Jeg er Tuva og er 23 år gammel. Akkurat nå sitter jeg i 13. etasje og ser utover nattelivet i Toulouse. Her bor jeg med mine to franske «colocs» Jérémy og Sandro og bamsen Prikken. Det beste jeg vet er spontane opplevelser og en variert hverdag. Jeg digger det trygge og kjære, samtidig som jeg elsker det skumle og rare: Det som skjer på den andre siden av verden og utenfor min komfortsone. Takket været nettstudier er min hverdag fylt med akkurat dette.

En hverdag fylt med farger. Bildet er fra Sør Afrika, Oudtshoorn, 2016

For cirka seks måneder siden gikk jeg ut døra hjemme i Tønsberg, med en koffert og en sekk på ryggen. Jeg hadde en enveisbillett til Toulouse i hånda og en muntlig avtale om et sted å bo. Verken jobb, studieplass eller pengestøtte var med i flyttelasset. Eventyr og byråkratitrøbbel here I come!!

Jeg har jobb, oppgaver å levere inn og en hverdag som aldri er helt lik.

I dag har jeg endelig vunnet over det franske byråkratiet. Jeg har jobb, oppgaver å levere inn og en hverdag som aldri er helt lik. Den ene dagen leser jeg om skriveteknikker på et kaldt loftsrom midt i Pyreneene, den andre dagen kjefter jeg på to barn som slenger maling rundt på vegger og tak. En morgen sitter jeg på stamkafeen og skriver oppgave, mens jeg på ettermiddagen henger opp bilder til en utstilling. Skolebenken er aldri den samme.

Naturen som kontor

Jeg jobber nå i en kulturell organisasjon der vi arbeider med integrering gjennom kunst og kultur. Her hjelper jeg til med male- og leirekurs, forbereding til konserter og utstillinger samt markedsføring. Å studere kreativ skriving ved Høyskolen Kristiania Nettstudier hjelper meg stadig mer i jobben, og i tillegg kan jeg bruke erfaringer fra jobb i studiet.

Det er fantastisk å kunne sette seg ned i ro og mak, og studere på sitt eget språk.

Av og til byr livet i utlandet på utfordringer. Å måtte kjefte på barn, forklare ulike maleteknikker eller ha bankmøter på fransk kan bli slitsomt i lengden. Derfor er det fantastisk å kunne sette seg ned i ro og mak og studere på sitt eget språk, når man vil og hvor man vil. Jeg kan jobbe med kultur samtidig som jeg kan lære mer om skriving.

Min erfaring som nettstudent er at studie og drømmelokasjon absolutt kan kombineres. Det ene trenger ikke å velges foran det andre. Livet i Frankrike og studier fra Norge er en perfekt match. Det er som å få både crêpes og sjokolade, eller å oppleve snøkledde fjelltopper og lange strender på en gang. Å kombinere en kreativ jobb med et kreativt studie er helt topp!

– Tuva Petersen

Vil du lese mer om nettstudiene på Høyskolen Kristiania?

• Her finner du informasjon om kurset Tuva tar, kreativ skriving
• Her ser du alle våre nettstudier

Innlegget Location: Toulouse dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Fra høsten av kan du faktisk komme deg inn på alle camphusene til Høyskolen Kristiania og Westerdals med ett og samme studentkort.

Flere muligheter

Er du Høyskolen Kristiania-student, men bor på Løkka? Da kan du lese på Vulkan! Liker du forandring? Da kan du bytte på å spise lunsjen din i de ulike kantinene.

Dette er en skikkelig vinn-vinn situasjon for oss studenter! I tillegg til at vi får mange flere lesesaler og bibliotek, vil vi også få et mye større studentmiljø. Det blir flere samla arrangementer, og vi lover mye morro!

Dette blir bra

Jeg og Tina vært ute å laget en liten film, for å poengtere hvor bra dette blir:

Så da oppfordrer vi bare dere medstudenter til å sjekke ut alle de nye mulighetene våre framover.

Innlegget Nå kommer du inn på HK og Westerdals med samme studentkort! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Jeg undra fælt på hvordan jeg skulle ha råd til å gå på privatskole. Betaler man alt samtidig, eller litt hver måned? Har man råd til å leve ved siden av? Må man være rik?

Lurer du også på noe av dette, så har du kommet til rett sted min venn!

Flyr pengene når du går på privatskole?

Neida, man trenger ikke være millionær

Jeg trodde lenge jeg måtte vinne i lotto eller noe, for å kunne gå på privatskole. Sånn er det heldigvis ikke.

Høyskolen Kristiania er støttet av lånekassen, som vil si at du får lov til å få litt ekstra studielån. Dermed må du ikke ha spart opp nok egne penger til å betale hvert semester, noe som gjør at absolutt alle kan studere ved skolen vår.  Skolepengene, på omlag 30-40 tusen, betaler du som en semesteravgift i august og januar.

Hva er forskjell på stipend og lån, lurer du? Alt du får utbetalt er i utgangspunktet lån. Det som er fett er at om du består eksamen blir hele 40% av lånet ditt omgjort til stipend. Det vil si at du får pengene gratis av Den Norske Stat. (Jeg elsker Norge!!)

Helt seriøst litt slik som dette!

Offentlig høyskole-studentene får litt over 20.000 i stipend i august og januar. Vi som går på privatskole får 30.000 i skolepenge-lån i tillegg. Det vil si at du får litt over 50.000 kroner, som du kan (les: må) bruke på semesteravgiften. Det er verdt å merke seg hva disse pengene skal gå til, så man ikke glemmer seg og føler seg veldig rik.

Under har jeg laget en liten liste, med spørsmål og svar på ting jeg selv lurte på da jeg vurderte privatskole:

Hvordan søker man lån og stipend?

Det er ganske enkelt! I sånn juni-tider åpner lånekassen (http://www.lanekassen.no) opp for å søke stipend. Da legger du ganske enkelt inn info om hvilken skole du skal gå på. I tillegg må du ha med litt info om hvor du bor og lignende, og så behandler de søknaden din. Du får ganske kjapt svar om hvor mye støtte du får. (Svaret på om du kommer inn på HK kommer i starten av juli. Det går fint an å vente til da med å søke stipend!)

Er det ikke sykt kjipt med så masse i studielån?

Både ja og nei. Det ér mye penger i lån, men studielån er nok det tryggeste lånet du kan ha. Et studielån viser at du har kunnskap og er dermed en større garanti for at du har jobb og kan betale ned lånet ditt. I tillegg er det lav rente, som betyr at lånet ikke vokser seg til dobbel størrelse i løpet av tiden du bruker på å betale det ned.

Det ER mye penger!

Mååå man jobbe ved siden av studiene når man går privatskole?

Jeg kjenner mange studenter som klarer seg helt fint uten jobb ved siden av studiene. Er du interessert i mer økonomisk frihet, eller et litt dyrt sted å bo, bør man kanskje tenke på en jobb ved siden av studiene. Utifra hvor mye du har i semesteravgift, hva du betaler i leie, hvor dyr strøm du har osv, ser du fort dette selv. Fristen for å betale semesteravgiften er gjerne litt uti måneden, så det pleier å gå veldig fint. Du rekker nok å få lønningen din i tide, om du føler du trenger det.

Er det ikke sykt vanskelig å få jobb i Oslo?

Nei, det er fullt mulig. Bloggkollega Jakob har blant annet mange bra tips å komme med her, du burde lese innlegget Slik skaffer du deg deltidsjobb.

