Klikk på bildet for å lese flere innlegg i samme serie!

Alle opplever det første skoleår på høyskole eller universitet ulikt. Men jeg tror fellesnevneren er at dette året forandrer livet! Den deilige studietiden alle savner når den er over. Am I right? Jeg har håndfaste bevis her og nå, på hvor kult, gøy og fint det er.

Anja skulle egentlig ikke studere mer, men endte likevel opp på Prosjektledelse. Et valg hun virkelig ikke angrer på, og jeg har fått vite hvorfor:

Prosjektledelse ved Kristiania Fagskole

Anja har gode minner fra første året på sitt nye studie!

• Navn: Anja Andersen
• Alder: 24 år
• Campus: Kvadraturen

Fra Kriminologi i London til Prosjektledelse på HK

Jeg var nettopp ferdig med siste skoleår på Kriminologi ved universitetet i London, og med bachelorgraden i hånden fant meg selv rådvill. Jeg hadde lovet meg selv at jeg var ferdig med utdannelse, så da returnerte jeg til Norge og begynte i ny jobb som assisterende daglig leder på en restaurant. Her fant jeg fort ut at jeg hadde egenskaper for ledelse, og da bestemor tipset meg om studieretninger innenfor ledelse ble jeg fristet til å søke.

Da bestemor tipset meg om studieretninger innenfor ledelse ble jeg fristet til å søke!

Jeg stod mellom Administrasjon & ledelse på UiO og Prosjektledelse på Kristiania Fagskole. Det avgjørende for meg ble HK´s praktiske tilnærming til faget, noe som passet bra etter tre teoretiske år! I tillegg synes jeg skolens plassering er perfekt, i sentrum blant kaféer, kollektivtransport, treningsfasiliteter, bibliotek og butikker.

Èn episode skilte seg ut

Til tross for en uke med inntak av kald drikke og faddergruppe-aktiviteter, var det noe annet å faktisk begynne på skolen. Der skulle man jo bli mer kjent med klassen, som en felles enhet og få kompetanse i faget. Foreleseren Wenche bidro til at dette ble veldig mye enklere. Hun tilrettela for å bli kjent gjennom undervisningen.

Hendelsen var virkelig utrolig hyggelig, og uten at jeg visste det; helt avgjørende for kommende skoleår!

Alt var jo litt knotete til å begynne med, og jeg måtte gå feil et par ganger før jeg fant rett klasserom. Men når jeg ser tilbake på det, var det likt for oss alle, og nettopp derfor skilte kanskje spesielt én episode seg ut. Jeg hadde ikke turt å ta initiativ til å prate med noen i lunsjen, og satte meg derfor alene i kantina. Etter kort tid, kom det noen fra klassen som sikkert var like nervøse, og som veldig gjerne ville sette seg med meg. Det var virkelig utrolig hyggelig, og uten at jeg visste det da; helt avgjørende for kommende skoleår!

Klikk på bildet for å lese mer om studiet til Anja!

Ekstremt lærerikt

Året har vært innholdsrikt. Jeg har fått lov til å være med på alt fra workshops med store bedrifter slik som Sopra Steria og Norsk Forening For Prosjektledelse. Til fantastiske klasse-prosjekter som musikk-event, sykkel-event og bli-kjent-dag. Det har også vært ekstremt lærerikt.

Vi har hatt så mange prosjekter opp igjennom dette året, og jeg har lært mer enn forventet.

Hver eneste forelesning har føltes viktig, det er jo tross alt her vi har fått lære om teorien vi har brukt i praksis. Vi har hatt så mange prosjekter opp igjennom dette året, og jeg har lært mer enn forventet.

Innlegget Tilbakeblikk: Mitt første studieår på HK og Westerdals dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Elise i studio. Foto: Lars Haugdal Andersen

Hei Elise! Gratulerer med ny jobb som programleder i P3sommer, er det stas?

– Det er drømmejobben min. Det kunne ikke vært bedre enn det her. Jeg håper jeg bare får fortsette til jeg dør! Det eneste negative er at man har kronisk hits-sanger på hjernen. Som ‹‹High Five›› av Sigrid, eller ‹‹Better Now›› av Post Malone.

Hvordan kapret du drømmejobben?

– Jeg kom over jobben og fikk umiddelbart ekstremt lyst på den. Jeg trodde aldri jeg kom til å få den, så jeg søkte litt for moro skyld. Jeg følte selv at jeg ikke hadde noen erfaring, og som student trodde jeg at sjansen var liten. Likevel søkte jeg, noe jeg ikke angrer et sekund på!

Elise forteller at hun først var på intervju på Marienlyst i Oslo i midten av mars. Elise er selv opprinnelig fra Flatåsen i Trondheim, og jobben ville være hos NRK i hjembyen. Etter førstegangsintervjuet ble det ventetid, og Elise valgte å dra hjem til Trøndelag på ubestemt tid.

(Fra venstre) Elise Gull Askim, Ellen Befring Thomassen og Sebastian Winum Storvik. Foto: Lars Haugdal Andersen

– Jeg dro hjem til Trondheim og sendte en melding til kontraktpersonen ved NRK. Jeg husker godt at jeg var veldig frempå og sa det som det var. ‹‹Hei! Takk for sist. Hvordan går det med å finne en sommervikar? Ville bare si at jeg er i Trondheim uten returbillett dersom du vil ta en prat. Hilsen Elise››. Jeg ønsket å vise at jeg virkelig ville ha jobben, og forsøkte å holde løpet gående. Det funka, for dagen etter ble jeg oppringt med en avtale om et nytt intervju.

Elise forteller at på andregangsintervjuet måtte hun ha en prøvesending som innebar at hun skulle være ‹‹liksom-DJ›› i P3 Fredag.

– Etter prøvesendingen hadde jeg et intervju med kontaktpersonen min og radiosjefen. Dette følte jeg gikk veldig bra, noe det også gjorde for en uke senere fikk jeg vite at jobben var min.

Elise har tidligere podkast-erfaring, både med podkasten Friår med Ulrikke Falch og nå senest i 2017 med Reseptfritt.

• Les Elise sine tips om hvordan man kan realisere podkast-drømmen.

Så utrolig gøy! Men, ingen erfaring?

– Jeg ble veldig overrasket. Pod og radio er så forskjellig. Det er så mye teknikk inne i bildet ved radio. Det er live på lufta. Du må skru opp personligheten din og være den mest energiske utgaven av deg selv. Du må være en god historieforteller, og virkelig selge det du snakker om. Det er mange like faktorer ved pod også, men forskjellen var enorm fra pod til radio.

Foto: Lars Haugdal Andersen

– Nå har jeg jobbet her i en måned og jeg trives kjempegodt! Det var jo en lang prosess for å få jobben, men det var absolutt verdt det! Jeg har det sykt gøy, og når jeg kommer hjem fra jobb venter jeg på å kunne legge meg for å dra på jobb igjen.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

– Jeg drar til jobb klokken 05:30, så dagen starter temmelig tidlig. Vi har alltid en time før sending hvor vi planlegger og kommer i modus. Vi går inn i studio ca. klokken 06:45, så starter sendingen klokken 07:00. Vi starter rolig med å snakke med lyttere og hverandre, så er det innslag av reportere. Deretter gjester, etterfulgt av faste spalter som for eksempel ‹‹Kommentarfelt konsulentene››. Da finner vi to kommentarer fra en blogg, forum eller nyheter og prøver å gi en tilbakemelding på den. Så gir vi et konsulentråd for å bli en bedre ‹‹troller›› som vi kaller det.

Når jeg kommer hjem fra jobb venter jeg på å kunne legge meg for å dra på jobb igjen.

Resten av dagen går til å planlegge sending neste dag og som regel henger vi sammen etter jobb. Vi har blitt en liten familie fordi miljøet er så sammensveisa og bra, forteller Elise.

Elise Gull Askim og medprogramleder Sebastian Winum Storvik. Foto: Lars Haugdal Andersen

Har du noen gode råd til studenter som ønsker å kapre drømmejobben?

Elise forteller at det er viktig å være seg selv, by på seg selv og være på.

– Jeg viste dem at jeg virkelig ville det her. Søk på jobben selv om du ikke føler at du er helt kvalifisert. Det verste som kan skje er at du ikke får intervju. Men ikke vent – søk! Jeg trodde ikke jeg kom til å få den, men så endte jeg opp med å kapre drømmejobben.

• Les om hvorfor Elise valgte å studere journalistikk

Elise i studio hos NRK P3. Foto: Lars Haugdal Andersen

Du kan høre Elise Gull Askim og resten av gjengen i P3sommer mandag til fredag klokken 07-10 gjennom hele sommeren på P3.

Innlegget Fra Høyskolen Kristiania til NRK P3 dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hurra! Ditt helt eget sted, dette blir dritfett

Helt riktig, å få mitt eget sted er på topp tre over beste ting som har skjedd meg i livet. Men husk! Det kan også bli dritdyrt. Mine tips er derfor: Planlegg i forkant, ta med deg ting hjemmefra, og når dette er gjort: Takk Gud for at IKEA finnes.

Ønsker du noe litt mer personlig enn lack-møbler kan man ta turen innom Finn.no eller andre steder man kan kjøpe ting brukt. Man kan finne masse fint helt gratis og! Snakk om vinn-vinn situasjon.

PS. Ha i bakhodet at stilen din muligens vil endre seg i løpet av årene du skal bo der, – hilsen hun som fremdeles jobber med å fjerne chabby chic-quotes fra interiøret

Nøyaktig hvordan jeg følte meg de første ukene i min nye leilighet. Og egentlig gjør fortsatt når jeg tenker meg om.

Se hvordan studentbloggerne bor her!

MAT. ER. DYRT. (Hvis du ikke planlegger)

Du har garantert hørt en hel del kommentarer om hvor dyrt det er med mat er allerede!

Og gjett hva: Det stemmer faktisk!

Riktignok ikke på verdensbasis, da nordmenn bruker en betydelig liten del av inntekten på mat, men at en ost koster nesten hundre kroner må være lov å kategorisere som et i-landsproblem?

Likevel er det ikke slik at man som student er dømt til å gå sulten siste halvdel av måneden før stipendet kommer. Det handler bare om planlegging. Mine to beste tips:

1. Ukeshandle
2. Ta med matpakke hjemmefra

Ved å gjøre disse to punktene halverte jeg nesten matbudsjettet mitt!

