I maiutgaven av det fagfellevurderte tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health er det publisert elleve artikler med funn fra første året med testing i HOPP-prosjektet.
Her kommer en oppsummering av alle artiklene.
Innlegget Resultater fra HOPP-prosjektet dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Etter at grunnleggerne av Westerdalsrevyen takket for seg i fjor, tok Kristin Ljosand og Anne Frøiland fra Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring over stafettpinnen som revysjefer.
Jesper Breen Frilseth og John Gunnar Edvindsen fra Bachelor i manus tok over som regissører, med studiekollega Aleksander Stavnes og Jørgen Konradsen fra Bachelor i tekst og skribent som tekstforfattere. Her bidro også Embla Veier Bugge, Elin Sandvik Thomassen, Linn Marie Fiksdal Lundh, Eivind Lundby og Ingrid Haukelidsæter fra Bachelor i manus og Johanne Marie Norsted fra Bachelor i tekst og skribent.
Regissørene, Jesper Breen Frilseth og John Gunnar Edvindsen, takker for innsatsen til alle.
Også fra Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring var revysjefassistenten Thea Aasen, inspisientene Emilie Valderhaug og Espen Sande Larsen, scenemester og scenograf Sofie Benedicte Nilsen, med Tor Arne Birkeland på økonomi og Emilia Helander Olsen på PR og SoMe.
Husbandet besto av studenter fra Bachelor i populærmusikk, og var i år ledet av kapellmester Per Alexander Fossheim Johansen på gitar, med Martin Pedersen på gitar, Trond Flaata på piano, Torje Antonsen på trommer og Joakim Myhre på bass. De leverte en potpourri av kule hits og gamle slagere, alt på et svært høyt musikalsk nivå.
Det eminente husbandet med kapellmester Per Alexander Fossheim Johansen på gitar, Martin Pedersen på gitar, Trond Flaata på piano, Torje Antonsen på trommer og Joakim Myhre på bass.
Fra Bachelor i Retail Design hadde vi Julie Granøe på kostyme og Guro Slaatsveen var koreograf.
Jenny Slorbakk Langvatn fra Bachelor i PR og kommunikasjon hadde ansvar fra spons, Pernille Myrvang Bjørkum fra Bachelor i tekst og skribent sto for sminke, Lars Petter Saugen fra Musikkproduksjon gjorde lyd og Signe Hamann fra Bachelor i Art Direction hadde ansvar for velferd. På lys gjorde Even Gudvig Olsen et comeback til høyskolen, etter at han gikk ut fra det tidligere studiet Lys for scene i 2015.
Skuespillerne kom fra både Bachelor i manus (Kristoffer Torpe og Tarald Aas Reite), Bachelor i tekst og skribent (Joakim Ljønes og Marianne Giske), Bachelor i populærmusikk (Egil Andreas Skurdal), Bachelor i Retail Design, Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring (Øyunn Widskjold Krogh) og Bachelor i skuespill (Brede Fristad).
Innlegget Westerdalsrevyen i bilder dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Med mine treningstips er studentsommerkroppen 2018 innen rekkevidde.
Dyre treningsmedlemskap står kanskje ikke øverst på prioriteringslista når man lever på studentbudsjett. Heldigvis finnes det måter å trene på som ikke koster deg noe annet enn kalorier.
Sommeren nærmer seg med stormskritt, men sommerkroppen er nærmere enn du tror:
Her får du nemlig mine syv beste tips til hvordan du får sommerkroppen 2018 – uten at det går utover lommeboka! Alle metodene er testet på meg selv, og har en 100% suksessrate.
1. Jogg på stedet
Om du er som meg, og synes jogging ute blant folk er noe av det flaueste du kan tenke deg, er dette treningsmetoden for deg. Metoden går rett og slett ut på å jogge på ett og samme sted, uten å bevege seg fremover. Selv har jeg brukt metoden for å jogge hjemme.
Av erfaring kan jeg si at jogging på stedet kan bli litt ensformig etter en stund, men da går det fint an å variere med hopping og spretting, eventuelt tjoing og heiing for den viderekomne. Naboene blir kanskje ikke fornøyde, men man kan ikke please alle heller.
2. Styrketrening hjemme
Hvis naboklagene hagler inn etter all hjemmejogginga, bør du kanskje heller satse på mindre bråkete treningsformer.
Pushups, situps og andre typer styrketrening funker veldig fint hjemme. En av fordelene med å trene hjemme er at terskelen for å trene er lavere enn ellers, fordi det ikke krever så mye forberedelser (som for eksempel det å komme seg til et treningssenter). En av ulempene er at du ALDRI HAR EN GOD UNNSKYLDNING for å droppe treninga. Pressure!
3. Trappetrening
For deg som bor i blokk er trappetrening en genial treningsform! Denne metoden brukte jeg mye da jeg bodde i Grünerløkka studenthus, hvor jeg hadde hele 19. etasjer å boltre meg på. Her er det bare å gå eller løpe opp og ned trappene så mange ganger du føler for.
Med denne treningsmetoden risikerer du riktignok å få noen rare blikk fra folk du passerer. Heldigvis er ydmykelse en av de mest effektive metodene for å gi deg motivasjon til å løpe fortere.
4. Dropp kollektivbilletten
– Bruk beina istedenfor! Nå som våren er her, frister det kanskje ikke spesielt mye å stå inne i en stappfull trikk uansett. Med denne treningsteknikken slår du to fluer i én smekk: Du slipper å vente på trikken/bussen (eller å miste den!), og du får muligheten til å nyte vårstemningen utendørs. Klarer du å stå over kollektivbilletten i en hel måned er det også penger å spare.
Les også: Så lett er det å bli en mer miljøvennlig student!
5. Gå deg vill
Med denne treningmetoden får du trent både fysikken og psyken.
Å gå seg vill krever nemlig mye tankevirksomhet, samtidig som du gjerne bruker ekstra krefter på å gå i sirkler. Trikset er å dra til et sted du aldri har vært før, og prøve å finne veien til et annet sted hvor du heller aldri har vært. Har du med deg kart og kompass kan du få til en effektiv intervalltrening, hvor du veksler mellom å se på kartet for å trene hodet og å trene kroppen ved å gå. Det kan være vanskelig å forutsi hvor lang tid denne typen trening tar – så om du har mulighet kan du med fordel sette av hele dagen.
6. Treningssenter på jobb
Mange arbeidsplasser har eget treningssenter for de ansatte. Om du klarer å karre til deg en av disse jobbene har du virkelig skutt gullfuglen!
Av erfaring kan jeg fortelle deg at dette kan gi deg tidenes treningslyst, fordi du får tilgang til fancy treningsutstyr uten at det koster deg en krone. Det føles faktisk litt som at du sparer mer penger, jo mer du trener.
7. Trening i de sene timer
Hvorfor ikke benytte anledningen til å få opp pulsen litt etter å etter noen alkoholenheter? Å trene etter alkoholinntak er genialt av to grunner:
Fylletrening kan ha mange former, og her er det bare å trene etter innfallsmetoden. Noen klassikere jeg kan anbefale er å hinke, stupe kråke, danse limbo – eller gjøre ulike typer balanseøvelser.
PS: Husk at uten trening gir ikke studietiden mening!
Innlegget Sommerkroppen på studentbudsjett dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Ferdinand i sommersola på Slottsfjell. FOTO: Alvin Santos
Vi har spurt studentene på Bachelor i musikkproduksjon, Bachelor i populærmusikk og fagskolestudiet musikkdesign hvilke festivaler de vil anbefale.
Først ut er Ferdinand Rygh som studerer musikkdesign på Fagskolen Kristiania.
– Hvilke musikkfestivaler må folk få med seg?
1. By:Larm
2. Slottsfjell
3. Øya
4. Stavern
5. Findings
– Hvorfor må man få med seg Slottsfjellfestivalen?
– Slottsfjell har den sterkeste lineup’en på lenge og holder til i sommerparadiset Tønsberg. Er man en festivaljeger, er dette definitivt et must.
– Hvilke artister spiller i år?
– I år spiller disse blant annet disse perlene: Alan Walker (NO), Cashmere Cat (NO), Diplo (US), French Montana (US), Galantis (SE), Sondre Justad (NO).
– Hvordan bor man på denne festivalen?
– Man bor enten på camp, hotell, AirBnb eller båt. I fjor sov jeg i båt… Det kan ikke anbefales for en hangoversjel som meg, men det er jævlig idyll og koselig! Har ikke vært på campen (enda).
– Hva spiser du på festivalen?
– Haralds Vaffel-boden ALL THE WAY: Pølse i vaffel i en ene hånden og en kald pils i andre – DET er livet, det!
– Hvordan pleier stemningen å være?
– Stemningen er helt fantastisk. Det er sommer, det er varmt. Det er sol overalt. Det er som en drøm – Slottsfjell er alt.
Frøydis og en kompis på Øyafestivalen.
