Quantcast
Channel: Høyskolen Kristiania
Viewing all 826 articles
Browse latest View live

Studenter med på storprosjekt

$
0
0

RØST er et filmprosjekt som inkluderer unge filmskapere i produksjonen av profesjonelle filminnspillinger. I år er det fjerde gang prosjektet foregår.

– Ungdommene jobber både foran og bak kamera, noe som gir de et godt innblikk i hele produksjonen, sier prosjektleder Vigdis Nilsen.

– Flinke

Det er andre året studenter fra Høyskolen Kristiania i Bergen er med på prosjektet. Der jobber de sammen med studenter fra også andre utdanningsinstitusjoner.

– HK-studentene er veldig flinke. De viser at de har noe i bransjen å gjøre. Vi har veldig god erfaring med studentene fra Høyskolen Kristiania, og vi har med både nåværende og tidligere studenter.

– RØST er et prosjekt som tester om man passer i bransjen eller ikke. Det er lange dager og mye arbeid, og HKs studenter er veldig flinke til å tilpasse seg dette, fortsetter prosjektleder Nilsen. 

Spennende for studentene 

Christian Palsgaard og Vanja Valdal Myrvold var blant studentene som fikk delta på Vestnorsk filmsenters RØST-prosjekt. Studentene som studerer fagskole film i Bergen, har bidratt i produksjonen av to kortfilmer. Begge skal vises på Bergen Kino i vår.

– Jeg var manusforfatter til filmen 145 gram. I tillegg var jeg lydsjef under innspilling. Det var veldig lærerikt og gøy, sier Palsgaard.

– Det var en lærerik prosess der jeg lærte mye om lydteknikker under innspilling og samarbeid under manusutviklingen, fortsetter studenten.

Vanja Valdal Myrvold var produsent for begge filmene. Det var en utfordring hun var komfortabel med.

– Det var både kjekt og lærerikt. Til tider var det mye å gjøre med to filmer, men det gikk fint, sier Myrvold

– Jeg fikk være med på planleggingen av filmingen, auditions av skuespillere, samt å passe på at alt gikk bra underveis, fortsetter hun.

Premiere på Bergen kino

Av andre bidragsytere til filmen, var regissør Davis Alræk, fotografene Anne Dorte Kalve og Sjur Aarthun, lydtekniker Jorunn Børve Eriksen og lystekniker Poul Iversen som alle har lang erfaring i bransjen. Sammen fungerte de som mentorer for du unge talentene under innspillingen og bidro til at filmsettet skulle bli så profesjonelt som mulig.

Filmene har premiere på Bergen kino 25. Mai.

Tekst: Martine Lødding / Studentambassadør

Innlegget Studenter med på storprosjekt dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Learning by doing

$
0
0
European Sales Competition - bilde av dommerne, kunder og deltakerne

Dommere, forelesere og deltakere klare for den nasjonale European Sales Competition. 

Hvert år har salgsstudentene i både første-, andre- og tredjeåret året mulighet til å stille i den norske finalen i European Sales Competition (ESC), hvor to studenter til slutt blir plukket ut til å delta i den internasjonale konkurransen som i år arrangeres i Paris.

Det var både engasjerte og litt nervøse studenter som stilte til den norske finalen i European Sales Competition, som ble arrangert ved Høyskolen Kristiania fredag 20.april. I forkant hadde studentene trent på behovsavdekking og verdibasert produktpresentasjon gjennom fire workshops dette semesteret.

Testet salgsprosessen i praksis

Studentene konkurrerte i å selge et CRM-produkt fra Oracle til en prospektiv kunde, som i dette tilfellet var FRAM Arrangementer.

Konkurransen startet med et første møte hvor alle studentene deltok, og selgeren skulle kartlegge kundens behov. I det andre møtet skulle fire finalister fra første runde presentere en løsning og forhandle frem til en avtale med kunden.

European Sales Competition - deltakerne

Studentene fra Bachelor i markedsføring og salgsledelse fikk testet salgsferdighetene sine.

Hver student ble evaluert av fire dommere, alle med lang erfaring fra næringslivet. Dommerne kom fra selskaper som SAS, Visma, RiksTV, Manpower Group, Oracle, Business Connect og Cambi Group.

Studentene som kom til finalen var Kristoffer Vetik Kolpus, Erlend Akerhaugen Røneid, Adrian Wara og Alida Ektvedt Jensen.

Alida og Adrian til topps

De to beste selgerne i den nasjonale konkurransen skal delta i den internasjonale konkurransen i Paris hos Euridis Business School, 30.–31. mai. Her vil studentene møte andre salgsstudenter fra hele Europa fordelt på over 20 forskjellige universiteter og høyskoler.

Førsteårsstudenten Alida Ektvedt Jensen og andreårsstudenten Adrian Wara vant, og setter derfor snuten mot Paris senere i vår.

European Sales Competition - vinnerne

De to fornøyde vinnerne, Adrian Wara og Alida Ektvedt Jensen, som nå er klare for Paris!

Tett på forskningsfeltet

Bachelor i markedsføring og salgsledelse er tett på forskningsfeltet og hva som kreves en moderne salgsorganisasjon. Emner som salgsteknikk, organisasjons- og kundepsykologi, forhandlingsteknikker, salgsstrategier og salgsledelse vektlegges. Vi er opptatt av at våre studenter skal få prøve teori i praksis,  for å ha mer kjøtt på bena når de om kort tid tar første steget ut i sin karriere.

Innlegget Learning by doing dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Vant gull på Visuelt

$
0
0

William Stormdal

Fredag 13. april ble ingen ulykkesdag for William Stormdal, som gikk ut fra Bachelor i grafisk designWesterdals institutt for kommunikasjon og design i fjor vår.  Han vant nemlig to diplomer og ett gull på årets Visuelt-prisutdeling.

Visueltkonkurransen er Norges største, årlige konkurranse innen visuell kommunikasjon og premierer det ypperste av arbeider innen grafisk design, illustrasjon, digital design og moving image.

William vant gull i studentkategorien for digital design og juryen var svært begeistret for løsningen. De sier i sin begrunnelse «Utrolig kult arbeid som gav oss gåsehud. Ved å lese mellom bokstavene blir dette et poetisk prosjekt som henter inn en menneskelig dimensjon i det skriftlige språket. Dette er en perfekt eksperimentell studentoppgave som vi gjerne vil se mer av. Og et produkt vi vil prøve.»

Digital Design – Student from Grafill on Vimeo.

Bachelorprosjekt

Den prisvinnende løsningen var et skriveprogram som han har kalt «Pseudonym». Dette var Williams bachelorprosjekt fra i fjor. Oppgaven handlet om retorikk og konsepter i design, og tok for seg innfallsvinkel, arbeidsmetode og hvordan å selge design.

– Ideen med skriveprogrammet var å synliggjøre prosessen bak det å skrive, men også en visualisering av selve tankeprosessen. Ettersom alt du gjør; tid brukt, slettet tekst og så videre, blir synliggjort for tilskuer, blir sluttproduktet en naken representasjon av besvarelsen, forklarer William.

Utrolig kult arbeid som gav oss gåsehud. Ved å lese mellom bokstavene blir dette et poetisk prosjekt som henter inn en menneskelig dimensjon i det skriftlige språket. Dette er en perfekt eksperimentell studentoppgave som vi gjerne vil se mer av. Og et produkt vi vil prøve.

↳ Visuelt-juryen for digital design

– Jeg tror prosjektet lyktes fordi det belyser det som normalt er usynlig, nemlig prosessen, sier prisvinneren selv.

Bilde av bacheloroppgaven Pseudonym Bilde av bacheloroppgaven Pseudonym Bilde av bacheloroppgaven Pseudonym

Fikk prestige-jobb i 2. klasse

William har allerede fast jobb i det annerkjente designbyrået Bleed.

– Bleed er et veldig fint byrå med bunnsolid historikk og flinke designere, sier William om drømmejobben sin.

 – Jeg var heldig og fikk jobb her rundt juletider mens jeg gikk mitt andre år på Westerdals. Etter et kaffeslabberas fikk vi testet hverandre på et haste-prosjekt, som endte i videre samarbeid. Prosessen var ganske organisk og ting bare falt på plass. Jeg har stor tro på at både arbeidsgiver og søker finner gevinst i å teste hverandre før man skriver seg opp som interessert, sier William.

– Byråer er ofte ikke som de virker fra utsiden – og jobben vår handler i størst grad om kommunikasjon og tillit. Så det er viktig å finne seg en god match – utover det kreative, mener han.

I Bleed jobber William sammen med Kristoffer Lundberg, som også var bidragsyter på den prisvinnende bacheloroppgaven hans.

William Stormdal og makkeren hans på prisutdelingsfest

William og Kristoffer koste seg på prisutdelingsfesten.

Flere nominerte Westerdøler

I tillegg til gullet vant William diplom i kategorien Skrift, for prosjektet «Eikund Sans» og fikk diplom fra IxDA-prisen, for samme prosjekt som han vant gull for.

Han ser tilbake på studieårene som er fin og viktig tid.

– Jeg hadde tre fine år på Westerdals. Vi hadde dyktige lærere som er flinke til å vippe oss av pinnen og å dytte oss ut av komfortsonen. Jeg synes også at det har vært en god studentsammensetning og dynamikk i klassen, som skaper en sunn friksjon mellom meninger og typer, sier han.

Under Visuelt-utdelingen var det også flere Westerdøler som fikk heder og ære. Sammen med William, i kategorien for digital design, fikk Oda Ramsdal diplom for sin nettside «Brygge til brygge» og Neno Mindjek for sitt bachelorprosjekt «Verktøy for læring i grunnskolen». I kategorien grafisk design fikk Daniel Bergsnes Nerheim diplom for sitt identitetsdesign for Ravetapes Records, Petter Torgersen Myhr for sitt identitetsdesign for Nasjonal Jazzscene og Simen Røyseland for sitt magasin «Enchiridion».

William på scenen under prisutdelingen

William mottar juryens begrunnelse.

Innlegget Vant gull på Visuelt dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tina møter foreleser

$
0
0

 

Bilde av Tina og foreleser Bård Torgersen

Jeg har snakket med Bård Torgersen, som er høyskolelektor og foreleser på tekst og skribent. Se video, lengre ned i innlegget!

Bård Torgersen

Bård Torgersen er førstelektor og underviser på tekst og skribent-studiet på avdeling for kommunikasjon. I tillegg til å være foreleser har han som skribent utgitt 15 romaner, diktsamlinger og korttekster i løpet av tolv år.

Jeg har tidligere snakket med flere forelesere. Har du sett denne? Tina møter foreleser – Magne Johannessen. 

Bård Torgersen svarer på spørsmål.

Hvor like er foreleser-Bård og hjemme-Bård?

Jeg møtte Torgersen for å snakke løst og fast om hverdagen hans som foreleser.

Bård Torgersen svarer på spørsmål.

Er det mulig å beskrive dagens studenter med ett ord?

Se videoen: Tina møter foreleser

For hvordan er det egentlig å være foreleser? Har Bård et godt tips til studenter? Eller kanskje noen uvaner mens han foreleser? Og er det egentlig mulig å beskrive dagens studenter med et ord? Vi har svarene på disse spørsmålene, – og flere, i videoen vår!