Selv har jeg hatt diverse småjobber i Oslo. Dette har jeg fordi stipendpengene mine gjerne går tom etter betalt leie, internett, strøm, busskort og netflix. For ei som i tillegg er innmari glad i pepsi max går pengene fort, og bittelitt ekstra kommer alltid godt med. For å få seg jobb i Oslo må du kanskje tenke litt utenfor boksen.

Meg og favorittjobben min: Hiro på Nordstrand<3

Siden jeg flyttet hit for to år siden har jeg tjent penger på å passe hunder (verdens beste måte å tjene penger på). Jeg har også jobba som vikar i barnehage og stått i døra på utested. Når jeg har vært hjemme i ferier og lignende har jeg jobba litt på gamle jobben min. Til slutt har jeg nå fått jobb gjennom skolen. (Obs! Pro tip: Skolen får mange henvendelser som publiseres i en felles facebookgrupper for Westerdøler, eller på itslearning/canvas. Her er det mulig å få seg en relevant jobb).

Les også: Vil du jobbe på skolen? 

Alt ordner seg!

Alt i alt går det rundt økonomisk, selv om jeg er student på privatskole. Noen måneder er det litt tynnere enn andre (for eksempel denne, da jeg nylig brukte 3500 på flybilletter, lol), men det er i hvert fall ikke noe verre for meg enn for vennene mine som går på offentlige skoler og universiteter. Vi stiller alle ganske likt, uavhengig av studiested.

Og husk: Det ordner seg for snille jenter og gutter<3

Innlegget Hvordan har man råd til privatskole? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Sander Løvland Nyhagen gjør Front of House på John Dee.

Når du hører ordet «bacheloroppgave» tenker du kanskje ikke på et morsomt og praktisk prosjekt, men for studentene på Bachelor i musikkproduksjon er det nettopp det det er.

– Bachelorprosjektet vårt består av to deler. En klassisk del hvor vi drar til en kirke og gjør innspilling der av et orkester eller ensemble. Vi mikser og mastrer dette selv etterpå, forteller Sander Løvland Nyhagen.

– Den andre delen av bacheloroppgaven er å spille inn en EP, som vi også mikser og mastrer. Vi velger selv hvilket band vi skal spille inn. I tillegg til innspilling har vi denne releasekonserten på John Dee hvor bandet fremfører låtene sine. Da er det vår oppgave å stå for lydproduksjonen på  konserten, sier Sander, som har samarbeidet med klassekameraten Daniel Peter Robstad om å produsere lyd for bandet Fat Fungus.

• Les også om fjorårets bachelorprosjekter.

Daniel og Sander samarbeider om å gjøre lyd for Fat Fungus på John Dee.

Et bredt studium

– Hva lærer du når du tar en Bachelor i musikkproduksjon?

– På studiet lærer vi veldig mye forskjellig innenfor temaet musikkproduksjon. Vi lærer hva lyd er, hvordan lyd behandles og mye mer. Vi har mange forskjellige fag som til sammen gjør deg kunnskapsrik innenfor alt som har med lydproduksjon å gjøre, sier Sander.

Du lærer altså både å produsere musikk i et studio og lydteknikk for live lyd.

– Studiet har mest fokus på studiodelen av musikkproduksjon. Personlig syntes jeg det er mest spennende med live-lyd og konserter, men jeg syntes det er et veldig bra opplegg vi har i studio også. Vi har veldig dyktige lærere som hjelper deg hvis du trenger det, sier han.

Studioene er av topp kvalitet og det er veldig gøy å kunne benytte seg av dette gode tilbudet.

– Hvem vil du anbefale studiet for?

– Alle som er interessert i lyd og musikkproduksjon. Jeg hadde selv drevet litt med konserter før jeg begynte på høyskolen, men man trenger ikke å ha noen forkunnskaper for å starte på studiet.

• Les mer om årsenheten i musikkproduksjon og påbyggingen til bachelor.

Fat Fungus er bandet som Sander og Daniel har samarbeidet med på bachelorprosjektet sitt.

Dyktige faglige og topp fasiliteter

– Lærerne er veldig dyktige i fagene sine. En ting som er veldig bra med alle lærerne vi har er at de er ute i bransjen og jobber med dette, og kan videreformidle til oss hvordan bransjen fungerer, sier Sander.

– Hvordan er fasilitetene?

– Fasilitetene på høyskolen er veldig bra! Alt er helt nytt og det er veldig deilig. Det har faktisk ganske mye å si om fasilitetene er bra eller ikke, tro det eller ei. Studioene er av topp kvalitet og det er veldig gøy å kunne benytte seg av dette gode tilbudet.

• Les mer om studiofasilitetene våre!

Innlegget Konsert og EP som bachelorprosjekt dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

«Den teknologiske bobla» er antageligvis et uttrykk du har hørt tidligere. Faglige studieledere på to av våre mastergrader i teknologi, Siri Fagernes og Tor-Morten Grønli, beskriver fenomenet som en voldsom etterspørsel i markedet etter folk med kompetanse. Siri Fagernes tror derimot ikke at det er en «boble», men at teknologi stadig infiltreres i nye bransjer og at dette er et resultat av etterspørselen på kompetanse.  

– For tiden er det mye snakk om at roboter vil overta arbeidsoppgavene våre. Disse studiene er eksempler på kompetanse som er vanskelig eller umulig å erstatte, forteller Siri.

Studenter og faglige forelesere på master innen IT ved Høyskolen Kristiania.

Fra master til EVRY

Kristine Sundt Lorentzen er tidligere student ved Høyskolen Kristiania. Hun tok en Master of Applied Computer Science with Specialization in Software Integration og jobber i dag i EVRY som er et ledende nordisk IT-tjeneste- og programvareselskap. Kristine forklarer at hun valgte å ta en master etter en bachelorgrad på bakgrunn av at hun ønsket å være med på å forme alle deler av et produkt, og ikke kun utvikle løsningen.

– Først og fremst var det muligheten for å ta all den tekniske kunnskapen jeg hadde fått i løpet av bacheloren, og finne hvordan den best kan appliseres for å skape verdi i bedrifter og hos kunder.  

Hun ville derfor opparbeide seg kunnskap om ledelse, konsultasjonstjenester og andre liknende roller.  

– Jeg syntes også det var appellerende å lære mer om hvordan jeg kan bruke forskning og data som beslutnings- og vurderingsgrunnlag for produkter. Samtidig hvordan skillet mellom teknologi som er hype, og hva som faktisk skaper verdi.

Kristine Sundt Lorentzen og roboten Pepper på EVRY sine kontorer.

Ny innsikt med master innen IT

Faglig studieleder på Applied Computer Science, Tor-Morten Grønli, forklarer at på bachelornivå lærer man et knippe av verktøy. På den andre siden lærer studenter med masterutdannelse å evaluere verktøyene. Med en masterutdannelse vil studenten være med på å diskutere og velge i bedriften, samtidig delta i den faglige diskusjonen.

Grønli forklarer at det er sentralt for studentene på Master of Applied Computer Science å kunne lage konkrete produkter. På denne måten kan de evaluere og gjøre seg erfaringer med hva som virker. Samtidig se på hvordan nye løsninger forholder seg til etablert teori.

– Hvis du personlig har litt høyere ambisjoner står du sterkere med en mastergrad enn med en bachelorgrad. Du vil ha mer breddekunnskap og være trent i å tilegne deg innsikt i nye områder. Med en masterutdannelse i teknologi vil man lære seg å bli selvstendig, kritisk og kunne vurdere en problemstilling. Ikke kun skape en problemstilling.