Frøydis Arntzen Dale studerer live elektronikk på Bachelor i populærmusikk på Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio. Hun spiller også i bandet Naud som slipper plate i sommer, og du kan se dem på Kulturhuset 26. mai. Frøydis heller mer mot undergrunnsfestivaler i sine anbefalinger.
– Hvilke musikkfestivaler må folk få med seg?
– Hvorfor må man få med seg Soko-festivalen?
– Jeg vil anbefale Soko-festivalen som holdes på Hvaler 2. juni, fordi det er en flerkulturell festival som legger vekt på å vise stor bredde av musikktradisjoner fra hele verden. Grunnleggerne av festivalen består av musikere som ønsker å skape glede hos barn og voksne ved å åpne opp om hverandres kulturelle bakgrunner og dele de med andre. Her vil man finne workshops hvor du kan lære om afrikanske instrumenter, spise indonesisk og kenyansk mat, høre mange forskjellige artister og band fra hele verden, samt se danseforestillinger med dansere fra Kenya og Mozambique. Festivalen er også opptatt av å gi de yngste spillerom og kan foreløpig skilte med å presentere konseptet Unge Talenter hvor lokale barn og unge får muligheten til å fremføre dans og musikk.
– Hvilke artister spiller i år?
– Jeg vil få med meg Solo Diarra Band, Unge Talenter, Ibou og Bafana.
– Hvordan bor man på denne festivalen?
– I og med at festivalen holdes på Hvaler vil jeg anbefale å bo i båt eller å telte på en av holmene i den fantastiske skjærgården. Det er så fint med en festival som ønsker alle velkommen på tvers av alder, og spesielt hvor glede og åpenhet er i fokus, og derfor vil jeg anbefale Soko-festivalen. Gleder meg til 2. juni!
– Hva skjer på HEIM festivalen?
– På HEIM festivalen spiller digge artister som Rohey, Death By Unga Bunga og Frances Wave, så jeg anbefaler også denne festivalen varmt.
– Hvem burde man se på Øya?
– På Øya bare må du få med deg vidunderet Moses Sumney, Jorja Smith og Ivan Ave som teamer opp med Ariel Pink.
Musikkprodusent Marco fra bak trommesettet.
Marco Brørs tar en Bachelor i musikkproduksjon på Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio.
– Hvilke festivaler har du trua på denne sommeren?
1. Flow Festival
2. Malakoff
3. Øyafestivalen
– Hvorfor må man få med seg Flow Festival?
– Flow Festival er en festival jeg var på i fjor som ligger i Finland, av alle plasser. Det første folk kanskje tenker er vel kanskje: «Finland? Hvem reiser til Finland?», eller: «Garantert noe metallfestival», men ja og nei. Den største grunnen til jeg dro på denne festivalen var fordi det virket som en måte å reise en plass man ellers ikke reiser til, men også på grunn av line-upen. De har alltid hatt fete artister på line-upen sin, og i fjor stod det mellom å dra på Øyafestivalen eller Flow Festival. Etter å ha sammenlignet priser og line-up var valget veldig enkelt. I fjor fikk jeg festivalpass, overnatting og flybillett (tur/retur) omtrent til prisen av hva det kostet for ukespass på Øyafestivalen. I tillegg til dette, var det de samme artistene som på Øya, men også noen andre som blant annet Frank Ocean.
– Hvilke artister spiller i år?
– På Flow Festival i år spiller blant annet Sigrid, Brockhampton, Arctic Monkeys og Kendrick Lamar.
– Hvordan bor du på denne festivalen?
– Da jeg kjøpte billett i fjor, kjøpte jeg overnatting og festivalpass i ett. Man kan også velge hvordan man vil bo når man kjøper billett til festivalen, der kan man velge fra billig til dyrt hotell eller hostell. Jeg valgte det billigste alternativet som var hostell, og tenkte ikke så mye over det siden det tross alt er festival. Men da vi kom frem og fikk nøkkel til rommet vårt hadde vi fått en hel leilighet hver! Det var superdigg å bo alene med eget bad og eget kjøkken også!
–Hva spiser man på festivalen?
– Inne på festivalen var det utrolig mye god mat. Jeg prøver alltid å oppsøke matbodene for å teste noe nytt, og her var det utrolig mye å velge i.
Her ser du Herman på Stavernfestivalen.
Herman Wiksten Pettersen studerer også live elektronikk på Bachelor i populærmusikk. Han er hovedsakelig sanger, men jobber med Ableton som liveinstrument.
– Hvilke musikkfestivaler må folk få med seg?
1. Øyafestivalen
2. Stavernsfestivalen
3. Slottsfjell
4. By:Larm (Har jo allerede vært i år, men verdt å dra på hvert år!)
– Hvorfor bør man dra på Øyafestivalen?
– Øya har stort sett et veldig variert program med noe for de fleste! Veldig bra festival for å se nye artister og band, men også syke headlinere som Kendrick Lamar i år! Så ligger den jo veldig sentralt i Oslo som er fint for etterfest og den slags!
– Hvilke artister spiller i år?
– De feteste artistene: Kendrick Lamar, Brockhampton, King Gizzard and the Lizard Wizard, NONAME, Lindstrøm og sist men ikke minst DeLillos – eller så blirrikke sommær!
– Hva spiser du på festivalen?
– De har et godt matutvalg på Øya. Mye for enhver smak egentlig. Jeg har som regel bare tatt med meg noe snacks og heller spist utenfor festivalen mellom slaga, det er studentøkonomiens bakside.
– Hvordan pleier stemningen å være?
– Stemningen er alltid bra! Myyyye mennesker, men man får alltid mulighet til å trekke seg litt tilbake under et tre. Man skal ikke være folkesky når man drar på Øya, men det gjelder vel strengt tatt alle festivaler og konserter.
Herman og vennene på Slottsfjellfestivalen.
Til slutt vil Ferdinand fra musikkdesign gjerne tipse om sin store festival-favoritt; By:Larm, som riktignok ikke er i sommer, men viktig å få med seg neste vinter.
Ferdinand på gulvet på By:Larm. FOTO: Alvin Santos
– By:Larm er en helt fantstisk festival som foregår i Oslo i starten av mars hvert år. Her har de fokus på up-and-coming-artister både på nasjonalt- og internasjonalt nivå. Da er det opplegg i hele Oslo. Det er konserter i alt fra Jacobkirken til en sjenert skobutikk på hjørnet. Er man en av de som liker å være litt hipster på vorset med den feteste spillelista fra artister som ikke er helt «oppdaget» enda, er dette gull å dra på.
– Hvilke artister spiller der?
– De største navnene som spilte på By:Larm i år var Fanny Andersen, Billie Eilish, Emma Jensen, Philip Emilio, Emilie Adams, Halie, Hanne Mjøen, HKEEM, Lil Halima, Rytmeklubben, Rina Sawayama og Sonny Alven.
– Hvordan bor du på denne festivalen?
– Det som er så digg med denne festivalen er at du kan holde deg hjemme i studenthybelen i Oslo og festivalen er rett utenfor døren!
– Hva spiser du på festivalen?
– På By:Larm er det masse pop-up matkonsepter. Mye av festivalen skjer rundt mathallen på Vulkan. Mye fart rundt Jacobkirken også hvor MatPrat setter opp eget telt med digg mat.
– Hvordan pleier stemningen å være?
– Stemningen på By:Larm er mildt sagt magisk! PUNKTUM.
Innlegget Musikkstudentenes festivaltips dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
FESTIVALSJEFEN: De siste tre årene har Eirik Brevik tatt en bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring. Det kommer nok godt med i jobben som festivalsjef for HEIM.
HEIM er en flunka ny musikkfestival som foregår midt på sommeren, omtrent midt i Norge.
– Ideen om HEIM-festivalen kom egentlig under et bryllup for noen år tilbake. Bryllupet fant sted på samme gård som festivalen nå skal arrangeres. Folk bodde i telt på åkeren, flere artister kom for å spille, og alle mente at bryllupet burde bli en årlig greie. Da jeg begynte å studere Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring, møtte jeg flere andre arrangørspirer. Ideen om et årlig bryllup, som kanskje ikke hadde fungert så bra i praksis, endret seg til å bli en idé om en festival, og vi begynte derfor planleggingen av Trøndelags eneste campfestival UTEN innslag av klassisk trønderrock.
TRIVELIGE TRØNDELAG: Her, midt på jordet i Hasselvikas naturskjønne omgivelser, kan du gå på konsert med Death By Unga Bunga, Daniel Kvammen og Kaja Gunnufsen i sommer.
For oss fjordfantaster må dette festivalområdet være et av Norges, om ikke verdens vakreste. Hvordan havnet dere i Hasselvika?
– Stemmer bra det du sier der. Verdens vakreste festivalområde. Du, Hasselvika er heimbygda mi, og på gården har jeg vokst opp. Hvordan jeg havnet der er en lengre historie om blomster og bier. Resten av teamet ble nok med som en konsekvens av de mulighetene som ligger i området. Den korte avstanden til Trondheim, naturen og ikke minst historien var alle ting som appellerte til oss skårunger i bransjen.