Ekstratips: Når du er eneste person i husholdningen blir maten fort dårlig før du rekker å spise den opp. Bruk fryseren for det den er verdt, sats på få pålegg og velg varer med lang holdbarhetsdato – så slipper du å kaste mat. Bra for lommeboka og bra for kloden!

Les også: Så lett er det å bli en mer miljøvennlig student!

Det trenger absolutt ikke å bli sånn her!

<3 Flaskepant <3

Det finnes få ting som er verre enn å tømme aluminumsbokser for alkoholskvetter og brukte snus (spesielt med hangover på en søndag).

MEN, det er ikke helt forgjeves: Har du vors kan du få MASSE pant. Og MASSE pant betyr MASSE penger til hangovermat.

Så lenge vennene dine ikke er så kjipe at de drikker fra glassflaske, og du heller må lokalisere nærmeste glassemballasjecontainer riktignok. Eller enda kjipere; de ber deg vippse panten tilbake. Har faktisk hørt historier om det. Men hey, det kan være verdt sjansen! (Og gjør vennene dine sistnevnte ville jeg kanskje vurdert nye venner).

Pant gjelder forresten ikke bare alkohol, for min del er det bursdag og julaften samtidig når jeg skal pante de femti Pepsi Max flaskene jeg har drukket den siste uka.

Ingen forteller deg hva du skal gjøre

Hvor digg er det ikke å slippe å høre på maset til mamma om å rydde, gjøre lekser og stå opp om morgenen? Halleluja!

Men, dessverre så har det seg slik at når ingen pusher deg til å gjøre ting – er det fort gjort at du gjør nettopp det: Ingenting. Jeg leste at mellom 50 og 95% av alle studenter prokrastinerer. Er det kanskje en sammenheng?

Det er ikke fysisk mulig å prokrastinere mer enn å se «Say yes to the dress».

Men husk på dette: Den eneste prokrastineringen går utover er deg selv! Så skru av TLC og finn frem pensumbøkene i stedet. Sett på alarm om morgenen, selv om du ikke har forelesning. Ta oppvasken rett etter middagen.

Jeg kan love at hverdagen vil bli mye bedre! Og når du er effektiv har du også mer tid til å slappe av, – uten å ha ting du burde ha gjort i bakhodet.

Se Jakobs tips til hvordan man kan effektivisere skippertaksmetoden her. 

Ring en venn (mamma og pappa)

I det man flytter ut blir man umiddelbart verdensmester i alt som har med å klare seg på egenhånd. Så går det et par dager, og man må motvillig plukke opp telefonen for å spørre om hvordan man koker vann uten vannkoker.

OK, kanskje ikke fullt så ille, men det skal sies at jeg ringte mamma for å spørre om hvordan man koker poteter. No joke.

Bare husk at det er ingen som forventer at du vet alt i det du flytter ut, så ikke nøl med å spørre om det du lurer på. De blir garantert glade for å få en telefon uansett!

Tenke økonomisk

Det er (ikke overraskende) ingen god idé å bestille shots til hele vennegjengen, eller gå på shoppingtur samme dag som stipendet har kommet inn på kontoen.

Sjekk ut studentblogger Mikes økonomitips. 

Det er heller ingen god idé å handle i kantina daglig, eller stikke innom Espresso House for en femti kroners latte flere ganger i uken. Sett opp et budsjett som ikke gir luksusfellen-Hallgeir bakoversveis (hehehe), og du slipper å spise nudler kokt i tårevann siste uka før stipendet.

Nudler kokt i tårevann.

Les også: Realistiske nistetips. 

Mitt beste tips er å skaffe seg en deltidsjobb ved siden av studiene. Bare et par vakter i måneden vil gjøre økonomien betydelig romsligere. Eventuelt kan du satse på en sommerjobb!

Les også: Hva gjør man med studentboligen om sommeren? 

Hjemlengsel? Ikke jeg nei!

I starten er det både spennende og gøy å flytte hjemmefra, men plutselig kan følelsen av å savne hjemme-hjemme komme snikende.

Kanskje savner du huset, mamma, pappa eller et kjæledyr. De hjemme savner sikkert deg og, så hvis du har muligheten: Ta en tur på besøk eller ring dem.

Husk: There is no place like home <3, ref. treskilt fra Nille. Du kan gjerne føle dette om både studentboligen din og hjemme hos foreldrene dine. Det gjør hvert fall jeg!

Til slutt, et pro-tips: Skaff sommerjobb i hjembyen (kanskje du har en fra før?). Da lever du gratis måneden du ikke får stipend, tjener opp litt ekstra til studiene begynner igjen og får besøkt de du er glad i. Win-win-win.

Innlegget 7 ting man oppdager når man flytter hjemmefra dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Lene Pettersen
• Jobber som: førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon

Har du noen spennende sommerplaner?

– Jeg skal ha ferie bare i to uker fordi jeg er såvidt fersk i jobben min her på høyskolen. Men i mine to uker slår jeg derimot til og tar med meg mine to barn til Brooklyn, New York. Det blir veldig stas! Deretter skal jeg delta i et panel sammen med andre forskere fra Canada, USA, Danmark og Sverige på den internasjonale konferansen Social media and Society 2018, som i år går av stabelen i København. Der skal jeg legge frem en fagartikkel om mulige uheldige konsekvenser av nettverkseffekter i delingsøkonomiske plattformer. Morsomt nok skal panelet mitt bo sammen i et stort hagetelt på eiendommen til en Airbnb-vert jeg har benyttet ved tidligere Københavnbesøk. Ellers skal jeg benytte deler av sommeren til å jobbe med et TV-prosjekt, samt skrive på en fagbok og andre skriveprosjekter som jeg har gående.

Hvor i verden trives du best?

– Jeg trives der det er bra folk. Det være seg Oslo, København, Barentsburg, Santa Cruz eller Cebu.

Strandferie eller byferie?

– Ja takk begge deler. Jeg er veldig glad i både å bade og tusle rundt i byer, derfor er NY genialt med kort vei til byoppdagelser og avkjøling på Coney Island. Når det er sagt er jeg også veldig glad i å være på fjellet om sommeren – egentlig året rundt. Jeg får dessverre ikke mulighet til å dra på fjellet i år, så jeg får heller satse på en oval helg tidlig på høsten.

Hvilken er den beste boken du har lest så langt i år?

En av årets beste bøker så langt, sier Lene om kollega Unn Conradi Andersens bok «Alt uavklart»

– I min jobb blir det mest faglitteratur jeg leser, og jeg skulle ønske jeg fikk lest mer skjønnlitteratur. Høyt oppe på listen min av beste bøker så langt i år er min kollega fra Westerdals Unn Conradi Andersen sin debutroman «Alt uavklart».

Skal du lese noen spennende bøker i sommer?

– Jeg skal lese «Timbuktu» av Paul Auster som jeg fikk som gave i forbindelse med et foredrag jeg holdt tidligere i sommer. Og fordi forfatteren er Paul Auster og fordi sommerferien går til NY skal jeg klinke til med å også lese hans «Brooklynsk dårskap» og «New York-trilogien».

Hva er det rareste ordet i det norske språket?

– Omkalfatre. Min mor likte godt å omkalfatre da jeg vokste opp. Plutselig sto sofaen et annet sted i stua. Omkalfatre betegnet hos oss det å ommøblere, men det betyr også å snu opp ned på ting, gjøre om eller endre fullstendig. Jeg er veldig glad i dette rare begrepet som jeg ikke har møtt så mange andre som bruker, og som visstnok har sitt opphav fra et sjøuttrykk, trolig fra arabisk, ifølge ordboka. 

Hva gleder du deg mest til ved studiestart? 

– Til å møte unge, forventningsfulle mennesker til studietiden som ligger foran dem, og det å kunne være med på å tenne den lille gnisten om hvorfor og hvordan det de skal lære og gjøre i løpet av studiene sine er viktig på så mange plan.

Hvilken applikasjon klarer du deg ikke uten?

– Jeg kan klare meg uten applikasjoner dersom jeg må, men de siste jeg ville slettet fra mobilen er Vipps, Google maps og Messenger eller sms. Og ulike SoMe apper (Instagram, Twitter, Facebook).

Innlegget Sommerpraten med Lene Pettersen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Solen pryder himmelen over hele landet og sommerferien er i full gang. Dette betyr to ting; først og fremst vet du kanskje hvilket studie du har kommet inn på nå, og for det andre vil det si at høsten er rett rundt hjørnet.

Det medfører at mange er på boligjakt akkurat nå!

Med andre ord er du ikke alene om å finne deg et nytt sted å bo før studiestart. Jeg har vært i dine sko, og vet hvordan det er. Derfor tenkte jeg å dele noen tips med deg, slik at boligjakten blir litt lettere:

Begynn søket tidlig – da danner du deg en bedre oversikt over beliggenhet, pris og tilgjengelighet. Jo trangere leiemarkedet blir, jo høyere blir prisene på de gjenværende boligene. Så et skippertak for å finne bolig vil av erfaring ikke være den beste løsningen.

Et annet tips er å lage klar en tekst hvor du skriver om deg selv, og eventuelt de du skal bo med. Ut fra denne teksten kan utleier danne seg et inntrykk av deg, allerede før dere møtes. Derfor er det lurt å tenke igjennom hva en skriver. En bør si noe om hvor og hva man skal studere. I tillegg bør en sette av plass til eventuelle spørsmål. Det kan også være lurt å spørre om visning allerede ved første henvendelse.

Boligmarkedet endrer seg fort, og før du vet ordet av det kan den perfekte boligen være leid ut. Så følg godt med på for eksempel finn.no og hybel.no. Det kan også være greit å sette på varslinger. Disse varslingene oppdaterer deg når interessante boliger blir tilgjengelig. Dette forenkler søket, og kan spare deg for mye tid.

Følg også med på e-post dersom du har sendt melding på en leilighet. Det er fint å kunne svare raskt, slik at du ikke går glipp av en leilighet du trolig kunne fått. Dersom du finner noe interessant – ta kontakt med en gang og ikke la mulighetene gå fra deg.

Les også: Slik valgte vi studentboligen vår!

Søk etter boliger til leie på plattformer som Finn.no og hybel.no, samt sjekk ut studentboliger på studentsamskipnadene i Bergen (Sammen) og Oslo (SiO) sine nettsider. Filtrer også søket på for eksempel  pris, antall soverom, beliggenhet/område, utstyr og om du vil ha det møblert eller umøblert. Det kan også være greit å sjekke om leiligheten inkluderer hvitevarer – dersom den ikke gjør det kan det bli en stor kostnad.