Roboten Pepper

Motivasjon til videre studier

Kristine Sundt Lorentzen mener at det ikke nødvendigvis var høyere lønn eller bedre jobber som motiverte henne til å ta en master innen teknologi. Kristine følte etter endt bachelor at hun var en programmerer. Hennes jobb var å få en spesifikasjon for hva hun skulle lage, for deretter å lage det.

– Etter endt master følte jeg at jobben min var å lage teknologiske løsninger som løser ekte problemer. Nå gjør jeg alt fra å snakke med kunder, til å lage prototyper og implementere tjenester.

Nyhet høsten 2018

Master of Human-Computer Interaction er en nyhet fra og med høsten 2018. Fagernes forklarer at studiet tilbyr en unik tverrfaglighet mellom teknologi og design for å lage en komplett løsning.

– For å utvikle gode brukeropplevelser er det viktig å forstå både teknologien og menneskene som bruker den, og hvordan samspillet mellom menneske og teknologi fungerer best mulig.  

Fagernes forklarer at hun selv tok en master innen IT blant annet på bakgrunn av fleksibiliteten det ga.

– Masterutdanningen ga meg en annen fleksibilitet som jeg ikke kunne hatt ellers. Dersom man ønsker å jobbe med akkurat det man er interessert i vil en masterutdanning kunne være startskuddet på dette, sier hun.

Siri Fagernes og Tor-Morten Grønli.

Frihet i jobbhverdagen

Kristine trekker frem fleksibiliteten og alle mulighetene en masterutdanning innen teknologi på toppen av en bachelorgrad har gitt henne.

– Hverdagen min er variert i EVRY. Her jobber jeg med ny og spennende teknologi der jeg blant annet har fått muligheten til å jobbe med roboten Pepper.  

Hun kan fokusere på det som motiverer henne mest: å skape en god brukeropplevelse.

– Det som er det beste med å jobbe med teknologi i dagens marked er at ettersom alle markeder og alle bedrifter nå bruker teknologiske løsninger betyr det i praksis at jeg kan jobbe i hvilket som helst felt jeg vil.  

Innlegget Hvorfor ta en master innen IT? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Innlegget dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tre år med studier er over for bachelorkandidatene på Høyskolen Kristiania. Nå venter arbeidslivet, videre studier eller litt velfortjent fri. Før vi vinket studentene våre avgårde, ble de tradisjonsrike prisene for Årets medstudent og Årets foreleser delt ut.

Prisen for Årets medstudent går til den studenten som har utmerket seg med sin innsats for studentene og studie- og læringsmiljøet. Studenten er et forbilde for andre studenter både faglig, sosialt og opp mot høyskolens verdier. Prisene ble delt ut per institutt.

Og vinnerne er: 

Institutt for kreativitet og innovasjon

Institutt for kreativitet og innovasjon, fra venstre: Harald Røine, Marthe Margrethe Sørflaten, Miriam Cissé Eltervåg, Iselin Rød og Emilie Moestue.

• Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling: Harald Røine
• Bachelor i PR og samfunnspåvirkning: Marthe Margrethe Sørflaten
• Bachelor i journalistikk: Miriam Cissé Eltervåg
• Bachelor i grafisk design: Iselin Rød
• Bachelor i interiørarkitektur: Emilie Moestue
• Bachelor i kreativ markedskommunikasjon: Oda Hagen

Institutt for ledelse og organisasjon

Institutt for ledelse og organisasjon: Hero Azeez

• Bachelor i hotelledelse: Hero Azeez
• Bachelor i HR og personalledelse: Sebastian Staff
• Bachelor i reiselivsledelse: Kine Thue

Institutt for markedsføring

Institutt for markedsføring, fra venstre: Tina Wangensteen Haugen, Andreas Wighus Nordby og Sarah Fjørtoft.

• Bachelor i markedsføring og merkevareledelse: Tina Wangensteen Haugen
• Bachelor i markedsføring og salgsledelse: Andreas Wighus Nordby
• Bachelor i ledelse og servicestrategi: Sarah Fjørtoft

Institutt for helsefag

Institutt for helsefag, fra venstre: Lise Marie Hoseth, Jacob Mollatt, Silje Vadseth, Siri Andresen.

Årets medstudent på Videreutdanning i osteopati, Terese Røysi, sammen med faglig studieleder Pål Andre Amundsen.

• Bachelor i livsstilsendring og folkehelse: Lise Marie Hoseth
• Bachelor i osteopati: Jacob Mollatt
• Bachelor i fysisk aktivitet og ernæring: Silje Vadseth
• Bachelor i ernæring: Siri Andresen
• Videreutdanning i osteopati: Terese Røysi

Årets forelesere

Tradisjon tro ble også prisen for Årets forelesere delt ut. Dette er foreleserne som gjør vanskelige temaer enkle, som evner å engasjere og inspirere, og som leverer utover hva man kan forvente i klasserommet.

Årets forelesere 2018 er:

• Institutt for ledelse og organisasjon: Tore Fagernes
• Institutt for kreativitet og innovasjon: Ketil Raknes
• Institutt for markedsføring: Eirik Haus
• Institutt for helsefag: Ronja Strømborg Lund

Gratulerer til alle bachelorkandidater! Vi gleder oss til å følge dere videre.

Innlegget Årets beste dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Ett av mange vintage postkort jeg fant på en bruktbutikk i Markveien.

Nå som du sikkert har søkt og venter på svar fra Høyskolen Kristiania («høye krisser’n» på folkemunne), har nok fryktene begynt å melde seg. Frykten for å ikke komme inn, frykten for at hvis du kommer inn, kommer du ikke til å passe inn, frykten for at alt jeg sier nå, som du ikke hadde tenkt på, faktisk stemmer og nå tenker du på det og herregud herregud nei nei nei nei.

Og ikke minst:

Frykten for å flytte til Oslo

Ah, Oslo. Syndens pøl. Norges loete navle. Knivstikk City. I hvert fall ifølge tanten din som var her på helgeseminar i 2008.

Vi husker alle også da NRK-reporter Anders Magnus rapporterte om svenske tilstander i hovedstaden. Men før du begynner å se for deg Oslo som en megaversjon av Bråkmakergatan hvor Dunder-Karlsson og Blom forgriper seg på Krøsa-Maja og tagger «All makt åt Tengil, vår befriare» på Villa Villekulla, må du spørre deg selv: Skal du virkelig høre på ANDERS MAGNUS, en person med TO FORNAVN og INGEN ETTERNAVN?

Nei.

(Unntak: Billy Joel. Han kan du høre på.)

Et annet vintage postkort jeg kjøpte som illustrerer en av mange grunner til å bo i Oslo!

Er ikke Oslo farlig, da?

Ey. Ludvig fra Flåklypa. Chill. Oslo er ålreit.

Jeg har bodd her i tre år, så jeg er fortsatt relativt «ny in the by», som folk pleier å si fra nå av.

Jeg flyttet hit fra Askøy. Hjemstedet til levende legender som Dagfinn Lyngbø, tegneseriefiguren Pondus og Ingrid Espelid Hovig, hvis hun fortsatt lever. Askøy er LANDET. Askøy er COUNTRYSIDE, kompis. Så det å «bo in the ‘slo», som folk pleier å si fra nå av, var en forandring.

På Askøy kunne jeg se KYR KALVE fra stuevinduet. I Oslo har jeg sett ARE KALVØ én gang på butikken, som for øvrig er et argument i seg selv:

Hvordan kan Oslo være farlig når bokstavelig talt ALLE KJENDISENE HAR VALGT Å BO HER??? Kjendisene! De mest dyrebare vi har her i verden! Og alle sammen bor her!

