkte hun på, og fikk stilling som, seksjonssekretær ved kardiologisk og medisinsk intermediær overvåkning ved Haugesund sjukehus.

– Jeg fikk i ettertid høre av min leder at det at jeg hadde tatt videreutdanning, gjorde meg til en interessant kandidat. Jeg er nå medlem av lederteamet i seksjonen, og etter at jeg startet på helseadministrasjonssekretærutdanningen, har jeg fått flere spennende utfordringer og delegerte oppgaver, sier Linn-Therese, som også vurderer å ta studiet administrativ koordinator ved Fagskolen Kristiania.

– Men dette har jeg ikke bestemt meg for ennå, sier hun.

Tine jobber fulltid som saksbehandler.

Fleksible nettsamlinger

– Det beste med å studere ved Fagskolen Kristiania er fleksibiliteten du får. Studiet legger opp til at du skal kunne kombinere det med jobb og familie. Nettsamlingene foregår på kveldstid, og det gjøres også opptak av samlingen dersom man skulle være forhindret fra å delta «live», sier Linn Therese.

Tine er enig.

– Undervisningsopplegget har vært veldig bra. Nettsamlingene er gull verdt, og jeg kunne ikke vært dem foruten. De gir meg veldig mye, og jeg anbefaler at man prioriterer disse for å få god læring, sier hun.

Siden nettsamlingene er på kveldstid, har hun rukket å trene etter jobb før samlingen starter.

– Jeg har følt at jeg har fått mye ut av dagene som student ved Fagskolen Kristiania, sier Tine.

Tett oppfølging og flinke lærere

– Jeg synes lærerne gjør en kjempejobb. De er flinke til å formidle og lære bort over nett, og det er lett å ta kontakt med dem om det skulle være noe. De er også fleksible, noe som kommer godt med når man studerer ved siden av jobb, sier Tine.

– Da jeg først tok kontakt med fagskolen, opplevde jeg at de var veldig hjelpsomme med alt jeg måtte ha spørsmål om, og jeg følte meg velkommen med en gang. Oppfølgingen har også vært veldig bra. Etter hver innlevering får man en karakter med kommentarer fra læreren, sier hun.

Linn-Therese synes lærerne i helseadministrasjon er faglig flinke, og hun merker at de har lang fartstid i helsesektoren.

– Det kommer tydelig frem når vi snakker om dagens utfordringer og tidens utvikling innenfor sekundær- og primærhelsetjenesten. Lærerne bruker egne opplevelser i undervisningen for å belyse ulike temaer, noe som gjør at man lettere kan se for seg hendelser og dermed forstå fagstoffet enda bedre, sier hun.

– Du får svært god oppfølging fra både lærere og andre kontaktpersoner ved skolen. Lærerne er tilgjengelig på e-post og svarer på spørsmål innen kort tid. Jeg fikk også god og rask hjelp med spørsmål omkring IKT og Lånekassen og med generelle spørsmål.

Krever egeninnsats

– Undervisningsopplegget passer for dem med jobb og familie, men det forutsetter at familien forstår at du må få tid til å studere, sier Linn-

Therese, som er mor til to barn på ni og tolv år.

Tine erkjenner også at det krever en viss egeninnsats å ta studier i tillegg til å ha hundre prosent jobb.

– Selvfølgelig er det hardt i perioder hvor man er ekstra sliten etter jobb, men må lese eller skrive en oppgave. Uansett ville jeg ikke vært foruten studiet, jeg har vært innstilt på jobben som kreves, og har hatt det mest gøy underveis, sier Tine.

Råd til andre studenter

Tine og Linn-Therese deler gladelig sine erfaringer med andre nettstudenter og har flere tips på lur.

– Det er både lov og viktig å ta seg en pause når man føler for det. Ta deg en tur på trenings-

senteret eller løp deg en tur for å lufte hodet, da er det gjerne lettere å sette seg foran skjermen etterpå. Det er også fint å se en nettsamling om igjen hvis du føler at du ikke fikk med deg alt første gang, sier Tine.

Linn-Therese anbefaler å lage seg en studieplan slik at du rekker over alt som skal gjøres. En litt forenklet plan kan se slik ut:

• Uke 1: Sett deg inn i oppgaven og finn relevant fagstoff.

• Uke 2: Les pensum, ta notater, og lag et tankekart for hvordan du kan løse oppgaven.