Klikk på denne linken, og se videoen!

Innlegget Tina møter foreleser dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Topp 10 spørsmål på telefon og chat

$
0
0

Studentambassadørene. Bilde

Hvilke opptakskrav er det på Høyskolen Kristiania?

På alle våre bachelorstudier kan du søke om studieplass på bakgrunn av generell studiekompetanse, delkompetanse, eller realkompetanse. Ved en del av våre Westerdals-studier er det dessuten et krav at man leverer en fullstendig opptaksprøve, eller møter til prøvespill og leverer et egenerklæringsskjemaFagskolestudiene har litt andre opptakskrav.

For at vi skal kunne godkjenne søknaden din må du sende oss dokumentasjon på at du har riktig kompetanse, for eksempel vitnemål fra videregående skole. Disse dokumentene laster du opp på «min side», som vi gir deg tilgang til i en egen epost etter at du har benyttet søknadsskjemaet vårt.

Merk: For at vi skal kunne gi deg plass på ditt studium må dokumentasjonen være lastet opp på «min side» innen 1. juli for bachelorstudier, 1. august for fagskolestudier eller 15. juli for masterstudier.

Hva er forskjellen på bachelorstudier og fagskolestudier?

Rent teknisk er forskjellen mellom et bachelor- og fagskolestudium at en bachelor er et treårig studium og et fagskolestudium et toårig studium. I tillegg gir et bachelorstudium deg studiepoeng (180) mens et fagskolestudium gir deg fagskolepoeng (120). For å kunne videreutdanne deg til en master må man som oftest ha minst 180 studiepoeng. Per i dag kan ikke fagskolepoeng gjøres om til studiepoeng.

Rent praktisk er forskjellen at en bachelor er mer teoretisk enn et fagskolestudium. På bachelorstudiene våre vektlegges praksis likt med teori som vil si at studiene bygges opp av 50% teori og 50% praktisk arbeid med oppgaver/prosjekter. Det stilles høyere krav til refleksjon med en tyngre teoretisk tilnærming enn på fagskolestudiene. Her må du i tillegg til å levere praktiske oppgaver i større grad også redegjøre for valgene dine akademisk.

Går du fagskole jobber du praktisk med fagene. Det er lite teori og mindre selvstudier og mer praktisk jobbing i grupper og individuelt i klasserom, med tett oppfølging fra de faglige. En dag på fagskolen er lagt opp til å være som en dag på arbeidsplassen og etter endt studie skal du inneha de verktøyene du trenger for å kunne gå rett ut i jobb innen ditt felt.

Etter fullført fagskoleutdanning kan du dra til utlandet og studere videre for å ta en internasjonal bachelorgrad, via vår samarbeidspartner Education Link. Kombinasjonen av en norsk, bransjeorientert fagskoleutdanning og en akademisk grad i utlandet gir deg en unik kunnskap og solid kompetanse. Du vil få en personlig og faglig utvikling, internasjonalt nettverk og ikke minst internasjonal erfaring og venner for livet.

Hva kan jeg jobbe som etter endt studium?

På informasjonssiden for hvert enkelt studium finner du en menyknapp som heter «karriere». Her kan du lese mer om hvilke jobbmuligheter studiet gir.

Har du andre spørsmål om hvilke jobbmuligheter en utdanning fra Høyskolen Kristiania gir, kan du snakke med en av våre rådgivere på karrieresenteret.

Hvordan fungerer opptaket på Høyskolen Kristiania?

Som ny søker hos oss er det enkelte som synes det er tidlig å takke ja til studieplassen sin allerede i april. På Høyskolen Kristiania er søknadsfristen 15. april, men vi har også rullerende opptak. Det vil si at du har mulighet til å søke hos oss etter 15. april og helt frem til 1. september så lenge det fortsatt er ledige plasser på det studiet du ønsker å søke deg inn på.

Se nyttig informasjon for søkere 2018 her.

Etter at du har sendt inn søknaden fra våre nettsider kan du få tilbud om plass. Dette tilbudet må du akseptere innen en gitt frist. I noen tilfeller kan vi utsette denne fristen noe, men du risikerer at studiet fyller seg opp da det er «førstemann til mølla»-prinsippet som gjelder.

To uker etter at du har takket ja til studieplassen har angrerett gått ut. Du forplikter deg da til en registreringsavgift på kr. 1.850, som går til å klargjøre deg som student hos oss. Husk at du selv er ansvarlig for å oppfylle alle opptakskrav innen dokumentasjonsfristen.

Har du takket ja til studieplass men vil avslutte kontrakten med Høyskolen Kristiania kan du gjøre dette med en skriftlig oppsigelse til opptakskontoret vårt innen 1. september uten å være pliktig til å betale semesteravgiften. Registreringsavgiften refunderes ikke.

Hvor gamle vil mine klassekamerater være?

Vi får ofte spørsmål fra søkere som lurer på hvor gamle våre studenter er. Vi har et stort aldersspenn, fra de som kommer rett fra videregående til de som har vært i arbeidslivet eller studert tidligere.

Alle klasser vil ha en god blanding, men hovedvekten av studentene våre er mellom 19 og 25 år. Vår erfaring er i midlertid at alder ikke er så relevant, men at felles interesse er det som skaper en god klassedynamikk!

Kan jeg utveksle, og hvor?

Young boy looks at the Golden Gate Bridge , San Francisco , California

Mange av studiene på Høyskolen Kristiania tilbyr utveksling til spennende destinasjoner. Vi har samarbeidspartnere i mange land, og du kan lese mer om hvilke destinasjoner som tilbys ved å klikke deg inn på menypunktet «Utveksling» på hvert enkelt studium.

Er det obligatorisk oppmøte?

Det er ditt eget ansvar å følge studieprogresjonen og møte opp i forelesninger. Det er svært få obligatoriske forelesninger, det som derimot er viktig å tenke på er hvilket utbytte du får av å delta. Særlig på våre helsefag-utdanninger vil det være vanskelig å komme gjennom uten å være tilstede på grunn av de høye kravene som stilles til praktiske ferdigheter. Praksis på Studentklinikken vår er obligatorisk. Det vil også fort gå utover dine medstudenter dersom du ikke møter opp i eksempelvis gruppearbeid.

Skoleåret starter med oppstartsuken Into Campus i uke 33. I oppstartsuken vil du møte mange andre nye studenter og bli kjent med dine klassekamerater. Det er selvfølgelig valgfritt om man har lyst til å delta, men vi anbefaler det på det sterkeste. Her vil du knytte nye bekjentskaper, både i din egen klasse og på tvers av studier.

Hvorfor får jeg en feilmelding ved registrering av søknaden min?

Noen opplever å få en feilmelding i søknaden sin idet de fyller inn sin informasjon. Problemet ligger som regel i at feltene «fornavn» og «etternavn» er fylt ut feil. Dersom man har flere navn, mellomnavn, eller etternavn skal kun ditt siste etternavn skrives i feltet «etternavn». Altså vil fornavn og det første etternavnet føres i feltet «fornavn».

Unntaket er dersom etternavnet inneholder bindestrek, som gjør at begge etternavn skal fylles i feltet «etternavn».

En huskeregel er at navnet ditt skal fylles inn slik det står i passet ditt.

Får jeg støtte fra Lånekassen, og hva heter studiet hos Lånekassen når jeg søker lån og stipend?

Alle våre studier er offentlig godkjent av NOKUT og gir deg rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen (inkl. skolepenger). Du kan dermed søke støtte til å betale deler av semesteravgiften, i tillegg til vanlig studiestipend.

Du må selv kontakte Lånekassen direkte for å få vite hvor mye du kan få i lån og vi anbefaler deg å søke så fort som mulig. Vær oppmerksom på at vi ikke tar forbehold om at du får støtte fra Lånekassen.

Vi anbefaler at du tar en titt på Støttekalkulatoren til Lånekassen. Denne vil kunne gi deg en pekepinn på hva du potensielt kan få i stipend og lån.

Om du ikke skulle få støtte, eller om det er lang saksbehandlingstid hos Lånekassen, er du fortsatt pliktig til å betale semesteravgiften i henhold til studiekontrakten.

Hva studiet heter hos Lånekassen når man søker om lån og stipend, finner du i oversikten her

Hvordan ser en vanlig studiehverdag ut?

En vanlig skoledag for en bachelorstudent ved Høyskolen Kristiania kan bestå av tre timer forelesning. Det er forelesninger 3-4 dager per uke og du kan medregne ca. 12-15 forelesningstimer per uke. Resten av uken er satt av til egenstudier der du disponerer tiden fritt. Westerdals-studenter har oftere intensive prosjekt- og produksjonsdager og -uker, der man løser oppgaver individuelt eller i team.

Mange velger å jobbe i grupper, mens andre trives best alene. Flere av studiene våre har både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver i et emne, der hver karakter sammen utgjør karakteren du får i emnet.

Leser du best hjemme, på skolen eller på café er helt opp til deg selv å avgjøre. Skolen har mange små leserom, noen lesesaler og store fellesområder hvor du kan sitte.

For studenter på helsefag består mye av studiehverdagen av en blanding mellom teori og praksis på skolens studentklinikk, på ernæringskjøkkenet eller i treningsfasilitetene. Undervisningstimene består av både praksis og diskusjon.

For fagskolestudenter kan det medregnes noe mer tid på skolen, og dagene er litt lengre enn på bachelorstudier. Det er mindre teori på fagskolen, og det aller meste av undervisningen gjennomføres praktisk med hjelp fra lærer. Du jobber mye med prosjekter, enten alene eller i grupper.

Her består undervisningen hovedsakelig av innleveringer som blir vurdert. På denne måten har du mulighet til å bygge deg opp en fin portfolio, som senere kan vises til fremtidige arbeidsgivere.

Da håper vi at du har fått svar på noen av spørsmålene du kanskje selv også lurer på. Er det andre ting du lurer på om våre studier, kan du ta kontakt med våre studentambassadører.

De er på plass gjennom hele sommeren, både på telefon, på chat og på epost.

kontakt

 

 

 

Innlegget Topp 10 spørsmål på telefon og chat dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Fremdeles ledige studieplasser

$
0
0

Studenter på Westerdals Campus Fjerdingen

15. april var den store dagen for søknadsfrist til høyere utdanning i Norge. Rakk du ikke fristen? Fortvil ikke, vi har fremdeles ledige studieplasser på flere av studiene våre.

Studier med ledige studieplasser og rullerende opptak

Vi har rullerende opptak til bachelor- og masterstudier i flere av fagområdene våre. Det betyr at du kan søke studieplass helt frem til studiestart, så lenge det er ledige plasser. Dette gjelder disse studiene:

I søknadsskjemaet vårt finner du en oppdatert oversikt over alle studier vi fremdeles mottar søknader til.

Utvidet frist for å søke og levere opptaksprøve på enkelte studier

Vi ønsker oss enda flere kvalifiserte søkere på noen av studiene våre. Derfor er frist for å søke opptak og sende inn opptaksprøve flyttet til 1. juni 2018. De som har søkt innen søknadsfrist 15. april vil bli prioritert.

Utvidet søknadsfrist gjelder disse studiene:

 

Disse studiene er nå fulle

Flere av studiene våre innen design og kommunikasjon, film og medier og musikk og scene er fulle etter søknadsfristen.