Du er nok ikke alene om å flytte hjemmefra. Forhør deg derfor med venner eller andre bekjente om å flytte sammen, eller om de har tips til hvor du burde bosette deg. De man bor med har mye å si for egen trivsel, samtidig som man sparer penger om man bor sammen.

Det kan kanskje virke vanskelig å dra på visning om man ikke bor i byen man skal studere i, men det viser seg at å dra på visning har en langt mye større verdi enn man skulle tro. Først og fremst får du se boligen, dens størrelse og standard med egne øyner, i tillegg til at utleier får møte deg – noe som kan komme i din favør når utleier skal bestemme seg.

Alle utleiere er ikke nødvendigvis like ærlig, og boforholdene stemmer ikke alltid overens med egne forventninger eller priser. Les derfor kontrakter nøye, sørg for at leiligheten står til de standardene man skal kunne forvente og sørg for at alle formaliteter (slik som oppsigelsestid, depositum og depositumskonto) er på plass før du signerer noe.

Lykke til!

Tekst av: Edvard Båtnes Molvær

Innlegget Tips til studentboligjakten dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Selvom vi er sammen om å være nye, kan vi alle være litt alene om å vite hva, når, hvordan og hvor. Jeg var raskt ute med å henge meg på faddere og medstudenter jeg ikke kjente for råd og tips i begynnelsen av mitt første år, men ikke alle blir komfortabel i å grave på den måten. De rådene jeg har samlet her, var ting vi fant ut av litt på veien, og det fungerte jo helt okei. Men! Hadde jeg fått tilbud om denne lista på forhånd, ville jeg takket JA, kan du si.

Så her får du mine åtte beste tips for en myk start på studieåret!

Hold kontakten med andrisene og treddisene

I fadderuka får du en eksklusiv mulighet til å adde fadderne dine på facebook og snap, veldig lurt å benytte seg av den muligheten. Senere kan du nemlig bruke de som veiledere (mot at de gir tillatelse til det, da) gjennom eksamensstress og rådvillhet! Et par er så greie å sender deg tidligere eksamener de har gjort, noe som fungerer bra når man er ny og uviten. Dette tipset kommer veldig godt med, lover.

Lurt å kjøpe pensumbøkene før skolestart

Pensumlistene ligger ute, og om du begynner anskaffelsen av pensumlitteratur før du begynner skoleåret, sparer du seg selv for mye styr når også alt annet er nytt. Jeg vet det var flere i klassen min som fikset bøker over sommeren, mens jeg selv måtte stresse meg gjennom det de første ukene. Husk at pensumbøkene kan være helt avgjørende når du skal skrive selve bacheloroppgaven… For å finne pensumlistene klikker du deg inn HER! Gå inn på ditt studie og finn oversikten over pensum under litteratur.

Bonustips: Bruk et belte til å bære med deg bøkene til studysession på biblioteket! He-he.

iBok.no! Et solid tips for lommeboka

Fungerer som Finn.no, men for salg og kjøp av brukte pensumbøker. Skolen har en egen butikk med pensumbøker som ligger i Prinsensgate, der får du blant annet rabatt på hvert femte bokkjøp, hvis du laster ned appen med samme navn. Du kan også finne pensumbøker i andre butikker som Tanum, Adlibris, Nordli osv, men felles for disse er en lommebok i full panikk. På iBok kan du finne bøker til halve prisen!

Føl deg fresh når du skal hente studentkortet

Jeg tror ikke jeg har møtt én som visste at man faktisk blir fotografert når man henter studentkortet sitt. Meg selv inkludert. De fleste sine studentkort byr derfor på fett hår, null sminke og svett bart. Ikke alle bryr seg om dette, for du skal tross alt bare pipe deg inn dører på skolen med det. Men noen bryr seg, som meg selv. Derfor har jeg faktisk krøpet til korset og kjøpt meg nytt studentkort med nytt bilde. Men det er surt å skaffe nytt BARE på grunn av looks, så take my advice (om du bryr deg om sånt)!

Last ned ruterappen

Den redder deg når du skal vorse i Oslos parker (les Marens park-guide HER), møte opp på campusene eller pause på kaféer. Tast inn hvor du er og hvor du skal, så gir appen deg en oversikt! Det går trikker og busser over alt i Oslo. Sånn sett er det utrolig kult å studere i sentrum.

Trikk, t-bane, buss, tog: ruterappen er redningen.

Skaff deg en oversikt over alle frister og datoer

Dette er alfa omega. Livet som student blir mye enklere hvis du har en oversikt over frister som omhandler søknader, innbetalinger, eksamener, fritak for fag, oppsigelser og så videre. Det vandrer kjipe historier der ute om studenter som ikke gjorde ditt eller datt før fristene, og ingen parter synes det er gøy. Husk at inget system fungerer uten frister!

Du finner de viktige fristene våre HER.

Sett deg mål og lag gode vaner MED EN GANG!

Har du én eneste uvane til å begynne studieåret med, kan jeg love deg at den forplanter seg. Studietiden kommer til å reflektere forventningene om karakterer og drømmene du sitter med, bare du har litt rutine på ting! Det blir i det minste veldig mye mindre tungvindt, som jo er en motivasjon. Jeg glapp litt på mine gode vaner til siste eksamen i høstsemesteret. Det førte til at jeg ville konte den, som ikke er SÅ kult. Den historien kan du lese om HER.

Lag gruppechats på facebook

Så fort du finner noen du går bra overens med bør du lage gruppechat med dem! Det vil komme stunder der du blir usikker på klasserom og oppmøtetid. Da er gjengen i chatten fin å ha.

Det funka for meg!

Innlegget Insider-tips til førstisene dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Ole Petter Hjelle har disputert.

Gratulerer så mye med å ha disputert! Hvordan har arbeidet med doktorgraden vært?

– Først og fremst er det deilig å endelig være ferdig med graden. Jeg begynte på den i 1993, så det var på tide. Graden var nesten ferdig i 1997, men har blitt liggende frem til i fjor hvor jeg bestemte meg for å bli ferdig med den. Det var tøft å sette i gang igjen, spesielt å prøve å sette seg inn i et fagfelt jeg ikke har jobbet med på over 20 år. Samtidig har det vært veldig lærerikt. Å gjøre graden ferdig ved siden av full jobb og familie var utfordrende rent tidsmessig. Man tvinges derfor til å bli veldig disiplinert. Det ble mange tidligere morgener og sene kvelder foran datamaskinen. Jeg er veldig takknemlig ovenfor ledelsen ved Institutt for helsefag for friheten de ga meg. Uten den friheten hadde jeg ikke klart å bli ferdig.

Kan du forklare hvorfor du finner «First visualization of glutathione in neural cells by immunocytochemistry» så interessant? Og hvorfor det er viktig?

– Tittelen er nok kryptisk for de fleste. Bak den skjuler det seg noe som, etter min mening, er både spennende og av allmen interesse. Graden min handler først og fremt om å prøve å finne ut hvorfor nerveceller dør ved forskjellige hjernesykdommer som for eksempel hjerneslag, Alzheimers demens og Parkinsons sykdom. Dette er alvorlige og vanlige sykdommer vi dessverre har dårlige behandlingsalternativer for. En av grunnene til dette er at vi fortsatt ikke vet sikkert hvordan og hvorfor nervecellene dør ved disse sykdommene. Mer detaljkunnskap om mekanismene som ligger bak celledøden ved viktige hjernesykdommer, gjør oss i stand til å utvikle bedre behandlingsmetoder.

Ole Petter Hjelle.

Tidligere har foreleseren gått helt til topps av Morgenbladets kåring av fantastiske formidlere. Bakgrunnen for prisen er forelesere som engasjerer, som lærer studentene å tenke og får dem til å glemme å sjekke mobilen i forelesningen.

• Les juryen sin begrunnelse her

Har du en hovedfilosofi på hva som gir god læring?

– Jeg har mange tanker om hva som gir god læring, men om det skal kokes ned til en hovedfilosofi må det kanskje bli dette: Målet med forelesningene mine er ikke at studentene skal lære seg mest mulig i klasserommet, men at jeg forhåpentligvis inspirerer studenten til å ville lære seg mer. At man tenner en glød og en interesse for faget. Ofte blir fokuset for forelesninger at man skal ‹‹kjøre gjennom›› pensum. Slike vegg-til-vegg-forelesninger har jeg liten tro på. Det er ikke i auditoriet læringen først og fremst finner sted.

Jobber du med noe spennende om dagen?

– Jeg har akkurat skrevet ferdig en bok, «Sterk hjerne med aktiv kropp» som gis ut på Kagge Forlag i august. Boken handler om hvordan hjernen vår påvirkes av fysisk aktivitet. Vi vet fra (nyere) forskning at det ikke er noe organ som påvirkes like mye av trening og fysisk aktivitet som hjernen vår. Hjernen vår trenger rett og slett fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risiko for våre viktigste hjernesykdommer. Slik som depresjon, hjerneslag, angst, Alzheimers og Parkinsons sykdom. Ikke nok med det. Nyere forskning har dokumentert det mange allerede tenker. Nemlig at fysisk aktivitet gir oss bedre oppmerksomhet, økt kreativitet og styrker hukommelsen. Min påstand er at effektene av fysisk aktivitet på hjernen er underkommunisert og undervurdert, både av fagpersoner (for eksempel leger) og vanlige folk.

Fagkyndig komité for doktorgraden var:

• Professor Arne Schousboe, Institut for Lægemiddeldesign og Farmakologi, Københavns universitet
• Forsker Gro Haarklou Mathisen, Vitenskapskomiteen for mattrygghet
• Førsteamanuensis Reidun Torp, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Innlegget Ole Petter Hjelle har disputert dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hvis du er oppvokst i Oslo, og ikke et lite sted kalt Lier slik som meg, så vet du ikke hva «ekte lidelse» egentlig er. La meg forklare: Det å måtte vente på bussen i -10 grader, i 20 minutter… Det er tortur det! Man kan heller ikke gjøre noe med det, siden bussen alltid er for sen og kun går en gang i timen. Det er heller ikke det verste: Det verste er når du ikke rekker bussen, og må gå hjem igjen. Som oftest er det en 15 minutters walk, fordi nærmeste busstopp er 1 KM UNNA HUSET DITT… Det var 30 minutter av dagen din for å si det sånn.