Festival er ikke bare konserter. På HEIM-festivalen kan du blant annet kose med gårdsdyra, melke kyr, gå i fjellet, slappe av i litteraturlåven og danse i en fjellhall.
– Takk, en slik sammenligning setter vi pris på! Og ja, det kan nok stemme. Alle liker å kose seg, enten det er i sofakroken eller på stranda. Hos oss finner du begge deler.
Alle liker å kose seg, enten det er i sofakroken eller på stranda. Hos oss finner du begge deler.
I tillegg har vi en egen hengekøyepark vi kaller «Syden» midt på festivalområdet, hvor det blir paraplydrinker og generelt høy laidback-faktor. Slik sparer vi miljøet for lange flyturer til såkalt varmere strøk ved å tilby et vel så bra alternativ her hjemme. For de som er gira på noe litt mer utfordrende, lokker vi også med andre aktiviteter som vil dukke opp i programmet fremover. Alt i alt kan vi kanskje minne noe om Vinjerock, bare nærmere sivilisasjonen.
IKKE BARE MUSIKK: Festivalen har egen litteraturlåve med ok + utsikt. Her blir det bokkafé på dagtid.
Vinjerock har Aasmund Olavsson Vinje. Har HEIM en tilsvarende høy beskytter eller maskot?
– Vi har Pål! Går alt som planlagt blir han en av de fem store om ikke mange år. Pål bor til daglig i fjøset og jobber som skuespiller på siden. Han er vår kreative potet, gårdsgutt og ansikt utad. Du kan se han i reklamefilmene vi legger ut jevnlig.
ANSIKT UTAD: Møt Pål, HEIM-festivalens egen gårdsgutt og muligens en av framtidas fem store.
Apropos Vinjerock. Hvor mange droner har dere i HEIM til disposisjon til å filme festivitasen fra alle vinkler?
– INGEN. Vi befinner oss på en gård, og liker å holde ting litt jordnært.
Festivalen fikk navnet HEIM blant annet fordi dere ønsker å få tidligere beboere i området hjem.
– Nei, på ingen måte. Gjennomsnittsalderen her ute er ganske høy, og fraflytting er en realitet. Likevel tror og håper vi at festivalen snakker like mye til tidligere beboere som til førstegangsreisende. Navnet kommer nok mer av at vi ønsker at gjestene skal føle seg hjemme, derav navnet HEIM. Alle stammer fra bønder enten de vil eller ikke, slik sett er det gode forutsetninger for å føle seg hjemme på gården.
Alle stammer fra bønder enten de vil eller ikke, slik sett er det gode forutsetninger for å føle seg hjemme på gården.
ARRANGØRENE: Eirik Brevik, Henning Bjordal Stokka, Thea Ulstad Olsen, Trond H. Pladsen og Roger Hansen har alle studert prosjektledelse kunst og kreativ næring. Eirik, Henning og Roger hadde dessuten praksisperioden sin i HEIM-festivalen. I tillegg til de fem westerdølene på bildet, har Marte Hybertsen Mikkelsen, Anja Smehus og Tone Thaulow Selfors vært med å arrangere festivalen.
Spøk til side. Hvordan markedsfører man en festival? Hvilke samarbeidspartnere har dere hanket inn, og hvem bidrar med hva?
– Oi. Her tror jeg ikke det finnes et fasitsvar. Hvert fall ikke for en ny festival med lite penger i pungen fra tidligere år. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å samarbeide med andre interesse- eller ideelle organisasjoner som står for det samme som oss. Slik når vi grupper vi ellers ikke ville nådd. SPIRE kan her nevnes som en organisasjon vi jobber tett med og som tar seg av alle spørsmål knyttet til miljø. Lokalt næringsliv er også greie å ha i ryggen. Her har vi fått mer enn vi hadde turt å håpe på. I tillegg bruker vi, som folk flest, mye tid på SoMe.
– Death By Unga Bunga, Daniel Kvammen, Kaja Gunnufsen, Linni, Rohey, MYRA, Frances Wave, Selmer, Mats Wawa, Pelicat, Temporary, Wonder The Boy, Daiisy, Norske Rytmer, U-Swing. Klubb: Lindstrøm (live), Smerz (live).
Jøss. Hvordan kom dere fram til lineup-en?
– Lineup-en kom som et resultat av mange tanker og innspill mest internt, men også eksternt fra travere i bransjen. Vi satte tidlig opp en ønskeliste som vi har fulgt så godt det lar seg gjøre. I tillegg har vi fått ekstremt mange forespørsler fra flinke artister som har lyst til å spille. Slik har vi fått en god blanding av både passive og aktive bookinger.
SOMMERNATT VED FJORDEN: Det er alltid fint vær i Hasselvika om sommeren. I alle fall nesten.
Ikke for å være ærlig, altså, men en uformell opptelling viste 42-3 i mannlige artisters favør, basert på artistbildene. Det er helt sikkert en urettferdig opptelling, for det er egentlig mange flere kvinnelige musikere, sant?
– Ideelt sett skulle vil nok kanskje hatt flere kvinner på plakaten, men nå har vi ikke sluppet alle enda heller, så du skal ikke se bort i fra at det kommer flere kvinnelige artister på programmet.
Hvordan går billettsalget så langt? Hvor mange billetter skal dere selge?
– Kall oss gjerne hodeløse høns, men vi har et håp om å selge 1500 billetter. Skal man først arrangere en festival her ute må man legge seg på et visst nivå da transportkostnader er en stor del av budsjettet, en post som ville blitt så og si den samme uavhengig av størrelse på festivalen. I festivalmålestokk er 1500 kanskje ikke så mye, men vi ser verdien i de små intime festivalene. En liten fisk i båten er bedre enn en stor fisk i fjorden. Billettsalget går så det suser.
– Man høster som man sår, og er avlingen god nok blir vi å holde på så lenge treet bærer frukter. Tidligere ofret man treller for å sikre gode avlinger, vi strekker oss så langt at vi kan tillate oss å ofre litt helse.
Her har vi møtt både stuter og sauer. Sauer er ålreite dyr.
– Jeg ble litt overrasket over konkurransementaliteten i festival-Norge. Harde ord fra en kvige som enda ikke har kalvet, men vi er alle tilbydere av opplevelser som skal komme folket til gode. Noen kan kanskje si at konkurranse hever nivået på produktet, men i vår drømmeverden er det samarbeid som gir det beste tilbudet. Vi er en ny festival i et delvis ukjent farvann og er slik avhengig av gode råd. Her har vi møtt både stuter og sauer. Sauer er ålreite dyr.
Skal du på noen andre festivaler i sommer? Hva er din festivalfavoritt, eller skal man si favorittfestival?
– Ingen vet hvor haren hopper, men skal jeg være helt ærlig, tror jeg ikke det blir tid til noen andre festivaler i år. Jeg gleder meg til HEIM. Det en selv baker, er det som best smaker.
Les også: Dette er musikkstudentenes festivaltips
VELKOMMEN HEIM: 26.-28. juli.
– Det spørs helt hvor du kommer fra, men så lenge du kommer deg til Trondheim skal resten av turen gå ganske greit. 200 meter fra Trondheim sentralstasjon står det noe vi kaller BINGO-båter og venter. Disse tar alle besøkende til og fra festivalområdet. Ombord blir det bingo, derav navnet BINGO-båt, hvor du kan vinne kule premier til bruk under festivalen. Ordet på jordet sier at man kan vinne Ibux på veien tilbake.
Innlegget Bli med (til) HEIM i sommer dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
RETAIL DESIGNER: Vilde Aurora Johannessen (21) studerer Retail Design. Nylig var klassen hennes i motemetropolen Milano for å spise verdens beste pizza. Ja, og kanskje litt for å få med seg Milano Design Week og Salone del Mobile, da.
WHEN IN MILAN: Malin Grette Myrvollen, Birte Elin Aaram og Jan-Mikael Modig spiser verdens beste pizza.
– Milano er jo en metropol for design innenfor alt fra interiør, arkitektur, mote og kunst. Ettersom dette er noe av det vi i Retail-klassen er svært interessert i er det en destinasjon som passer oss bra. Vi var på messer, showrooms, museer og andre utstillinger, noe som var veldig inspirerende for oss som en dag skal jobbe med dette. Milano er en fantastisk by, og vi gikk masse rundt bare for å utforske byen, se på bygninger og ulike butikk-konsepter. Og det at de har verdens beste pizza skader jo heller ikke!
– Uka vi dro var det Milano Design Week i forbindelse med den årlige møbel- og designmessa Salone de Mobile. Så vi skulle besøke messa, utforske iSola Design District og Brera Design District. Ellers var vi fri til å se det vi ønsket selv, og det var utallige muligheter.
– Det er vanskelig å svare på. Etter å ha sett så mange stands, showrooms og utstillinger sitter man igjen med veldig mange innrykk og det er nesten umulig å velge en ting. Men det sier litt om standarden generelt i Italia.