Du er velkommen til å søke opptak til disse neste år!

Venteliste på noen studier

På enkelte studier har vi opprettet venteliste. Du kan fremdeles søke opptak på disse, og havner da på venteliste.

Har du spørsmål? Kontakt oss her! 

Innlegget Fremdeles ledige studieplasser dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Ikke for sent å levere opptaksprøve

$
0
0

Tre studenter går ut døra på campus Fjerdeing

På flere av studiene våre ønsker vi oss enda flere kvalifiserte søkere. Derfor er fristen for å søke opptak og sende inn opptaksprøve flyttet til 1. juni 2018.

Merk at du som søkte innen søknadsfristen 15. april vil bli prioritert!

Her kan du fremdeles søke studieplass

Flere studier innenfor film og medier

Og flere av studiene våre innenfor musikk og scene

Pluss noen utvalgte studier innen kommunikasjon og design, markedsføring og innovasjon og fagskolestudier

Er du usikker på hva du skal velge? Bestill veiledning! Eller søk studieplass nå.

Innlegget Ikke for sent å levere opptaksprøve dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hva sier bransjen om Human-Computer Interaction?

$
0
0

Til høsten starter vårt nye og unike masterstudium innen teknologi, nemlig Master of Human-Computer Interaction. Vi hørte med bransjen om hvorfor denne utdanningen er et smart valg.

HCI - Johan M. Haugland i Evry

Johan M. Haugland er sivilingeniør i marinteknikk fra NTNU. Nå jobber han i EVRY.

– Behov for folk med denne kompetansen

Johan M. Haugland jobber i Evry.

Hva jobber du med?

– Jeg jobber med implementasjon og salg av chatbot i EVRY. Ettersom dette er utrått terreng for mange bedrifter er en viktig del av jobben å forklare hvordan teknologien fungerer og best kan utnyttes.

Hvordan er en masterutdanning innen HCI relevant for din bransje?

– Kunstig intelligens er et av de store satsingsområdene i dagens IT-bransje. Når mye av denne teknologien handler om maskiners interaksjon med mennesker, sier det seg selv at det vil være behov for folk med denne kompetansen i årene som kommer.

Opparbeid grunnleggende kompetanse på tidløse skills og verktøy

Hva skjer innen bransjen nå?

– Digitalisering og den 4. industrielle revolusjonen står høyt på tapetet. I tillegg får EUs nye regulering GDPR, eller General Data Protection Regulation, sammen med personsikkerhet generelt mye oppmerksomhet. Det er med andre ord stort fokus på hvordan ny digital teknologi skal løfte oss inn i en mer effektiv hverdag, samtidig som det skal være sikkert for forbrukerne.

Hva ser dere etter når dere skal ansette folk?

– Ulik teknisk kompetanse alt etter stilling, men viktigst av alt er å finne drevne mennesker som har passion for problemløsning.

Har du noen tips til de som vurderer å ta en master i HCI?

– Opparbeid grunnleggende kompetanse på tidløse skills og verktøy. Dette kan være alt fra Power Point og Excel til programmeringsspråk som Python og Java, og ikke minst kommunikasjon og forståelse for andre mennesker. I tillegg må man lære seg ideene bak HCI, og forstå hva som er de grunnleggende parameterne som avgjør om dette blir en bra opplevelse for menneskene.

HCI - Kaija Ommundsen jobber i Finn.no

Kaija Ommundsen er produktdirektør i Finn.no.

– En kamp om de beste talentene innen UX

Kaija Ommundsen jobber i Finn.no.

Hva jobber du med?

– Jeg skaper verdens beste markedsplass og er produktansvarlig i Finn.no.

Hvordan er en masterutdanning innen HCI relevant for din bransje?

– For å skape opplevelser som begeistrer trenger vi folk som virkelig kan forme løsninger sammen med andre faggrupper. Forventninger til brukeropplevelse blir bare høyere og vi trenger ekspertise på dette viktige fagfeltet.

Hva skjer innen bransjen nå?

– Det er en kamp om de beste talentene innen UX.

Hva ser dere etter når dere skal ansette folk?

– Folk som passer inn i kulturen vår, som er gode på samarbeid, nysgjerrige og svært dyktige faglig.

Har du noen tips til de som vurderer å ta en master i HCI?

– Om du liker å forme løsninger sammen med andre, kan dette være noe for deg!

HCI - Kristine Sundt Lorentzen jobber i Evry

Kristine Sundt Lorentzen jobber også i Evry, og jobber mest med Robotics.

– HCI er et utrolig morsomt og engasjerende område å jobbe med

Kristine Sundt Lorentzen jobber i Evry.

Hva jobber du med?

– Jeg jobber under avdelingen Intelligent Automation, som ligger under Digital Platform Services – Cognitive Services. Avdelingen spesialiserer seg på Robotic Process Automation (RPA), og har nylig lansert Robotics-as-a-Service, som er det jeg jobber mest med. Jeg har et hovedansvar for frontend og brukergrensesnitt for løsningene vi lager. Inkludert i dette er webutvikling for å lage nye grensesnitt, og datavisualisering for å skape verdi av data.

– I tillegg jobber jeg også med Pepper, en robot som er spesielt utformet for å være empatisk og engasjerende. Det er en veldig ny teknologi, og det er veldig morsomt å kunne jobbe med ny og spennende teknologi, og prøve å ta det ut på markedet.

Hvordan er en masterutdanning innen HCI relevant for din bransje?

– I alle deler av jobben min: Jeg må vite hvordan folk forholder seg mot roboter, både fysiske og virtuelle, og hvordan jeg kan få robotene til å skape verdi og engasjement, heller enn skeptisisme eller frykt.

– I tillegg må jeg også vite mye om webdesign og hvordan man kan lage en brukervennlig løsning, som er spesielt viktig når det er en side som kanskje viser informasjon fra mange forskjellige legacy-systemer, som er ganske vanlig med RPA. Da må man også ha en forståelse av hvordan dataen allerede blir brukt, og hvor brukeren forventer å kunne finne den dataen.

Vi er ute etter mennesker som ikke er redd for å si ifra om det er noe vi kan forbedre eller endre.

– Og til slutt jobber jeg mye med HCI i sammenheng med Pepper, da det både involverer en skjerm på brystet til Pepper, stemmebruk, kroppsbevegelser og følelsesgjenkjenning. Ettersom det er en robot som er laget for å jobbe med mennesker, er det også desto viktigere å forstå både det teknologiske og det menneskelige aspektet av handlingen.

Hva skjer innen bransjen nå?

– Mye disruption som følge av at RPA både har blitt veldig brukervennlig og enkelt å sette opp, og fordi bransjen generelt har fått opp øynene for mulighetene man får fra automatisering, og muligheten til å effektivisere de kjedelige og repetitive oppgavene. Vi har flere konkurrenter som holder på i samme marked, og vi jobber hardt med å finne måter å forbedre intern kompetanse og bli enda mer konkurransedyktige. Rundt Pepper er det et usikkert marked, men som har mye potensial.

– I tillegg til lage tjenester som er av god kvalitet, jobber vi også hardt her med å bruke akademiske ressurser og partnere som Gartner for å finne ut hvordan vi burde gå fram med en så fersk og uprøvd teknologi.

Hva ser dere etter når dere skal ansette folk?

– EVRY har både i år og i fjor gjennomført et ansettelsesinitiativ som kalles Digitale Talenter. Her har det vært et fokus på nyutdannede, og vi har ansatt over 200 nye ansatte over de to årene som følge av dette programmet. Vi ser etter folk som er engasjerte, som er villige til å lære, og som selvsagt er flinke i sitt felt.

Bruk studiet som et mulighet til å teste og utfordre markedet, slik at du vet hva som funker og ikke når du faktisk hopper ut i det.

– Vi er en bedrift i endring, og vi har jobbet de siste årene med å endre hvordan vi opererer og passe på at vi tilbyr det markedet ønsker og trenger. Derfor er vi også ute etter mennesker som kan hjelpe oss med å oppnå dette og som ikke er redd for å si ifra om det er noe vi kan forbedre eller endre.

Har du noen tips til de som vurderer å ta en master i HCI?

– HCI er et utrolig morsomt og engasjerende område å jobbe med fordi det ikke bare omhandler teknologiske løsninger, men også hvordan brukere faktisk skal få verdi ut av den løsningen. En teknologimaster på Høyskolen Kristiania er en utrolig god kilde til å lære mye om mange forskjellige teknologier, og få kjennskap til hva slags teknologi som er relevant på markedet i dag.

– Jeg anbefaler å bruke denne tiden til å prøve ut forskjellige teknologier og forskjellige brukerscenarioer. Bruk fagene som en kreativ utfordring for å løse konkrete problemer i markedet, og ikke vær redde å prøve en idé for så å finne ut av at det ikke funket. Bruk studiet som et mulighet til å teste og utfordre markedet, slik at du vet hva som funker og ikke når du faktisk hopper ut i det.

Les mer om Master of Human-Computer Interaction eller søk studieplass nå! 

Innlegget Hva sier bransjen om Human-Computer Interaction? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Frokostseminar: Selgerens rolle i en digital fremtid

$
0
0

Høyskolen Kristiania inviterte både salgs- og markedsføringsledere i Norge, egne foredragsholdere og ledere til å delta i diskusjon. Temaet for dagens frokostseminar var selgerens rolle i en digital fremtid.

frokostseminar - Casper Rasmussen Claudi ønsket velkommen

Instituttleder Casper Claudi Rasmussen ønsket velkommen.

Seminaret ble innledet av Casper Claudi Rasmussen, leder for Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, som ønsket velkommen til høyskolen. Innledningsvis forklarte Rasmussen hvordan Høyskolen Kristiania jobber mot en fremtid som et arbeidslivsuniversitet der næringslivet er avhengig av oss, og vi er avhengig av dem.

Behov for tillit og nærhet

Først ut var Jan K. Baumann, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, som ga innsikt i hvilke typer salgsjobber som blir automatisert, borte og dannes. Han ga en innledende innføring om tall og salgsjobb-trender.

– Vi er sosiale individer. Vi trenger å møtes for å skape tillit til mennesker. Teknologien kan ikke erstatte det. Vi har behov for å møtes ansikt til ansikt, fortalte han til forsamlingen.

frokostseminar - Jan K. Baumann holdt foredrag

Jan K. Baumann i aksjon.

Baumann forklarte at kunstig intelligens ikke kan erstatte selgeren. Han påpekte at det å kunne uttrykke følelser, og det personlige møtet forbrukeren gjør med selger ikke kan automatiseres. Han forklarte under tirsdagens seminar at selv med en redusering i arbeidsplasser som nå automatiseres, vil det bli dannet nye. Høyskolelektoren understreket også at myk kompetanse blir viktig, og vi må fortsette å skape tillit og være nære kunden.

Nye kanaler

CMO Digital markedssjef hos Amesto AccountHouse, Trine Kolbjørnsen fortsatte med å fortelle om «Beyond Marketing», erfaringer fra digital omstilling og etablering av nye kundetilpassede arbeidsmetoder for salg- og markedsavdelingen og ledelsen. Hun forklarte at ting skjer fort, og at man må være villig til å omstille seg hele veien.