Her er ting man ikke trenger å stresse med når man studerer i Oslo:

Kollektiv transport

Jeg tenker at siden jeg klagde så mye i introen, så kan jeg like godt forsette å klage. Kollektiv transporten her er insane!!! Det har nesten blitt sånn at jeg irriterer meg over å ikke rekke bussen som nettopp kom, fordi jeg må vente i HELE TRE MINUTTER på neste trikk. I Oslo går det for det meste en buss eller en trikk hvert femte minutt. Du må kanskje vente ti minutter, om du er uheldig. Jeg sjekker ikke engang når bussene går fra stoppet mitt, som for the record er rett utenfor døra til bygningen min. Hvor herlig er ikke det?

Alltid noe åpent

En av de største fordelene (syntes jeg da), er at det alltid er noe åpent til enhver tid. Jeg trenger liksom ikke å tenke på at jeg må kjøpe inn mat for hele uka. Klokka kan være tre på natta, og kjøleskapet mitt kan være tomt, men det går fortsatt fint. Det er alltid en sjappe med dagligvarer fem meter unna. Tidlig frokost? Null stress.

Ellers er det alltid en kaffebar i nærheten:

Lomme by

Da jeg bodde hjemme i Lier, så måtte jeg planlegge dagene mine litt mer detaljert enn det jeg gjør nå. Ting tok lengre tid enn her i Oslo. For eksempel hjemme i Lier, hvis jeg skulle ha en vinflaske så måtte jeg sette av tre timer! Det eksisterte sånn ett, kanskje to vinmonopol i området, og de lå selvsagt på andre siden av byen.

Nå derimot? Har jeg litt tid etter skolen, eller et lite smutthull i timeplanen min, så kan jeg gå innom polet.

Hva med det sosiale? Oslo er en lomme by. Man kan nesten bare gå til alt og alle, siden alle venner og alle butikker som regel er innen rekkevidde.

Det er lett å komme seg rundt i Oslo, som for eksempel når du skal på klassefest!

Aldri kjedelig

Det er aldri ingenting å gjøre, byen er full av gratis kulturtilbud.

Bilde er fra en film jeg og Elise lagde, om fordelene ved å studere i sentrum. Klikk på bilde og sjekk ut filmen

Man kan gå langs gatene på løkka, og poff, så har du noe å gjøre.

Eller så kan man kan gå inn på Facebook og sjekke ut hva som skjer i byen. Det er alltid et arrangement på gang!

Så ja, privilegerte – det er vi 

Innlegget Derfor gjør Oslo deg bortskjemt dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

The Gathering 2018. Fra venstre: Daniel Davidsen (spillprogrammering), Jan Robert Gjøstøl (E-Business), Martin Skaar (intelligente systemer) og Jon Gunnar Eidsvoll (tidligere interaksjonsdesign-student).

Studentene som studerer teknologi finner mange venner med de samme interessene når de begynner på høyskolen.

– Flere av vennene her kommer jeg nok til å ha livet ut, sier Martin Skaar. Han gikk akkurat ut med en bachelorgrad i intelligente systemer.

The Gathering

Årets sosiale høydepunkt, bortsett fra oppstartsuken, må være The Gathering i Vikingeskipet. Da drar mange studenter fra høyskolen sammen, noen som representanter for høyskolens stand og andre med rabatterte billetter de har fått kjøpe gjennom høyskolen.

– Folka fra skolen er jo vennene mine så det var en selvfølge at vi skulle dra på TG sammen! sier Ina Wilhelmsen.

Hun tar en Bachelor i programmering og setter stor pris på det sosiale miljøet hun har blitt en del av under studietiden.

– Jeg har veldig typiske nerde-interesser som teknologi og gaming, og det har vennene mine på studiet også. Derfor ble det naturlig å dra sammen på TG, sier hun.

The Gathering 2018. Fra venstre: Mikael Aakervik (programmering), Ina Wilhelmsen (programmering), Marius Fagerlid (intelligente systemer), Eva Dahlø (programmering) og Joakim Engevold Mikkelsen (spilldesign).

Blir bedre kjent på TG

– TG i år var veldig spennende da jeg ikke kjente noen av de andre fra høyskolen fra før, sier Joakim Engevold Mikkelsen som går Bachelor i spilldesign.

– Det var spesielt hyggelig å treffe ei fra 1. år spilldesign som også var der. Men ikke minst var det hyggelig å komme i bedre kontakt med folk fra andre studier, sier han.

– Det å dra på TG med skolen gir meg selvfølgelig en mye tryggere opplevelse, da det for eksempel alltid er noen som passer på utstyret – selv om man kanskje ikke kjenner vedkommende alt for godt. Det gir jo også en mulighet for å bli bedre kjent med de det gjelder, sier Martin.

Henger på fritiden

The Gathering er bare en gang i året, men teknologistudentene finner på mye sosialt sammen ellers også.

– Vi gjør mye sammen på fritiden, mye som omhandler spill og teknologi, sier Martin.

– Mange er med i barforeningen eller henger i baren, så vi ser hverandre mye der. Vi spiller sammen fra tid til annen, men så er vi jo på skolen hver dag så det blir også en viktig sosial arena, forteller Ina.

Hele klassen fikk et utrolig godt samhold veldig raskt.

– Vi har hatt sammenkomster som vi kalte «Beer and games», og ellers har noen tatt initiativet til å stelle i stand fester mellom klassene, sier Joakim.

– Vi har også såkalte «game jams». Der skal man lage et spill med et tema i løpet av så og så lang tid, gjerne over en helg. Dette har vært utrolig interessante prosjekter hvor man på mange måter bare må gå for den ‘første og beste idéen’ man har, forteller Joakim.

Game jam på campus Vulkan.

Godt samhold i en fei

Ina synes at det å starte på høyskolen var veldig spennende. Men det var også litt skummelt fordi hun nettopp hadde flyttet til Oslo og ikke kjente noen i byen.

– På torsdagen før fadderuka ble jeg invitert av KIT til hyggekveld for alle jentene på teknologi til pizza, der ble jeg kjent med en del som også skulle starte første året på teknologi. Jeg er kjempeglad for at jeg fikk den mulighet til en liten snikstart. Da var det ikke så skummelt å møte opp på første dag! sier Ina.

– Det å starte på skolen var spennende og noe nervøsitet fulgte selvfølgelig med, som det gjør ellers når man kaster seg ut i noe nytt. Men miljøet er veldig aksepterende, og du blir fort kjent med mange hyggelige mennesker hvis du bare legger inn et minimum for å få det til, sier Martin.

– Hele klassen fikk et utrolig godt samhold veldig raskt, sier Joakim.

Fadderuka

– Under fadderuka møtte jeg jo også de som endte med å bli bestevennene mine i dag. Jeg hadde en helt utrolig bra fadderuke som igjen gjorde at det ikke ble så skummelt på første skoledag. Jeg har fortsatt kontakt med mange av de i faddergruppa mi, også de som ikke studerer teknologi, forteller Ina.

– Jeg tar studiet mitt seriøst, det var også slik jeg fant studiekameratene mine fra faddergruppa allerede den første kvelden. Så planla vi at vi skulle være studiekamerater og skulle pushe hverandre til å gjøre det best mulig, sier hun.

– I tillegg var jeg veldig spent på det faglige nivået. Jeg lurte på om de som startet samtidig med meg kunne veldig mye mer enn meg. Jeg var litt bekymret for at vi skulle starte på et nivå på programmeringen som gikk over hodet på meg.

Jeg føler kanskje at mange jenter synes teknologi er veldig interessant, men at de ikke har troa på seg selv til å satse.

– Men det gikk veldig bra. Vi starta på nybegynnernivå og det var veilederne der til å hjelpe oss om det var noe vi lurte på, forteller hun.

Fadderuka 2017

Jenter – se hit!

– Det hadde vært kult om flere jenter starter på programmering. Men det som er gøy med at vi er så få jenter er at alle jentene kjenner hverandre, sier Ina.

Jenter som kan programmering er ettertraktet i arbeidsmarkedet.

– Jeg føler kanskje at mange jenter synes det er veldig interessant, men at de ikke har troa på seg selv til å satse – men de har like godt utgangspunkt som gutta. Det er en gjeng med jenter på trinnet som pleier å sitte sammen og de er ultraflinke!

– I tillegg er jo jenter som kan programmering ettertraktet i arbeidsmarkedet.

• Blogginnlegg om KIT – kvinner og IT

Spillinteressen knytter klassen sammen

Joakim tar en Bachelor i spilldesign på Westerdals institutt for film og media, og kan bekrefte at det gode studiemiljøet gjelder på studiet hans også.

– I klassen så er det utrolig godt samhold, og vi har jo møtt klassene både over og under oss. Lærere blir stadig overrasket over hvor tett knyttet sammen vi i klassen er, sier han.

– Jeg har definitivt møtt likesinnede på studiet, og spesielt da folk med samme interesser. Man studerer jo ikke spilldesign uten en lidenskap for spill. Det er en grunn til at samholdet i klassen er så sterkt.

• Det er fortsatt mulig å søke på en Bachelor i spilldesign med oppstart høsten 2018.

Joakim og klassekameratene. Foto: @hannaloof

To nerd or not to nerd

Mange som studerer teknologiske fag og interesserer seg for spill og gaming blir regnet som nerder. Og det har de som regel ikke noe imot.

– Nerd for meg er et kompliment, da jeg ser på det som en som kan mye mer enn gjennomsnittet. Jeg ser også på det som en trygg person, sier Martin.

– For meg betyr nerd egentlig en som bryr seg over gjennomsnittlig mye om teknologi, dataspill, programmering og sånne ting! mener Ina.

– Noe som er chill med teknologi er jo at nesten alle som går der er nerder – i forskjellig grad. Så i pausene til forelesningene så snakker vi gjerne om nerdeting, også er det kanskje noen som overhører deg og blir med i samtalen, forteller hun.

– Det å være nerd for meg er egentlig veldig enkelt. Du har en lidenskap så stor for noe, at du kan masse om det og digger å lære mer om det. Så ja, man kan være data- og spillnerd, men man kan også være fotballnerd, mener Joakim.

Innlegget Fant folka sine på teknologistudiet dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Enten du er ny, erfaren eller fremtidig student, kan offentlige regelverk forvirre den beste. Som student er du likevel nødt til å forholde deg til Lånekassen, og da kan det være greit å ha en viss oversikt over hvordan systemet fungerer. Derfor har jeg laget en enkel Lånekassen-guide, for deg som lurer på dette med studielån.