– Vi hadde stort sett fritid hele tiden, og kunne legge opp dagene selv. Derfor ble det en blanding av shopping, god mat og drikke, sightseeing og skolerelaterte ting. Men ettersom vi har såpass stor interesse for faget føltes det nesten ut som om vi var på ferie hele tiden.
Vi har et godt klassemiljø fra før, men det å være på tur med hverandre og skape minner sammen gjorde oss enda mer sammensveiset som klasse. Jeg skulle gjerne dratt på tur med dem igjen!
Innlegget Arkitektur, interiør og verdens beste pizza dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Foto: Sindre Sommerfelt
– Det er interessant å se hvilke assosiasjoner folk har til selgere. De blir sett på som svære i kjeften og dårlige lyttere. Grunnen til dette er at selgerne ikke har kunnskapen de burde hatt, og disse lykkes ikke, sier Nils Høgevold, førsteamanuensis og faglig studieleder for bachelor i Markedsføring og salgsledelse.
Salgs- og reklameforeningen i Bergen (SRF), i samarbeid med Høyskolen Kristiania Bergen, inviterte inn til fagfrokost i Hansaparken for å se på de viktigste driverne for salgsresultater og hva som blir gjort for å påvirke disse.
Det finnes millioner av artikler, bøker og rapporter om salg og hvordan man skal lykkes med det. Og selv om markedet er i konstant endring, er selgernes rolle fortsatt den samme; nemlig å overbevise kunden om at de har behov for produktene du sitter på. Det finnes bøker som er nesten 100 år gamle, men som likevel inneholder mye god informasjon som også er høyst relevant i 2018. Høgevold trekker fram de fem viktigste driverne for å lykkes med salg og/eller øke salget:
Møt Linda. Hun studerer markedsføring og salgsledelse i Bergen.
Foto: Sindre Sommerfelt
Men det var ikke bare Høgvold som holdt foredrag under frokostmøtet i Hansaparken. Anette Syversen, salgssjef i Finn.no (Schibsted), snakket blant annet om hva som kreves av selgerne i fremtiden.
– Rollen, som selger, har endret seg betraktelig de siste årene. Der det tidligere funket å være en produktselger med god kunnskap om de mulighetene og produktene Schibsted tilbyr, må man i dag ha god innsikt og kunne rådgi kunden om markedsføring, kommunikasjon og teknologi, sier Syversen.
Bor det en selger i deg? Da bør du sjekke ut studiet markedsføring og salgsledelse.
Innlegget Dette må du kunne for å lykkes med salg dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Martin Wedvich begynte på industribachelorutdanningen i 2010 og fullførte i 2014.
– Jeg har alltid likt gaming, men også hatt en sterk interesse for programmering. Spillprogrammering var en fin måte å kombinere de to på, og det var dét jeg ville studere. Jeg vurderte flere skoler, men syntes NITH (nå Høyskolen Kristiania) hadde det beste fagtilbudet og størst andel praksis, som ville gjøre meg klar for arbeidslivet etterpå.
Det var utrolig deilig å havne i et miljø med likesinnede!
– Jeg var nok en noe … tja, utradisjonell student: for meg var det mer en transportetappe på veien mot jobb etterpå. Jeg brukte ikke veldig mye tid på studenttilværelsen, og hadde mesteparten av det sosiale livet mitt med venner og jobb utenom studiene. Men jeg trivdes godt i miljøet på høyskolen, og følte meg mer «hjemme» enn jeg noen gang gjorde på ungdomsskolen/videregående. Det var utrolig deilig å havne i et miljø med likesinnede!
– Industribachelor er en kombinasjon av studier og praktisk arbeidserfaring. Bacheloren utvides med et ekstra år (4 totalt), men til gjengjeld tilbringes 3 av semestrene i 100% stilling i selskapet man blir utplassert i. Man får praktisk arbeidserfaring som man kan skrive rett på CV’en, man bygger nettverk (både profesjonelt og sosialt), og man får en tjuvstart på karrieren som er helt unik i norsk sammenheng.
Jeg tror dét var den beste lærdommen jeg har hatt – at ingen forventer at man skal kunne alt når man er ny, og at det er helt greit å gjøre feil så lenge man lærer av dem.
– Nå jobber jeg som Tech Lead i Avanade. Da jeg startet i Avanade var det som backend CRM-utvikler. Jeg ble tidlig kastet ut i problemstillinger som var helt ukjente for meg. Jeg fikk anledning til å gjøre noen ganske store (og kostbare!) feil, men ble godt ivaretatt og skjermet. Jeg tror dét var den beste lærdommen jeg har hatt – at ingen forventer at man skal kunne alt når man er ny, og at det er helt greit å gjøre feil så lenge man lærer av dem. Det har gitt meg den selvtilliten og tryggheten jeg trengte for å stikke hodet frem, ta stadig mer ansvar og gripe de mulighetene som har vært der – og skape egne muligheter der de ikke finnes fra før av!
Livet som utvikler består av mye mer enn bare koding!
– I tillegg til tech lead-rollen på prosjekt er jeg avdelingsleder for UX-avdelingen vår i Norge, leder for Industribachelor-programmet i Avanade, og karriereveileder for flere av våre ansatte. En typisk uke går med til å sjonglere de forskjellige ansvarsområdene mine best mulig. 2-3 dager i uken brukes på prosjekt, hvor jeg som tech lead prøver å dele tiden min i 3 omtrent like store deler: Definere den tekniske arkitekturen av løsningen, følge opp og coache utviklingsteamet, og skrive kode selv. Selv da jeg «bare» var utvikler, brukte jeg mye mer tid enn jeg hadde forventet på samhandling: Statusmøter, workshops, presentasjoner for kunde, osv. Livet som utvikler består av mye mer enn bare koding! Siden jeg har så mange forskjellige roller er både ukene og dagene ganske uforutsigbare. Jeg synes det er spennende, og det passer meg fint.
– Det beste med Avanade er at jeg har fantastiske utviklingsmuligheter og alltid får støtte fra mine ledere til å ta initiativer – dersom jeg syntes noe virker spennende, enten det er en ny teknologi, noe innen rekruttering, salg eller sosiale arrangementer, får jeg støtte til å gjennomføre det dersom jeg kan beskrive hvorfor det er en god idé. Det er heller ikke noe hinder at man er ung eller ny i selskapet – «er du god nok er du gammel nok» som det ofte sies i fotball.
– Ettersom jeg gikk industribachelor i Avanade, kjente jeg systemet, teknologien vi arbeidet med, menneskene i selskapet og prosjektene/kundene som var aktuelle for meg når jeg skulle starte fulltid. Det er vel tilnærmet umulig å bli bedre forberedt enn det!
– Å fullføre! Jeg droppet ut av videregående fordi jeg var skolelei, så det var deilig å endelig bevise for meg selv at dette var noe jeg mestret.
– På lang sikt er målet mitt å bli toppleder i et selskap. Som neste skritt på veien dit ser jeg for meg en lederstilling enten på nordisk nivå eller i et av de andre landene vi opererer i for å skaffe mer internasjonal erfaring. En av fordelene med å jobbe i et stort internasjonalt konsulentselskap er at jeg har muligheten til nettopp dét.
– Ta studiene på alvor – de færreste har relevant arbeidserfaring å vise til, og da er karakterkortet et av de eneste holdepunktene vi bedrifter har når vi skal vurdere søknaden deres. Og ha troen på dere selv når dere skriver søknad eller skal på intervju! Fokuser på det dere er gode på og ikke på det dere føler dere mangler. Ingen forventer at dere skal kunne alt når dere kommer rett fra skolebenken.
Innlegget – Å være ung eller ny er ingen hindring dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Elias spiller Fortnite, et spill som kom for et halvt år siden, men som allerede har over 40 millioner spillere på verdensbasis. På YouTube finnes det drøyt 40 millioner Fortnite-videoer.
– Hva som er godt innhold er vel opptil hver enkelt. Jeg vil si en god pekepinn innenfor gameplay-videoer er å finne balansen mellom kvalitet og kvantitet. For min del tror jeg kombinasjonen med et par ekstra timer bak Fortnite, litt redigeringsferdigheter og en brukbar dose prating har hjulpet meg godt på vei. Målet mitt er å levere gode og lærerike gaming-videoer, men samtidig holde flyten i gang, noe som kan være vanskeligere enn det høres ut som.
– Jeg bruker omtrent 3-4 timer til sammen på én video. Er jeg effektiv ved å fordele opptak og redigering kan det gå raskere. Frekvens er svært viktig på Youtube, men for øyeblikket er to-tre videoer i uken det jeg er mest komfortabel med tidsmessig.
– Det er selvfølgelig utrolig spennende å se kanalen vokse, og det bringer frem mange begivenhetsrike øyeblikk. Blant annet å møte seere og Youtube-«kolleger» på ulike messer er veldig engasjerende. Det er imidlertid en tankevekker at man har en så sterk stemme hos unge, og man må tenke på hvordan meninger skal formidles.