• Uke 3: Skriv oppgaven.

The post Kombinerer jobb og studier på nett appeared first on Høyskolen Kristiania.

En tirsdag i november skjønte jeg at jeg måtte vekk fra pensumbøker, og heller ut i naturen. Jeg er oppvokst på bygda, og er vant til å ha turstien mindre enn 500 meter unna døra. Derfor var det et lite sjokk å flytte til byen. Jeg møter over 400 mennesker før jeg i det hele tatt skimter et grantre eller en tursti når jeg går hjemmefra. Til tross for dét, er det faktisk ikke ille å komme seg ut i naturen. Den er nesten rett utenfor døra (du må bare gå forbi 426 mennesker først).

På en halvtime kan du komme deg fra Oslos kjerne til en skog uten mennesker, og friskere luft. Det er bare å hoppe på nærmeste buss, trikk eller t-bane. Finn gjerne ut om bussen går riktig retning. Hehe.

Eksamen versus marka

På tirsdag sluttet jeg på skolen før klokken viste 12.00. En deilig fordel med å være HK-student er at vi slutter tidlig innimellom. Jeg hadde to eksamener som nærmet seg. Jeg burde ha sittet hjemme og lest til eksamen, til tross for at inspirasjonen var på minus 2 og motivasjonen var glemt igjen på skolen. Jeg satte meg på t-banen til Sognsvann og begynte å traske innover i skogen.

Novembersolen tittet fram denne dagen, og jeg har nå sett solen hele fire dager denne måneden. Elsker mørketid.

Vettakollen, Oslos fineste utsikt?

Jeg tok stien fra Sognsvann til Vettakollen. Du kommer etterhvert inn på turstien som går fra Vettakollen stasjon. Hvis du tar banen dit, er det en enda kortere tur opp til selve Vettakollen. Det er en tur du kan gå selv i sneakers og jeans. Det er nesten litt som å gå tur i Frognerparken, bortsett fra at på tur til Vettakollen må du tråkke på litt større steiner og få litt fler granbusker i fleisen, enn i Frognerparken.

På toppen finner du en av Oslos fineste utsikter og jeg skjønner at det er mange som går hit. Du ser hele Oslo og litt mer. På denne turen tok jeg bare med meg litt ekstra klær og en klementin, men dette er uten tvil en Kvikk Lunsj og kakao-tur. Jeg spiste den litt stusselige klementinen og drømte om varm kakao i hendene, før jeg begynte på nedturen.

På vei hjem fortsatte jeg å nyte solnedgangen fra t-banevinduet. Frisk og klar i hodet, og med ny motivasjon og inspirasjon. På turen fikk jeg tenkt gjennom alt jeg ikke vanligvis har tid til å tenke på. Jeg fikk tenkt på årets ønskeliste og julegavekjøp, hva jeg skulle spise til middag, reflekterte litt over livet og jeg var til og med innom eksamensoppgaven i noen øyeblikk.

Mitt beste tips

Dette er derfor mitt tips. Sliter du med motivasjon til eksamen, eller bare trenger å klarne hodet litt? Dra ut på tur. Aktivitet hjelper på hjernen din, det er påvist. Og ja, vi er nå i den mørkeste tiden på året, og du føler det akkurat rekker å bli lyst på dagen, før det mørkner til igjen. Det er akkurat derfor du burde bruke de timene midt på dagen riktig. Ikke tørk inn på en tettstappa lesesal eller et slitent grupperom, men:

gå en tur og pust inn frisk luft.

The post Oslos beste utested appeared first on Høyskolen Kristiania.

TROMSØ
Henriette Myrlund – Telicherry Games

– Hva er stillingen din, og hvordan er jobben din?

– Jeg er daglig leder, produsent og spilldesigner i Tellicherry der vi for tiden lager et spill i Unreal Engine om minner og norsk hyttekultur. Vi har ikke et felles kontor, og teamet er spredt mellom Tromsø, Oslo og Stockholm. Flere av de ansatte har aldri møtt hverandre ansikt til ansikt. Jobben min går ut på ha økonomisk oversikt, jobbe med design og sikre at alle har en felles forståelse for det vi lager.

– Hva elsker du med spill?