Søke om studielån

Søknad om studielån sender du ganske enkelt inn via Lånekassens nettsider. So far, so good.

Utbetaling

Pengene du låner blir utbetalt den 15. hver måned. Den månedlige summen ligger på rundt 8000 kroner. I august og januar er beløpet høyere enn resten av året – rundt 20.000 om du går på offentlig skole, og rundt 50.000 om du går privatskole. Hvis du går privatskole bør du være obs på at mesteparten av pengene du får i august og januar går med til å betale skolepenger.

PS: For å få pengene utbetalt i januar og august, må du huske å bekrefte utdanningsplan og registrere deg til eksamen for det kommende halvåret i StudentWeb.

Omgjøringsstipend

Når du består eksamen, blir 40 prosent av basislånet ditt omgjort til stipend. Altså slipper du å betale tilbake 40 prosent av basislånet ditt. Når vi snakker om basislån, mener vi den summen som alle studenter kan få uavhengig av om de må betale skolepenger eller ikke. Med andre ord vil ikke det ekstra beløpet du får utbetalt fordi du betaler skolepenger, bli inkludert i dette regnestykket. Men uansett, så er 40 prosent av basislånet en betydelig sum. Om du trenger litt ekstra motivasjon for å bestå eksamen, burde dette være en god grunn! Omgjøringen fra lån til stipend skjer i november. Det vil si at om du består alle eksamener i studieåret 2018/2019, og innfrir de andre kravene til Lånekassen, vil 40 prosent av basislånet ditt trekkes fra totalsummen i november 2019.

Les også: Hvordan har man råd til privatskole?

Når du består eksamen blir 40 prosent av studielånet ditt omgjort til stipend.

Skolepenger

Hvis du går på privatskole, hvor du må betale skolepenger, gir Lånekassen deg mulighet til å låne et større beløp. Med andre ord trenger du ikke å hoste opp skolepengene selv.

Inntektsgrenser

Hvis du jobber ved siden av studiene, bør du passe på å ikke jobbe for mye. Det er nemlig slik at andelen av basislånet ditt som blir omgjort til stipend reduseres om du går over Lånekassens inntektsgrenser. Her kan du se inntektsgrensene til Lånekassen.

Nedbetaling

Den kjipe delen av studielånet er selvfølgelig når du har kommet dit at du må begynne å betale pengene tilbake. Tilbakebetalingen begynner omtrent sju måneder etter at du er ferdig å studere.

OBS: I månedene frem til tilbakebetalingen starter, blir det lagt renter på lånet ditt. Det vil si at lånet ditt kommer til å vokse i de fem månedene frem til nedbetalingen begynner.

Om du har mulighet til å begynne å nedbetale rett etter studiene, slipper du rentene.

Her kan du lese mer om nedbetaling av studielån.

Nedbetalingen av studielånet er kanskje ikke det du ser mest frem til?

Betalingsutsettelse

Når du er ferdig med å studere har du rett til å utsette lånet med inntil 36 måneder. Du trenger ikke oppgi grunn for utsettelsen, men når du utsetter betalingen kommer det ekstra renter på lånet i den perioden du utsetter nedbetalingen.

Rentefritak

Hvis du ber om betalingsutsettelse, finnes det likevel en mulighet for at du kan få slettet rentene på lånet. Om du er arbeidsledig eller har lav inntekt etter studiene, kan du søke om å få rentefritak. Her kan du lese om sletting av renter, og hvilke situasjoner som kan gi rett til rentefritak.

Fordeler og ulemper

Fordelen ved å ta opp studielån er at det gir deg mulighet til å studere hva du vil. Med månedlige utbetalinger fra Lånekassen slipper du å finansiere studieløpet ditt helt på egenhånd. Samtidig kan det være greit å være bevisst på hva et studielån innebærer. Du forplikter deg til å nedbetale lånet etter studiene. Studielån kan også ha innvirkning på hvor mye boliglån du får. Men så lenge du vet hva du går til, og litt om regelverket til Lånekassen, burde det gå bra!

Innlegget Lånekassen for dummies dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Siri Senje
• Jobber som: faglig studieleder på Bachelor i manus

Har du noen spennende sommerplaner?

– Jeg hadde. Men nylig falt jeg pladask for en sliten, rød femtitallshytte på en knaus på Fagerstrand. Flust med sjel, sol fra morgen til kveld, og nydelig fjordgløtt. Før jeg visste ordet av det, var den min – og det før jeg en gang hadde begynt på prosessen med å selge torpet i Sverige som jeg har hatt som skrivestue i årevis. Dermed blir nok sommeren 2018 en lystig dans med malerkost og meglermas. Likevel føler jeg meg akkurat nå som verdens heldigste. Døtrene mine mumler om at de har en kliss gæren mamma. Men handlekraftig, det er hun.

Hvor i verden trives du best?

– Tidligere har det vært i den norske sørlandssommeren, ved havet. Jeg er inderlig glad i saltvann, bading og Sancerre i sen solnedgang. Nordisk vår og sommer, med det særegne lyset og de hvite nettene, er noe helt spesielt. Jeg har derfor aldri forstått dette med sydenturer om sommeren – det er høsten som er min reisetid.

– Men fra nå av er det selvfølgelig i mitt nye paradis på Fagerstrand jeg trives best, med flotte turområder og nydelige badeplasser ti minutter unna. Og herligheten befinner seg under en time fra leiligheten i Oslo! Gleder meg til å sette en liten hagebenk på hver eneste knaus på tomta, lage en kjærlighetssti, henge solcellelykter i trærne mine og synge American musicals i utedusjen.

Hvilken er den beste boken du har lest så langt i år?

Siris beste boktips denne sommeren.

– Det må bli Bastards of Istanbul av den tyrkiske forfatteren Elif Safak. En fantastisk saga om armenere og tyrkere, om gammelt fiendskap og ukjente slektsbånd, om hvor vanskelig vi har for å forstå at vi alle er medlemmer av den samme familien, den som heter menneskeheten. Anbefales!

– For øyeblikket leser jeg røverhistorien The Death Ship, skrevet i 1938 av pseudonymet B. Traven –  en bestselgende forfatter som klarte å holde identiteten sin hemmelig hele livet. Fortsatt vet ingen hvem han var. Slikt har jeg en barnslig fascinasjon for.

Skal du lese noen spennende bøker i sommer?

– Ja, uten tvil. Men jeg har ikke valgt dem ut ennå. Har jo vært travel med opptak og eksamen. Men jeg ser frem til en koselig safari på Amazon og tung nedlasting til bestevennen min, Kindle Paperwhite, før ferien setter inn. Jeg er en lesehest. Tid til å lese romaner er en høy prioritet i ferien. Kan muligens bli litt tilsidesatt akkurat i år.

Hva er det rareste ordet i det norske språket?

– Å, deilig spørsmål, men vanskelig å velge! Jeg er en ekte ord-nerd. Elsker for eksempel gamle, rare ord som «tølper» og «grobian». Mye mer stil over dem enn det platte og vulgære «drittsekk». Og så har vi «misbilligende» og «obsternasig». Mmmmmmmm – ord!

Hva gleder du deg mest til ved studiestart?

– Til å møte den ekstraordinære førsteklassen vår opptakskomité har satt sammen fra en kompetent søkermasse. For en begavet gjeng! Det var et stort arbeid å gå gjennom opptaksprøvene i år. Søkertall og nivå er stigende ettersom vår nye manuslinje blir mer kjent i skrive-miljøene.

Hvilken applikasjon klarer du deg ikke uten?

– Eeeh. Ingen, egentlig. Er Spotify å regne som an app? Den er jeg hekta på, koser meg med variert musikk når jeg går til jobb om morgenen, på trening, og når jeg lager mat eller gjør kjedelige husting. Musikk forgyller alt!

– Ellers synes jeg apper stort sett er tidstyver. Har flust av dem på telefonen, men bruker dem lite, annet enn til jordnære og konkrete ting som å sjekke Ruter, NSB, Yr, og nyheter. Spill, snapchat og skrittelling er liksom ikke min greie.

Innlegget Sommerprat med Siri Senje dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tett trehusbebyggelse og brosteinsbelagte gater omfavnet av syv fjell. Urbane Bergen er intim, vakker og virkelig noe for seg selv. Det finnes utallige ting å finne på, men for å gjøre det enklest mulig for deg, har vi samlet noen av de beste tipsene i vår bergensguide!

Sulten?

Man går fort lei av nudler og knekkebrød. Heldigvis finnes det et hav av forskjellige spisesteder som er verdt å besøke.

Inside Fløien Rock Cafè – Bergens kanskje aller beste burger er vanskelig å komme utenom. Ligger like ved Fløibanen.

Dwell – Et utrolig koselig sted som kan skilte med flere veganske alternativer. Ligger i Sparebanksgaten like ved Korskirken.

Mandalay – Bedre sushi og asiatisk mat skal du lete lenge etter. I likhet med Dwell, er Mandalay også å finne i Sparebanksgaten.

Pastasentralen – Du trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hva spesialiteten til denne restauranten er. Liker du hjemmelaget pasta og/eller pizza til en hyggelig pris, er dette stedet for deg! Ligger i Vestre Torggaten 5.

Sjekk også ut Bergen matbørs (tre restauranter under samme tak), Ruccola og Bien Snackbar.

Opplev naturen

Bergen er vestlandsk naturidyll på sitt aller beste. Du har parker, fjellturer og byfjorden. Det finnes også rikelig av tilbud for de som trives med ski eller snowboard på beina. Mulighetene er mange! De fleste har hørt om byen mellom de syv fjell, men det mange ikke vet er at det er uenighet om hvilke av de ni fjellene rundt Bergen som hører til de syv. Er du i det spreke hjørnet, kan det anbefales å besøke:

Lyderhorn – 396 moh

Ulriken – 643 moh

Fløyfjellet – 400 moh

Rundemanen – 568 moh

Sandviksfjellet – 417 moh

Løvstakken – 477 moh

Damsgårdsfjellet – 317 moh

Blåmanen – 554 moh

Kolbeinsvarden – 231 moh

Spesielt Fløyfjellet skiller seg ut med sin sentrale beliggenhet. Så finnes det jo dager der det heller frister å ta livet med ro i parken. Det er vanskelig å velge ut de beste, men det skal godt gjøres å ikke ha det hyggelig i:

Nordnesparken – Den ligger helt ytterst på Nordnes, ved Akvariet. Her er det også gode bademuligheter!