Så:

Flytt!

Kom an, pinglo. Prøv å flytte til Oslo. Kom igjen.

Jeg sier ikke at du alltid kommer til å føle deg like trygg i Oslo som du gjør i … jeg vet ikke, jeg … Spjelkavik. Men du kan ikke ta en bachelor i digital markedsføring i Spjelkavik!

Og hvis du kan det, wow, gratulerer til Spjelkavik.

Hvis du bare skal høre på ett falskt postkort jeg har photoshoppet i år, la det bli dette!

Innlegget Frykten for å flytte til Oslo dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

(Oslo 20. juni 2018) Høyskolen Kristiania har signert intensjonsavtale om mulig innlemming av tre ulike høyskoler innen utøvende musikk og scenekunst: Høyskolen Barratt Due, Norges dansehøyskole og Musikkteaterhøyskolen.

Ambisjonen er å utvikle Norges mest attraktive og nyskapende fagmiljø innen kunstneriske utdanninger.

Partene innleder nå forhandlinger, og det vil bli foretatt en juridisk og økonomisk gjennomgang. Målet er å komme til enighet i løpet av høsten 2018.

Alle høyskolene ønsker å utnytte mulighetene for et tverrfaglig samarbeid innen utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, på tvers av alle Høyskolen Kristianias fagområder.

– Vi skal være et attraktivt og spennende fagpedagogisk alternativ til de offentlige tilbyderne, hvor kreativitet, entreprenørskap og videreutvikling av kunstformene vil stå sterkt, forteller rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania.

Partene legger vekt på at høyskolene sammen vil kunne skape en utdanningsvirksomhet som faglig og ressursmessig blir enda mer robust enn det skolene er hver for seg. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å skape større enheter i høyskolesektoren.

– Med våre ambisjoner om å vokse som høyskole, ønsker vi å differensiere oss. Disse høyskolene har en spennende studieportefølje og pedagogikk som passer godt inn i vår visjon om et arbeidslivsuniversitet. Sammen skal vi bygge et kunstfaglig fakultet med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt, sier administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind.

Høyskolene deler alle et grunnleggende verdisett om å være tett på praksisfeltet, ha enkeltstudenten i sentrum og være nyskapende. Med økt tverrfaglighet og tett samarbeid med det profesjonelle kunst- og kulturlivet, nasjonalt og internasjonalt, ønsker de å skape et enda bedre studietilbud.

For ytterligere informasjon:

• Adm.dir. Solfrid Lind, Høyskolen Kristiania, telefon 995 07 802/ solfrid.lind@kristiania.no
• Markeds- og kommunikasjonsdirektør Stein-Oddvar Evensen, Høyskolen Kristiania, telefon 932 00 086/ SteinOddvar.Evensen@kristiania.no
• Rektor Erik Schøyen, Musikkteaterhøyskolen, telefon 408 44 532/ erik@musikkteaterhoyskolen.no
• Rektor Ann Kristin Norum, Norges dansehøyskole, telefon 934 38 018/ ann.k.norum@ndh.no
• Rektor og kunstnerisk leder Stephan Barratt-Due, Høyskolen Barratt Due, telefon 934 35 240/ stephan.barratt-due@bdm.no

Innlegget Høyskolen Kristiania har signert intensjonsavtale med tre nye høyskoler dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

– Jeg ønsket meg en mastergrad, men da måtte jeg flytte til Ålesund. Det fristet ikke å reise, så da valgte jeg å studere på nett. Det var genialt, sier Amanda Eide.

Måtte sjonglere

Amanda Eide

Nettstudier kan virkelig være genialt. Spesielt hvis du har jobb, familie og/eller andre forpliktelser som gjør det vanskelig å møte opp i forelesning. Eide hadde to jobber samtidig som hun var involvert i en gründerbedrift, men ønsket seg mer kjøtt på beinet. Høyskolen Kristiania Nettstudier ble løsningen.

– Jeg hadde mange baller i luften og måtte sjonglere, men fleksibiliteten gjorde at jeg fikk tid til alt. Du velger selv når du skal lese og jobbe med skole. Den friheten passet veldig bra for min del.

Jobben tilpasset arbeidsdagene

Med sine to arbeidsplasser, var ukedagene til Eide fylt opp med mye jobb. Hun tok kontakt med sjefen sin i Bring og fikk tilpasset arbeidsdagene for å kunne fullføre masteren sin i markedsføringsledelse.

– Vi synes det er veldig positivt når ansatte hos oss ønsker å heve kompetansen sin, og da er jo nettstudier høyaktuelt. Det skjer stadig endringer rundt oss, og skal du henge med i arbeidslivet, må du være oppdatert på faget ditt. Det er kjempebra at det finnes slike alternativer, sier Norunn Alling.

Hun er seniorrådgiver og jobber med organisasjonsutvikling i HR-avdelingen til Posten og Bring. Alling forteller at de har erfaring med flere ansatte som har tatt videreutdanning ved siden av jobben i selskapet.

– Vi oppfordrer faktisk til å studere på nett, men da er det viktig at de er strukturerte og har den motivasjonen som skal til for å komme i mål. Vi har også en egen stipendordning der våre ansatte kan søke om å få dekket utgifter knyttet til videreutdanning.

Seniorrådgiveren sier at det ikke spiller noen rolle om utdanningen er tatt på nett eller stedsbasert når Posten eller Bring skal ansette noen.

– Vi er opptatt av om de er kvalifiserte. Ikke hvordan de har blitt kvalifiserte. Holdninger og personlige egenskaper er vel så viktig, sier Alling.

Fleksibelt: Studer når du vil – hvor du vil

Lærte mest av selvstudie

I tillegg til mastergraden hos Høyskolen Kristiania Nettstudier, har Eide flere års erfaring fra tradisjonelle skolebenker. Da hun tok bacheloren sin i Bø i Telemark, fant hun sin egen studieteknikk som gjorde det mest effektivt med selvstudie.

– Når du utdanner deg, finner du ut hvordan du studerer best. I mitt tilfelle var det selvstudie. Jeg har stor interesse for faget og lærte mest da jeg leste for meg selv.

Les også: Tok master på bussen mellom Drammen og Kongsberg

Og dette med interesse for faget, trekker Eide fram som en viktig faktor for å lykkes som nettstudent. Den fleksible studiemodellen er fin på mange måter, men den gjør også at studentene må ha en solid dose selvdisiplin og finne tid til å studere.

– Å ta en mastergrad på nett, er på ingen måte en dans på roser. Det krever mye av deg, men har du interesse for faget, er det mye enklere å sitte seg ned. Noen dager studerte jeg før jobb. Andre ganger måtte jeg vie kveldene mine til å lese.

– Hva er dine beste råd til andre som vurderer å studere på nett?

– Har du interesse for et fag og sliter med å få tiden til å gå opp, kan jeg absolutt anbefale nettstudier. Jeg tror også det kan være en fordel å jobbe ved siden av. Du kommer i flere situasjoner der du kan bruke eksempler fra arbeidslivet i eksamensoppgavene.

Innlegget Derfor er nettstudier genialt dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Eilén Brenne og Hanne Buøen vant Fagskoleprisen 2018.

Mange av våre fagskolestudenter har utmerket seg i år, og en fra hvert studie vant prisen for «Årets Gullspire». Men de høyest hengende prisen var Fagskoleprisen. Det er en pris der utvalgte representanter fra bransjene blir enige om en verdig vinner på tvers av alle studiene.