Frokostseminar - Trine Kolbjørnsen holder foredrag

Trine Kolbjørnsen, markedssjef hos Amesto Account House

– For 7 år siden var det ingen Games of Thrones, Snapchat fantes ikke, Instagram hadde akkurat begynt å bruke hashtag, og du kunne for første gang kjøpe en hvit iPhone. Dette illustrerer hvor mye verden har endret seg på kort tid. Dette betyr også at måten vi agerer, hvordan vi kjøper, det har også endret seg ganske mye i løpet av denne tiden. Det betyr også at kundereisen har blitt mye viktigere å følge med på, identifisere og kartlegge, sa hun.

Kundereisen har blitt mye viktigere å følge med på, identifisere og kartlegge

Kolbjørnsen tror at salgsjobbene også vil eksistere om mange år, men at vi vil se en endring i stillingsannonsene. En større del av selgerens hverdag vil bli å samle inn god data og innsikt om kunden, forklarte hun. Hun mente også at selgerens rolle vil handle mer om å lage innhold i de forskjellige kanalene, møte kunden og få tillit. Nye stillinger vil være innen markedsavdelingen der man har mindre direkte kontakt med kunden og mer skjer digitalt i skjemaer og ikke over telefon, ifølge Kolbjørnsen. Vi må holde styr på kanalene våre, og vite hvilke kanaler som fører til hva, avsluttet hun.

Future business

Nils Andre Korsvoll, Vice President Distribution ved eBerry Nordic Choice Hospitality Group, forklarte hvordan teknologien forandrer måten vi ser på salgsledelse når roboten tar jobben din.

Frokostseminar - Nils Andre Korsvoll holder sin presentasjon

– Folk vil ikke lengre vente mer enn 4-5 minutter på å få en taxi. Uansett om det er Uber eller vanlig taxi. I Nordic Choice så vi at gjestene våre hadde helt andre forventninger på hva slags digitale og analoge tjenester de ville ha fra oss. Og på business-to-business siden så vi akkurat det samme, sa han.

Han forklarte videre at det ble viktigere for Nordic Choice å løse kundens faktiske problemer, heller enn å bare selge dem et møterom eller et hotellrom. Dette krever en omstilling i selgerens hode, forklarte Nils Andre.

I dag har Nordic Choice en egen «Future business»-avdeling, som bare skal jobbe med ny teknologi og nye forretningsmodeller som de ikke skal tjene penger på i dag eller i morgen, men om fem eller ti år. De eksperimenterer for å få ned kostnader på distribusjon og øke innovasjonen i reiselivet.

Nils Andre avsluttet sitt innlegg med å forklare at deres kjede har kommet seg dit de er i dag på grunn av kultur.

– For oss så kommer det tilbake til kultur og kjerneverdier. Petter Stordalen har en ekstremt strukturert og langsiktig tanke om hvordan vi bygger kultur i konsernet. Vi tror at for våre ansatte og for kundene våre så er det selskapets kultur og kjerneverdien som behøver å være stabil og har vært stabil over veldig lang tid, som for oss til å stå ut og føle trygghet når teknologien på alt det som skjer rundt snurrer fortere og fortere, sa han.

Fra data til salg

Lars Hansen, salgssjef hos MarkedsPartner, forklarte om trender innen teknologi og kundeatferd som påvirker salgs rolle og samspillet med marked. MarkedsPartner er i dag snart 50 medarbeidere i Oslo og Sarpsborg som jobber med både store og små norske bedrifter. De er nært knyttet mot serveren HubSpot som gjør at de får tak i de dataene de ønsker, for så å putte det ut i salg.

Frokostseminar - Lars Hansen holder foredrag

Lars Hansen fra MarkedsPartner.

– Det å utnytte data i dag gir fantastiske muligheter. Det gjør at man i en salgssituasjon kommer i en helt annen posisjon.

Lars forklarte at det er ingen overraskelse at noen arbeidsplasser forsvinner, mens noen nye kommer. Det interessante er hvordan bedriftene tilpasser seg det skiftet som har skjedd allerede og som kommer til å skje fremover, påpekte han. De som lykkes best er de som klarer å snu seg raskt, gjøre om strukturen, endre organisasjonen og fokusere på det digitale, formidlet salgssjefen tirsdag morgen.

– Jeg er i veldig mange kundemøter. Det som overrasker meg mest er at veldig mange er enige om at digitalisering er viktig og det legger de vekt på. Også spør jeg: Hvordan er dere organisert nå versus for 5-6 år siden? Helt likt organisert. Jeg mener at salg må i mange tilfeller avgi økonomiske muskler og putte det til marked.

Det å utnytte data i dag gir fantastiske muligheter

Salgssjefen gjorde det helt klart at kundens makt har endret seg. For å nå kunden må man ha kunnskap om kundens, eller den potensielle kundens, kjøpsatferd i sanntid. Lars avsluttet med et mål for bedrifter i dag:

– Det å være bevisst på alle kanaler og ha et mål om at alt skal konverteres og gå inn i en database, det gir utrolig verdi for salgsevnen.

Business 2 Business

Høyskolen Kristianias akademiske bidrag til seminaret kom fra høyskolelektor og doktorand Erik Mehl, som forsker på salgsledelse og i tillegg underviser på Bachelor i markedsføring og salgsledelse ved Høyskolen Kristiania. Høyskolelektoren avsluttet dagens foredragsrekke. Han snakket om adopsjon av digitale løsninger blant B2B selgere, og hvorfor denne har gått langsommere enn for B2C-selgere. Mehl forklarte også hvordan B2B-selgere kan bruke digitale løsninger for å bli mer effektive.

Frokostseminar - Erik Mehl holdt sitt foredrag

Erik Mehl, høyskolelektor og doktorand ved Høyskolen Kristiania.

– Er det en ting som er sikkert, som vi alle sammen er enig om, så er det at selgeren må forandre seg, konstaterte Mehl.

Høyskolelektoren påpekte at de selgerne som kommer til å lykkes i fremtiden, de jobber annerledes enn det mange selgere har gjort tidligere – og spesielt med tanke på datadreven teknologi.

Er det en ting som er sikkert – som vi alle sammen er enige om – så er det at selgeren må forandre seg

– Er det noe du ikke kan gjøre som B2B-selger så er det å miste mange leads. Ikke fordi du har gjort en dårlig jobb, men fordi teknologien ødelegger for deg.

Erik forklarte hvordan man kan mikse det gamle med det nye. Det gamle i seg selv fungerte til en viss grad, det nye fungerte til en viss grad. Dette mikset sammen, tradisjonelt salg med digital salg, da fungerer det enda bedre enn de gjorde alene.

Frokostseminar - fullt hus i Ernsts hage

Fullt hus i Ernsts hage på Høyskolen Kristiania.

Tekst av: Marthe Sørflaten

 

Innlegget Frokostseminar: Selgerens rolle i en digital fremtid dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hva gjør man med studentboligen om sommeren?

$
0
0

Hva gjør man med husleien?

Er det noe mange av oss frykter, så er det sommerferien… Perioden vi studenter ikke får støtte fra lånekassen.

Tanken på at studentinntekten forsvinner om sommeren – er veldig kjip! Husleien forsvinner ikke med stipendet. Hva gjør man? Hvor skal man få pengene til å betale studentboligen fra?

Heldigvis for dere, mine kjære lesere, så har jeg tatt på meg ansvaret. Jeg er i samme situasjon selv, og har gått rundt og spurt mine medstudenter om tips. Ikke få panikk, jeg skal hjelpe dere!

I solidaritet med dere presenterer jeg derfor:

Tips for å overleve sommeren som student

Bilde av en bag som ligger på gulvet.

1. Spare

Dette tipset er kanskje litt kjipt å lese nå, men first thing first.

Vi vet jo faktisk at sommeren kommer, så om man er litt klok – kan man prøve å spare litt fra stipendet hele året. Trekk ut en 2000-lapp fra storstipendet i august og januar, og kanskje 500kr de andre månedene (om du har råd til det). Da burde man ha råd til husleie for minst en måned… So just one more month to go!

2. Finn deg en (sommer)jobb

Muligens et litt åpenbart tips, men det er lurt å skaffe seg en jobb. Det er lettere sagt en gjort, men hvis du vil får du det til.

Sommerjobber funker ganske fett. Man kan tjene godt på det!

Bilde fra en kaffe.

Kanskje du vil jobbe i en kaffebar, eller for en kul butikk? Eller enda bedre; finne noe studierelevant?

Og så kan du jo kanskje fortsette i jobben etter sommeren, og spare penger til neste sommer? Planlegg sommeren som kommer, og spar så mye du klarer. Tenk så deilig det blir til neste år, når feriepengene renner inn på kontoen!

Les også: slik blir søknaden din lagt merke til!

3. Framleie

Tredje tips da! Om de to første tipsene ikke treffer spott on for deg, så får vi håpe at mitt tredje tips treffer blinken.

Third time’s the charm, right?

For det eksisterer faktisk noe veldig flott kalt framleie! Hva er framleie spør du kanskje? Det er å leie ut den leide boligen din til en tredje person.

Ved framleie er det viktig å tenke på et par ting. Husk å ikke bare leie ut hybelen din til hvem som helst. Du står faktisk ansvarlig for hva personen gjør i boligen din. Om personen ødelegger noe, er det du som får steiken og mister depositumet.

Bilde av en vinduskarm med knuste blomsterpotter.

Lite hyggelig å komme hjem til dette!

Det er også viktig å finne ut hva utleieren din mener om saken… Ellers er man good to go, og kan dra hjem til foreldre eller på ferie (om det er planen). For det meste er det en vinn-vinn-situasjon, man taper i alle fall ikke penger på å ha en tom leilighet stående.

Les også: Slik valgte vi studentboligen vår. 

4. Si opp boligen

Da har vi kommet til mitt fjerde råd. Jeg anbefaler ikke dette tipset, mest fordi jeg selv har måtte gjøre det. Jeg føler egentlig at det gir mange store konsekvenser (men hva er et liv uten å ta noen sjanser???).

Bilde av leiligheten til studentblogger Tien.

Alle disse tingene må jeg pakke ned snart…

Når pengene slutter å komme inn fra lånekassen, tenker jeg å si opp boligen. Da må jeg mekke meg et nytt sted i august. På den måten slipper jeg å tenke på husleien i sommer, og kan bo gratis hjemme. Høsten derimot… Den kan bli et problem, men det velger jeg å ikke tenke på nå.

Uansett hva som skjer, det er fremtids-Tien sitt problem.

5. Spør foreldrene dine

Jeg er egentlig tom for tips, men velger å legge ved en siste mulighet.  Er du desperat og rådløs, så kan du alltids gå ned på dine knær – og be foreldrene dine om hjelp.

Bilde av en katt som ser fortvilet ut. På bildet står det: Hjelp, hjelp - vær så snill!

Det er mulig du ønsker å være selvstendig, eller vil unngå å låne penger. Det forstår jeg, men hvis du virkelig sitter «in the gutter» er det alltids en siste løsning. Jeg mener… Vi studenter, vi har sunket lavere enn som så. Jeg spiste bare ris i en hel uke, fordi jeg brukte for mye penger på visse unødvendig utgifter *cough cough* (enhver student som leser dette forstår min struggle).

Det var tipsene mine, og jeg håper de kan hjelpe deg!