Skansedammen – Ligger ved Skansen på vei opp mot Fløyen. Ikke akkurat en park, men absolutt mulig å ta livet med knusende ro med utsikt over hele byen. Om vinteren er det mulig å gå på skøyter!

Nygårdsparken – En botanisk perle som ligger i hjertet av byen! Parken er stor og godt egnet for alt fra rusleturer til å ta livet med knusende ro.

Sjekk også ut Bergen Kommunes liste over badeplasser

Det er ikke akkurat parker, men du må nesten oppleve Bryggen og Verftet på en solskinnsdag! Det kommer du ikke til å angre på.

Et godt tips er å kjøpe et Bysykkel-abonnement! Det koster 399 kroner for et sesongabonnement og er en utmerket måte å oppleve Bergen på. Sykkelstasjonene er plassert over hele byen.

Kultur og uteliv

Man kan si mye om Bergen, men musikk og kultur er virkelig noe de kan! Festivaler som Festspillene og Bergenfest høster lovord fra alle verdenshjørner, og det er ikke uten grunn. Men i tillegg til nevnte festivaler, har Vestlandets hovedstad en rekke utesteder og konsertarenaer som er verdt å besøke.

Garage – Viden kjent rockebar i sentrum. Arrangerer ofte konserter med både større og mindre band/artister. Den ligger sentralt plassert i Christies Gate 14.

Hulen – Studentdrevet og prisvinnende utested/konsertsted som faktisk er å finne i en ekte hule. I løpet av årene dine i Bergen, bør du oppleve minst én konsert her!
Ligger i Olaf Ryes vei 48

Det akademiske kvarter (Kvarteret) – Studentenes kulturhus i Bergen. Bygget inneholder tre etasjer med arrangementer, konserter, barer og hyggelige folk. Har du studentbevis, er aldersgrensen 18 år. Også Kvarteret ligger svært sentralt til i Olav Kyrres Gate 49.

Men i tillegg til et yrende kulturliv, er Bergen også kjent for sitt gode uteliv. Sentrum er, som nevnt tidligere, lite og intimt, noe som gjør at det ikke er så langt mellom de forskjellige utestedene.

No Stress – Den beste drinkbaren i Norge? Prisvinnende bar som i tillegg til drinker fra øverste hylle, kan skilte med Nintendo 64 og Mario Kart! Ligger i Hollendergaten 11, ikke langt fra Fisketorget og Korskirken.

Vaskeriet – Kan bordtennis, gratis popcorn og stort dansegulv slå feil? De har også «silent disco» hver onsdag. Vaskeriet finner du i Magnus Barfots gate 4, like ved Bergen Kino.

Kong Oscar – Passer perfekt for de som liker biljard, dart og shuffleboard! Ligger i Kong Oscarsgate 45, like ved Marken.

Bysykkel er en perfekt måte å utforske byen på!

Sjekk også ut Vinyl, Ricks og Parken Nattbar.

Kjekke applikasjoner

Skyss billett – Den enkleste måten å kjøpe billett til all kollektivtransport i sone Bergen.

byVENN – Tilbud, medlemsfordeler, nyheter, kampanjer, butikkoversikt og åpningstider samlet i én app.

Trene Sammen – Book, kanseller eller sjekk nyheter. Studentsamskipnaden på Vestlandet sin treningsapp.

Bergen kino – Sjekk kinoprogrammet, få anbefalinger og kjøp billetter via Bergen Kino sin egen applikasjon.

Foodora – Få mat syklet på døren fra en rekke restauranter i Bergen. Perfekt de dagene du ikke vil gå ut døren, eller de gangene du vil få levert mat rett til parken.

Too Good To Go – En super app som er med på å redusere matsvinn. Her får du oversikt over overskuddsmat fra spisesteder og butikker som ellers ville blitt kastet. Du sparer penger og man unngår at god mat blir søppel.

Har du lyst på flere tips, anbefaler vi å sjekke ut VisitBergen sine nettsider. De har full oversikt over hva som skjer og hva du bør få med deg i Bergen.

Innlegget Den ultimate bergensguiden dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

En campus, flere campi(?)

Før – i Høyskolen Kristianias gode, gamle dager (da Oslo fortsatt het Kristiania???) – var skolens campus i Oslo lett å holde styr på: Sjekker man på nett ser man at det er én Høyskolen Kristiania i Prinsens gate, og én i Høyskolen Kristiania i Kirkegata. Og bruker man knolten sin i en to-tre sekunder til, ser man at det i realiteten er samme bygg med inngangsdører i to forskjellige gater.

Men nå som Høyskolen Kristiania slår seg sammen med Westerdals? Woof, hold deg fast! Uno campus har blitt muy campi! Og ikke nok med det! Forskere spår faktisk at innen 2022 vil hvert sjette bygg i Norge være Høyskolen Kristiania-campi!

Så her er den, listen dere ingen har ventet på – mine topp tre transportmetoder RANKED:

3. Bruk beina, baby!

Vi har allerede etablert at Høyskolen Kristiania i Prinsens gate bokstavelig talt er rett rundt hjørnet fra Høyskolen Kristiania i Kirkegata – mann, det er samme bygg! – men også campus Vulkan og campus Fjerdingen ligger i gangavstand!

Du kan også gå til campus Brenneriveien, med mindre det … brenner i veien. 

2. «Akerselva Express»

Hmmm, denne burde kanskje vært nummer elve på listen? Hehehe.

Nok kødd. Dette er planen: Hiv () deg uti elven ved Vulkan og rek livløst med strømmen ned til Fjerdingen. I beste fall flyter du uforstyrret fra A til B, og i verste fall tror noen du er i fare og tilkaller ambulansepersonell som vil plukke deg ut av elven og kjøre deg til legevakten, SOM LIGGER RETT VED…? Campus Fjerdingen. Win-win!

Akerselva munner jo også ut i Oslofjorden bak Operaen, som bare er et steinkast unna campus Kristiania (hvis steinen er liten, aerodynamisk formet og du kaster med god-armen). Win-win-win!

1. Elvelangs

(Arrangementet denne gangen, ikke bare Akerselva-planen enda en gang.) Dette er ikke den raskeste løsningen, men muligens den beste opplevelsen. Hvert år, på torsdagen nærmest høstjevndøgn (hvis du klarer å dekryptere den gåten), arrangeres nemlig Elvelangs.

Da tennes flere tusentalls fakler langs Akerselva, og på turen kan man se lysshow, dans, musikalske opptredener og alskens andre kulturelle krumspring. Igjen, dette er fullstendig idiotisk hvis du skal komme deg kjapt mellom skolens campi – også med tanke på at arrangementet bare skjer én gang i året – men kanskje en god idé hvis du er litt småforelsket i ei lita tøtte – eller en liten tøtt! (likestilling) – og vil snike deg til en liten suss i det romantiske fakkellyset.

En mann fra Elvelangs jeg for guds skyld håper var deltaker. Trykk på bildet for å lese mer!

Les også: Prosjektlederpraksis på Elvelangs

Bonus: Sjøveien til Campus Bergen

Ikke glem at skolen har en campus i Bergen også! Og dette kan du selvfølgelig dobbelsjekke, men etter hva jeg har hørt skal det komme et skip til Bergen 13:49? Det kan du jo ta!

Ok, ha det.

Innlegget Fra campus til campus (til campus til campus til campus) dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Flere av Høyskolen Kristiania sine nyutdannede studenter påpeker selv den personlige utviklingen som skjer i løpet av studietiden. Linda Wetter fullførte nylig sin bachelorgrad i markedsføring og salgsledelse i Bergen. Hun forklarer at hun har blitt mer kritisk og reflektert. Ikke kun til pensumbøker og lærestoff, men også til mennesker og offentligheten.

Personlig utvikling

– Da jeg begynte i første klasse følte jeg meg aldri dum eller lite opplyst, men det er helt utrolig hvor mye mer jeg kan vise til i dag! Jeg kan argumentere mer objektivt og saklig. Samtidig får jeg med meg det som skjer i samfunnet på en helt annen måte enn for tre år siden, sier Linda.

Aleksander Sivertsen og Linda Wetter. Her på avgangsseremoni i Bergen.

– Jeg er også blitt tryggere på meg selv, og de valgene jeg tar. Det jeg syntes er så flott er at vi ikke bare har utviklet oss faglig, men også personlig. Det er vanskelig å forklare, men den utviklingen jeg har fått kjenne på disse tre årene ville jeg på ingen måte vært for uten.

• Les om Linda sin studiehverdag på Bachelor i markedsføring og salgsledelse

Fra første til siste semester

Aleksander Sivertsen er campusdirektør og førsteamanuensis i Bergen. Han mener at det finnes en tydelig og positiv utvikling hos studentene fra første til siste semester.

Aleksander Sivertsen er campusdirektør og førsteamanuensis i Bergen. Her i forelesning.

– Når vi møter nye studenter i deres første semester hos oss, er de som regel nysgjerrige og litt usikre. Fokuset i starten av studiet er som regel på å forstå hva et verktøy er og hvorfor man skal lære om det. Spørsmålene vi forelesere møter i starten er derfor ofte ganske grunnleggende, forteller Aleksander.

– Når vi møter studenter igjen i senere semestre er de fortsatt nysgjerrige, men langt mindre usikre. Studentene utfordrer oss forelesere med stadig mer avanserte spørsmål. Dette fører også til at vi forelesere utvikler oss.

Aleksander forklarer at når studietiden på Høyskolen Kristiania nærmer seg slutten opplever de at studentene har vært gjennom en svært positiv utvikling.

– De er tryggere på sine ferdigheter. De begrunner valgene sine med større faglig selvtillit. De kan argumentere på en mer overbevisende måte. De er flinkere til å se hvordan verden egentlig fungerer. De er kort og godt bedre forberedt på å håndtere utfordringene i livet, mener han.

Utviklingen våre studenter har i løpet av årene de studerer hos oss, er noe av det kjekkeste vi opplever som forelesere ved Høyskolen Kristiania.

Fra strekmann til 3D-tegning

Camilla Catharina Bergflødt fullførte fagskolestudiet i interiør på Fagskolen Kristiania. Høsten etter flyttet hun til Southampton og bygget videre til en bachelorgrad i Produkt Design ved Solent University.

– Det var en utfordring å starte på et studium uten kunnskap til verken redduksjonslinjal, tusj eller 3D-programmer. Jeg husker så godt hvordan jeg studerte andreklassingenes arbeid med beundring, og tenkte «Det der kommer aldri jeg til å få til».