Man har en sterk stemme hos unge, og må tenke på hvordan meninger skal formidles
Man utvikler seg over tid, det gjelder bare å starte.
– Det høres kanskje litt klisje ut, men det er viktig å ikke gi opp selv om resultatene ikke kommer med en gang. Tenk ikke på hvilket utstyr du har! En laptop med et basic opptak- og redigeringsprogram holder i massevis. Man utvikler seg over tid, det gjelder bare å starte. Etter en stund kan en studiomikrofon være et godt skritt videre, spesielt hvis gameplay-videoer er hovedfokus.
Det skal selvfølgelig sies at nettverksbygging spiller en stor rolle, også på Youtube. Det å ta del i et samfunn med samme interesser innenfor videoproduksjon kan være bra for å dele erfaringer, og ikke minst seere. Lykke til!
FORTNITE FTW: Elias publiserer 2-3 gamingvideoer i uka på YouTube-kanalen sin.
– Jeg studerer Bachelor i digital markedsføring her på høyskolen, fordi jeg føler endringene i mediabransjen er noe jeg vil ta del i og lære mer av. Jeg har allerede fått et godt innblikk i hvordan annonsører tilpasser seg til det nye landskapet, og bruker nye kommunikasjonsplattformer, spesielt for å nå oss unge. Digitaliseringen åpner også opp for en form for innholdsmarkedsføring som gir brands mulighet til å fortelle historier på en ny måte, noe jeg personlig synes er en positiv forandring som er spennende å utforske videre.
– Vi lærer blant annet om innholdsmarkedsføring, markedskommunikasjon, systemutvikling, ulike kommunikasjonsplattformer og kreative produksjonsmuligheter. Disse temaene hjelper oss med å forstå mediebransjen og hvordan etterspørselen forandrer seg.
De kreative aspektene med oppgavene er selvfølgelig de morsomste, der vi kan utfordre oss selv til å bruke det vi har lært i praksis.
– Vi har mange gruppeoppgaver, som kan være alt fra å produsere en reklamekampanje for sosiale medier, til utvikling av en markedsplan for en bedrift. De kreative aspektene med oppgavene er selvfølgelig de morsomste, der vi kan utfordre oss selv til å bruke det vi har lært i praksis. Et par arbeidskrav her og der for å forbrede studentene til eksamen, som kan eksempelvis basere seg på nettsideutvikling eller søkemotoroptimalisering.
– Studiet er fremtidsrettet og er digitalt anlagt, og utfordrer meg til å bruke kunnskaper jeg har opparbeidet meg på egen hånd på nye måter. Erfaringen jeg har innenfor programmer som Photoshop CC og Premier Pro CC har vært relevante innenfor studiet, men ikke nødvendige.
– Jeg vil rette meg rundt produksjon og analyse i den nye mediebransjen. Jeg kan tenke meg en jobb i et digital- eller mediebyrå, markedsavdeling og/eller holde foredrag rundt digitaliseringen i bransjen og stemmen til influencere i Norge.
– Hehe, det blir selvfølgelig Fortnite i sommer også, men mye tid skal vies til ferietur med kjæresten og familiebesøk. Er greit å få litt sol når man sitter en del på gutterommet også!
Innlegget Elias har 65K følgere på YouTube dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Plutselig var dagen her! Dagen for å vifte med flagget, spise så mange is man bare orker og kle på seg noe av det fineste man har i klesskapet. Nasjonaldagen er en dag for å samle familie, venner og gode minner. Her er 17. mai-historiene studentbloggerne husker best!
Les også: Har du husket alt til 17. mai?
Elise: Dette er på en måte både det beste og det verste minnet mitt på en gang! Da jeg gikk i tredjeklasse hadde jeg og bestevenninnen min en is-konkurranse hvor vi konkurrerte om å spise flest is. Jeg vant med 21 stykker! De første smakte kjempegodt, de 15 neste var kanskje mest på trass.
Klarer du å slå Elises is-rekord?
Maren: Mitt beste minne må være min aller første 17. mai i korps. Jeg har spilt i korps hele barndommen, og fikk gå med korpset første gang da jeg var fem år. Var så stolt at jeg trodde jeg skulle sprekke, og sørget for å vinke til alle jeg så!
Tien: I motsetning til Maren har jeg aldri likt 17. mai-toget. Jeg synes det var slit og ork, og gikk kun fordi det var obligatorisk. Så mitt beste minne var da pappa hentet meg på slutten av toget og jeg fikk is eller godteri!
Vida: Jeg har ikke nødvendigvis et beste minne, men feiringen i 1. klasse på barneskolen stikker seg ut. Da ble jeg nemlig valgt til å bære dusken på fana! Det var et oppdrag jeg tok med utrolig seriøsitet, og som på mange måter la grunnlaget for nivået av innsats i livet allerede da. Nasjonaldagen i 7. klasse kan jeg heller ikke glemme, da fikk jeg mensen for første gang.
Tina håper årets 17. mai skaper de beste minnene!
Tina: Jeg har egentlig aldri vært en «17.mai-person», så jeg håper egentlig at mitt beste minne blir feiringen i år! Når det er sagt glemmer jeg ikke gleden over å få en heliumballong formet som Pikachu. Jeg var tiiidenes Pokémon-fan, såpass at jeg hadde en egen infoboks om Pokémonenes vekt og høyde og leste den til den var helt fillete. Tror faktisk vi tok vare på folieballongen, – en stykk flat Pikachu!
17. mai-tog, frokost, restaurantplaner, grilling eller gå rundt i byen? Nasjonaldagen byr på muligheten for massevis av hyggelige aktiviteter! Dette skal vi studentbloggerne gjøre:
Flere av studentbloggerne har planer om 17. mai-frokost.
Vida: Jeg har en liten tradisjon med en større vennegjeng som stort sett bare ses ved høytider. Vi spiser, drikker og leker! Jeg er ikke lenger så opptatt av toget, men lite slår en is med bakgrunnsmusikk av korps og glade nordmenn.
Tien: Jeg møter alltid noen venner og går rundt på torget i Drammen hvor vi sjekker ut de ulike bodene. Etter jeg og gjengen har kjøpt ting og tang vi egentlig ikke trenger fra bodene tar vi med resten av pengene vi har igjen og bruker på tivoli!
Elise: Dagen starter alltid med en god dose bunadstress, før dagen fortsetter i lag med mange gode venner! Vi pleier og møtes i åtte-tiden for frokost, før vi setter oss på en restaurant og nyter dagen der. Rekker vi å se toget også er jo alt helt komplett!
Tina gleder seg til å bruke bunaden for første gang på lenge!
Tina: I år skal jeg arrangere 17. mai-frokost, før vi drar videre til byen. Planen er å sette oss på en uteservering på Aker Brygge, men vi har ikke bordbestilling så mulig det er litt for overambisiøst, haha. De siste fire årene har 17. mai bestått av russetid, jobb, og bachelorsdriving, så jeg gleder meg til å ta på bunaden og feire ordentlig!
Maren: På 17. mai får vi besøk av noen venner i kollektivet vårt. Der blir det litt 17. mai-frokost og sang før vi skal se barnetoget! Anbefaler alle å se barnetoget, det er så innmari koselig.
Håper dere alle får en fantastisk nasjonaldag!
Innlegget Hipp hipp hurra! Slik feirer studentbloggerne 17. mai dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Hanne Hage Berg, Åsa Hallsteinsdatter Hoel og Camille Lee Lundemo gleder seg stort til Smaken av sommer!
Torsdag 24. mai inviterer Høyskolen Kristiania til fest i høyskolens lokaler i Kirkegata.
Vi har tatt en prat med Åsa Hallsteinsdatter Hoel som er eventansvarlig på Høyskolen Kristiania og primus motor for Smaken av sommer i år.
– Hva er Smaken av sommer?
– Det er en sommerfest for nye studenter som skal begynne hos oss til høsten og andre som er nysgjerrige på høyskolen. Her får du mulighet til å oppleve litt av høyskolen og studietilværelsen, og får møte studenter som allerede går her.
– Hvorfor skal man komme på Smaken av sommer?
– Fordi det er gøy! Det blir tropisk stemning, med en knallbra DJ og gratis is! Du får også muligheten til å tjuvstarte på studietiden og knytte kontakter allerede nå, så kjenner du noen når du begynner til høsten.
– Hva skjer på festen?
– Dørene åpner klokken 18.00 og da vil baren være åpen med drikke til studentvennlige priser. Vi skal blant annet ha en Kahoot på storskjerm med temaet «sommer». Det er en goodiebag til vinnerlaget. Det vil også være litt forskjellige sommerleker som ringspill og bordtennis. Klokka 21 runder vi av, og de som vil kan fortsette festen nede i studentpuben vår Hvelvet, med enda mer studentvennlige priser.
Studentambassadørene Asgeir Sundbø Storrusten og Marthe Dypvik gleder seg også til Smaken av sommer!
Innlegget Snart får du Smaken av sommer dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Som student er man som oftest konstant fattig. En har sjeldent «the luxury» til å kose seg med shopping. Det er veldig kjipt, og den triste sannheten er at veldig mange av oss har for lite penger til å skaffe nye klær akkurat når det trengs.