 

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

Innlegget Hva gjør man med studentboligen om sommeren? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Tour de Oslo – En park guide

$
0
0

Det finnes så mange fine steder å nyte sola i denne byen. Uansett om du har bodd her lenge, eller snart skal flytte hit, er dette innlegget til deg.  Jeg skal nemlig ramse opp alle de fineste parkene i byen. Men først har jeg noe å si til dere nye studenter:

Psst! Til deg som er ny i byen

Gruer du deg kanskje bittelitt til om noen i faddergruppa skal si noe som «Møtes i Kuba, eller?» og at du skal stå der sånn «Cuba? Hæ? Er det en park?»

Det opplevde nemlig jeg, midt inni min første uke i Oslo.  Det kommer en dag hvor du har full oversikt, og har grilla i samtlige parker i Oslo. Likevel, før den tid er det fullt lov å ikke skjønne om folk er seriøse når de sier at et sted i byen heter Vippetangen.

Kart over Oslo

Jeg har laga et lite kart, med full oversikt over de beste stedene å bade, grille, spille fotball eller arrangere kubb-mesterskap.

Dette er stedene dere bør besøke:

1. Frognerparken

La oss få det avklart med en gang: Vigelandsparken er i Frognerparken. Så hvis noen sier Vigelandsparken, så mener de Frognerparken. Dette er ikke to forskjellige parker. Jeg trodde det, og det skapte mye forvirring.

Vigelandsparken er den flotte skulpturparken du besøkte da du var her en gang i 4. klasse. Rundt skulpturparken er det store sletter hvor det er helt ypperlig å grille, spille kubb eller kaste boomerang (om du kan det). Frognerparken kommer nok alltid til å være parken i mitt hjerte.

Maren med kurv på armen, klar for parken.

Pakk sakene og kom deg i parken!

2. St. Hanshaugen

St. Hanshaugen er den lekreste haugen jeg veit om. Her er det utekino på sommeren, mulighet for å kjøpe is, en flott liten kirke eller noe i den dur, og intens lukt av engangsgrill. Skikkelig ålreit haug.

3. Slottsparken

Slottsparken har hatt et dårlig rykte i media, men er egentlig en utrolig fin park. Kjekt bindeledd mellom Bogstadveien og Karl Johan, og ypperlig til å ha en pause i sola. Bare vær obs! Det kan marsjere noen gørr-stramme karer i uniform forbi. 😉

4. Kuba-parken

Området heter Kuba på ekte, og bør ikke blandes med landet Cuba. (Det er billigere å reise til Kuba). Parken ligger vegg i vegg med Campus Vulkan (om en park kan ligge vegg i vegg med noe..). I parken finner du Fyrhuset Kuba med billig øl. Tvers over Akerselva finner du basketbane og lekestativer. Noe for en hver smak her altså.

5. Sofienbergparken

Jeg har droppet å skrive Olaf Ryes plass og Birkelunden på Grünerløkka, for det er helt unødvendig å sette seg midt i trøkket der, når Sofienbergparken ligger cirka 30 meter unna. I Sofienbergparken er det goood plass, og du finner deg garantert en fin flekk å brette ut fleecepleddet ditt. Her lukter det også alltid engangsgrill! Og vil du dra på hundespotting, er dette parken for deg!

Foto fra botanisk hage

Botanisk hage ser så innmari bra ut, kanskje særlig på instagram.

6. Botanisk hage og Tøyenparken

Botanisk hage er ikke bare en sang av Cezinando, men også et helt ekte sted. Parken er vanvittig fin, særlig i sommermånedene. Sørg for å få med deg blomstringen i «Oldermors hage». Det er så fint at man kan grine av mindre. I tillegg er det favoritt-lokasjonen til alle med bra insta-game, eller hvem som helst som vil bytte profilbilde på Facebook (meg).  Tvers over veien for Botanisk hage ligger Tøyenparken. Her finner du både Tøyenbadet og Øyafestivalen. Finner du noe annet, feks. et nøkkelknippe med en nøkkelring det står Maren på: Plis si fra.

7. Ekebergparken og Torshovparken

Jeg smeller disse to under samme punkt. Ikke fordi de verken ligner eller ligger nær hverandre, men de er av type parker som er flotte å gå tur gjennom. Ekebergparken har veldig mye kul og fin kunst, og Torshovparken er ypperlig hvis du passer en hund og lurer på hvor du skal gå tur. Fine steder.

Utsikt fra Ekeberg. Park i Oslo.

Utsikten fra Ekebergparken er ikke akkurat noe å klage over;)

8. Vippetangen

Jeg har egentlig bare med Vippetangen på kartet fordi det er et sykt navn. Her kan du sette deg ned på Vippa (et ganske kult sted), eller ta Danskebåten (en ganske kul båt).

Foto av Huk, badeplass på Bygdøy. Badeplass i Oslo.

Huk er kanskje den vakreste plassen på jord en god sommerdag.

9. Huk, Tjuvholmen og Sørenga

ENDELIG mitt favorittpunkt: Hvor du kan bade! Jeg vil tørre å påstå at jeg er ganske god til å bade, og at jeg vet hva jeg skal se etter når jeg er på badeplasser. Huk er ypperlig for en rolig dag ved sjøen, men se opp for nudiststranda! Det er fort å gå litt feil, men det er skilta hele veien utover. Nå er du forberedt.

Tjuvholmen blir fort stappa, men er et veldig fint område. Min personlige favoritt er likevel Sørenga. På bra sommerdager bør du reise ned tidlig om du vil ha sitteplass! (Pro tip: Dra ned når sola er på vei ned. Det er helt vanvittig fint, og mye mindre folk).

Maren bader på Sørenga.

Undertegnede i et elegant hopp. Solnedgangen her er helt nydelig. 

Så supersentral skole har du valgt!

Vil du vite det beste med alle disse stedene? De ligger alle sammen maks en liten busstur fra skolen vår! Å gå på skole midt i sentrum asså<3 Det har sine fordeler! Så supersentral skole har du valgt!

Studentbyen Oslo rocker året rundt!

Tien og Elise har laga en film til deg, med litt flere av fordelene ved å studere midt i sentrum!

Den ble filma midt på selveste vinteren. Her kan du se hva du har å glede deg til etter noen måneder som student i Oslo (eller mer konkret: Et halvt år). Kan man ake ned operataket, for eksempel? Det får du svaret på om du sjekker ut filmen her:

Snakkes!

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

 

Innlegget Tour de Oslo – En park guide dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Gadgets og pasientgenererte data

$
0
0

På talerlisten sto innlegg fra noen av høyskolens egne forskere, i tillegg til professor Pradeep Kumar Ray fra Shanghai Jiao Tong University. Professor Per Morten Fredriksen innledet om muligheter og utfordringer som ligger i helseteknologien, sett fra helsetjenestenes ståsted. Noen av mulighetene – og utfordringene – ligger i pasientgenererte data.

Sykkelturen kan gi nyttig informasjon til fastlegen

POPULÆRT: Med godt over en million brukere på verdensbasis er gratisversjonen av STRAVA en av de mest populære treningsappene for syklister og løpere. Det åpne API-et har integrasjon opp mot utallige tredjeparter, deriblant kartvisualisering.

Pasientene samler ofte inn egne data som kan være av stor interesse for fastlegene, mente Fredriksen.

– Vi skiller mellom ulike typer pasientgenererte data. Fra sportsklokker eller smartklokker kan vi for eksempel få klinisk relaterte data. Dette er data som kan gi nyttig informasjon til fastlegen om pasientens helsetilstand, men som sannsynligvis ikke finner veien til fastlegens kontor.

Resultatene fra sykkelturen deles oftere i sosiale medier enn med legen.

– Hovedutfordringen er å få systemer på plass som deler pasientgenererte data med fastlegekontoret. Veien dit kan bli lang, fordi personvernet må være på plass. Fastlegene er dessuten skeptiske.

En ring skal samle dem

Professoren viste til gadgets som samler pasientgenererte data. En av disse helsedingsene er Moodmetric, en ring som måler stressnivået ditt gjennom huden og viser dataene i sanntid på smarttelefonen din. Moodmetric er utviklet av Vigofere Oy, et finsk helseteknologiselskap.

Om gadgets og pasientgenererte data

MÅLER IKKE HUMØRET: Moodmetric måler stressnivået ditt gjennom aktiveringsgraden i det sympatiske nervesystemet. Humøret må du logge selv.

Ringen fungerer ved å lagre EDA-data (electrodermal activity) som viser i hvilken grad det sympatiske nervesystemet er aktivert. Skjermen på smarttelefonen din viser en graf med en forenklet skala fra 0 til 100. Et høyt tall betyr høy aktivering av nervesystemet, og altså høyt stressnivå.

Selv om den heter «Moodmetric», kan ikke ringen loggføre humøret ditt uten din hjelp. Ringen måler kun fysiologisk stressnivå, men har også en dagbokfunksjon der du selv kan plotte inn opplevd stressnivå – og om stresset oppleves som positivt eller negativt.

Helsedata i isolerte systemer

De offentlige helsetjenestene har det største ansvaret for helsedata i Norge, men det betyr ikke at de er først med den nyeste teknologien.

– Helserelaterte data kan være administrative eller kliniske data, og de ulike dataene lagres i interne systemer ved sykehusene, hjemmesykepleien og fastlegekontorene. Disse systemene har sjelden fungerende integrasjon opp mot hverandre, fortalte Fredriksen. Professoren ser likevel lyst på framtidens e-helsetjenester.

– E-helse kan øke effektiviteten og redusere kostnader i helsetjenestene. For å få dette til, må vi muliggjøre informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom helsetjenestetilbyderne, og mellom fagfunksjoner, som sykepleiere og leger.

Kan bidra til økte forskjeller

Av andre utfordringer peker professor Fredriksen på kostnader knyttet til smartklokker og andre måleinstrumenter til hjemmebruk.

– Gadgets og devices til hjemmebruk er dyrt. Disse e-helsedingsene kan øke skillet mellom dem som har og som ikke har tilgang, enten det er til penger, kunnskap eller teknologien disse baserer seg på.

Online-pasienter og selvdiagnostikk

SELVDIAGNOSTISERING OG DINGSER: Flere målemuligheter for pasienter gjør ikke nødvendigvis fastlegenes jobb enklere.

Blir vi bedre eller dårligere pasienter når vi kan overvåke våre egne kliniske data? Et av spørsmålene fra salen er om nettopp googling og selvdiagnostisering.

Hvordan kan fastlegene unngå å få venteværelsene fulle av folk som selv har svaret på hva som feiler dem?

–Hvis du har en EKG-måler hjemme som viser avvikende verdier én dag, trenger ikke dét være grunn til bekymring, hvis du ellers føler deg frisk. En grei regel er å rådføre seg med legen hvis man føler seg dårlig, sier Per Morten.

– Men, hvis du føler deg frisk, men EKG-måleren din viser avvikende verdier gjentatte ganger, skal du ta kontakt med legen. Det er legene som skal utøve diagnostikk og behandling, ikke pasientene selv.

Fra pasientalarmer til helsedata

Alle norske kommuner skal ta i bruk velferdsteknologi innen 2020. Førsteamanuensis Miria Grisot har gjennomført en empirisk studie der hun undersøkte sykepleieres praksis i tre norske byer. Her har hun sett hvordan ulike systemer gir ulik praksis.