Camilla Catharina Bergflødt er tidligere student ved Fagskolen Kristiania.

Fagskoleutdanning ga selvtillit

Etter at fagskoleutdanningen var fullført forteller Camilla at hun satt igjen med en helt ny selvtillit til eget arbeid.

– Jeg merket at jeg hadde møtt et skille da førsteklassinger kom til meg for råd og tips. Nå har jeg akkurat fullført bachelorstudier i Produkt Design ved Solent University, Southampton. Der vant jeg en Visual Communication Award og et internship fra 2LK.

– Jeg hadde aldri fått de resultatene jeg har oppnådd om det ikke vært for den kunnskapen og kompetansen jeg tilegnet meg både personlig og faglig på Fagskolen Kristiania. Du kan jo bare se forandringen i prosjektene mine, ler Camilla.

• Se flere av prosjektene til Camilla på Instagram.

Tegning av: Camilla Catharina Bergflødt. Camilla sitt første prosjekt på Fagskole Interiør.

Tegning av: Camilla Catharina Bergflødt. Camilla sitt siste prosjekt på Fagskole Interiør. Hun forteller at utviklingen har vært stor fra første til siste prosjekt.

Et trygt studentmiljø

Linda Wetter påpeker at det trygge miljøet på Høyskolen Kristiania har vært elementært for hennes utvikling.

– Du får rom til å feile, og du blir sett om du trenger hjelp eller støtte i progresjonen din. Hadde jeg ikke vært trygg på det og de rundt meg, tror jeg ikke utviklingen ville vært den samme, sier hun.

– På denne høyskolen får du mulighetene til å oppnå det du vil, så lenge du legger inn innsatsen for det. Den tryggheten jeg har følt på Høyskolen Kristiania har helt klart vært avgjørende for min utvikling disse tre årene.

Innlegget – Den utviklingen jeg har opplevd ville jeg på ingen måte vært for uten dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Når man møter helt nye folk er det greit å ha noe å snakke om. Ellers kan det bli helt stille. Lenge. Det er egentlig helt naturlig med litt stillhet av og til, og ingenting feil ved det… Likevel er det mange som ikke liker denne formen for samtalepauser. Spesielt reagerer folk på stillheten når de ikke kjenner personen foran dem. Da benevnes den ikke eksisterende samtalen ofte som KEEEEIN!!!

Jeg vet ikke med deg, men jeg synes i grunnen det er helt ok med litt klein stillhet når man kjenner folk godt. Så hvis man aldri møter nye folk, så slipper en å bekymre seg for denne stillheten. Men HALLO! Da går man jo glipp av så mange bra personligheter, samtidig som at klein stillhet ikke er synonymt med sosialt selvmord heller. Det er verdt å sette klein stillhet på spill for nye venner! Sant? Det synes i alle fall jeg.

Så for all del ikke sitt hjemme i fadderuka, fordi du er redd for at det skal bli kleint! Finn fram notatblokka heller: Her får du studentbloggernes «small talk»-erfaringer

Hva pleier du å småsnakke om?

Tina: Det kommer an på personen, men ofte blir det til at jeg spør om noe knyttet til studier, om de har gjort noe spennende i helgen eller lignende. Er det virkelig krise ender jeg opp med å nevne været.

Jakob: Jeg må nok innrømme at været står på min liste også, bare jeg er desperat nok. Egentlig tenker jeg at alle slags temaer (selv været) kan være et ok samtaleemne, så lenge man har en vinkling som er litt interessant. Ellers kan jeg snakke om ting som virker relevant for den jeg snakker med – jobb, skole, interesser og hobbyer.

Maren: Om ikke småpraten går sin gang pleier jeg kanskje å by på en flause eller to fra mitt eget liv, det pleier gjerne å lette litt på stemningen. Ellers er dyr, studier og Trump gode tema.

Vida: Jeg interesserer meg for mye rart på fritiden. Eksempelvis henger jeg meg lett opp i nyhetssaker, konspirasjonsteorier, hvordan man kan vaske bil ripefritt eller fremtidsplaner. Dette er eksepsjonelle small-talktemaer som hvem som helst kan kjenne seg igjen i. Jeg bare ser an vedkommende og spyr ut det første jeg kommer på. Ofte utvikler samtalen seg ut av smalltalk-båsen!

Har du noen small talk-tips?

Tina: Ikke snakk om været. Alle vet det er det man snakker om når man faktisk ikke har mer å snakke om, og det gjør bare hele situasjonen enda mer ubehagelig (bortsett fra hvis det er mamma eller bestemor, – været er kanskje deres absolutt favorittema). Et godt tips er derimot å gi noen et komplement, stemningen blir automatisk bra hvis du sier de har en fin genser eller er fin på håret!

Jakob: Det enkleste er kanskje å leke journalist og stille masse spørsmål, noe som stort sett funker. Om man stiller spørsmål blir man fortere kjent med personen man snakker med, og da synes jeg ofte det blir enklere å finne nye samtaleemner derfra. Hvis man snakker med noen som har dialekt, piercing eller hatt er jo det enkle innganger til samtaleemner. Så tipset mitt er kanskje først og fremst: Bruk ørene og øya før du bruker munnen!

Maren: Ja, enig med Jakob! Mitt beste tips er at alle er flinkest til å prate om seg selv! Derfor kan du bare spørre om hva de driver med, hvor de er fra, har de søsken? Kjør på og spør tusen spørsmål. Jeg liker å tro at jeg er god i smalltalk fordi jeg gjør nettopp dette. 

Vida: Ikke tenk på det i det heletatt, er mitt beste tips. Føler du for å snakke, snakk. Føler du ikke for å snakke, ikke snakk. Det er bare kleint om du tillegger situasjonen kleine følelser.

Hvordan reagerer du på klein stillhet?

Jakob: Det kommer litt an på situasjonen og hvem jeg er sammen med. Noen ganger tenker jeg det er greit med stillhet, og at det ikke er mitt ansvar å gjøre noe med det. Andre ganger leter jeg desperat etter samtaleemner og sier hva som helst bare for å holde praten gående. Det hender jeg har tatt trappene istedenfor heisen for å unngå å stå der i en trang heis med én annen person.

Tina: Åh, jeg er en sånn person som desperat prøver å bryte den ved å si et eller annet uinteressant som gir laber respons og bare gjør hele situasjonen enda kleinere. ”Regner i dag ja”.

Maren: Jeg kan ofte ikke merke at det er klein stillhet, men det er kanskje fordi jeg prater veldig mye og holder samtalen gående med meg selv fort. Ellers er «jess, da hadde ikke vi to mer å prate om» en replikk jeg har servert med både hell og uhell.

Vida: Jeg kan tenke for meg selv at «nå er det klein stillhet», men da begynner jeg ofte å le og det får meg til å tenke på noe gøy som jeg kan prate om! Jeg tar akkurat klein stillhet med en veldig ironisk distanse.

Din beste small talk-historie?

Jakob: Jeg har sikkert drøssevis av eksempler på kleine small talk-situasjoner, men kommer ikke på en spesifikk historie. Problemet med small talk er kanskje at det gjerne blir så overfladisk at det fort går i glemmeboka med en gang samtalen er over.

Maren: Neiiii, kommer ikke på noe jeg heller. Nå er det opp til dere, Tina og Vida!

Tina: Jeg har en fast kunde på beninstasjonen som en gang kjørte forbi meg og noen venninner da vi gjorde en russeknute som gikk ut på å ha ”fartskontroll” med hårføner og refleksvest. Han forteller om dette HVER gang han er innom, jeg bare smiler og nikker, helt til kollegaen min utbryter: Ja, DEN historien har vi vel hørt et titalls ganger nå! Tror aldri det har vært så stille på jobb noensinne.

Vida: Åh, jeg skulle leie røykmaskin av en A4-familie til en fest. Jeg ble stående i gangen deres, mens mor i huset forsøkte å kopiere den signerte kontrakten. Hun hvisket typ «ja, nei, snart nå» mens maskina ikke ville gjøre som hun trykket. Jeg merket at hun synes det var kleint å la meg vente, og da ble jeg med ett interessert i å lette stemningen. Selv var jeg jo ikke klein. Så jeg begynte å smalltalke om nabolaget, for et fint strøk det var. Jeg tok på listene i huset og tittet i taket, pratet om at jeg drømte om min egen store villa en dag. Heldigvis fungerte det!! Aner ikke hva jeg hadde gjort om de bodde i en sliten leilighet eller noe sånt.

Innlegget Bli best i small talk før fadderuka dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Siden alle opplever sitt aller første skoleår på høyskole og universitet ulikt, har jeg snakket med flere studenter på HK og Westerdals om deres erfaringer. Uansett tror jeg fellesnevneren er at første studieår forandrer livet! Du har vel også hørt folk si: «Åh som jeg savner studietiden».  Det er en god grunn til at folk sier nettopp det!

Denne gangen har jeg tatt en prat med Olav på Bachelor i Lyddesign. Så da kjører vi på, og lar han mimre:

Olav fra bachelor i Lyddesign

• Navn: Olav Haraldsen Roen
• Alder: 24
• Campus: Vulkan

Westerdals-kulturen

Ting har en tendens til å ordne seg med rette folk og rett holdning.

Det å kunne gå i en relativt liten og oversiktlig klasse hvor alle er like gira på lyd-geeking som deg, og der folk faktisk gidder å legge innsats og tid i arbeidet sitt, er veldig inspirerende. Undervisningen har som regel et klart læringsutbytte. Både forelesere og gjesteforelesere er kompetente som få. Fordi jeg var positiv og aktiv fikk jeg jobbet en god del freelance gjennom året, både med opptakslyd og andre fagrelaterte aktiviteter. Ting har en tendens til å ordne seg med rette folk og rett holdning.

Jeg valgte å søke linja på Westerdals fordi kulturen er fokusert på å opprettholde en reflektert og dreven studentmasse gjennom opptaksprøver, samt fasiliteter som åpner for kreativ utfoldelse i og utenfor skoletid. Dette var helt avgjørende for meg, og jeg er vanvittig fornøyd med skole- og klassemiljøet.

Westerdals, campus Vulkan

Favorittminne

Et av de minnene som sitter sterkest er fra undervisning i «field recording». Vi måtte møte opp klokken halv fire på natta for å fange lyden av «byen som våkner». Et dusin trøtte tryner, litt for mye kaffe og mikrofoner verdt en halv norsk årslønn spredd utover Vår Frelsers gravlund. Det ble en spennende mainatt. Har vært med på endel rarere ting dette året.