Med hånden på hjertet; man finner meg kanskje i klesbutikken sånn en gang per tredje måned (det er ikke ofte, mener jeg). Men når jeg først drar på shopping så ender jeg alltid opp med tolv nye klesplagg, til bare 500 kroner totalt!
Siden jeg går i butikken så sjeldent kan jeg spare opp 500 kroner i forkant og kjøpe litt masse på en gang, i stedenfor å småkjøpte litt hele tiden.
Men når jeg først drar på shopping så ender jeg alltid opp med tolv nye klesplagg, til bare 500 kroner totalt!
VENT NÅ LITT, sier du sikkert nå. 500 kroner er jo ingenting! Tien kan ikke engang få kjøpt seg en bukse for den prise. Hun tuller nå, sant?
Nei, jeg tuller ikke! Her gjelder det å følge med, vente og tenke igjennom kjøpene sine. La meg presentere:
1. VENT PÅ SALG. Som moren min alltid sa til meg da jeg fikk øye på et klesplagg som kostet 200 kroner og ikke var på rabatt: «Det går av moten om tre måneder, og da kan du kjøpe det når det henger på rabattstativet».
Kåpe til 175 kroner, førpris 500 kroner. Det gjelder å vente!
2. NÅR DET ER 50%, IKKE GI ETTER! Tiden har endret seg, og som moren min sier (ja som moren min alltid sier, igjen… hun er en klok kvinne, okay): «kjøp kun når det er 70% rabatt. 50% er den nye vanlige prisen».
50% er den nye vanlige prisen!
3. MAN MÅ VITE NÅR MAN SKAL LETE. Kjenn til heldigdagene. Før jula er for eksempel alt på full pris på grunn av… vel jul og kapitalisme. De vet du kommer til å bruke penger. So think twice før du drar ut på shopping. Etter hva jeg har lært så er det som oftest etter nyttår og etter sommerferien det er mest rabatt. På denne tiden prøver butikkene å bli kvitt tingene sine, for enten vinter eller sommerklær.
4. HANDLE PÅ NETT! Wish og eBay is the shit. De sistnevnte kan være litt sketchy, siden ikke alle kjøp er som forventet, men sidene funker fett når det gjelder t-skjorter, jakker og masse små ting. Her kan man få de fleste ting til under 50 kroner. Man må bare huske å se på vurderingene, så er man good to go.
Svart denim jakke for bare 181 kroner, bestilt på nett. Det er ikke ofte de koster under 500 kroner.
5. KJØP BRUKT! Fretex er for eksempel helt konge. Du har vel hørt om “one man´s trash is another man´s treasure”. Det er Fretex, og andre kule bruktbutikker, i et nøtteskall.
Det var alle rådene jeg hadde, håper jeg var til hjelp!
Innlegget Shopping på studentbudsjett dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Søknadsfristen til høyere utdanning var for mange 15. april, og for de fleste er det for sent å søke nå. Vi husker alle da Ella fra Blank innså at hun hadde gått glipp av fristen for Samordna opptak, da Ragnar den 16. april skulle regne ut om kaken fra avskjedsfesten til Gøran fra lørdag den 14. var spiselig.
INNHOLDSOMTREFFERMÅLGRUPPEN
Men glem Blank! På HØYSKOLEN KRISTIANIA er det fortsatt mulig å søke på EN REKKE STUDIER!
Klokken illustrerer konseptet «tid» og at det «ikke er for sent å søke». Den ungdommelige joggeskoen er der for å treffemålgruppen
Rullerende opptak betyr at du kan søke plass helt frem til studiestart, såfremt det er ledig plass. Den komplette listen over hvilke studier det gjelder, finner du her, hvor teksten har en annen farge enn ellers.
Ellers er det også flere studieprogrammer som har utvidet søknadsfristen:
Dette gjelder studiene som ønsker seg flere kvalifiserte søkere. På disse må man både søke opptak og LEVER OPPTAKSPRØVE, så om du ikke har begynt allerede, må du nok kaste deg litt rundt for å rekke det. Hvilke studieprogrammer det gjelder, finner du her, som er den samme linken som over.
Fortsatt usikker? Ta studentblogger Tinas test og finn ut om studiet er det rette for deg! Klikk på bildet for å lese!
Så, for å oppsummere: Liste over ting det er for sent å gjøre:
Au. Liste over ting det derimot IKKE er for sent å gjøre:
Innlegget Det er ikke for sent å søke! dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Så er den tiden av året her igjen. Solen titter frem, temperaturene stiger og studentene må lese.
Akkurat nå er det alt for mange av oss som går rundt med en konstant frykt for dårlige karakterer. Derfor er det supert å kunne gi seg selv et lite selvtillitsboost! Slik gjør du det:
Det å ikke tro på seg selv er den største årsaken til begrensede resultater. Mange ser på selvtillit som noe man har eller ikke har, men sånn er det heldigvis ikke. Ved små forandringer i tankegangen kan du øke selvtilliten betraktelig.
Bytt ut negative tanker med å si til deg selv at du er mer enn god nok og at du kommer til å klare det!
Det er lett at negative ord og tanker tar over. Men husk, positiviteten starter med deg selv. Slutt å fokusere på problemene i livet ditt, fokuser heller på løsninger og positive endringer. Bytt ut negative tanker med å si til deg selv at du er mer enn god nok og at du kommer til å klare det!
Sett deg små og enkle mål for en uke, og når du oppnår dem gir du deg selv et klapp på skulderen.
Dette er et simpelt men veldig effektivt punkt dersom du trenger å øke selvtilliten. Sett deg små og enkle mål for en uke, og når du oppnår dem gir du deg selv et klapp på skulderen. Det kan være noe så enkelt som å drikke mer vann, bruke en halvtime mer på studiene hver dag eller lage en ny rett til middag. Til tross for at dette er noe veldig enkelt, gir du beskjed til hjernen og deg selv om at du kan få til det du bestemmer deg for. Når du har oppnådd de små målene vil du sakte men sikkert være klar for å gå over til større utfordringer.
Ikke glem å gi deg selv et lite kompliment hver dag
Å være komfortabel er essensielt hvis du vil føle deg selvsikker. Det virker kanskje overfladisk, men personlig vet jeg at dersom jeg bruker klær jeg ikke føler meg komfortabel i føler jeg meg mindre selvsikker. Altså er det å være komfortabel en enkel måte å øke selvtilliten på.
Det er viktig å være snill med seg selv og oppmuntre til positiv tenking.
Selvkjærlighet er ikke egoistisk – det er viktig! Gi deg selv ett lite kompliment før du går ut av døren om morgenen for å ta verden med storm. Det kan være alt fra «du er sterk» og «du er unik» til «Yes, i dag stod jeg opp med en gang klokka ringte, og slipper derfor å løpe til bussen, bra jobba!». Det er viktig å være snill med seg selv og oppmuntre til positiv tenking. Dette er et lite, men veldig viktig steg på veien mot selvtillit og det å akseptere seg selv.
Troen på egne evner øker sjansen for suksess, både på kort og lang sikt. Ikke sett grenser for deg selv!
Husk; du er god nok!
Innlegget Selvtillitsboost dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
TRAVEL TID: Yngve har hektiske hverdager på Norges største utenriksstasjon. Foto: Norges delegasjon til EU.
– Det er en veldig hektisk tid med mange besøk og arrangementer ved EU-delegasjonen samtidig som det er en rekke aktuelle saker med betydning for Norge som man må følge med på.
Jeg er også med i en prosjektgruppe som nå skal få på plass et nytt intranett for stasjonen, hvilket innebærer både behovsanalyse og utforming av løsning. På toppen av det hele kommer det eksamener i mai og juni siden jeg fordyper meg i International Business Communication samtidig som jeg er praktikant.
Jeg må klype meg litt i armen hver gang jeg får hilse på og intervjue en statsråd om saker som virkelig betyr noe.
– Denne uken kommer utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Brussel for å delta i EØS-rådet – det øverste organet for avtalen mellom EØS-landene og EU. Hun skal også legge frem den nye Europa-strategien for publikum og presse på delegasjonen. Mye av arbeidet ved slike besøk ligger i tilrettelegging av besøket og følge ministeren gjennom dagen for å lage saker for Regjeringens nettsider, Twitter og Facebook.
Tidligere har jeg både laget en videoreportasje og skrevet sak for delegasjonens engelske sider ved å intervjue statsrådene. Jeg må klype meg litt i armen hver gang jeg får hilse på og intervjue en statsråd om saker som virkelig betyr noe, ikke bare for Norge, men hele Europa. Det er jeg veldig stolt og ydmyk over å få lov til.
– Ellers bruker jeg veldig mye av tiden på å være sosial. En typisk tirsdag kan for eksempel bestå av en hektisk arbeidsdag, lunsj i parken, trening med en gjeng nordmenn og islendinger etter jobb og en lett middag på en pub i nærheten. Og da står det gjerne en fotballkamp på menyen i tillegg. Det skjer noe stort sett hver eneste dag.