– Sykepleiere i Oslo, Sarpsborg og Larvik har tilgang til ulike systemer og ulike typer data. Noen av sykepleierne har tilgang til et skybasert system som viser pasientgenererte data. Disse pasientene har også tilgang til sine egne data, og kan selv rapportere om sine verdier. De sier ikke lenger til sykepleieren at de føler seg bra, forteller Grisot.

Pasientene sier heller «verdiene mine er fine i dag».

Skepsis til systemene

Selv om sykepleierne mottar data direkte fra pasientene i skyen, må de ofte kopiere dataene fra ett system til et annet, fordi systemene ikke kommuniserer med hverandre. Dette oppleves som meningsløst merarbeid for sykepleierne.

– I tillegg er fastlegene skeptiske til at sykepleierne skal motta disse dataene direkte fra pasientene, og ikke fra legene. De ser for seg at det skaper unødvendige omveier mellom pasient og fastlege, som igjen vil føre til merarbeid og merkostnad for legene. De bekymrer seg dessuten for om sykepleien «stjeler» pasientene deres.

Målte lesbarhet med eye-tracking

Høyskolelektor Siri Fagernes er faglig studieleder ved vårt nyeste masterprogram, Human-Computer Interaction. Fagernes presenterte funn fra studien “Accessible printed texts”, som undersøkte tilrettelegging av tekst for en testgruppe med dysleksi.

– Universell utforming er viktig for at alle skal føle seg inkludert i samfunnet. 5 – 10% av den norske befolkningen har dysleksi, men det fins få retningslinjer for å tilrettelegge tekster for denne gruppen. I vår studie ble testgruppen bedt om å lese tekster med variasjoner av kortere linjebredde, altså med færre ord per linje. Resultatene ble målt med eye-trackingbriller.

Interaktiv-design-Programansvarlig-Siri-Fagernes

Siri Fagernes, faglig studieleder ved masterprogrammet Human-Computer Interaction.

– Studien viser klart at gruppen foretrekker andre måter å få teksten tilrettelagt på enn dette. Den korte linjebredden virket provoserende, og flere i testgruppen følte at de ble sett på som dumme, fortalte Fagernes.

Teknologi løser ikke alt

Professor Pradeep Kumar Ray fra Shanghai Jiao Tong University innledet med en kommentar til pasientansvar, sikkerhet og helseteknologi.

I praksis er vi nødt til å stole på ekspertene innen sine respektive fag.

– Ingenting relatert til diagnostikk og behandling bør overlates til Google. Noen tror at alle problemer kan løses med teknologi. I teorien burde det kanskje være mulig, men i praksis er vi nødt til å stole på ekspertene innen sine respektive fag. Det verste som kan skje, er at folk dør på grunn av en software-bug. Det har vært dødsfall forbundet med feildosering grunnet systemfeil, og vi kan ikke tillate at folk dør fordi vi stoler for mye på teknologien og usikre systemer.

Trenger gode rammeverk

Kumar Ray avsluttet frokostseminaret med å snakke om sin forskning på mHelse i utviklingsland. Også i hans forskningsfelt er datalagring og gode integrasjoner mellom systemer viktig.

– Noe av det viktigste vi gjør, er å utarbeide et godt rammeverk for datalagring og sikkerhet. Vi trenger ontologi-baserte integrasjoner, der man kan hente ut akkurat de dataene man trenger, og der data kanskje kan benyttes flere ganger i ulike studier. Utfordringene i å jobbe med big data ligger ofte i datakvaliteten.

Innlegget Gadgets og pasientgenererte data dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hva skjer?

$
0
0

Hva skjer? Vår og sommer 2018

Her er noe av det vi har fått snusen i etter å ha smugkikket i kalenderne på tvers av Høyskolen Kristiania og Westerdals. Listen oppdateres så snart detaljer foreligger.

  • 3. -8. mai: Eksamenskonserter hovedinstrument. Eksamenskonserter ved studenter fra Bachelor i populærmusikk.
  • 3. mai: Avgangsstudent fra Bachelor i populærmusikk, Alma Mathea Huseby, framfører sitt bachelorprosjekt på Bruket (Schweigardsgaate 34c) kl. 19:00.
  • 4.-6. mai: Westerdalsrevyen «Forandring fryder». Auditoriet, campus Fjerdingen. Facebook-arrangement her.
  • 8.-9. mai: Litterær salong. Studenter ved tekst og skribent presenterer egne tekster over to kvelder på Deichmanske hovedbibliotek. Instakonto her. Facebook-arrangement her.
  • 8.-15. mai: Utstilling, plakatprosjekt. Studenter ved Bachelor i grafisk design stiller ut plakatarbeider på mezzaninen, campus Fjerdingen.
  • 22. mai: Avgangsstudent fra Bachelor i populærmusikk, Martinius Solum, framfører sitt bachelorprosjekt i auditoriet, campus Fjerdingen, kl. 19:00.
  • 24. mai: Avgangsstudent fra Bachelor i populærmusikk, Kasper Berg, framfører sitt bachelorprosjekt på Stopp Pressen.
  • 24. mai: Avgangsstudent fra Bachelor i populærmusikk, Bror Vegge Kolsrud, framfører sitt bachelorprosjekt i auditoriet, campus Fjerdingen, kl. 21:00
  • 24. mai: Smaken av sommer. Sommerfest for deg som skal begynne hos oss til høsten og er nysgjerrig på hvordan det er hos oss. Bakgården, Prinsens gate 7-9 (Oslo) og Kalfarveien 78c (Bergen). Meld deg på Facebook-arrangement for Oslo-festen her og Bergen-festen her.
  • 30.mai-1.juni: Utvalgte scener fra Ibsen. Avgangsstudenter fra Bachelor i skuespill inviterer til visning av ulike scener. To grupper spiller forskjellige scener. Avgangsstudenter fra Bachelor i maske- og hårdesign er ansvarlige for kost/mask
  • 7. juni: Slippfest og konsert, John Dee. Slippfesten og konserten er en del av bacheloroppgavene til studenter ved Bachelor i musikkproduksjon. Konserten har gratis inngang, aldersgrense 18 år. Facebook-arrangement her
  • 8. juni: Avgangsseremoni for bachelorstudenter, Høyskolen Kristiania
  • 8. -11. juni: Bachelorutstilling. Avgangsstudenter ved avdeling for kommunikasjon ved Westerdals Oslo ACT stiller ut sine bachelorprosjekter på mezzaninen, campus Fjerdingen. Utstillingen åpner 8. juni kl. 14 og avsluttes 11. juni kl.15.
  • 12.-13. juni: Visning av bachelorfilmer, Saga kino. Avgangsstudenter ved Bachelor i film og TV viser sine bachelorprosjekter.
  • 14. juni: Avgangsseremoni for bachelor- og masterstudenter ved Westerdals Oslo ACT
  • 13.-18. august: Into Campus – fadderuke. Se Facebook-arrangementet her.

Er det noen vi har glemt? Send oss et tips på mail, så fikser vi!

Innlegget Hva skjer? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Hvordan dumpe skrivesperren?

$
0
0
Skrivesperre. Jente bak mac. Tommel ned.

Det finnes få ting som er like frustrerende som en skikkelig skrivesperre.

Høsten 2017: Jeg levde livets glade dager med en evigvarende idébank som fikk fingrene til å gli smertefritt over tastaturet, og gledet meg (helt sant!) til å skrive hjemmeeksamen.

Mars 2018: Den mest brukte knappen på tastaturet var backspace, jeg var blottet for idéer og knurret til dårlige setningsoppbygninger.

Fienden under hjemmeeksamen

Som tekststudent og blogger er en skrivesperre som sendt fra satan, for selv uten å være religiøs er jeg sikker på at det må være mørke krefter i bevegelse. Og det verste av alt: En skrivesperre dukker alltid opp når det passer dårligst, som for eksempel i sekundet du får utlevert en hjemmeeksamen.

Så hvordan kan man komme seg ut av skrivesperren?

Bli kvitt skrivesperren 101 – gjør dette!

Studentblogger Tina med tomlene opp

Disse tipsene kan hjelpe deg med å bli kvitt skrivesperren!

Bare skriv!

Ja, det er smertefullt. Ja, det er frustrerende. Og ja, det kjennes fullstendig håpløst ut. Men det første punktet, for å motvirke en skrivesperre, er å skrive. Uansett hvor dårlig det blir, bare fortsett. Sannsynligheten er nemlig stor for at det plutselig vil løsne, og du sitter uansett igjen med et blankt dokument.

Ta en pause

Og med en pause mener jeg ikke å reise bort to uker til sydlige destinasjoner, selv om det sikkert hadde vært helt topp. Sitter du og stirrer inn i skjermen til øyene har tørket ut, og den blinkende tekstmarkøren har brent seg fast på netthinna, er det lurt å ta en liten pause. Lukk skjermen i 10-15 minutter og prøv å tenke på noe helt annet.

Bare pass på at du ikke blir fanget på Instagram de neste to timene.

Studentblogger Tina leser bok

Kanskje du skal benytte pausen til å lese i en bok i stedet for å scrolle på Instagram?

Gjør en aktivitet hvor du kan tenke

I dagens samfunn har vi et konstant behov for underholdning, noe som kan begrense kreativiteten. Et godt tips kan derfor være å gjøre noe uten annen underholdning enn dine egne tanker.

Gå en tur, sett deg på en trikk og kjør fra endestasjon til endestasjon, ta en treningsøkt, en lang dusj eller vask leiligheten.

PS. Prøv å gjøre det uten musikk!

Kanskje kan en spasertur i parken hjelpe? Les Marens park guide her. 

Les en bok

Selv om de færreste av dere skriver skjønnlitterære tekster som en del av eksamen, kan det å lese hjelpe. Det kan gjøre at du kommer i gang, fordi du får idéer til setningsoppbygninger og formuleringer. Dessuten er det både avslappende og underholdene å lese gode bøker!

Og kanskje like viktig – IKKE gjør dette

Det finnes nemlig noen skumle fallgruver som dreper alt av kreativitet der ute óg.

Jente ser på netflix.

Det er ingen god idé å begynne på en ny serie midt i eksamensperioden.

Begynne på en ny TV-serie

En del av dere, meg selv inkludert, har nok gått på den smellen. «Bare en episode til så skal jeg begynne å skrive». «Jeg får jo ikke skrevet noe for tiden uansett, så da kan jeg jo få litt inspirasjon her». Nei, og bare nei. Dessverre funker det ikke sånn. Jeg tror sensor skjønner hva du egentlig har drevet med hvis det dukker opp drager og whitewalkers – midt i den argumenterende teksten din.

Utsett til siste sekund fordi «du jobber best under press»

Igjen, typisk meg. Og igjen: Ikke en god idé. Har du skikkelig skrivesperre er det ingen sannsynlighet for at den på magisk vis vil forsvinne, spesielt ikke hvis du venter med å begynne på skrivingen til 24 timer før innlevering. Da bruker du tiden din på å stresse over eksamen i flere dager, uten å gjøre noe med det. Noe som ofte ender med halvdårlige tekster (med drager og whitewalkers).

Kjenner du deg igjen i dette? Les Jakobs tips til skippertaksstudenten her!