Det må understrekes at det å gå første året på lyddesign er en fantastisk lærerik afære, hvis man gidder å legge inn litt innsats.

Klikk på bilde for å lese mer om studiet til Olav!

Det må understrekes at det å gå første året på lyddesign er en fantastisk lærerik afære, hvis man gidder å legge inn litt innsats. Ja, arbeidsmengden er til tider enorm og alt er ikke like lett, men det er det man lærer av. Det er ingen som skal kunne alt, så hjelp hverandre og ikke vær redd for å spørre om hjelp. Om det er noe jeg kan hente fra dette året, så er det det!

Innlegget Tilbakeblikk: Mitt første studieår på HK og Westerdals dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Monica Rennan Hjelle
• Jobber som: faglig studieleder på Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring

Har du noen spennende sommerplaner?

– Absolutt! Eg skal på turné gjennom sommaren, så eg får mellom anna reist til Lyngdal, Stavanger, Kvinnherrad, Lofoten, Finland og Trondheim. Sambuaren min spelar også i band, så eg reiser til Buktafestivalen i Tromsø som groupie i midten av juli. Håpar på betre vér enn Nord-Norge kan skryte av så langt i sommar. Ferie har vi sjeldan tid til, men vi skal vere fem dagar i Sogn der eg kjem fra.

Hvor i verden trives du best?

– Eg er veldig glad i å reise til stader der eg kun treng å ligge på ei solseng, bade og drikke i dagesvis. Santorini, Sydney, Kreta og Rhodos er eksempel på deilige plassar eg har reist til dei siste åra.

Strandferie eller byferie?

– Strand!! Her er det ingen tvil. Eg blir ganske sur og tverr i varmen, så eg er avhengig av å kunne duppe i eit basseng. Da det var hetebølge i Oslo for ei stund sidan var eg ikkje snakkande til, og eg sov ikkje på vekesvis. Ser for meg at eg hadde vore forbanna heile ferien i ein storby.

Skal du lese noen spennende bøker i sommer?

Audun Moldes bok «POP. En historie» er på leselista til Monica i sommer.

– «POP. En historie» av kollega Audun Molde.

Hvilken er den beste boken du har lest så langt i år?

– «Alt uavklart» av kollega Unn Conradi Andersen. Den var heilt fantastisk!

Hvis du skulle spist middag med en kjent historisk person, hvem ville det vært?

– Lemmy Kilmister fra Motörhead. Eg lurer veldig på kvifor han ikkje spurte om å vere kjæresten min da me møttes på Rock In i Oslo desember 2005, synd at eg aldri får vite det

Hva gleder du deg mest til ved studiestart?

– Å møte nye og håpefulle studentar som forhåpentlegvis gledar seg til mange spennande prosjekt og forelesningar.

Hvilken applikasjon klarer du deg ikke uten?

– Instagram. Uff, no blei eg flau.

Innlegget En sommerprat med Monica R. Hjelle dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Skolestart er rett rundt hjørnet, og du gruer deg, det bare vet jeg, haha, se på deg!

Men det er forståelig. Tankene surrer: er jeg god nok … er jeg klar til skolestart … blir jeg kjent med folk … bør jeg laste ned Æ … hvorfor fikk Greg Kinnears gjesterolle i Friends stormende jubel fra publikum, mens John Stamos ikke fikk noe i det hele tatt …

Du har mange spørsmål, og heldigvis for deg, har jeg svar på tre av dem:

Passer du inn?

Ja! Du har sikkert hørt, og har sikkert selv, fordommer om studentene på Høyskolen Kristiania og Westerdals.

Men har du også hørt den gamle – og derfor noe problematiske – visen som ramser opp nærmest en skokk (altså tre snes) grunner til at barn er forskjellige på utsiden, og twisten og moralen er at INNI er vi like? Vel, låten holder vann, baby! Selv om skolen nå huser hele 10 000 (altså 500 snes) studenter på landsbasis, er det bare folk, hele gjengen! Folk! Nett som deg!

Eller … folk og folk … Den barbariske demonen Gorgathol i andreklasse Retail Design er teknisk sett en «Satans skapning bannlyst til å vandre jorden til evig tid». Men som folk flest, har også Gorgathol to podkaster.

Er du god nok?

Ja! Du fikk studieplass! Du kom inn! Ikke på grunn av en systemfeil som snudde kandidatlisten rangert fra best til verst på hodet, og sendte deg til topps fordi du egentlig var verst av dem alle, nei! Du kom inn fordi du fortjener det! L’Oréal Paris!

(Men shit. Tenk hvis det faktisk var en feil som gjorde at du kom inn? Det har skjedd før. Ooo, det ville suuugd for deg??? Noe å tenke på før du legger deg i kveld.)

Får du deg venner?

Nei! Kødda. Ja! Det er bare til å være en kul og sympatisk person med gode historier og ok kroppslukt/menneskesyn, så er den der nummer 10 på Dolly Dimple’s-menyen: Bankers. 

Og hvis ikke kan du jo alltids høre med Espen Lind, Lene Marlin, Morten Abel, Rein Alexander, Maj Britt Andersen, Elisabeth Andreassen, Maria Arredondo, Thomas Dybdahl, Sivert Høyem, Bjøro Håland, «Bli hos meg»-Dina, Hanne Krogh, Sandra Lyng Haugen, Kurt Nilsen, Odd Nordstoga, Sissel Kyrkjebø, Ravi eller Samsaya?

De har SAGT at de kan være venn med deg!

Lykke til!

Innlegget Den skumle skolestarten dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Da jeg flyttet for meg selv så var det også første gang jeg flyttet vekk fra foreldrene mine. Jeg skulle endelig fly fra fugleredet og være på egenhånd.

Som 18 åring var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå. Jeg skulle liksom… begynne å mate meg selv her, betale regninger og til å med finne ut hvordan en vaskemaskin funker??? Veldig stressende.  Fortsatt, det er ikke det mest irriterende med å flytte ut. Det mest irriterende med å flytte ut var alle de småtingene som manglet. Man innser det heller ikke før man virkelig trenger dem. 

Klar for å fylle opp skuffer og skap med saker og ting? Ikke helt klar ennå? Da burde du lese om hvordan vi valgte våre studentboliger. Klikk på bildetog les mer om det!

Ting du kommer til å trenge, men som du garantert kommer til å glemme

Kork- og flaskeåpner

I fem måneder hadde jeg ikke korkåpner, noe som er veldig rart med tanke på hvor glad jeg er i vin. Man skulle kanskje tro at jeg skaffet meg en korkåpner, spesielt etter at jeg bøyde nøkkelen min i et tappert forsøk på å åpne en vinflaske… men neeeeeeida!

DO BØRSTE

Du trenger do børste. Jeg trenger ikke å si noe mer.

Skraper for alt som er keramisk

Hvis man er veldig flink til å vaske ovnen sin etter bruk så kommer du ikke til å trenge denne greien her, men hvis du er som meg så trenger du den garantert. Jeg utløste brannalarmen to ganger, og brannvesenet ba meg om vaske ovnen… Dessverre går ikke alt som er brent vekk med såpe, man trenger en skraper!

Salt og pepper bøsser

Det er ganske greit å ikke helle salt fra boksen. Det er fort gjort å helle for mye uten saltbøsser.

Knivsliper

Knivene dine blir slitt ut. Vi vet alle at studenter ikke har råd til spise ute altfor ofte, og da tas kjøkkenknivene mer enn ofte i bruk.

Plaster

Fordi, på et tidspunkt kommer du også til å trenge plaster.

Teip

På et tidspunkt kommer man til å trenge teip.

Kost

Leiligheten blir fort fylt opp med støv og hår som burde kostes. Det var kanskje ikke noe problem da du bodde hjemme? Nettopp fordi foreldrene dine gikk til innkjøp av en kost!

Små poser

Dere vet sånne plastposer man bruker for å putte mat i? De er veldig praktiske.

Klikk på bilde for å lese mer om spagettien i posen.

Vannkoker

Jeg har alltid hatt det, men av en eller annen grunn har ingen av vennene mine det. Muligens fordi en vannkoker er litt dyrt, men man kan alltids få kjøpt en brukt. Å koke vann med kjele for pulverkaffen er veldig ekstra, og det tar unødvendig lang tid.

Mikroovn

En mikroovn er også ganske dyrt, men som sagt kan man alltid kjøpe brukt. Uansett er det en investering. For vet du hvor vanskelig og rart det er å varme opp ris i en ovn eller??? Vanskelig dette her med restemat uten en mikro.

Det var litt om alt jeg manglet da jeg flyttet ut! Lykke til med å fylle skuffene 

Innlegget Irriterende ting å mangle dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Into Campus 2017. Her fra velkomstseremonien på St.Hanshaugen i Oslo.

I oppstartsuken samles alle nye studenter ved Høyskolen Kristiania, Westerdals og Fagskolen Kristiania til Into Campus. Uken beskrives som en uforglemmelig fadderuke og en strålende start på studietiden.

Fra mandag til og med lørdag vil det foregå ulike aktiviteter, både på dag og kveldstid. Her vil du kunne være med på alt fra store konserter med kjente artister, til morsomme aktiviteter. Fadderuken gir deg muligheten til å bli kjent med resten av medstudentene dine, også på tvers av kull og studieretninger.

De fleste kveldsarrangementene krever billett, og den kan kjøpes på følgende sider: 

• Oslo
• Bergen

Program

For studenter som skal starte i Oslo er oppmøte kl.11.30 mandag 13. august, i parken ved siden av campus Vulkan. Se programmet for uken i Oslo.

For studenter som skal starte i Bergen er oppmøte kl.10.30 mandag 13.august, i Kalfarveien 78c (høyskolens lokaler). Se programmet for uken i Bergen her.

Into Campus 2017. Her under et arrangement i skolens lokaler i Oslo

Vi anbefaler alle nye studenter å like Studentunionen ved Høyskolen Kristiania, Oslo  eller Studentunionen ved Høyskolen Kristiania, Bergen. Vi oppfordrer også til å følge intocampus på Instagram, besøke studentunionen.no, samt legge til HKristiania og Studentunionen på Snapchat for å få et innblikk i livet på HK. 
 
Lurer du på noe angående Into Campus? Send en mail til 
marked.intocampus@studentunionen.no 

Innlegget Oppstartsuken Into Campus for nye studenter dukket først opp på Høyskolen Kristiania.