Eilén Brenne og Hanne Buøen fra Interiørdesign vant med et møteromskonsept de utviklet i høst. Da vant de nemlig konkurransen om å innrede et av møterommene på det nye Clarion-hotellet The Hub, som blir Norges største hotell. Petter Stordalen delte vinnerne både på sin personlige Facebookside og Instragram.

• Les mer om vinnerbidraget deres her!

Gullspirene i Oslo

Hildur Hermannsdóttir vant Årets Gullspire for Illustrasjon, og var svært rørt over å ha den islandske familien sin i salen under utdelingen. Oppgaven hun vant med var en musikkvideo som mange var interesserte i å se på utstillingen.

Adrian Samuelsen Salte ble Årets Gullspire for Musikkdesign.

• Hør en av låtene til Adrian!

Filmen «Sider» vant Årets Gullspire for Film. Studentene som laget filmen var Fredrik Nielsen Aure, Jens Hamre, Marius Alexander Nygård, Tor Henning Svendsby, Mathias Hansen og Eline Hokstad Dahl. Her kan du se filmen i sin helhet, den varer i 6 minutter.

Merete Malones vant årets gullspire for Interiør. Hun har fordypet seg i funksjonelle arbeidsrom.

Magni Svergja mottok Årets Gullspire for 3D og animasjon av lærerne Remi Kristiansen og Kim Roger Gulbrandsen.

Annichen Toll Eide og Andreas Høegh vant Årets Gullspire for Interaksjonsdesign med sin løsning «Journey to the Moon».

En rørt Arnt Heggli ble Årets Gullspire for Reklame og merkekommunikasjon. Fagansvarlig Aranya Pascale Rusli var veldig stolt.

Gullspirevinneren for Grafisk design ble Kristin David-Andersen.

På Prosjektledelse vant Adelina Laiq.

Gullspirene i Bergen

Film: Mattias Wold

Grafisk design: Julian Schlicht

Interiør: Marte Sandanger

3D og animasjon: Peter Bednarz

Fagskoleprisen i Bergen

Grafisk design: Linley Kristoffersen

Interiør: Silje Steinsland

3D og animasjon: Christine Grønning

I tillegg til Gullspiren vant Mattias Wold også Fagskoleprisen for Film.

Innlegget Skinnende gullspirer dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Nytt og spennende studie

First things first. Du skal starte på et studie du har valgt selv på bakgrunn av dine egne interesser. Med andre ord: Du kan glede deg til å lære om ting du ønsker å lære om! Ikke mer diktanalyse! Ferdig med nynorsk! Eller den store gleden for min del: Aldri mer gymtimer med ballspill!

Jeg får gjøre det jeg liker best: Å skrive!

Å starte på et studie i tråd med egne interesser er både gøy og motiverende på et helt annen måte enn videregående. Du drar ikke lenger på skolen på grunn av fraværsgrensa, men fordi du har lyst.

Ta testen: Har du valgt riktig studie? 

Ditt eget sted å bo

Skal du flytte hjemmefra for første gang i forbindelse med studier? Da er du sikkert litt nervøs og veldig spent, det var hvert fall jeg! For min del var det å flytte hjemmefra den største endringen jeg har opplevd, og kanskje også den beste. Ikke misforstå: Jeg liker familien min, men det å få seg sitt eget sted er veldig gøy! Uansett om du skal flytte inn i kollektiv med ukjente, med venner, en kjæreste eller alene kan du glede deg til en ny hverdag. Og selvsagt til å innrede ditt nye krypinn.

Les også: Slik bor studentbloggerne.

Utforske en ny by

Er du en av mange som skal flytte fra hjembyen til Oslo eller Bergen? Hvis du mangler retningssans, i likhet med undertegnede, kan du forvente å kjøre trikken i feil retning et par ganger (og til og med ikke innse at du er på feil t-bane før du er ganske langt fra sentrum).

Det tok meg en liten stund før jeg klarte å finne frem i byen!

Når det er sagt: Å flytte til et nytt sted, og ikke minst en storby, er kjempespennende! Sjekk ut nærområdet ditt, finn trivelige parker og koselige kaféer, oppdag butikker hjembyen ikke har (endelig kunne jeg handle på Zara), oppdater deg på kulturarrangementer og test ut utelivet (min hjemby hadde ett utsted for de under 18. som kun var åpent om sommeren, i Oslo finnes det mange). Man hører hele tiden at Oslo er mer enn Jernbanetorget og Karl Johan, men på dagstur er det ofte litt begrenset hva man tar seg tid til å begi seg ut på. Nå derimot, nå har du flere år foran deg til å virkelig oppleve byen!

Sjekk Marens parkguide her. 

Fadderuke!

Jeg har deltatt på fadderuka hele fire ganger. To ganger som student og to ganger som fadder. Og jeg har oppfordringen: Bli med! Fadderuka er et kjempearrangement hvor man møter nye venner, blir kjent med de man skal studere med og opplever byen. (Litt bedre kjent blir man og).

Mitt tips: Bli med på fadderuken!

Ikke minst er arrangementene man får tilgang til helt supre. Både arrangementene på dagtid og kveldstid er verdt å få med seg. Viktig: Man kan fint la være å drikke alkohol i fadderuken og ha det akkurat like gøy!

Nye venner

Jeg husker hvor nervøs jeg var tiden før jeg skulle flytte. Nytt sted, nytt studie, nye venner. Kom jeg til å få noen venner?

På facebookarrangementet til fadderuken sjekket jeg ut profilene til potensielle klassekamerater. Jeg havnet ved siden av hun ene første skoledag, det viste seg at vi var på samme faddergruppe oooog i dag er hun en av mine beste venninner!

Sushimiddag med studievenninner!

Når det er sagt har jeg både venner jeg har møtt i fadderuka og ellers på skolen. Jeg har også blitt kjent med mange fra andre linjer via gruppeoppgaver. Man er alltid litt nervøs for at man ikke skal få noen venner, men husk: Alle er i samme situasjon. Så lenge du er snill og grei er det bare å glede seg til nye, gode vennskap. At man har valgt samme studie betyr ofte at man har en del felles interesser.

Nå er det bare å glede seg til studiestart!

Innlegget Ikke gru deg til høsten dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

– Jeg gleder meg masse! Marine Harvest er et veldig interessant selskap, og jeg ser fram til å lære mer om bedriften, sier HR-student Katrin Kristensen.

Følte meg velkommen

Etter tre år på Høyskolen Kristiania Bergen, bytter Kristensen om ikke lenge ut skolebenken i Hansaparken til fordel for Fort William i Skottland. Der begynner hun som HR-administrator for Marine Harvest. Men dette er ikke Kristensens første møte med sjømatselskapet. Der har hun nemlig jobbet deltid siden hun hadde studiepraksis som valgfag i fjor. Nå gleder hun seg til å ta fatt på den nye utfordringen.

– Dette var noe jeg ikke så for meg noen måneder tilbake. Det har gått veldig fort. Da jeg hørte om stillingen, reiste jeg til Skottland for å gjennomføre et jobbintervju.

Påfølgende dag ringte de til Kristensen for å tilby henne stillingen. Hun fikk et godt inntrykk av Fort William under jobbintervjuet og var snar med å takke ja til tilbudet.

– Alle var så trivelige og åpne. Jeg følte meg veldig velkommen, rett og slett. Det er kjekt med nye utfordringer og lære om andre kulturer, sier Kristensen.