Jente skriver eksamen.

En skrivesperre dukker typisk opp når det passer som dårligst.

Klage for mye over at du har skrivesperre

Jo mer man tenker på noe, eller snakker om noe: Jo mer virkelig blir det.

Du har kanskje hørt om folk som har tenkt seg syke eller friske? Hvis du konstant går og tenker «jeg har skrivesperre, jeg får ikke skrevet noe», er sannsynligheten stor for at skrivesperren blir en større barriere å overkomme.

Selv om det føles håpløst, forsøk å tenke: Det er bare en dårlig dag, dette får jeg til!

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

Innlegget Hvordan dumpe skrivesperren? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

En pris for hverdagshelter

$
0
0
Fredagsfavoritt Vida med beinet i været Sjokkerte Maren med fredagsfavoritt hatten

For rundt et år siden lanserte Westerdals nemlig #Fredagsfavoritten, som kort sagt går ut på å hedre oss mennesker for de fine tingene vi gjør.

Tenk litt på det; mest sannsynlig kjenner du en person som gjorde noe veldig greit i et øyeblikk du trengte det, sant? Eller kanskje du kjenner noen som har oppnådd et kult mål for seg selv, som inspirerer deg til å gjøre noe kult også? Jeg aner ikke hvor jeg hadde vært uten disse menneskene, og nå får HK ta del i tradisjonen!

På Instagram finner du allerede et par prima nominerte:

Superglad utkåret fredagsfavoritt Fornøyd nominert fredagsfavoritt Glad nominert fredagsfavoritt Simba ble fredagsfavoritten Ei nominert fredagsfavoritt som smiler ute i sola En fornøyd fredagsfavoritt

Nå er vi på jakt etter en nominasjon fra deg!

Hvem skal jeg nominere?

Se for deg at du blir med noen venner bort til kantina i lunsjen. Der er det livlig, folk prater ivrig, plukker mat og står i kø. De fleste bordene er opptatt, men ute på gulvet står det ett bord ledig med noen stoler, og dere svinger dere ned før noen andre gjør det. Du grøsser, for i det du satte deg ble det brått veldig klamt mellom buksa og setet. Faen. Uten videre tanke skjønner du hva du nettopp satte deg i, og lurer på hvordan skal du fikse det? Med hånda kjenner du den våte flekken som siver innover i stoffet. Æsj. Du hvisker om det som har skjedd til hun ved siden av deg, og flaks i uflaksen så har hun med seg en trenings bag! Du får låne tightsen hun skulle brukt på gruppetime senere, og løper på do for å skifte. Når du står der inne foran speilet tenker du på hvor mega ultra snilt og kult det var av henne å låne den bort. Skulle det ikke vært en liten heders-gest for sånne hverdagshelter?

 Det reddet jo faktisk dagen 🎉🎉

Hvordan nominere min favoritt?

Du kan nominere i DMs på både @hkristiania og @Westerdals på Instagram! Go go go!

Å være noens lys i et mørkt øyeblikk er kanskje ikke ensbetydende med god karma, men det er veldig innafor! Selv aner jeg ikke hvor jeg hadde vært uten mine hverdagshelter. 

Jeg lurer på hvem din favoritt er?

 

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

Innlegget En pris for hverdagshelter dukket først opp på Høyskolen Kristiania.


Sliter du med å ta valg?

$
0
0
Bilde av to mynter med ansiktet til studentblogger Jakob Skjelbred på.

Kron eller mynt?

Om det gjelder valg av studieretning, valg av bolig og eller valg av hva jeg skal ha til middag, så har jeg alltid hatt litt problemer med å ta raske avgjørelser. Mitt hovedfokus har vært å ta riktige avgjørelser – men det er ikke alltid du har all verdens av tid på deg før det er for sent.

Derfor har jeg eksperimentert meg fram til noen teknikker som kan gjøre det enklere å ta en avgjørelse – for deg (og meg) som sliter med å ta et valg. Jeg kan ikke love deg en mirakelkur som kurerer all vinglepetteri, men teknikkene hjelper deg til å komme over den aller verste vinglinga.

Spør andre

La oss begynne enkelt: Å spørre andre om råd er aldri feil. Innspill utenfra kan hjelpe deg til å se situasjonen fra flere sider. Problemet for vinglepettere er jo selvfølgelig at vi har en tendens til å alltid være enige med den siste som snakket. Derfor kan det være lurt å ta eventuelle råd med en klype salt.

Når du er på jakt etter innspill fra andre, er det to typer folk du bør spørre: De du virkelig stoler på, og de du er fullstendig uenig med i absolutt alt.

Personlig vil jeg anbefale deg å snakke med noen du aldri er enig med. Det vedkommende anbefaler deg å velge, kan du ganske enkelt utelukke. Eventuelt går det an å be om råd fra fremmede som du møter på bussholdeplassen, i heisen eller på et nettforum. Da får du kanskje et mer objektivt perspektiv.

Bilde av tastatur og spørsmålstegn.

Står du fast? Spør andre om råd. For eksempel på et nettforum.

For og imot-lister

Å lage lister er en klassisk teknikk, som gjør det litt lettere å ta et valg. Om ikke annet hjelper det deg med å rydde opp i tankene dine. Ved å lage lister som veier de ulike alternativene opp mot hverandre, får du kartlagt valgmulighetene dine på en listig måte. Å skrive lister kan være både inspirerende og listbetont. Forhåpentligvis hjelper dette deg ett steg nærmere det å finne ut av hva du egentlig har mest list til.

Flere av oss studentbloggere har erfaring med listeskriving. Vida har for eksempel brukt teknikken i dette innlegget: Offentlig vs. privat utdanning.

Magefølelsen, hjertet eller hodet?

Om du er så heldig at du har en magefølelse, et hjerte eller et hode – så er det eldste trikset i boka å følge det disse sier… Forhåpentligvis sier de det samme. Hvis ikke må du nesten velge hvem av dem du skal høre på.

Personlig er jeg alt for glad i mat til å kunne overhøre noe magen har bestemt seg for.

Bilde av en person som holder hendene sine over magen.

Magen befaler!

Kron og mynt / stein, saks, papir / hjemmelaget spå:

Alle disse teknikkene har samme utgangspunkt. De lar tilfeldighetene avgjøre. Det høres kanskje skummelt ut, men det speeder i det minste opp betenkningstiden. Selv bruker jeg elle melle, deg fortelle-metoden, både til å ta små valg i hverdagen (som hvilken smoothie skal jeg kjøpe?) og til større beslutninger (som hvor jeg skal bo?).

Om du vegrer deg for å ta avgjørelser, kan jeg anbefale de tilfeldige metodene. De bidrar til å gjøre beslutningsprosessen til en mer positiv opplevelse. Å bli spådd med en hjemmelaget spå er jo bare gøy! Forhåpentligvis overskygger det alvoret i avgjørelsen du står overfor.

Les også: Fortsatt usikker?

Illustrasjon av hjemmelaget papirspå.

Spå deg til en riktig avgjørelse.

Nødløsninger

Om du er av typen som liker oppmerksomhet kan du alltids lage en poll på Instagram, og la andre stemme over hva slags valg du skal ta. Eventuelt kan du gjøre som Britney gjorde i 2007: Shave hodet og skaffe deg en verge som tar alle økonomiske og personlige avgjørelser for deg. Akkurat den løsningen krever kanskje mer jobb enn den er verdt.

Bilde av mobiltelefon med Instagram-avstemming som hjelpemiddel for å ta et valg.

Usikker på et valg? La følgerne dine på Instagram bestemme!

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

Innlegget Sliter du med å ta valg? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Kvikk fiks: Middagstips

$
0
0

Noen ganger er det faktisk helt utrolig vanskelig å bestemme seg for middag. Kanskje må du lage noe ut fra det du allerede har i kjøleskapet? Eller så har du nettopp fått stipend, og planer om å bruke pengene på andre ting enn mat.

Derfor har vi tenkt til å dele noen veldig gode og økonomiske middagstips med deg. Her kommer fire enkle, og ikke minst tidsbesparende, oppskrifter.

Håper de faller i smak!

Tinas smarte lompepizza med taco

Lager lompepizza

Pris: 15 kr, om du bruker rester | Pris: 55 kr, om du kjøper alt nytt til retten

Lompepizza er min go-to middag de dagene jeg har dårlig tid, eller har litt forskjellig i kjøleskapet og ikke gidder å ta turen på butikken. Med andre ord: Raskt, enkelt, billig og ikke nødvendigvis usunt heller.

Som med all pizza kan man bruke hva enn man måtte ønske av topping, og denne gangen gikk jeg for en taco-versjon.

Dette trenger du:

  • Lomper (jeg liker best speltlomper, men du kan bruke hvilke som helst. Tortilla fungerer også!)
  • Tacosaus (du kan også bruke pizzasaus eller ketchup)
  • Ost
  • Tacokjøttdeig (perfekt hvis du har rester fra fredagstacoen)
  • Rødløk
  • Mais

Andre forslag til topping kan være skinke, ost og paprika, eller kjøttboller, minitomater og løk. 

Slik gjør du det

Ingredienser til lompepizza nærbilde lompepizza Lager lompepizza

 

  • Sett ovnen på 200 grader
  • Smør tacosaus på lompene og deretter ost, tacokjøttdeig, rødløk og mais
  • Stek lompene i ca. 10 minutter. Følg med, plutselig blir de litt mørke
  • SPIS. Bruk gjerne litt rømme eller lignende som topping.

 

Hvor mange du trenger kommer an på hvor sulten du er, og hva slags topping du bruker. Disse med kjøttdeig er betydelig mer mettende enn de med skinke for eksempel. Jeg pleier å lage 2-4 stykker. Blir det noen til overs har man uansett lunsj til dagen etter! Lompepizza i matboksen er noe å glede seg til.

Et ekstra pluss: Dropp kjøttet, så har du vegetarmiddag. Bra for både deg, kloden og lommeboka!

 

Tiens ris med grønnsaker og egg

Pris: 10 kroner, om du bruker rester | Pris: 50 kroner, om du kjøper alt nytt til retten

Ris med grønnsaker og egg er veldig enkelt å lage, og suverent når du er skikkelig sulten. I tillegg kan det lages helt uten stekeovn. Det eneste du trenger er en stekeplate. Derfor er dette den perfekte studentretten.

Dette trenger du

  • Ris
  • Egg
  • Grønnsaker
  • Soyasaus
  • Smør

Slik gjør du det

 

Som du ser er ikke retten dyr. En kan kjøpe fire kilo ris på butikken til sånn 30 kroner, 10 egg til 20 kroner, samt en pose med frosne grønnsaker til omlag 10 kroner. Disse ingrediensene bruker du heller ikke opp på en middag. Ris, grønnsaker og egg er supert å ha i kjøleskapet; for ingrediensene passer til så mange andre ting også.

 

Elises raske linsesuppe

Bilde av linsesuppe.

Pris: 50 kroner, om du kjøper alt nytt til retten | Suppen er til fire personer og kan fryses.

Noen ganger stopper du opp og ser på linseboksene i butikken. Du vurderer dem, men ender alltid opp med pasta i stedet – det er jo så lett å lage. Kanskje har du hørt at linser ikke smaker noe særlig godt heller.