– For meg er spill avkobling, samtidig som jeg kan utforske hver eneste krik og krok av fiktive verdener og oppdage gjemte skatter. Jeg liker at spill både kan være store og spektakulære laget av enorme studioer, og de kan være utviklet av en enkeltperson som vil fortelle en liten og personlig historie. Jeg liker også det sosiale aspektet, der jeg kan henge med venner fra andre deler av verden i onlinespill.

– Hvordan er spillbransjen i din landsdel?

– Jeg bor i Tromsø, og spillbransjen i Nord-Norge er generelt veldig liten. Det finnes noen få bedrifter, mens flere lager spill på fritiden. Jeg har lagt merke til at det blir mer og mer oppmerksomhet om spillutvikling i ulike organisasjoner, spesielt samarbeidsprosjekter som game jams på tvers av landegrenser. I tillegg har Filmfond Nord i år åpnet for å både kunne støtte og investere i spill, så jeg tror lysten er der.

– I hvilken retning tror du Spill-Norge er på vei?

– Oppover! Vi er fortsatt små sammenlignet med nabolandene våre, men vi ser stadig nye og gode spillprosjekter fra Norge. Regjeringen har selv uttrykt at spill fortjener mer støtte for å kunne vokse til å bli en større industri, men vi trenger også private investorer på banen.

– Hva er dine råd til kommende spillutviklere?

– Delta på arrangementer der andre spillutviklere er til stede, vær aktiv og synlig – spesielt om man ønsker å få seg jobb i fremtiden. Det er få ledige stillinger i Norge, og enda færre blir utlyst, så da er det viktig å nettverke. Lag en portefølje som viser kompetanse, men også arbeidsprosesser og hvilke verktøy du bruker – spesielt for visuelt arbeid. Delta på game jams, lag små prototyper, og lær å samarbeide i team. Start egen bedrift, om du tør, og søk offentlig støtte. Spør etablerte utviklere om de vil være mentor.

• Bygg en solid portefølje mens du studerer spillutvikling.

BERGEN
Peter W. Meldahl – Rain Games

– Hva er stillingen din, og hvordan er jobben din?

– Jeg er daglig leder i Rain, et selskap i Bergen med ti ansatte. Jeg er også teamleder for spillproduksjonene og gjør spilldesignet på dataspillene vi lager.

– Hvordan er spillbransjen i din landsdel?

– Vi er fem spillbedrifter i Bergen: Rain, Henchman & Goon, D-Pad Studio, Turbotape Games og Dirtybit. Vi jobber bra sammen og holder kontakten. Om man vil ha kontakt med oss, er det stort sett bare å komme på noe Spillmakerlauget arrangerer, eller be om å få besøke et av kontorene våre.

– I hvilken retning tror du Spill-Norge er på vei?

– Fremover! Utenom Funcom er fortsatt de fleste bedriftene ganske små. Bransjen i resten av Norden, og da spesielt i Sverige og Finland, er langt større og mer utviklet enn her. Bransjen i Norge har vokst jevnt så langt, men jeg tror flere av bedriftene er modne for å bli større nå.

– Hva er dine råd til kommende spillutviklere?

– Det er veldig mye man burde vite. Ta en god prat med folk som er i bransjen allerede. Om man ikke har disse tilgjengelig, kan jeg anbefale å ta en titt på YouTube-serien Extra Credits, begynn gjerne med «So you want to be»-serien deres. Dette er en bransje med hardt arbeid, og ikke den beste lønnen. Om du vil lykkes, må du jobbe knallhardt allerede på skolebenken med å skaffe deg de kunnskapene du trenger.

• Skaff deg kunnskapene du trenger – søk på spillutvikling!

OSLO
Nikola Kuresevic – Snow Castle

– Hva er stillingen din, og hvordan er jobben din?

– På papiret er jeg ansatt som spilldesigner hos Snowcastle Games. I realiteten endrer arbeidsoppgavene mine seg mellom design, PR, QA, marketing og publishing. Jobben er ufattelig variert, og det går ikke én dag uten at jeg får en ny utfordring, hvilket gjør jobben kjempespennende. Ettersom vi er i en spennende fase med å utvikle nye spill, kan en typisk dag bestå av å jobbe med markedsføring (sosiale medier, kontakt med community), etterfulgt av design (intern pitching, re-design, QA), videre etterfulgt av publisering (på forskjellige plattformer vi allerede befinner oss på). Tempoet er gjerne høyt, og det er aldri tilstrekkelig med timer i døgnet.