Nyttig

Jobbintervjuet ble, naturlig nok, gjennomført på engelsk, og skotter er ikke akkurat viden kjent for å snakke veldig forståelig. Men ifølge Kristensen gikk det overraskende bra. Hun er selv en ringrev i engelsk etter å ha studert i USA. Hun har også brukt det som arbeidsspråk det siste året i Marine Harvest. Ifølge den ferske HR-administratoren har det vært gull verdt å ha en relevant jobb ved siden av studiene.

Når du jobber i Marine Harvest, er det ikke bare kontorjobbing. Her er Kristensen på et av de utallige anleggene til selskapet.

– I stedet for å bare observere, har jeg fått jobbe med flere selvstendige prosjekter. Det har vært veldig nyttig. Arbeidsoppgavene varierer veldig, men hovedsakelig er det forskjellige oppgaver innenfor det som inngår i et arbeidsforhold.

– Å jobbe i Marine Harvest, har hjulpet meg veldig mye. Der ser jeg hvordan ting fungerer i praksis. Det har også vært nyttig i form av at fagene på skolen gir mer mening når du kan koble det til praktiske hendelser. Ikke minst har det vært nyttig på eksamen når jeg kan bruke relevante erfaringer fra arbeidslivet som eksempler, fortsetter Kristensen.

Fornøyd med HK-studenter

Høyskolen Kristiania Bergen har, til tross for sin relativt nylige satsning på bachelorstudier, allerede rukket å etablere et godt samarbeid med Marine Harvest. Flere studenter har både hatt praksis og jobbet deltid hos selskapet. I tillegg har de ansatt flere HK-studenter rett fra skolebenken.

– Høyskolen Kristiania har studenter som er brennende interessert i HR-faget. De tar utfordringer på strak arm og bruker alle tilgjengelige kilder for å løse oppgavene de får. Vi er veldig fornøyde, sier HR-leder Marianne Wøbbekind i Marine Harvest.

Kristensen og Wøbbekind har jobbet tett det siste året, og HR-lederen sparer ikke på superlativene når hun snakker om det nyeste tilskuddet i Marine Harvest-familien.

– Jeg er utrolig imponert og stolt over at hun tar utfordringen på strak arm. Jeg er kjempefornøyd med at hun får sin første viktige jobb etter utdanningen sin, men også at vi får beholde henne i vårt selskap. Internasjonal mobilitet er noe vi setter høyt når vi rekrutterer hos oss.

– Hva er dere på jakt etter når dere ansetter?

– «Change» er en av våre verdier, og de ansatte må være endringsvillige. Både hvordan de jobber og hva de jobber med. Vi skal hele tiden utfordre det eksisterende. Når det kommer til HR, må de være nysgjerrige på mennesker, sier Wøbbekind.

Livet på HK = Bra

Noen går rett ut i jobb. Andre skal studere på prestisjeuniversiteter i London. HR-klassen til Kristensen kan skilte med svært gode resultater på Høyskolen Kristiania. Hun trekker fram miljøet som en viktig faktor.

– Vi har hatt en veldig sammensveiset klasse. Det har vært et miljø der det har vært en kultur å være på skolen. Det gjør at vi blir en del av noe og samarbeider om ting.

– Jeg er veldig fornøyd med mine tre år på Høyskolen Kristiania. Du merker at foreleserne liker yrket sitt, og mange av dem er aktive ennå med tette bånd til yrkeslivet. Livet på HK har vært veldig bra, og jeg kan absolutt anbefale en bachelor i HR- og personalledelse til andre, avslutter Kristensen.

Innlegget Fra skolebenk til fast jobb i Marine Harvest dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Into Campus i Bergen nærmer seg med stormskritt. I den forbindelse tok vi en prat med faddersjef Peik Vikøren. Han og resten av Into Campus-styret bruker sommeren til å planlegge den beste oppstartsuken noensinne.

Her finner du mer informasjon om studiestart. Har du lyst til å vite mer om Into Campus i Bergen? Da anbefaler vi deg til å trykke her.

Snakkes i august!

Innlegget Dette er planene for Into Campus i Bergen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Mens du har ferie, bruker en gjeng med ildsjeler sommeren sin til å planlegge tidenes Into Campus-uke i Oslo. Faddersjef Jonas Wara har planen klar.

Da er det bare til å møte opp i Kubaparken, som Jonas sier.

Her finner du mer informasjon om studiestart. Har du lyst til å vite mer om Into Campus? Da anbefaler vi deg å trykke her. 

Snakkes i august!

Innlegget Slik blir Into Campus i Oslo dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

2. år Visual Effects utenfor campus Brenneriveien.

For første gang i Norge er studenter med på å ferdigstille en langfilm! I høst jobbet de heldige studentene på andre år Visual Effects, sammen med tre studenter fra 3D-grafikk, for å lage effektene til en spillefilm som kommer på kino i sommer. Det er en svært verdifull erfaring og ikke minst gull verdt på showreel’en deres – som er det som skaffer dem jobb.

– Filmen er «Benjamin Falck & Dødsdolken». Det er et stort langfilmprosjekt der vi har hjulpet regissøren med å ferdigstille filmen ved å gjøre effekter på rundt 15 sekvenser, forteller programansvarlig Hans Gunnar Brekke.
– Det var et ambisiøst prosjekt vi tok på oss, men en fantastisk mulighet for studentene til å bevise hvilke kvaliteter de besitter. I og med at filmen skal på kino så måtte vi levere bilder av høy kvalitet, forklarer han.

Kjøres som en vanlig bransjeproduksjon

– Jeg og min kollega Morten Moen kjørte denne produksjonen som en vanlig produksjon i bransjen, på samme måte som jeg har jobbet med Tippett i California og Weta på New Zealand, forteller Hans Gunnar, som har jobbet på store produksjoner som Hobbiten og Jungelboken.

Morten Moen kom til Westerdals i fjor etter å ha jobbet 16 år i den norske VFX-bransjen. Han har jobbet på over 60 langfilmer, kortfilmer og tv-serier samt et utall reklamefilmer og har også vunnet en Amanda for beste visuelle effekter.

– Jeg opplever at det studentene leverte på denne produksjonen ikke står noe tilbake for det jeg er vant til i bransjen, sier Morten.
– I og med at dette er en faktisk produksjon som skal på kino var det ikke noe alternativ å gjøre en halvgod jobb. Vi pushet studentene hardt, men de leverte topp kvalitet. Det var også tydelig når vi fikk feedback fra regissøren.

– Vi kjørte «dailies» hver morgen, der vi så på arbeidet som ble gjort dagen før, og ga feedback. Hver fredag kom regissøren og så på det studentene hadde gjort. Da var det viktig at han var dønn ærlig, sier Hans Gunnar.

Imponerte regissøren

Julie Derlick og Lars Henrik Knapper Lunde er to av studentene som jobbet på produksjonen.

– Det var gøy å se at regissøren ble så fornøyd, forteller Julie.
– At det faktisk var regissøren som kom hit og ga oss feedback er helt unikt, legger hun til.

– Når han kommer inn, ser det vi har gjort og sier «Shit det ser bra ut!» er det veldig motiverende! sier Lars Henrik.

Visual Effects-studentene Julie Derlick og Lars Henrik Knapper Lunde utenfor campus Brenneriveien.

– Gøy å få jobbe med noe så stort

– Det har vært et veldig lærerikt prosjekt. Vi får et reellt innblikk i hvordan det er å jobbe på et ekte filmproduksjon, forteller Julie.