Prøv likevel!

Linser er faktisk superenkle å tilberede (akkurat som pasta), de er megabillige og inneholder mye bra kroppen din trenger. I røde linser finner du for eksempel masse jern, protein, selen og sink, samt sunne, langsomme karbohydrater. Det er definitivt verdt å bruke en tier på den slags!

Her kommer oppskriften på suppa:

Bilde av linsesuppe.

Får du vondt i magen av linser sier du? Det er helt vanlig. Trolig reagerer du på linser fordi du ikke er vant til å spise det. Da kan denne suppen faktisk hjelpe deg: Den inneholder mye annet enn bare linser, og passer fint for deg som ikke pleier å hive innpå belgfrukter! I tillegg er de røde linsene fine «å starte med», da fiberinnholdet er litt lavere enn i andre linser.

Slik gjør du det

  • Varm olivenolje i en passe stor kjele.
  • Hakk løk og stangselleri, og la det surre fem minutter i oljen.
  • Rør inn vann, hakkede tomater, linser, buljong og krydder. 
  • La det hele småkoke i omlag 20 minutter. Husk å røre en gang i blant.
  • Bruk en håndmikser/stavmikser, og mos grønnsakene etter ønske.
  • Server gjerne med litt rømme og persille.

 

4. Jakobs improvisasjons rett, eller restefest

Retten koster mellom 10 og 50 kroner (alt etter som hvor sponset du er med tanke på rester hjemmefra)

Dette er et tips til deg som liker enkle middager, som går raskt å lage! Trikset er å sette sammen det du allerede har i fryseren og i kjøleskapet, uten å kjøpe noe ekstra. I mitt tilfelle var det julemedisterkaker, pomfrites, løk og en liten tomat.

Bilde av en fryser. Bilde av medisterkaker Bilde av pomfrites bilde av pomfrites i en stekepanne Bilde av en løk Bilde av løk og medisterkaker i en stekepanne Bilde av den ferdige retten, med løk, tomat, pomfrites og medisterkaker. Bilde av den ferdige retten, med pomfrites, løk, tomat og medisterkaker, samt et utvalg av drikke.

 

Lykke til med dagens middag folkens, enten dere skal improvisere eller følge en oppskrift!

 

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

Innlegget Kvikk fiks: Middagstips dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Smaken av sommer 2018

Tina møter foreleser – Christine Calvert

$
0
0

Christine Calvert er høyskolelektor og foreleser på avdeling for kommunikasjon, – digital markedsføring. I tillegg holder hun skrivekurs og foredrag for næringslivet, og er ikke minst Norges eneste tekstdoktor.

Jeg har møtt henne, og stilt spørsmål som dette:

Bilde av Tina og foreleser Christine Calvert. Tina møter foreleser Christine Calvert Tina møter foreleser Christine Calvert

Sjekk ut videoen der jeg tar en uhøytidelig prat med Calvert om studier og hverdagen som foreleser. I tillegg har Calvert en morsom historie på lur, og noen gode råd til dagens studenter. Se alle svarene i videoen under!

Har du sett de andre videoene i serien? Se Tina møter foreleser Magne Johannessen og Tina møter foreleser Bård Torgersen.

Innlegget Tina møter foreleser – Christine Calvert dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Har du husket dette til 17. mai?

$
0
0

To norske flagg

17. mai allerede denne uka? Tiden går så utrolig fort!

Jeg husker godt min første 17. mai som student. Kanskje skal du feire med nye studievenner, stryke bunadskjorta di helt selv eller stå for hele opplegget med mat og aktiviteter? Forstår at du er spent, det var jeg også!

Uten mamma og pappa, som passer på at alt er planlagt, henger 17.mai på dine egne skuldre! Så for at dagen skal bli akkurat slik du husker den, har jeg samlet sammen en liste viktige punkter som du burde lese gjennom (i god tid før den 17.mai, gjerne nå!).

Huskeliste til 17. mai

For mange starter 17. mai med en god dose bunadstress. I fjor klarte en kollega av meg å brenne en gul flekk i bunadskjorta si med strykejernet. Det ble kriiiise-stemning, spesielt når hun hadde utsatt strykingen av skjorta til klokken 00:00 kvelden før 17.mai! Til slutt valgte hun å klore et arvet og eldgammelt plagg til mange tusen kroner. Flekken gikk heldigvis bort, men på grunn av en noe høy stressfaktor gikk hun med skjorta på vranga dagen etter. Så: 

  • Gjør antrekket klart tidlig! En raknet strømpebukse eller en savnet bunadsko skaper et unødvendig stressmoment på den store dagen. Sjekk over antrekket lenge før 17. mai, så du er sikker på at alt er i boks. Man vet aldri: Plutselig har bunaden krympet i skapet siden i fjor.
Bunadstilbehør. Sølv og sko

Se at sølvet er pusset og du ikke mangler en sko!

  • Bordreservasjoner til 17. mai må også gjøres lang tid i forveien! Ikke bestilt bord enda? Du er en måned for sent ute, men fortvil ikke! Det betyr ikke at du kun får spist kioskpølser hele dagen. De fleste restauranter har drop in. Vær tidlig ute, og forvent litt ventetid. Ellers er det megahyggelig å grille god grillmat ute i en park, på stranda eller i hagen.
Vestfoldbunad

Mitt beste bunadtips: Fest en sikkerhetsnål på innsiden av bunadsvesken mot stakken, så slipper du at den plutselig har falt av i folkemengden.

  • Husk å ta med deg dette: Det blir en lang dag hvor du kommer til å tredoble dagsmålet på 10 000 skritt, i sko du bruker en gang i året (eller enda verre, helt nye). Husk å ta med plaster til vonde føtter, powerbank til en døende mobil og blank neglelakk til revnede strømpebukser.

Tips til deg som skal arrangere 17.mai-festen🎉

Borddekking til 17. mai

17. mai-bordet kan gjøres enkelt.

Planlegg menyen og del regningen

Champagnefrokost på studentbudsjett kan bli dyrt hvis man må stå for hele kalaset alene. Det er helt OK å be gjestene om å dele på regningen. Vipps (dobbeltbetydning her), så har man en hyggelig (og billig) 17. mai-fest!

Slipp stresset: La gjestene ta med et pålegg hver til 17. mai-frokosten

Eller hva med å senke skuldrene ti hakk ved å la alle ta med noe hver? Hvis du som vert stiller med nystekte rundstykker kan gjestene ta med seg hvert sitt pålegg til frokosten. Bare planlegg på forhånd hvem som tar med hva! Det samme gjelder hvis det blir middag hjemme. Grilling? La noen ta med hovedrett og andre tilbehør. Og husk for all del å handle inn grillkull og tennvæske! Tillater ikke været grilling er tapas helt supert. Da er man sikker på at alle får noe de liker, og du slipper å stresse alene over komfyren hele dagen. Eventuelt kan gryterett gjøres klar dagen i forveien og varmes opp. Eller hva med å ta litt inspirasjon fra barndommens 17. mai og servere wienerpølser i brød med kroneis til dessert?

Ekstratips for oss uten oppvaskmaskin: Bruk engangsservise. Lite miljøvennlig, men jeg får følge Marens tips om å bli en mer miljøvennlig student de andre dagene i året. Det bare frister ikke med en to-timers oppvasksession en sliten 18. mai.

Borddekking 17. mai glass

Ikke bruk opp stipendet på dekorasjoner

Det er gøy å gjøre litt ekstra, men man må ikke gå helt pinterest. Man kommer langt med noen flagg, en pakke servietter, litt bånd og noen friske blomster! Jeg kjøper dekorasjoner på Søstrene Grene, Upstairs og Flying Tiger.

PS. det blir ganske fort utplukket så stikk innom så snart som mulig. Ta vare på det som kan brukes på nytt til neste år.

Husk at konfetti som blir sølt på farger av. Pass på så du ikke ender opp med spisebord i rødt, hvitt og blått resten av året også!

Borddekking 17. mai detaljer

Mange butikker har salg på 17.mai-blomster om dagen!

Underholdning

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måtte skuffe gjestene mine med fraværet av kortstokk. Med andre ord er det en god idé å planlegge litt underholdning på forhånd.

Hva med en runde Alias eller et annet brettspill? (Tips: Brettspill kan lånes på Deichman Hovedbiblioteket). Eller kanskje du fremdeles har Playstation og Singstar liggende? Jeg kan garantere god stemning med gamle popsanger! Quiz er alltid populært, og i anledning nasjonaldagen kan man jo kjøre tema. Klarer man å plassere riktig bunad til riktig fylke? Hvor mange vers har «Ja, vi elsker»? Kanskje kan man ha en liten photoshoot i finstasen? Eller hva med å kjøre noen gode, gamle leker fra barndommen? For eksempel flasketuten peker på tilpasset gjestenes alder, stolleken, eller til og med sekkeløp?

Borddekking 17. mai

En gang printet jeg ut bilder av alle gjestene, limte inn i en bok og sendte den rundt så alle kunne skrive noe morsomt eller hyggelig om hverandre. Det ble masse latter, og et supert minne å ta vare på! Har du polaroidkamera er det enda bedre. Funker best hvis alle gjestene kjenner hverandre.

Ikke gå glipp av dette

Norsk flagg

Mest sannsynlig skal man ikke bare være hjemme på nasjonaldagen. Her er noen tips til hva man kan finne på!

17. mai-toget

Ta turen til sentrum tidsnok for å rekke toget, det er innmari koselig! Er du heldig ser du kanskje kongefamilien som vinker fra slottsbalkongen, men det krever nok at du er ganske tidlig ute. Det er uansett artig å være tilstede der du så direktesending til NRK fra da du var liten.

Ta turen til sentrum 

Uansett om man rekker toget eller ikke burde man ta seg turen til sentrum og se på alle de glade, festkledde menneskene! Stemningen i byen er verdt turen. Selv elsker jeg å se alle de ulike, flotte bunadene. En is eller to er også obligatorisk denne dagen. Orker du ikke for mange mennesker kan du velge Bogstadveien over Karl Johan, smak og behag! Tar man turen litt lenger unna bykjernen er det lettere å få bord på restaurant (hvis det er planen).

Borddekking 17. mai detaljer

Tivoli

Studentblogger-kollega Tien drar alltid på tivoli på 17.mai. Det er en glimrende idé, men pass på isinntaket før tekoppene! Sjekk på nettet, og finn ut hvor ditt nærmeste tivoli er. Tips: Planlegg hvor mange turer du skal kjøre på forhånd. Det er fort gjort å la seg rive med og bruke en hel haug med penger på tivoli, og nå er det ikke lenger mamma og pappa som betaler for billettremsen. Det kan også være greit bytte antrekk så du ikke mister halvparten av bunadssølvet eller setter deg rett der noen har spist litt for mange is.

Les 17. mai programmet for kommunen du bor i

Her kan du finne tider for tog og taler, samt andre arrangementer. Dette er 17. mai-programmet for Bergen og dette er 17. mai-programmet for Oslo.

Lykke til med planleggingen, alle sammen! Ønsker dere en strålende uke.

 

Bilde der det står: Følg oss på sosiale medier.

 

Innlegget Har du husket dette til 17. mai? dukket først opp på Høyskolen Kristiania.

Viewing all 826 articles
Browse latest View live