– Hva elsker du med spill?

– Hva er det ikke å elske med spill? De gir meg utfordringer og mestringsfølelse, og ikke minst lar de meg knytte bekjentskap basert på felles interesser. Spill lar deg virkelig miste deg selv i historier som blir fortalt, og transporterer deg til utenkelig vakre og av og til skumle steder. De samler så mange fagfelt som individuelt allerede ansees som kulturelle og kunstneriske, og gir deg en unik opplevelse der man kun løfter hverandre opp.

– I hvilken retning tror du Spill-Norge er på vei?

– Spill-Norge er i en utrolig spennende fase hvor vi blir anerkjent ikke bare som et kulturelt medium, men også som en voksende lukrativ næring. Vi jobber med et globalt marked fra vår lille del av verden og kultiverer nettverk og markeder vi aldri kunne nå før. Vi står i en unik posisjon til å lære av andre næringer og land som har vært pionerer og ligger langt foran oss her i Norge. Vi har bare én vei å gå, og det er oppover!

– Hva er dine råd til kommende spillutviklere?

– Fokuser på dine egne interesser innenfor spill. Er det environment design? Puzzle design? Har du noen komplementære evner til å støtte opp om det du allerede kan? I en så liten bransje som spillbransjen er i Norge, er vi nødt til å ha på oss mange hatter, så tenk på hvilke andre felt kan du bidra på. Sikter du kanskje på trippel A-selskaper, kan det være at de stiller andre krav til hva du må kunne tilby.

– Sett deg noen overkommelige mål, søk på alle jobber du kan tenke deg å jobbe i, selv om du føler du ikke er kvalifisert. Lær deg å ta imot tilbakemeldinger, og fortsett å prøve. Plukk deg ut noen få ting å fokusere på før du går videre til neste. Fullfør det prosjektet du har hatt liggende så lenge, og vis det frem. Og sist, men ikke minst: Kom deg ut og bli kjent med andre utviklere. Vi er en liten bransje, ikke bare i Norge. Du kommer til å se flere og flere kjente fjes for hver gang.

• Les mer om vårt fagskolestudum i spillutvikling her.

The post Hele Norge spiller appeared first on Høyskolen Kristiania.

The post Dette betyr renteøkningen for deg som student appeared first on Høyskolen Kristiania.

Marthe Engejordet studerer digital innholdsproduksjon på Fagskolen Kristiania.

– Evnen til å kunne skape engasjerende innhold til ulike digitale plattformer er en kompetanse veldig mange arbeidsgivere ser etter for tiden, mener hun.

Dette var noe hun la merke til da jeg skulle søke på jobb etter å ha fullført en bachelor i kunst og grafisk design.

– I klassen på digital innholdsproduksjon er vi folk fra hele landet med bakgrunn fra alt fra folkehøyskole og YouTube til journalistikk og medievitenskap. Det skaper rom for åpenhet og spennende idémyldring, forteller Marthe.

– En typisk studiedag hos oss består av å komme seg ut av klasserommet og skape innhold. Enten det er video, foto eller animasjon. Praktisk arbeid er det aller morsomste, for det er jo nettopp dette man forhåpentligvis skal jobbe med senere.

Samarbeid og oppgavefordeling

Første punkt i en workshop er idémyldringsfasen.

– Her er det rom for å komme med alt mulig av ideer. Her er vi ikke så nøye på at det du sier, er så fornuftig. Vi kommer med mange ideer før vi lander på en som funker, forteller Marthe.

Etter idémyldringen bærer det ut i den store verden utenfor klasserommet for å finne en lokasjon.

– I dette tilfellet tuslet vi bort til Oslo domkirke, hvor vi var omringet av vakre høstfarger og fint, naturlig lys. I starten ser vi nok ofte ut som en gjeng hodeløse høns, men med god gruppedynamikk klarer vi fort å fordele oppgavene og skape litt struktur. Utfordringene med oppgavefordeling ligger ofte i at rollene vi har i klassen, flyter litt mer inn i hverandre enn det kanskje ville gjort i en normal arbeidssituasjon, forklarer Marthe.

Hvem skal være skuespillere? Hvem skal filme? Hvem skal ha regi?

– I denne situasjonen oppsto det en litt uvanlig rolle, nemlig origamikunstner, som Jonas tok på strak arm.