– Hadde dere forventet å få jobbe med reelle filmer på studiet?

– Ikke egentlig! sier Lars Henrik.

– Ikke så fort! Men det er veldig gøy å få jobbe med noe så stort, så tidlig i studieløpet, sier Julie.

Begge hadde nettopp begynt på sitt andre studieår på det nyoppstartede Visual Effects-studiet da de fikk denne profesjonelle jobben.

Uvurderlig showreel-mat

– Når vi jobber med enkelt-shot i vanlige skoleprosjekter skjønner som regel ikke venner og familie hva det er vi driver med, så det skal bli fint å kunne vise dem en hel film, sier Lars Henrik.

Det blir veldig kult å gå og se resultatet av skoleprosjektet sitt på kino!

– Vi får også bruke denne filmen på showreelen som vi bruker når vi skal søke jobber, det er veldig verdifullt for oss, sier Julie.

Du kan se «Benjamin Falck & Dødsdolken» på kino fra 29. juni 2018.

Søk på Visual Effects eller bestill en veiledningstime for å få råd og hjelp i søkeprosessen.

Innlegget Lager effekter til kinofilm dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Publisert 26. juni 2018

Tiden som rektor for Høyskolen Kristiania går mot slutten for Trond Blindheim. Fra 1. august tar nemlig Arne Krumsvik over stafettpinnen og blir ny rektor for den sammenslåtte høyskolen.

Blindheims siste offisielle oppgave som rektor ble derfor å dele ut rektoratets priser. Prisene deles ut til de faglig ansatte ved Høyskolen Kristiania og Westerdals, som gjennom det siste året har utmerket seg i sine respektive kategorier.

Her er vinnerne og rektoratets begrunnelser: 

Årets underviser

Årets underviser gjør det godt på alle områder innen undervisning. Han får toppscore på fagevalueringen på sin undervisning, og brenner for å gi studentene det beste. Med entusiasme for faget og faglig dyktighet, evner han å på en pedagogisk måte å legge til rette for læring hos studentene.

Han slår seg ikke til ro med gode evalueringer. Han utforsker og prøver nye undervisningsformer og teknologier, for stadig å øke studentenes læringsutbytte. Årets underviser har forsket på egen undervisning, og formidlet resultatene både nasjonalt og internasjonalt.

Årets underviser er høyskolelektor Rolando Gonzalez ved Institutt for teknologi.

Prorektor for utdanning, Sander Sværi, delte ut prisen for Årets underviser til Rolando Gonzalez.

• Se også hvem studentene stemte fram som Årets forelesere

Årets kunstneriske forsker

Årets kunstneriske forsker har gjennom sitt arbeid satt søkelyset på et område som er av stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Dette har prisvinneren gjort gjennom å bruke et kunstnerisk uttrykk, samt refleksjon rundt dette. Prisvinneren har holdt internasjonale foredrag om dette temaet, og det kunstneriske uttrykket har resultert i en smykkekolleksjon.

Vinneren har blant annet holdt foredraget «Seabling: Exploring ocean plastic as a design material for jewellery». Prisvinneren har i 2017 i tillegg utgitt flere vitenskapelige artikler og faglige kapitler, i tillegg til å skrive populærvitenskapelig og vært gjesteforeleser ved KHiO.

Årets kunstneriske forsker er førsteamanuensis Synne Skjulstad ved Westerdals institutt for kommunikasjon og design.

Trine Meza, prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, delte ut prisen til Synne Skjulstad.

Årets fagskolelærer

Prisen i år går til en lærer som har jobbet spesielt målrettet med å bygge kjennskap til og kunnskap om studiet sitt i bransjen. Hun har systematisk gjennom lang tid jobbet med bransjen for sine studenter. Det har medført at studentene på studiet nå er etterspurt både i praksisperioden og som jobbsøkere. En lang rekke studenter er nå godt plassert i ulike byråer, der de begynner å utmerke seg med profilerte jobber.

Vedkommende er en dyktig lærer med en unik interesse for studentene sine både i og utenfor klasserommet – og vi andre lurer på hvor hun tar energien fra.

Og vinneren er Aranya Rusli, fagansvarlig på Reklame og merkekommunikasjon.

En tydelig rørt og glad Aranya Rusli, i det begrunnelsen for Årets fagskolelærer leses opp.

Årets forsker

Årets forsker 2017: Göran Svensson

Årets forsker har en lang merittliste, og har vært en svært aktiv forsker over flere år. Bare i 2017 publiserte han 13 publiserte fagfellevurderte artikler. Fra ResearchGate kan man finne at årets forsker til sammen har publisert mer enn 250 forskningsartikler, som er sitert flere tusen ganger.  Årets forsker danner nettverk over hele verden, og publiseres i stor grad sammen med internasjonale forskere.

Årets forsker drar med seg andre instituttmedlemmer og har gjennom dette gjort at flere kollegaer har fått opprykk, og har en energi som er beundringsverdig.

Årets forsker er professor Göran Svensson ved Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon.

Årets formidler

Årets formidler 2017: Audun Molde

Årets formidler har bred erfaring som musiker og arrangør fra flere band og prosjekter. Vedkommende er en etterspurt foredragsholder, og opptrer ofte i mediene som ekspert på populærmusikk og musikkbransjen. Dessuten er han forfatter av flere bøker, og er førstelektor og faglig studieleder for populærmusikkstudiet.

Formidlingsprisen gikk til Audun Molde ved Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio.

Innlegget Årets faglige prisvinnere dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

• Navn: Anne Marte Ryfetten
• Studerer: Bachelor i ledelse og servicestrategi
• Stilling: Studentassistentkoordinator

Anne Marte Ryfetten jobber som studentassistent ved siden av å være student

Du har rett og slett fått deg en relevant jobb i studietiden – hva jobber du med?

– Jeg jobber som studentassistent i avdeling for studentoppfølging. Nå har jeg også fått koordineringsansvar for to andre studentassistenter og det arbeidet vi sammen utfører som team. Arbeidsoppgavene består av å være tilgjengelig for henvendelser fra studenter og andre på e-post, telefon og ved personlige henvendelser.

I tillegg til dette følger vi opp med studieveiledning, publisering av innhold på læringsplattformene, planlegging og gjennomføring av arrangementer samt forefallende arbeid etter behov.

Hvordan fikk du jobben?

– Det var nokså tilfeldig ved at jeg var inne på Høyskolen Kristiania sitt karrieresenter, Track, sine hjemmesider og tittet. Jeg skulle flytte til Oslo og ønsket meg en jobb til ved siden av studiene. Jeg sendte inn en søknad, og ble kalt inn til intervju. Det var første gang avdelingen ansatte studenter til denne jobben, da de tidligere hadde fordelt arbeidet mellom seg.

I tiden fremover skjønte de at dette var en enorm avlastning, og siden den gang har vi gått fra to til tre studentassistenter som deler jobben mellom oss. 

Hva er mest interessant med å jobbe på Høyskolen Kristiania?

– Avdeling for studentoppfølging er en veldig fleksibel avdeling. Vi gjør egentlig litt av alt. Hvis man er engasjert og har lyst kan man dermed være med i flere prosjekter. I tillegg til å sitte på kontoret og svare på henvendelser hjelper vi til med arrangementer som Into Campus, vitnemålseremoni, Gullspiren, ulike kurs osv.

Dette er nok den beste delen av jobben – det at vi får mulighet til å delta på så mye forskjellige.

Hva vil du trekke frem fra studiene som har vært mest nyttig i jobben så langt?