Brussel er en politisk metropol i Europa med sentrale EU-institusjoner og en rekke andre organisasjoner med tilstedeværelse her.
– Jeg bestemte meg tidlig for å strebe etter erfaring fra Brussel. Jeg kjenner en god del nordmenn som tidligere har jobbet i byen, i tillegg til at jeg har bodd der i perioder selv.
Brussel er en politisk metropol i Europa med sentrale EU-institusjoner og en rekke andre organisasjoner med tilstedeværelse her. På tross av at Norge ikke er medlem, er vi likevel svært tett knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Derfor ser jeg på en erfaring fra Brussel som både nyttig og ettertraktet i PR-bransjen.
Det er heller ingen bakside at Brussel er en fin by og Belgia et land med en hel haug historie. Det er korte avstander og man kommer seg til Paris, Amsterdam og Köln halvannen time.
– Siden oppholdet i Brussel varer i et helt semester må jeg følge et valgemne parallellt med praktikantoppholdet her. Skolen har ingen egen ordning for praktikantopphold i utlandet. Likevel vil jeg berømme skolen for fleksibiliteten de har utvist. Hanne Stavelie og Janne Kristin Olsen skal spesielt få mye av æren for at dette var mulig.
Skolen har, slik jeg har blitt fortalt, aldri hatt en student i utenrikstjenesten tidligere. Så jeg blir den første – noe som også kanskje har vært en praktisk utfordring for skolen.
Jeg vil oppfordre studenter å søke studentpraktikant i utenrikstjenesten, spesielt kommunikasjonsstudenter. Det er gjevt, gir en helt unik erfaring og gir en tyngde som få andre har.
UNIK PRAKTIKANTERFARING: Yngve tilrettelegger ministerbesøk ved den norske EU-delegasjonen og lager saker for Regjeringens nettsider, Twitter og Facebook. Foto: Norges delegasjon til EU.
– Å være studentpraktikant i utenrikstjenesten – det vil si på norske ambassader, delegasjoner og representasjoner i utlandet – er ikke en integrert del av studieløpet. Normalt kan man få praksisplass tilsvarende 15 studiepoeng i fjerde semester. Regjeringen.no lyser ut studentpraktikantplasser rundt om i verden to ganger i året, typisk i september/oktober og februar/mars, med oppstart påfølgende semester.
Jeg følger emnet International Business Communication på 30 studiepoeng parallelt og drar hjem til Oslo for å ta eksamen. Mye av pensumet får jeg praktisert all den tid jeg befinner meg i utlandet og må forholde meg til et internasjonalt miljø.
Det jeg setter ekstra stor pris på, er fokuset på samfunn og politikk i dette PR-studiet.
– Det beste med Bachelor i PR og kommunikasjon (eller PR og samfunnspåvirkning som det het da jeg begynte) er definitivt de små klassene og gode foreleserne. Hvis man drar nytte av det, får man god og tett oppfølging. Studiet er sterkt knyttet til fagmiljøene rundt og jeg synes det er lett å få kontakt med personer i de miljøene. De kjenner som oftest godt til både tidligere studenter og foreleserne vi har.
Det jeg setter ekstra stor pris på, er fokuset på samfunn og politikk i dette PR-studiet. Det gjør meg godt rustet for fremtiden og gir meg en ganske unik kompetanse. Jeg liker å kalle det et studium i krysningen mellom statsvitenskap og strategisk kommunikasjon.
FIN BY: Yngve Angvik ved Norges Hus i Brussel. Foto: Norges delegasjon til EU.
– Foreløpig har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal ta en master eller om jeg skal gå rett i jobb. Men uansett har jeg et sterkt ønske om å jobbe med kommunikasjon i statsforvaltningen. Kommunikasjonsrådgiver i et departement er noe jeg absolutt sikter mot. Jeg er ikke fremmed for å kanskje jobbe videre i utenrikstjenesten heller, men det krever nok ganske mye mer av meg.
Det jeg i alle fall vet er at oppholdet mitt i Brussel vil gi meg utrolig nyttig erfaring og kunnskap om hvordan man jobber med medvirkning, påvirkning og strategisk kommunikasjon i det offentlige. Hvis det er ett stikkord jeg sitter igjen med, er det «nøyaktighet».
Innlegget – Bestemte meg tidlig for Brussel dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
HOPP-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommune og Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, evaluerer fysisk aktivitet hos barn i barneskolen.
I maiutgaven av det fagfellevurderte tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health er det publisert elleve artikler med funn fra første året med testing i HOPP-prosjektet. Artiklene tar for seg blant annet vekst, midjeomkrets, risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, fysisk aktivitetsnivå, kolesterolverdier og livskvalitet hos barn.
HOPP-prosjektet har avdekket at vektøkning hos barn har stagnert, men at overvektige barn har en tendens til å øke mer i vekt enn barn med lavere vekt. Det ble også avdekket at barn i gjennomsnitt har en bekymringsverdig større midjeomkrets og midje-til-høyde ratio nå enn tidligere.
Videre viser resultater at norske barn nå ligger på nivå med barn i USA med tanke på forhøyet kolesterol, og at utbredelsen av unormale lipidnivåer hos norske barn 6-12 år er betydelig.
Professor Per Morten Fredriksen leder HOPP-prosjektet.
Aktivitetsnivået blant norske barn faller allerede fra 6–7-årsalderen og fortsetter gjennom hele barneskolen. Resultatene viser også at antall venner er avgjørende for hvordan barn opplever sin livskvalitet.
– Enkelte av disse funnene understreker behovet for å iverksette tiltak i skoletiden, for å nå barn fra alle sosiale lag, forteller prosjektleder og professor ved Høyskolen Kristiania, Per Morten Fredriksen.
Helsefremmende oppvekst i Horten kommune (Health Oriented Pedagogical Project – HOPP) er et initiativ fra Horten kommune med hensikt å fremme helse og akademisk læring gjennom fysisk aktivitet hos alle barn i kommunens barneskoler. Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania evaluerer prosjektet vitenskapelig over syv år.
I tillegg til syv barneskoler i Horten, er to barneskoler i Akershus også med i studien som kontrollskoler. Til sammen er 2297 barn innrullert i studien. Første testrunde ble gjennomført våren 2015 på 6-12 år gamle barn. Denne testrunden danner grunnlaget for resultatene publisert i Scandinavian Journal of Public Health.
– Det store antallet deltakende barn, samt det longitudinelle forskningsdesignet, gjør dette prosjektet ekstra viktig og nyttig. Det vil kunne tette kunnskapshullet som tidligere er identifisert, ettersom de fleste slike studier er gjennomført over et begrenset tidsintervall, sier prorektor Trine Johansen Meza ved Høyskolen Kristiania.
Innlegget Resultater fra HOPP-prosjektet publisert i Scandinavian Journal of Public Health dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Sommerferie er dyrt, og selv om alle studenter er sjeleglade for å omsider få elleve måneders studiestøtte, er det ikke til å legge skjul på at man gjerne skulle hatt stipend i juli også. Leie skal betales, og internett har jammen ikke sommerrabatt det heller.
Les også: Hva gjør man med studentboligen om sommeren?
Så budsjettet er knapt, og håpet om tidenes sommer stort. Hva gjør man? Her er noen tips til hvordan du ferierer på studentbudsjett:
Finn fram favorittspillelista, og hit the road, Jack.
Dyrt, men ikke like dyrt som en ferie. Ta bussen til Tusenfryd og bli kvalm av sukkerspinn og berg-og-dal-baner.
Ferien må ikke finne sted langt borte. Dra på hytta, telt i marka, besøk besteforeldre eller bestill restplasser til en litt ukjent destinasjon.
Grill i parken, dra på stranda, inviter over på reker, dra på utekino eller arranger en fest med tropisk tema. (Kan du ikke til syden, så lar du syden komme til deg 
)
Se det på den lyse siden, og tenk på pengene du sparer. Benytt sommerferien til å jobbe og tjene penger, og start neste semester med den feiteste lommeboka på skolen.
GOD SOMMER!
Innlegget Lite feriepenger? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Førsteamanuensis/Associate Professor Nigel Halpern.
For English, see below.
Forskningsprosjektet skal vurdere effekten av digital teknologi på passasjerreisen, for å forbedre passasjeropplevelsen og effektiviteten til det norske lufthavnssystemet.
– Prosjektet tar opp viktige, men i stor grad uløste spørsmål knyttet til den raske utviklingen av digital teknologi, forteller prosjektleder og førsteamanuensis Nigel Halpern ved Institutt for ledelse og organisasjon på Høyskolen Kristiania.
– I hovedsak, hvordan kan beslutningstakere ved flyplassen best integrere ny digital teknologi med eksisterende infrastruktur og forretningspraksis for å forbedre passasjeropplevelsen på en måte som er kommersielt levedyktig, men også miljømessig og sosialt ansvarlig? Og videre, hva er de viktigste problemstillingene knyttet til etikk og personvern rundt bruk og lagring av store mengder personopplysninger, som danner en sentral del av en digital fremtid? Dette skal prosjektet forsøke å svare på, sier Halpern.
Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Centre for Air Transport Management ved Cranfield University, Høgskolen i Molde og Avinor. Helene Sætersdal, leder for Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, er strålende fornøyd med tildelingen.
– Dette er en fantastisk nyhet for oss som høyskole, for instituttet og for reiselivsfaget. Dette er et resultat av et imponerende arbeid fra Nigels side, som har vært ansvarlig for søknaden. Vi jubler høyt hurra, sier hun.
Trine Meza, prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved høyskolen, er helt enig.
– For Høyskolen Kristiania er denne tildelingen av stor betydning. Gjennom tildeling av eksterne midler, er prosjektet vurdert til å ha stor relevans, og det er spesielt gledelig at dette prosjektet har en klar forankring i næringslivet gjennom samarbeid med Avinor. Vi ser frem til å følge prosjektet fremover! forteller Meza.
Målet med forskningsprosjektet er å utvikle scenarier for effektiv implementering av digital teknologi i lufthavnssystemet, for å oppnå sømløse passasjerreiser og kommersielle fordeler for flyplassadministrasjonen og andre interessenter – og dermed bidra til utvikling av et mer robust og bærekraftig norsk lufthavnssystem.
Prosjektet vil benytte en mixed methods-tilnærming som inkluderer datautvinning, passasjerundersøkelser og fokusgrupper, og halvstrukturerte intervjuer med flyplassadministrasjonen og andre interessenter. Formålet er å kartlegge det norske lufthavnssystemets digitale kapasitet, å vurdere passasjerreisen dør-til-dør, som kombinerer ulike transportformer og identifisere passasjerbehov og smertepunkter, å analysere kostnadene og fordelene ved teknologiimplementering i design av flyplassterminal, å formulere beslutningsprosesser og digitale løsninger i avbruddsscenarier for et mer motstandsdyktig norsk lufthavnssystem, og å identifisere regulatoriske og etiske problemstillinger knyttet til implementeringen av digital teknologi.
Prosjektet drives av Høyskolen Kristiania i samarbeid med Cranfield University, Høgskolen i Molde og Avinor.
Associate Professor Nigel Halpern at the Department of Leadership and Organization has been awarded 7 million NOK in research funding from the Research Council of Norway, for a project on the digital capabilities and passenger benefits of a seamless and resilient Norwegian airport system.
This project assesses the impact of digital technologies on the passenger journey to improve the passenger experience and the efficiency and effectiveness of the Norwegian airport system.
– It addresses important yet largely unresolved questions relating to the rapidly evolving nature of digital technologies, says Associate Professor Nigel Halpern.
– Most notably, how can airport decision makers best integrate these technologies with existing infrastructure and business practices to help improve door-to-door passenger experiences in a way that is commercially viable, yet also environmentally and socially responsible? Furthermore, what are the key ethical and privacy issues around the use and storage of large quantities of personal data, which form a key part of a digital future? This is what the project will try to respond to, says Halpern.
The project will be conducted in cooperation with the Center for Air Transport Management at Cranfield University, Molde University College and Avinor. Helene Sætersdal, head of the Department of Leadership and Organization at Kristiania University College, is pleased with the funding.
– This is great news for us as a university college, for the department and for the tourism subject area. This is the result of an impressive effort from Nigel, who has been responsible for the application, she says.
Trine Johansen Meza, pro-rector of research and artistic development at Kristiania University College, fully agrees.
– For Kristiania University College, this award is of great importance. Through the allocation of external funds, the project is considered to be of great relevance, and it is particularly pleasing that this project has a clear foundation in the industry through collaboration with Avinor. We look forward to following the project in the future! says Meza.
The outcome of the project will be to develop scenarios for the efficient and effective implementation of digital technologies in the airport environment to achieve seamless passenger journeys and commercial benefits for airport management and other stakeholders – thereby contributing to the development of a more resilient and sustainable Norwegian airport system.
The project will use a mixed methods approach that includes data mining, passenger surveys and focus groups, and semi-structured interviews with airport management and other stakeholders. The main objectives are to benchmark current digital capabilities of the Norwegian airport system, to assess the door-to-door passenger journey combining different modes of ground transport and identifying passenger needs and pain-points, to analyse the costs and benefits of technology implementation in airport terminal design, to formulate decision-making processes and digital solutions in disruption scenarios for a more resilient Norwegian airport system, and to identify regulatory and ethical issues associated with the implementation of digital technologies.
The project is managed by Kristiania University College in partnership with Cranfield University, Molde University College and Avinor.
Innlegget Milliontildeling til forskning på lufthavnssystemer dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Produsenter, regissører, skuespillere og crew fra Birthright. Foto: Birthright
BAFTA (The British Academy of Film and Television Arts) regnes som den britiske motparten til Oscar-utdelingen, og er blant de mest prestisjetunge prisutdelingene i film- og tv-bransjen verden over.
I studentkategorien BAFTA Student Film Awards konkurrerer filmer fra verdens beste filmskoler i tre klasser: Animasjon, dokumentar og live action (fiksjon). Av 469 bidrag fra 35 land, er nå «Birthright», bachelorfilmen til de tidligere studentene på Bachelor i film og TV ved Westerdals Høyskolen Kristiania, tatt ut til finalen i klassen live action.
«Birthright» tar opp temaet om hvorvidt en person burde være sertifisert for å bli forelder. Kortfilmen skildrer et fremtidig samfunn der man må gjennomføre «Birthright-programmet», gjennomføre tester av ulik art, og få en lisens før man har rett til å få barn.
Se teaseren for Birthright:
Studentene valgte teamet for å skape en debatt.
– Om det er riktig at alle bør være foreldre, eller kan være like bra foreldre, er vanskelig å svare på. Men faktum er at vi beveger oss mot et sorteringssamfunn der man etterhvert kan velge hva slags barn man kan få. Derfor er det desto viktigere å ta tak i disse spørsmålene, forteller en av regissørene, Mauritz Brekke Solberg til NRK.
Produsent Wilde Siem forteller til NRK at hun aldri i sine villeste drømmer hadde forestilt seg at de skulle komme til finalen i BAFTA.
– De som har blitt nominert i samme kategori som oss er også nominert til Oscar og skal ha filmer på HBO. Jeg synes det er helt utrolig. Jeg er stolt, og også litt overrasket må jeg innrømme, forteller hun.
Instituttleder Leif Holst Jensen er svært stolt av hva studentene får til.
Leif Holst Jensen, leder for Westerdals institutt for film og medier, er også svært stolt av studentene.
– BAFTA er jo en av de to–tre virkelig store studentkonkurransene på linje med student-Oscar og på høyde med Emmy. Det å være en av tre finalister fra hele verden er unikt, sier han til NRK.
På shortlisten lå nok en film gjort av en tidligere Westerdals-student, nemlig «Nundalsdrapet», av Ola Moen. Dette er en historisk kriminalfilm bygget på en sann historie.
Faglig studieleder for Bachelor i film og TV, Frederik Hestvold, er imponert.
– I studentkategorien konkurreres det fra de aller beste filmskolene i verden. Da er det imponerende at studenter fra Westerdals Høyskolen Kristiania står bak 10 prosent av de 20 shortlistede filmene i kategorien Live action.
Den 29. juni finner vi ut av hvorvidt «Birthright» går til topps i BAFTA Student Film Awards. Prisutdelingen finner sted i Los Angeles.
Innlegget Westerdals-studenter nominert til BAFTA dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
Filmstudentene i Bergen jobber for tiden med eksamensfilmene sine. I den anledning har Høyskolen Kristiania fått besøk av David McHenry og konen Maureen Bennett. Førstnevnte er produksjonsdesigner og har jobbet på store produksjoner som Game of Thrones, Dredd og Rush. Hver vår vier han turen til Vestlandets hovedstad for å gi sine beste tips og triks til 2. året film sine avgangsfilmer.
– Dette filmstudiet er fantastisk. Studentene lager mye film hvert år. I motsetning til andre filmstudier, som gjerne lager to til tre, lager de åtte filmer i året, noe som er fenomenalt. Og av å lage alle disse filmene, lærer de noe hele tiden, sier David McHenry.
Øverst i artikkelen kan du se hvordan han jobber og hvorfor han er så begeistret for Høyskolen Kristiania Bergen sitt fagskolestudie i film.
Filmstudentene jobber med to filmer, og Andreas Tystad er regissør for den ene. Han synes det er stas med storfint besøk og setter pris på hjelpen han får fra både Bennett og McHenry.
– De er superengasjerte, og du merker at de bryr seg. Det er absolutt noe som øker seriøsiteten til hele studiet generelt, sier regissøren.
Les også om storprosjektet filmstudentene var med på tidligere i vår.
Innlegget Fra Game of Thrones til undervisning i Bergen dukket først opp på Høyskolen Kristiania.