Se – test – vurder

Da rollene var blitt tydelig fordelt, ideen var på plass, og lokasjonen var vurdert og bestemt, kunne de komme i gang med selve filmingen.

– Samarbeid er også en viktig faktor. Som team vurderer vi bilder og klipp underveis for å se om budskapet kommer tydelig frem, sier Marthe.

Når de har alt vi trenger av opptak, går de opp igjen i klasserommet for å gjøre etterarbeid.

– Vi pleier alltid å presentere arbeidet mot slutten av workshopen for å vurdere styrker og svakheter i det vi har laget. Dette gir et godt utgangspunkt for læring og for å se hva vi kan forbedre neste gang. Noe som forhåpentligvis gjør oss godt rustet til neste oppgave og senere i arbeidslivet.

Balansering av to tankesett

I alle workshoper og oppdrag er det viktig å balansere kreativitet og effektivitet.

– Gjennom praktisk arbeid lærer vi som studenter hvordan vi kan være så kreative som mulig og samtidig følge et tidsskjema med en deadline, sier Marthe.

– I tillegg fokuserer vi på å ha det gøy, le masse og tørre å satse. Går man på trynet og ting ikke funker, ja, da ler vi litt sammen, og så lærer alle av det til neste gang.

• Vil du lære deg digital innholdsproduksjon? Søk her.

The post Lærer gjennom prøving og feiling appeared first on Høyskolen Kristiania.

Odin Ovesen og Thomas Pedersen studerer prosjektledelse på Fagskolen Kristiania. Under et praktisk prosjekt på studiet fikk de en idé som fortsatte å blomstre etter at skoleoppgaven var over. De håper å kunne lage en ny sosial arena på skolen, med utgangspunkt i en biljardklubb.

Verdifull veiledning

Odin og Thomas er veldig enige om at innspillene og veiledningen de har fått av fagansvarlig Ruth Schukalla, har vært utrolig verdifull i løpet av prosessen.

– Hun er genuint opptatt av å hjelpe oss med prosjektet og har kommet med veldig mange gode innspill i løpet av prosessen. All honnør til Ruth, sier Thomas.

Han er tydelig på at fagskolen er en veldig god arena for å kunne etablere egne prosjekter. Ikke bare for deres idé, men også for resten klassen, som har mange spennende og interessante prosjekter på gang.

Utfordringer som gir motivasjon

Med alle prosjekter følger utfordringer, og for Thomas og Odin er det økonomiske aspektet den aller største så langt.

– Neste steg blir å legge en plan for hvordan vi skal gjennomføre prosjektet uten å være avhengig av økonomisk støtte fra skolen til utstyr, sier Thomas.

Men de er fast bestemte på å gjøre alt de kan for å etablere biljardklubben, og utfordringene gjør det kanskje ekstra gøy når de får det til.

Kompetanse som nesten alle trenger

Thomas har en bachelorgrad i markedsføring og salgsledelse fra Høyskolen Kristiania og fagbrev i salgsfaget, mens Odin har jobbet to år i anleggsbransjen i tillegg til å ha gått et år ledelse og gründer på folkehøyskole. Begge ønsket litt påfyll til utdannelsen de allerede hadde.

– Prosjektledelse gjør at man kan jobbe med veldig mye forskjellig som gir både gode og spennende jobbmuligheter etter endt skolegang, sier Thomas.

– Det foregår prosjekter i så og si alle organisasjoner, og dette studieprogrammet vil definitivt gjøre oss mer rustet for arbeidslivet.

• Les mer om årsstudium i prosjektledelse

Fantastisk læringsmiljø

Guttene skryter også av at studieprogrammet er praktisk lagt opp, noe som gir studenter faglig og sosial kompetanse til å kunne gjennomføre alle faser i et prosjekt.

– I tillegg er foreleserne veldig dyktige og engasjerte og har masse praktisk erfaring. De ønsker genuint å dele sin kompetanse med studentene, sier Odin og oppfordrer flere til å velge det samme studiet.

Avslutningsvis må det sosiale miljøet i klassen nevnes.

– Klassemiljøet er ikke annet enn helt fantastisk, smiler biljardguttene.

• Søk på et årsstudium i prosjektledelse her!

The post Fra idé til prosjekt appeared first on Høyskolen Kristiania.