– Bachelor i ledelse og servicestrategi fokuserer på kombinasjonen av 1) service, hvordan behandle kunder, samt 2) ledelse, hvordan få de ansatte til å prestere godt. Stillingen min på Høyskolen Kristiania er høyst relevant ettersom jobben består av å veilede og yte god service til alle som henvender seg til oss. Studiet fokuserer mye på hvordan verdi skapes i samhandling mellom bedriften og kundene. På jobben representerer jeg høyskolen som bedrift, og studentene kan på mange måter ses på som kunder.

Som ansatt i avdelingen får jeg innsikt i evalueringer og tilbakemeldinger fra studenter og andre. Disse inneholder ofte forbedringsforslag til hva vi kan gjøre annerledes, og fungerer som en rettesnor for å tilpasse tjenestene etter kundensbehov.

Innlegget Fikk relevant jobb under studietiden dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

En hilsen fra rektor på Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik:

Rektor på Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik

«Velkommen til en yrkesrettet høyskole som tror på nytenkning, kreativitet og på deg.

Vi vet at du har hatt en mengde alternativer å velge mellom. Det finnes både mange fag og mange studiesteder, så det er ikke helt enkelt å orientere seg i alle studietilbudene som finnes. Derfor er vi svært takknemlige for at du valgte å studere hos oss. Det vi kan love deg, er at du kommer til å studere ved en høyskole som er ambisiøs på dine vegne.

Vi kan love deg at du får møte mange av landets aller dyktigste forelesere innenfor sine fagfelt.

Vi er opptatt av at utdanningen skal være både yrkesrettet og framtidsrettet. Kort fortalt betyr det at du gjennom hele studieløpet kommer til å arbeide med temaer, problemstillinger og caser som er hentet direkte fra det yrkes- og fagfeltet ditt studium skal kvalifisere til.

Vi kan også love deg at du får møte mange av landets aller dyktigste forelesere innenfor sine fagfelt. Høyskolens fagstab har nær kontakt med de bransjene som vi utdanner til, og høyskolen har i tillegg etablert bransjeråd bestående av erfarne yrkesutøvere for å sikre at utdanningen du får er så realistisk og praksisrettet som mulig. Mange av fagfolkene våre er også aktive forskere som publiserer i internasjonale tidsskrift. Det sikrer deg forskningsbasert undervisning.

Som om ikke det er nok, henter vi også inn gjesteforelesere som til daglig arbeider i de bransjene du kan søke jobb i etter endt utdanning. På den måten sikrer vi at du utvikler relevante og anvendbare kvalifikasjoner. Vi tror at det er en god strategi for læring, og vi vet at arbeidslivet er enige med oss i det.

Men først skal Høyskolen Kristiania være din arbeidsplass. Jeg vil gjerne oppfordre deg til å se på dine medstudenter som gode kolleger. Ta ansvar. Ta vare på hverandre.

Lykke til med dine studier hos oss»

Med vennlig hilsen

Arne H. Krumsvik
rektor

En hilsen til fagskolestudentene, fra rektor på Fagskolen Kristiania, Annelise Kiønig:

Rektor på Fagskolen Kristiania, Annelise Kiønig

«Kjære student,

Det ligger fortsatt en lang og deilig sommer mellom deg og studiestart.

En sommer som kan fylles med jobb, reiser, tid på stranda, i byen eller på fjellet. Late dager med en spennende film, eller hektisk aktivitet med venner og familie. Uansett hvilke planer du har, håper jeg du nyter sommeren til det fulle. Før du vet ordet av det sitter du igjen på skolebenken, forhåpentligvis full av energi til å ta fatt på et nytt studieår.

Kreativitet er en muskel som kan trenes, og alle de dyktige lærerne våre jobber hver dag for at du skal få de beste treningsforholdene.

Som student hos oss vil kreativitet være et nøkkelord. Du vil bli oppfordret til å oppsøke nye miljøer, snakke med andre typer mennesker og se en sak fra ulike perspektiver. Kreativitet er en muskel som kan trenes, og alle de dyktige lærerne våre jobber hver dag for at du skal få de beste treningsforholdene. Dette innebærer også at flere av oppgavene i studietiden vil være jobber for virkelige kunder fra ulike bedrifter og organisasjoner. Jobber som du stolt kan gjøre til en del av mappen din, og bruke i søknadsprosesser den dagen du selv skal ut i jobb.

I mai vedtok Stortinget en ny fagskolelov. Loven definerer fagskoler som høyere yrkesfaglig utdanning, sidestilt med høyskoler og universitet. Med loven får også fagskolestudenter studiepoeng, og studentenes rettigheter blir styrket.

Som fagskolestudent har du tatt et viktig valg om å jobbe praktisk med faget ditt. Dette vil du gjøre sammen med studievennene dine, og med studenter fra andre studier gjennom tverrfaglige prosjekter.  Jeg vil oppfordre deg til å utnytte studietiden godt, og ta del i de mange spennende mulighetene du vil få gjennom skolen. I mellomtiden håper jeg du får en riktig strålende sommer.

Vi gleder oss til å møte deg på studiestart den 13. august!»

Med sommerlig hilsen

Annelise Kiønig
rektor

Innlegget Rektorene ønsker velkommen! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Som Westerdals-søker følte jeg nei-et puste meg i nakken hele sommeren. Derfor skal jeg skrive litt om hva svaret på søknaden egentlig betyr for deg som søker.

Det er heldigvis ikke helt slik på ekte.

Noen av dere har kanskje allerede fått svar på søknaden deres, mens andre venter enda i spenning. Jeg husker det innmari godt selv. Den ekle følelsen i magen og tanker hva man skal si til alle som vet man har søkt om man ikke kommer inn. Plutselig er man overbevist om at intervjuet ikke gikk bra likevel, og tiden fram mot et endelig svar blir enormt lang. Hva om det blir et nei?

Hva betyr egentlig et nei?

Det finnes ett unntak fra uttrykket «nei er nei», og det er i søknads-sammenheng. For et nei betyr ikke nødvendigvis at løpet er kjørt for alltid. Hvis du søker på studier med opptaksprøver fungerer prosessen sånn at du på opptaksprøvene og intervjuet får poeng.

Ingen her forventer at du skal være ferdig utlært når du leverer opptaksprøver, så her sees det etter potensiale, en god idé, smart løsning eller bare noe som er innmari kult. Ellers ønsker de ansatte hos oss å møte deg for å få et inntrykk av deg som person, og for å snakke med deg om studiet og din motivasjon.

Poengene du får her blir lagt til i karakter-snittet ditt, og til sammen får du poengene du søker med. Dermed kan det være at du har levert en fantastisk opptaksprøve, men likevel ikke kommer inn, for eksempel på grunn av en kjip karakter fra VGS. Nei-et betyr dermed ikke at kampen er tapt. Sats på flere poeng på opptaksprøven, eller ta opp et fag eller to om du ikke kommer inn. Søk på nytt!

Øker det sjansen for å komme inn om man søker på nytt?

Her er svaret egentlig nei, for poengene blir gitt på samme grunnlag for alle. Likevel synes jeg jo at det sier noe om motivasjonen din, om du for eksempel søker for sjette året på rad. (Håper i så fall at du kommer inn!)

Helt til sist må man jo spør:

Er det verdt å søke på nytt?

Svaret er enkelt: Jepsi og pepsi! (Kantina selger Pepsi Max!)

(Jeg kan min photoshop..)

Kort oppsummert:

Ikke gi deg! Søk igjen! Vi sees plutselig!

Innlegget Hva om det blir et nei? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.